Kategoriarkiv: Everyday

Instagram: Todelt lappeteppe

Postet den av

Tid for en ny Instagram-oppsummering! Min første i Paris!

Vi begynner med åtte bilder som ble tatt i Norge, før jeg flyttet, og resten er følgelig tatt her.

En provisorisk katt i vinduskarmen, fint høstløv på Majorstua, koselig tebesøk hos Ina.

Meg på Mekken (jeg inviterte folk til en siste skål og klem før jeg flyttet, og en av barndomsvenninnene mine dukket opp med bart til meg!), frokostkroken hos Jonasflotte, kirketaket da jeg var i bryllup.

Et armbånd med søte knapper, en siste kjærestemiddag (kvelden før jeg dro), en nøkkel til et nytt liv.

Her går vi altså over til Paris-bilder. Jeg har ikke trådløst nett, så jeg får ikke tilgang med mobilen, og derfor har det gått lenger tid mellom hvert bilde i det siste. Hjemme i Norge pleide jeg å laste opp ett bilde hver dag, men her kan det går tre, fire dager mellom hver gang!

Likevel er det jo blitt noen franske hverdagsglimt i løpet av mine første fem uker her.

En pen bok til å skrive Paris-notater i, månen over husene i det nye nabolaget, båkgården min.

En god start på dagen, en eventyrlig vindusutstilling, en fargerik uteservering.

Fine omgivelser, regnhår, søndagssnop i form av mørrrrrk sjokoladefondant.

Middagsforberedelser, vernissage, en trekrone full av oktoberlys.

Gatekunst etter mitt hjerte, pu erh på en liten tebar i området, fin linseeffekt på en solrik dag.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Fortsatt god helg!

———-

In other words: Here’s my latest Instagram patchwork! It has some photos taken during the last week before my move to Paris, but most of the photos are from my first month in France. I’m not able to instagram (yessir, it’s a verb) as often as before, because I’m having trouble finding free wi-fi here. Still, there are lots of little things to share! Follow me (Synnebollen), if you like!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

«Sosialt samvær»

Postet den av

Disse to ordene får meg til å grøsse. Hver for seg er de helt greie, men sammen gir de assosiasjoner til pinlig stillhet og kjøkkenglass med saltstenger i. Folk som ikke egentlig har stort å snakke om, men som likevel holder haltende samtaler i gang en stund, fordi det er forventet av dem og fordi det gleder arrangøren. «Etter dugnaden/generalforsamlingen/fremføringen/foreldremøtet blir det sosialt samvær.» Å, så flott.

Vi mennesker er sosiale vesener. Jeg er utadvendt og omgjengelig, sånn i utgangspunktet, og jeg er glad i å være sammen med andre. Samtidig er det enkelte mennesker som jeg ikke får noe igjen for å tilbringe tid med, som jeg ikke har noe til felles med, som ikke gir meg noe – og disse menneskene har jeg ikke egentlig noe behov for å treffe så ofte. Kanskje virker jeg sær nå, men jeg vil egentlig heller være i mitt eget selskap enn i selskap med noen kun for selskapets skyld. Jeg trenger ikke være sosial for enhver pris. Jeg liker å gjøre ting på egen hånd, og å legge opp dagene mine slik det passer meg, og å leve livet mitt slik jeg helst vil.

For tiden er jeg mye alene. Jeg bor alene, så det er ikke så rart. Jeg sover, spiser, gjør lekser (nostalgi!), leser, ser på serier, venter på vaskeriet, hører på musikk, skriver brev og går på oppdagelsesferd i byen – alene. Jeg liker å være alene. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er en individualist. I sammenhenger som denne er det skikkelig praktisk! Jeg har ikke nemlig blitt så godt kjent med studiekollegene mine ennå, for foreløpig er alle litt tilbaketrukne og språklig forvirret. Jeg har en brevvenn som bor i utkanten av byen, men med unntak av ham og familien hans, kjenner jeg ingen her. Hele byen er ny og fremmed, og alle menneskene er ukjente. Det er bare meg, liksom. Dette var jeg selvfølgelig forberedt på da jeg flyttet hit, og det var noe av det mest spennende ved hele greia. Lille Synne i store Paris. Alle muligheter åpne.

Likevel er det ordentlig godt å snakke med andre nordmenn innimellom. Det er fint å slippe å tenke på grammatikk og intonasjon når man snakker, og hyggelig å ha en felles referanseramme. Denne uka har jeg møtt hele fire flotte frøkner fra Norge! Fire nye bekjentskaper på én uke, det er virkelig ikke verst. Tre av jentene traff jeg samtidig, for de var på tur sammen. Jeg har fulgt den fine bloggen til Johanne en god stund, og da hun fortalte at hun skulle hit kort tid etter at jeg flyttet hit, ble vi enige om å møtes. Hennes medreisende, Julie og Johanne, ble også med. Bonus! Det var riktig koselig. Vi tok en kopp sammen og snakket om stort og smått, og utforsket dessuten Merci, som er nevnt i alle håndbøker. Etterhvert skal jeg vise dere hvor fint det er der!

Dessuten har jeg hatt gleden av å treffe flotte Ida. Hennes blogg har jeg vært litt ekstra begeistret for det siste året, for hun bor også i Paris! Da jeg hadde bodd meg til, spurte jeg om hun ville ta en kaffe. Det ville hun, og jeg ble glad, for det er alltid koselig med nye venner på et nytt sted! Vi delte Paris-erfaringer og et digert, diggbart kakestykke med bringebær på, og ble sittende lenge. Ida virker som en utpreget positiv og allsidig person, som gir av seg selv og har mye humor, og som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Sosiale utsikter for kommende uke: I morgen skal jeg spise middag hos brevvennen jeg nevnte, og det er alltid hyggelig. På tirsdag har en klassekamerat invitert meg med på vernissage (det føles så herlig parisisk, haha). Når lørdagen kommer, følger riktignok høydepunktet med den, for da kommer Jonasflotte på besøk. Iiiih! Vi har ikke sett hverandre på snart tre uker (ikke engang på Skype, slik vi hadde planlagt, grunnet den stadige nettmangelen i leiligheten min). Det blir så supert å se ham igjen! Fire dager hånd i hånd, det gleder jeg meg veldig til.

Fortsatt god helg, sosial eller ikke!

——-

In other words: Being social when you don’t have anything in common with your company, that’s not my thing. Forced conversations are supposed to follow all kinds of gatherings, but I would rather spend my time in solitude than with people I don’t really get along with. I am an outgoing and sociable person, by all means, but I have no need for relations that don’t give me anything. I am perfectly happy in my own company. I’m an individualist. That is quite practical when you move to a new, huge city where you don’t know anyone. I knew very well that I would be spending a lot of time on my own here in Paris, and that was – and is – an exciting part of it all. However, it is always nice to meet new people, and always fun to meet other Norwegians abroad. This week I’ve met with no less than four girls from Norway. Three of them visited Paris together and had coffee with me at Merci, which I will show ye later. The fourth also lives here, so I was very happy to make her acquaintance! I have read and enjoyed her blog about her life in Paris. We shared views and a big piece of raspberry pie, and I’m looking forward to getting to know her better. Speaking of things I look forward to: Tomorrow I’m having dinner with a local penpal, and on Tuesday I’ve been invited to a vernissage (how very parisian!). The main thing is undoubtedly that in one week from today, my boyfriend comes to visit me. I haven’t seen him (not even on Skype, as I still don’t have internet at home) for three weeks. Now I get to hold his hand for four days. I cant wait!

En onsdag

Postet den av

Aller først, med henvisning til forrige innlegg (som jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, både her inne og der ute, og det blir jeg selvfølgelig veldig glad for): Jeg er frisk igjen. Hurra!

Nå sitter jeg på et sted rett over gata fra leiligheten min, for det regner, så det var greit å slippe å ta med seg laptop’en noe lenger enn nødvendig. Jeg har skaffet meg et glass vin, og fått nøtter på kjøpet, og baren er et sånt bohemaktig sted med dype stoler, grønne vegger og røde lampetter med lilla lyspærer i. Greit for meg!

Det er så ekstremt mange kaféer, restauranter, barer og klubber i denne byen. De er absolutt overalt, samme hvor langt unna allfarvei du tror du er. I Oslo kan det være vanskelig å finne en søndagsåpen kafé utenfor Ringveien, men her hopper de frem rundt ethvert hjørne, samme hvor langt utenfor turistkartet du befinner deg. Konkurransen er derfor mye større, og følgelig er det stort sett høy kvalitet på det man får servert, og innredning og atmosfære er gjerne mer gjennomført enn i Norge. Jeg kommer nok til å bli bortskjemt at alle konseptstedene, for jeg synes sånt er så gøy!

Etter lunsj tok jeg metroen til Montmartre. Amélie-land, hihi. Det er en så koselig bydel (så lenge man svinger vekk fra de største avenyene, hvor turistbodene og sexindustrien regjerer). Fargerike fasader og smale gater, og en masse små butikker som selger søte kjoler. Passer meg bra!

Jeg snublet over en bokhandel – dem er det også mange av her, o lykke! – med veldig mange billige bøker i veldig mange forskjellige fargenyanser. Jeg har riktignok akkurat betalt skolepenger, og nå skal det kjøpes pensum, så jeg klarte å gå uten å ta med meg noe. Flinka!

I dag så jeg forresten en dame på gata som gikk med dykkermaske på. Kåpe og skaut, slik mange gamle damer her har, og dykkermaske. Jeg smilte til henne, slik jeg smiler til alle, men hun snakket høyt med seg selv og virket veldig opprørt. Det var utrygt for regn, men dykkermaske var kanskje å ta litt hardt i? Det bor såpass mange mennesker i denne byen at det nødvendigvis må være noen rare folk her og der. Mange blir visst også overrasket over antallet gatemusikanter, tiggere og uteliggere. Paris er en by med ung og individualistisk befolkning, så ingen tar seg av de som faller utenfor, skal man tro en av lærerne mine. Dessuten har finanskrisen ført til en arbeidsledighet på over ti prosent, men om man får problemer, er det altså ikke sikkert at man har noe sikkerhetsnett av hverken privat eller offentlig art. Universitetet har gitt oss en innføring i noen deler av det franske samfunnet, nå til å begynne med, og det er naturligvis spennende å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Selvfølgelig er det mye som er likt, for det er jo ikke som om jeg har flyttet til Orienten, men små og store forskjeller gjør seg gjeldende. Interessant!

I dag er det en uke siden jeg flyttet hit. Jeg feirer med nevnte vinglass, og nå spiller de Tom Waits over anlegget. Så mye å glede seg over! Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

——

In other words: I’ve found a bohemian place near my apartment and bought a glass of wine. This Wednesday I’ve been strolling around Montmartre. Such a charming area! I managed to leave a bookshop with loads of cheap and colourful books. Well done, me! I also saw an old woman with diving goggles on, which struck me as odd (there was rain in the air, but diving equipment hardly seemed necessary). There are so many people here, that a few of them are bound to be a little strange. Also, there are many unemployed and homeless here, which comes as a surprise to many tourists and immigrants. Although plenty of things are the same as in Oslo and the rest of Norway, there are also lots of differences. I’m enjoying getting to know them. A week has now passed since I moved here. I celebrate with said glass of wine, and the bar is now playing Tom Waits. So much to be grateful for! Have a good week!

Mitt nye nabolag

Postet den av

Paris er en stor by. Selv om jeg har reist mye, og bodd på ulike steder i inn- og utland i kortere og lengre perioder, er det mye å ta inn når man flytter til et sted på denne størrelsen. Jeg går og går og går, og ser og ser og ser! Når jeg så titter på kartet, oppdager jeg at jeg fortsatt er i samme bydel som jeg var da jeg begynte ferden. Noe så herlig! Det er så gøy å bare rusle rundt, uten mål og mening, for å utforske og oppleve! Hittil har jeg blitt litt kjent med min egen bydel.

Paris er delt opp i tjue områder som kalles arrondissements. De ligger etter hverandre i en spiral, nummerert fra midten. Jeg bor i ellevte arrondissement, og her er det veldig hyggelig. Fra gammelt av pleide dette å være bydelen der håndverkerne holdt til, og det bærer nabolaget fortsatt preg av. Møbelsnekkere, skreddere, glassblåsere, rammemakere, speilslipere og alskens andre flinke folk står til tjeneste i sine små utsalg og verksteder. Nå ligger slike steder vegg-i-vegg med moderne forretninger, og ye og gamle bygg står side om side. Dessuten er det mange passasjer og bakgårder her, så om man titter inn en dør eller rundt et hjørne, åpenbarer det seg kanskje en smal sti eller et pent portrom. På åpne plasser arrangeres det gjerne markeder, som selger grønnsaker eller bøker eller krimskrams. Både koselig og praktisk!

Det er ganske få turister i dette området, så man hører stort sett bare fransk når man går nedover gata – om det da ikke er noen i andre etasje som spiller piano, slik det var i morges. Jeg skulle ut en tur, og sola skinte, og hundre meter fra døra mi sto et vindu på gløtt, og harmoniske tangenttoner strømmet ut. Som tatt fra en film, altså.

Det ligger flere parker i nærheten, hvor eldre menn gjerne spiller boccia, og dessuten hører jeg de lokale kirkeklokkene slå hver time – ikke så høyt at jeg våkner av det når jeg sover, men akkurat høyt nok til at jeg registrerer hvor mye klokka er. Perfekt.

Her kommer et lite bildedryss fra de fire første dagene i nye omgivelser.

Puh! Med ustabil internettilgang har det tatt meg to timer å laste opp disse bildene, men det var verdt det. Jeg har fortsatt ikke noe eget nett, så jeg surfer på kaféer og restauranter, og gleder meg veldig til det går i orden hjemme. Da skal jeg høre på nettradio, lese nyheter, konsultere værmeldingen, sjekke Facebook og Twitter, besøke favorittblogger, kikke på Instagram-bilder og oppdatere meg på alle andre måter som man vanligvis tar for gitt! Inntil videre gjør jeg bare det jeg må (men det føltes helt nødvendig å dele noen bilder med dere, hihi).

I dag har jeg tatt det med ro, ettersom jeg er blitt forkjølet. Det bunner nok i en kombinasjon av flere ting, for eksempel den hektiske tiden før flyttingen og det varierende været her borte, og jeg tror nok at de iskalde gulvene i leiligheten her har sin del av skylden. De tre første dagene lekte jeg ikke-trå-på-gulvet-leken med meg selv, døgnet rundt (jeg vant hele tiden, da). Nå har jeg kjøpt tøfler, og satser på å skremme vekk forkjølelsen med c-vitaminer og te.

Jeg har nå fått tak i mesteparten av det jeg behøver her borte. Leiligheten er møblert, og kjøkkenet er godt utstyrt, men det er likevel mange små ting som trengs! Jeg har først og fremst skrevet tre typer handlelister de siste dagene: For matvarer (på fransk, for øvelsens skyld), toalettsaker og skolesaker. Nå har jeg couscous, avocado, ost, cherrytomater og andre nødvendigheter på kjøkkenet, og jeg har sniffet meg frem til en sjampo, og jeg har spisset nye blyanter til studiestarten. Når mandagen kommer, begynner hverdagen. Den nye hverdagen i det nye nabolaget. Jeg er klar.

Fortsatt god helg!

—–

In other words: My internet connection is acting up, so I will let the pictures speak for themselves. They are all taken in my new neighbourhood, which I find super charming.

Bonjour de Paris

Postet den av

Nå sitter jeg på en kafé i krysset der Rue de Faubourg St. Antoine og Avenue Ledru Rollin møtes. Lange gatenavn hører med her; Brugata og Engveien blir for enkelt, hoho… Jeg er omtrent fem minutters gange fra min nye leilighet, og har spist min første franske frokost (baguette med egg, ost og grønnsaker, juice av appelsin og aprikos, espresso). Jeg har sittet her en stund, og sett på regnet og menneskene utenfor vinduet, og nå har stemningen i lokalet gått fra «søvnig frokost» til «livlig lunsj», og en masse dresskledde menn er innom for å skaffe seg litt mat og noen glass vin. Om to forretningsmenn delte en flaske vin i lunsjen i Norge, ville de vel fått sparken begge to, men her i Paris er det helt naturlig!

Det skulle ta en ekstra dag å komme seg hit, fordi Gardermoen fikk drivstoffproblemer tirsdag kveld. Avgangen min ble innstilt, og etter en seks timers bomtur til flyplassen tilbragte jeg én natt til hos Jonasflotte, som jeg hadde tatt en tårevåt avskjed med tidligere på tirsdagen. I går, på onsdag, gjorde jeg et nytt forsøk. Med førtifem kilo bagasje og store forventninger kunne jeg endelig gå ombord i et fly som skulle ta meg hit. Jeg landet rundt halv ett i går ettermiddag, og låste meg inn i mitt nye hjem omtrent akkurat klokka to. Det føltes selvfølgelig ganske så supert! Nå er jeg i Paris, dere! Den som venter på noe godt, venter som kjent aldri forgjeves, og hva gjør vel et døgn fra eller til når man skal bo et sted i et helt studieår? Nå har jeg fire dager på å stable et nytt liv på beina, og så begynner studiene mine på mandag.

I går brukte jeg ettermiddagen på å utforske området jeg bor i, for her er det mye sjarmerende og søtt og sært og pent og praktisk! Jeg klarer ikke laste opp bilder på grunn av det skranglete wi-fi’en på denne kaféen, men skal vise dere når jeg har anledning. Jeg har heller ikke fått internettilgang i leiligheten ennå, så det krever litt mer å oppdatere bloggen i det hele tatt, men jeg satser på å tilbringe en del tid ute uansett, og skal prøve å holde dere underrettet. Det er så spennende, alt sammen!

Nei, nå skal jeg finne frem paraplyen og rusle hjemover. Der skal jeg henge opp nye gardiner for å gjøre omgivelsene til mine egne, og på veien skal jeg kjøpe med meg noe godt, bare fordi.

Håper alle har det bra der hjemme! Ettersom jeg har vært så opptatt i det siste, må dere gjerne fortelle meg om noe hyggelig som har skjedd. Én, to, tre!

– – – – – – –

In other words:

I found a café with wi-fi in my new neighborhood and have finally eaten my first French breakfast. I’ve been here a while, and now the businessmen have invaded the premises, looking for lunch and a couple of glasses of wine. If two people shared a bottle of wine during lunch in Norway, they would probably both be fired, but here it’s perfectly normal! My move to Paris took a day longer than it was supposed to, because Oslo airport had fuel problems and my flight was cancelled. I spent one more night with my boyfriend and flew the next day (Wednesday, yesterday) instead. I got here early in the afternoon, and I have been exploring my area, which is full of charming, cute, strange, pretty and practical things and places. I start studying on Monday, and over the next few days I will be nesting and getting settled. I will try to update the blog regularly, but there is no internet in my apartment yet. Still, as I’ll be out and about a lot, I’ll do my best to keep ye posted. Soon I’m heading home to hang some new curtains, and on the way I’ll buy myself a tasty treat, just because.  If you’d like, as I haven’t been around for a while, you’re welcome to share something nice that’s happened lately. One, two, three.