Kategoriarkiv: Everyday

The Explosion and the Plan

Postet den av

For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

CIMG5584

CIMG5597

CIMG5791

CIMG5796

CIMG5821

CIMG5601

CIMG5701

CIMG5852

CIMG5599

CIMG5718

CIMG5606

CIMG5615

CIMG5789

CIMG5611

CIMG5828

CIMG5826

CIMG5700

CIMG5659

CIMG5835

CIMG5797

CIMG5709

CIMG5662

CIMG5671

CIMG5736

CIMG5722

CIMG5865

CIMG5720

CIMG5765

CIMG5833

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.

Sights and smiles

Postet den av

I siste del av forrige uke hadde jeg en av mine eldste og nærmeste venninner på besøk. Vi har kjent hverandre så lenge jeg kan huske! Den slags vennskap, om man tar vare på det, forandrer seg aldri. Det blir noe som ligger i bunnen hele tida, liksom, uavhengig av hvor man bor og hvor lang tid det går mellom hver gang man ser hverandre. Jeg er så heldig å ha en hel del slike venner – venner som alltid har vært der og som alltid vil være der. Dessuten har jeg jo fått mange nye venner på veien til 2013, fordelt på ulike miljøer, som på forskjellige måter beriker livet mitt. Jeg blir glad av å tenke på dem.

Gode venner er virkelig noe av det beste som finnes, og å være langt unna dem er virkelig noe av det verste ved å bo i utlandet. Derfor er det så superkoselig når venner kommer på visitt!

Når jeg får besøkende som ikke har vært i Paris før, slik tilfellet var denne gangen, er det enkelte utflukter og aktiviteter som blir selvfølgelige. Han eller hun bør jo få følelsen av at de faktisk er i Paris, men uten at man må gå i kø blant turistfellene. Jeg synes vi fant en fin balanse mellom typiske ting og mer autentiske, hverdagslige sysler.

Venninnebesøk kan bety…

– Å fjase som småjenter på metroen, og se at folk sender rare blikk, og ikke bry seg det grann.

– Å snakke om ALT, fra de store og tunge tingene til de små smilegrunnene i hverdagen.

– Å trenge seg sammen i prøverom for å hjelpe hverandre med gildelåsen (hun fant fire kjoler!).

– Å smake på den mest spennende isen på den beste isbaren på den fineste øya.

CIMG5744

– Å ta en titt på Notre Dame og snakke om Disney-filmen og høre de nye klokkene ringe.

– Å dele drømmer og fundere på hvor vi ender opp i framtida.

– Å ha pyntet veggen med en nygammel kjole som har ruter og knapper, og med vårglede.

CIMG5677

– Å spise store lunsjer, med både vin og dessert, og bli sittende leeeeenge.

– Å glede seg sammen over blomstring og fint vær.

CIMG5760

– Å savne hver sin kjæreste, og være enige om hvor heldige man er som får mulighet til det.

– Å drikke utepils i sola på en tilfeldig fortauskafé langs en tilfeldig boulevard.

CIMG5733

– Å dele en stor crêpe med Nutella.

– Å stikke bortom tårnet når skumringen begynner og folk slapper av på plenen.

CIMG5738

– Å bli liggende og småsnakke etter at man har slukket lyset om kvelden.

– Å rusle oppover Champs-Élysées for å se på Trimfbuen og spise makroner på veien.

CIMG5727

– Å bruke en litt sliten kveld på å vise hverandre sine fineste kjoler og drikke rødvin til.

– Å rusle rundt på måfå i pene nabolag.

CIMG5741

– Å gå til et fromagerie og smake seg fram til de beste ostene hun kan kjøpe med seg hjem.

– Å avslutte besøket med å nyte utsikten over byen fra trappa på toppen av Montmartre.

CIMG5746

– Å ha stort underskudd på søvn og stort overskudd på klemmer når visitten er over.

– Å føle at man egentlig ikke fikk nok tid sammen, og glede seg allerede nå til man sees igjen.

For øyeblikket føles leiligheten min litt tom og stille, som alltid etter at jeg har hatt besøk, men heldigvis får jeg selskap igjen allerede på fredag. Da kommer den flotte kjæresten min, og vi skal faktisk ut på en liten ferietur! Det kommer jeg snart tilbake til.

Håper dere har hatt en fin start på uka!

– – – – –
In other words: One of my oldest and best friends came to visit me! We have been friends for as long as I can remember. That kind of friendship, if you take care of it, never fades. It lies underneath everyday life, no matter how far apart you live and how many months fly by between each time you meet. I love that. I am lucky enough to have quite a few friends of this kind, which have always been there and always will, and of course I’ve met lots of new friends over the years. They enrich my life, and just thinking about them makes me happy! Not seeing your friends is one of the worst parts of living abroad, but that makes it all the more magical when they come to see you. I got to spend this weekend with one of the best girls I know. She had never been to Paris before, so we had to do some classic tourist things, but I think we managed to balance it out with more authentic stuff. Our three days together included, among other nice things, the following: Talking about absolutely everything, laughing out loud and receiving strange looks on the metro, helping eachother with the zipper in tiny dressing rooms (she found no less than four dresses, and I had put one of my new, old ones up on my wall), having the best ice cream in town on the island in the river, hearing the new bells of Notre Dame announce the time, missing one boyfriend each and feeling lucky to do so, having big lunches with wine and dessert and staying at the table for hours, blossoming trees and sunshine, pints of beer in the sun at random sidewalk cafés, walking up the Champs-Élysées to see l’Arc de Triomphe and buy macaroons on the way, staying up talking for too long after we turned out the lights at night, sharing a huge crêpe with Nutella, strolling aroung in pretty parts of town, dropping by to say «hi» to the tower in the twilight, staying in one evening to try on dresses and drink red wine, visiting the fromagerie to taste cheeses for her to take home, enjoying the view from the stairs at Montmartre. I’m already looking forward to seeing her again this summer! At the moment my apartment feels a little empty, like it always does when I’ve had someone staying with me. As luck would have it I get more company on Friday! My beloved boyfriend comes to see me, and we are actually going to take a little trip together, which I’ll tell ye more about soon.

Summer Sunday

Postet den av

Ekstremvær kommer i mange varianter. Noen ganger faller det en halvmeter snø på en halvtime, andre ganger blåser det så trær og tak flyr avgårde, og atter andre ganger blir det sommer i april.

Dette føles nesten dårlig gjort, for jeg vet at det snødde i Oslo så sent som på fredag. (Nå regner det visst en del, og det er jo et vårtegn når nedbøren kommer i form av regn!) Denne byen bryr seg ikke om forholdene i andre land, så her i Paris ble søndagen ganske spesiell. Vi fikk ekstremvær. Vi fikk sommer.

Da jeg sto opp og gikk ut, var himmelen knallblå.

CIMG5626

Et skjevt termometer på en flekkete vegg i bakgården fortalte sannheten. Det var 24 grader i skyggen.

CIMG5656

Hva skal man gjøre, da? Hele byen fikk sjokk, og alle hadde søndagsfri, og vi måtte bare kose oss.

Jeg var blitt invitert med på piknik i parken i anledning det ekstraordinære været, og gikk til markedet i nabolaget for å kjøpe med meg noe godt. Jeg var ikke alene!

CIMG5622

Hele denne gata er stappfull av boder hver formiddag, med fersk fisk og tropisk frukt og hauger med friske grønnsaker. Her samles folk fra hele byen blandt høylydte, smilende kjøpmenn. Her er kvaliteten best og prisene lavest. For en flaks at jeg bor hundre meter unna!

CIMG5620

CIMG5621

Jeg kjøpte en kilo jordbær. Enkelt og greit. En tung pose lykke.

CIMG5624

Så promenerte jeg bort til Anja, og passerte disse på veien. De var like glade som meg!

CIMG5634

Vi dro til Bois de Vincennes, en stor park som var full av fornøyde folk. Jeg hilste på noen venner av Anja, som var kjempehyggelige, og vi slo oss ned i gresset. Rosévinen ble åpnet umiddelbart…

CIMG5638

…og vi spiste frukt og olivenbrød og mye annet godt…

CIMG5640

…og det var nesten ubeskrivelig å kjenne varm vind mot bare legger og grønt gress under føttene.

CIMG5636

Etter en stemningsfull og velsmakende lunsj dro jeg videre, for jeg hadde en avtale med Kyrre, en bekjent som var i byen. Jeg foreslo at vi skulle spise is, og her er det bare én type iskrem som gjelder!

CIMG5647

Isbaren Berthillon ligger på en øy midt i Seinen. Perfekte omgivelser på en slik dag!

CIMG5649

Etter is og kaffe og en liten promenade dro jeg mot Nation. Der møtte jeg en annen bekjent, Bruno, over en øl på en uteservering med sola i øynene. Årets første utepils er alltid ekstra god!

CIMG5652

Da jeg etterhvert vendte nesa hjemover, hadde jeg vært ute på vift i åtte timer. Jeg hadde gnagsår på begge hælene og var sol-rød på skuldrene og nesetippen, og følgelig veldig, veldig glad!

Den lille parken rett ved leiligheten min ønsket meg velkommen hjem med rosa magnolia.

CIMG5631

Det var i det hele tatt den mest sommerlige dagen hittil i år, og jeg kunne ikke annet enn å nyte.

Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er spådd like varmt og solfylt i morgen også, og i morgen kveld får jeg besøk av en barndomsvenninne. At det går an. Jeg er et eneste stort smil for tida, og jeg håper litt av gleden smitter over på dere som leser!

– – – –

In other words: Extreme weather comes in many forms. Sometimes you get half a metre of snow in half an hour, and sometimes trees and rooftops blow away, and other times you get summer in the spring. I almost feel bad about this, knowing that it has been snowing in Oslo this weekend (but I’ve heard that it has also started raining lately, and that’s always a sign of spring!). Paris never cared about other cities, and this Sunday was a real summer day. It was extreme, but it was delightful. When I got up and went out, the sky was very blue and the thermometer in the backyard said it was 24 degrees Celsius. I went to my local market, which was even more crowded than usual. It is the best and cheapest one in the city, and the loud and smiling merchants sell everything you could ever wish for! I feel so lucky to live a hundred yeard away! I bought a kilo of strawberries. Easy as that – one big bag of happiness, please. I had been invited to a picnic with a friend and her friends, and as I walked to meet them I passed some trees that were in full bloom and almost as content as myself. I met up with the others, and we went to Bois de Vincennes, a huge park. We had a lovely lunch on the lawn, with rosé wine and other summery treats, and it was almost surreal to feel the warm wind around my bare feet and the grass between my toes. After a lovely lunch  I met a friend in the center of the city. He was travelling through, and I suggested we had ice cream. Berthillon has the very best stuff, and is perfectly located on an island in the middle of the river. After coffee, ice cream and a little walk I went to meet another friend at Nation, over a pint. The first outdoor beer with the sun in your eyes is always such a treat. Then I headed home, and I realised I had spent eight hours on the go. I had blisters on both heels, and the sun had turned my shoulders and my nose red, yet I couldn’t be happier. The park near my apartment greeted me with pink magnolia, and the whole day was like a dream. As if this wasn’t enough, tomorrow is supposed to be just as sunny and warm, and I have a childhood friend coming to stay with me. I’m just one big smile at the moment, and I hope some of my happiness rubs off on ye!

Rue Mouffetard

Postet den av

Vil du bli med på rusletur? Like ved universitetet mitt ligger en kjempekoselig gate.

CIMG4265

Den begynner ved en gammel kirke, og på plassen utenfor er det grønnsaksmarked hver formiddag.

CIMG4272

CIMG4273

CIMG4275

Derfra kan man følge Rue Mouffetard oppover en lang, slak bakke. Veien er smal og dekket med brostein, slik jeg aller helst vil at de skal være.

CIMG4256

Om morgenen våkner alle de små butikkene og bistoene til liv.

CIMG4243

På bildet ser man en slakter og en grønnsakshandel, og her ligger det i tillegg flere ostebutikker, en sjømatspesialist, flere boulangeries, en knøttliten kaffebar, en chocolatier, og selvfølgelig flere vinhandlere. Alt som trengs for å nyte livet, med andre ord!

Som nordmann er det vanskelig å bli vant til all vinen som bare ligger i kasser og smiler på gata.

CIMG4245

Ikke alle husene tåler tidens tann like godt, men de er fortsatt i bruk – jeg har selv spist lunsj her inne. Franskmenn er ikke redde for å utsette renoveringen og bruke lokalene i mellomtiden!

CIMG4237

Andre bygg har gamle detaljer som det er fint at de får beholde.

CIMG4239

CIMG4241

CIMG4247

CIMG4253

Jeg er litt svak for høye, smale, grønne dører…

CIMG4248

…og for digre, røde nøkler…

CIMG2009

…og ikke minst for små smug som sniker seg ut på tvers i begge retninger. Jeg elsker sånne!

CIMG4246

På en vegg henger restene av et gammelt og morsomt reklamemaleri…

CIMG4249

…og i likhet med den nedre delen av veggen, har andre steder fått mer midlertidig utsmykning.

CIMG4266

CIMG4271

Om vi blir småsultne kan vi stikke innom det knøttlille paihuset, som jeg har skrevet litt om her.

CIMG2012

Forrige gang jeg var innom, spiste jeg pai med spinat og feta – nam! Det er alltid så vanskelig å velge, så jeg trøster meg med at jeg kan gå dit igjen og igjen, og kanskje rekke å smake på alt!

Det ville nok ikke være så lett å velge her heller. Meny-bonanza.

CIMG2010

Omtrent alle gatelykter i Paris er pene. De i Rue Mouffetard er ikke noe unntak.

CIMG4264

På begge sider av gata bor det en masse folk. Det er sånt jeg glemmer iblant, hihi. Sist jeg gikk her, så jeg en femåring med krøll ved ørene vinke farvel til faren sin da han gikk på jobb – slike småting minner meg på at alle rundt meg faktisk lever livene sine, de også!

I etasjene over de sjarmerende butikkene ligger drøssevis av små leiligheter hvor folk ler og gråter og hviler middag og betaler regninger og drikker te og pynter opp i vinduene sine.

CIMG4258

CIMG4263

Er vi skikkelig heldige, bryter sola igjennom skylaget når vi er på toppen av bakken.

CIMG1998

CIMG2016

Takk for turen! Rue Mouffetard er en gate verdt å gå!

– – – – –

In other words: Would you like to go for a stroll? This is one of my favourite streets in Paris. Rue Mouffetard starts right by my university, where the old church oversees the vegetable market each morning, and runs up a hill. It is narrow and cobbled, like all the best streets are. On both sides there are charming details and pretty colours and windows with plants. Little shops sell cheese, chocolate, coffee and wine. Enjoying life is not hard in this country! Choosing from those menus might be difficult, though. I love the little pie place – I hope I’ll get around to tasting all the vegetarian options before I move back to Norway! The old bowling advertisement and the recent street art work well together. There are lots of people living here, and the last time I walked this street I saw a toddler with curls wave goodbye to his father when the latter left for work. Those little moments remind me that everyone around me is also leading their lives! Behind these windows there are people taking naps and drinking tea and paying bills and making a mental note to water the plants. If you’re really lucky, the sun will poke through the clouds when you reach the top of the hill. Thanks for the company! Rue Mouffetard street is worth walking!

April Showers

Postet den av

I Paris er det spådd grått og vått vær hele denne uka. Vårregnet er her!

Jeg finner frem regnkåpe, rutete støvler og prikkete paraply, og så ser og hører jeg på denne.

Det går helt greit.

– – – – –

In other words: The weather in Paris is supposed to be grey and wet all week. The spring showers are here! I put on my rain coat and my tartan wellies and take out my polka dot umbrella, and I look at and listen to this little gem. No problem at all.

Flowers and fashion

Postet den av

Jeg har alltid en litt underlig følelse i kroppen i noen dager, kanskje så mye som en uke, etter å ha hatt besøk. En litt rastløs følelse, som om jeg venter på noe. Kanskje jeg egentlig tror at de besøkende skal komme tilbake, at de bare er ute for å kjøpe ost? Paradoksalt nok savner jeg folk ekstra mye når jeg nettopp har sett dem, for da blir jeg så bevisst på hvor gjerne jeg vil kunne være sammen med dem hele tida!

Nå i helga skulle jeg egentlig hatt besøk igjen, av en fin frøken, men stakkaren skadet kneet sitt i påskeferien og måtte utsette visitten. Dermed kan jeg ikke annet enn ønske henne fortsatt god bedring, og glede meg til vi sees i mai, og gjøre det beste ut av alenetida!

Denne uka har jeg satt litt ekstra pris på de små smilegrunnene, som en bukett på en stol på gata.

CIMG5406

Jeg har ruslet mye rundt i byen, bare fordi den er så fin.

CIMG4835

På onsdag spiste jeg lunsj og drakk rosévin med flotte Sandra. Vi har truffet hverandre to ganger etter at hun flyttet til Paris, og hun er like blid og morsom og innsiktsfull som man skulle tro!

CIMG5402

Den kattegenseren er forøvrig en drøm!

Vi møttes på Le bistrot du peintre, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet om før.

CIMG5405

Torsdag jobbet jeg absolutt hele dagen. Frilanslivet er umulig å forutse, og plutselig får man hastejobber! Da jeg kom hjem fra forelesning, satte jeg meg med for å tekste en lang episode med kort frist, og holdt på i ti timer for å få den klar til dagen etter. I de periodene man er såpass travel, rekker man i hvert fall ikke å savne noen som helst, hihi.

I går gikk jeg på utstilling på Les arts décoratifs. Den het Fashioning Fashion og handlet om hvordan europeisk mote endret seg mellom 1700 og 1915. Jeg er jo ikke så opptatt av dagens mote, men jeg synes det er veldig spennende å se bakover i tid!

CIMG5414

Det var ikke lov til å fotografere utstillingen (det fikk jeg høflig, men bestemt beskjed om etter å ha knipset det første bildet over), så jeg får nøye meg med å vise dere utstillingsbrosjyren for å gi dere et inntrykk. De stilte ut nesten hundre plagg og antrekk fra de ulike epokene, og detaljene, stoffene og de ulike fasongene var nesten ikke til å tro. Skikkelig morsomt og interessant å se!

CIMG5456

Muséet er dessuten fint i seg selv, slik de alle er her i byen.

CIMG5418

CIMG5416

Muséet ligger i den sterkt trafikerte Rue de Rivoli. Der ventet jeg på grønn mann ved en fin sykkel.

CIMG5419

Derfra gikk jeg til Jardin du Palais Royal, for Sandra hadde tipset om at det var blomstrende magnolia der inne! De har jo så kort blomstringstid, så jeg håpet at jeg ikke var for sent ute, og satte kursen mot denne lille, litt bortgjemte parken. For å komme dit gikk jeg gjennom den rare bakgården med alle de stripete sylinderne.

CIMG5421

Passende nok hadde jeg stripete strømper på!

CIMG5420

Jeg rakk det!

CIMG5440

Slike se opp-bilder er enda finere om det er blå himmel, men jeg tok til takke med den grå.

CIMG5441

Ikke bare var det hvit magnolia som sto i full flor, men den rosa var også på vei!

CIMG5432

CIMG5438

Selv om det var grått, satt mange rundt omkring i parken og slappet av. Han her hadde kremplassen.

CIMG5434

Kanskje ble de andre også nesten svimete av den tunge, herlige lukta av svibel som lå i lufta?

CIMG5428

CIMG5430

Jeg gleder meg forresten til løvet spretter på alle trærne, og hele byen blir grønn!

CIMG5448

På veien hjem gikk jeg gjennom Marais, som alltid er nesten uutholdelig sjarmerende.

CIMG5079

Jeg passerte en hage med en pen, blomstrende busk…

CIMG5451

…og så var jeg innom fem, seks ulike butikker som selger second hand/vintage. Jeg var på kjolejakt! Jeg hadde bestemt at ettersom jeg hadde jobbet såpass mye og ikke fikk besøk likevel, skulle jeg belønne meg selv med noe «nytt».

Jeg prøvde sikkert femte forskjellige kjoler, og tre stykker fikk bli med hjem i en rosa pose.

CIMG5452

De er svært forskjellige, både i stoff og snitt og stil, og jeg er glad i dem allerede! Til sammen kostet de 25 euro. Det er mindre enn 200 norske kroner, så man får mye glede for en lav pris! Jeg lurer på hva disse tre har vært med på før, slik jeg alltid gjør når jeg kjøper gamle klær, og jeg gleder meg til å svinse rundt i dem. Nå er jeg høy på kjoler, hoho!

I helga skal jeg lese, både pensum og skjønnlitteratur, og fortsette å høre på det nye, fete albumet til Kvelertak, og i kveld skal jeg selvfølgelig koke meg lørdagsgrøt og spise den med latterlige mengder kanel. Dessuten tenkte jeg å se noen franske filmer og kanskje besøke en kunsutstilling, og så skal jeg stikke ut for å drikke kaffe og spise kake med meg selv. Man rekker mye fint på to dager! Det er så viktig å trives i sitt eget selskap, særlig når en egentlig skulle hatt selskap av noen andre, eller når en er litt melankolsk fordi at en spesiell person holdt en med selskap inntil nylig. Joda, det stemmer nok at «sorgen blir mindre og gleden blir større om man deler dem», men jeg synes heldigvis ikke at gleden blir nevneverdig mindre om man opplever den på egenhånd!

God helg, dere!

– – – – –

In other words: When I have had people staying with me here in Paris, I always feel strange over the next days, maybe for as long as a week, after they’ve left. I feel restless, almost as if waiting for them to come back. Maybe I think they’ve realy just popped out to buy a bit of cheese, instead of leaving the country? Paradoxically, I miss people even more when I’ve just seen them. This weekend I was supposed to accommodate a fun friend, but she had to postpone the visit due to hurting her knee. I could only wish her a speed recovery, look forward to the rescheduled visit and enjoy my time on my own! This week I’ve tried to be extra aware of all the little things that summon smiles, like flowers on a chair in the street and the pretty buildings everywhere. I had lunch and rosé wine with the lovely Sandra, whom I’ve met twice since she moved to Paris, and she is just as fun and insightful as she seems! I spent all of Thursday working on a short deadline assignment (the freelance life is impossible to predict!), but the upside to spending ten hours in front of your computer when you come home from university is that you don’t have time to miss anyone or anything! The next day I visited Les arts décoratifs to see an exhibition called Fashioning Fashion. Photography was not allowed, so I can only show you the photos in the brochure, but they had put almost hundred garments and outfits on display, from the years between 1700 and 1915. Very interesting! I don’t care much for today’s fashion, but I love looking at old clothes! After the exhibition I went to the Jardin du Palais Royal, as Sandra had told me there were magnolias in bloom. They blossom for such a short time, and I was afraid of missing it! I entered the secluded garden via the weird yard with the striped stone columns (and I happened to be wearing striped tights). Luckily, it turned out I wasn’t too late! Not only was there lots of white magnolia flowers, but the pink ones were also starting to bloom! Sure, the looking-up-from-under-the-trees photos work better when the sky is blue, but I had to make do with the grey one of the day. I spent some time soaking up the beauty and the heavy perfume of the flowers, and secretly watching the people on the benches. On my way home I walked through the Marais, which is always super charming, and started my dress hunt in the second hand/vintage shops. I had said to myself that with all the working and the cancelled visit, I deserved something «new»! Three frocks came home with me in a pink bag, and they cost me 25 euros in total. That’s a lot of swishy-skirted value for money! I wonder what these three have done and seen before, like I always do when I buy old clothes, and I can’t wait to wear them. I’m all high on dresses! This weekend I’m going to read, listen to music, eat hearty food, watch some French films, maybe visit an art museum, and go out for coffee and cake with myself. It is so important to be comfortable in one’s own company, especially when one should have been accompanied by someone else, or when one has recently been reminded how much one enjoys the company of a certain someone. Sure, I agree with the whole «when you share a joy, it becomes twice as big, whereas when you share a sorrow, it becomes half as big», but I thankfully don’t think that a joy is any smaller when I experience it one my own. Happy weekend!