Advent

Nå, dere. Nå er ventetida offisielt i gang, og jeg ønsker den velkommen.

CIMG2224

CIMG2225

Ukens ord er på plass, og jeg har byttet ut den grønne kjolen med den blå. Ikke bare fordi jeg synes den dype blåfargen passer godt til denne tiden av året, men også fordi at jeg har hatt på meg den grønne kjolen i dag! Jeg har altså feiret første desember ved å svinse rundt i solskinnet ikledd min fineste kjole, og det har føltes riktig bra.

Dette blir en annerledes adventstid for meg, blant annet fordi det mangler snø ute og pynt inne, men det er jo forventningen det handler om i førjulstida. Den er så definitivt til stede, ikke minst ettersom jeg skal hjem til jul – det må være et av de fineste uttrykkene som finnes i det norske språket. Så mye glede og tradisjon og savn og kjærlighet og motivasjon i tre små ord. Åh, som jeg ser frem til å sette føttene på snødekket, norsk jord 21. desember!

Jeg har fått adventsluksus hjemmefra som setter stemningen i mellomtiden. For en uke siden lå det en stor konvolutt i postkassen, og den inneholdt et julehefte, 24 buttons (morsom idé – jeg brukte den første i dag, så klart!) og en flaxkalender (hvis jeg skraper frem en halv million, skal jeg fly hele familien til Paris). I morges hadde jeg familien Duck til bords da jeg spiste frokost, og det var riktig hyggelig.

CIMG2165

I tillegg til denne forsendelsen har jeg fått pakkekalender hjemmefra. Mor er nok kanskje verdens mest omtenksomme menneske. Jeg har ikke plass til å henge alle posene opp på veggen, så de får bo i en kurv med sløyfer inntil videre.

CIMG2170

Jeg har åpnet første pakkepose i dag, naturligvis, og den inneholdt en lilla løper og to lilla telysholdere, som her poserer villig vekk sammen med en flaske Julebrus. (Ja, Julebrus, med J, for det er et egennavn – det finnes bare én, og det er denne!) Jonas hadde med to flasker til meg sist han var på besøk. Så snilt! Jeg har drukket en flaske i dag. Jeg drikker ikke egentlig brus, men hallo! Dette er barndom på flaske!

CIMG2230

I tillegg fikk jeg en kalender av Jonas også, og han fikk to i retur, men litt må man holde for seg selv. Vel, den ene skulle jeg gjerne vist dere, for den hadde Nintendo-motiv (men jeg glemte å ta bilde av den før han fikk den med seg, haha)! De har så mange morsomme sjokoladekalendere her! Jeg kan i det minste vise frem min egen. Hvorfor er de ikke så fine i Norge?

CIMG2167
Jeg har altså fire (!) kalendere i år, og er mer enn klar for en annerledes, fransk førjulstid.

Hei, desember. Du og jeg skal få det fint fremover.

– – – – –

In other words: Advent is here! I welcome this season with open arms, a blue dress and the Norwegian version of «December» as Word of the Week.  This advent season is going to be quite different from what I’m used to, mainly due to the lack of snow in Paris and the lack of decorations in my apartment. However the whole point of advent is expectation, and there is no lack of that particular sentiment! I’m going Home for Christmas – this expression is such a beautiful one. So much joy, tradition, love and longing in three little words! I can’t wait to spend Christmas among snowflakes and loved ones. However I’m really looking forward to the coming weeks, and I have been sent and given things from home which have brought the Christmas spirit with them. My mother sent me a comic book, countdown buttons (I wore the first one today, of course!) and a scratch calendar (if I win half a million kroner, I’m buying plane tickets for my family). Also, because my mother is one of the most considerate people on the planet, she’s made me a gift bag calendar. The first bag held two pretty tea candle holders which are seen posing eagerly with some Christmas soda. The bottle is one of two that my boyfriend brought with him on his last visit, and it tastes like good memories. He’d also made me a calendar, and he was given two in return, but some things are best kept between the two of us. However I would have liked to show you a picture of the Nintendo chocolate calendar I gave him, but I forgot to photograph it before he left! There are so many fun calendars here! At the very least I can share my own Disney chocolate calendar, which I haven’t seen in Norway. Lucky me now has no less than four calendars – needless to say, I am ready for advent. Hello, December. We are going to have fun toghether.

All Saints’ Day in Rue Saint Bernard

Jeg bor i en passende gate på en dag som denne. God allehelgensdag, alle sammen!

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg noen sanktbernhardshund med det første, selv om jeg bor i Rue Saint Bernard, men katter er jeg jo latterlig glad i. Det passer også bra i forbindelse med disse merkedagene. På strømpene, for eksempel.

Man ser ikke kattene så godt på avstand, dessverre. Jeg kombinerte dem med vinrøde støvletter og kort, rutete skjørt. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i rutete skjørt, i alle farger og lengder!

Lilla skjerf og retrobriller er dessuten kjekt å ha når man skal ut på eventyr!

Man må kunne takle både kald vin og snikende sol når man skal ut på leting etter dekor i nabolaget.

I leiligheten min er det forresten flere katter, på kjøkkenhåndkleet jeg fikk av Ina før jeg flyttet…

…og ukens ord får henge i noen dager til, sammen med noen flaggermus jeg klippet ut i en fei.

Jeg hadde bare grå papp (Elsie brukte svart), og de ble skikkelig skjeve, men hva så?

Slik ble allehelgensfeiringen min på hjemmefronten i år!

Nå skal jeg bruke første novemberdag på flittig frilansjobbing, og så venter en skikkelig belønning i kveld. En venn og jeg skal besøke Salon du chocolat, en slags messe for sjokkis-entusiaster.

Jeg har mine knep, og nå er det tid for knask, hoho!

——-

In other words: My address in Paris is Rue Saint Bernard. How appropriate on All Saint’s Day! I have no plans to get a St Bernard dog, but I do love cats, and that also goes well with this holiday. Cat tights, let’s go. I combined them with wine coloured boots and a short plaid skirt. I absolutely adore plaid skirts, in all colours and lenghts! Also, a purple scarf and some retro shades accompanied me when I went off looking for decorations in my neighbourhood. In my apartment there are more cats at the moment, on a kitchen towel which was a gift from Ina. The words of the week get to stay on the wall for a while longer, along with some crooked bats I cut out in a flash. Thanks to Elsie for the inspiration! That’s how this holiday looked at my home this year. Today I’m going to work hard to meet a deadline, but when the evening comes I get the best reward. A friend and I are going to the Salon du chocolat, an expo for chocolate lovers! I pulled my tricks, and now it’s time for treats!

Fem favoritter: Oktober

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

La Nuit Blanche

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!