Turist-o-rama, andre del

Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!

Noe stort i september

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på nesten ti måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i et studieår. I Paris. Oi, oi, oi.

Observasjoner i august

Nest siste august-dag, tenk på det! Jeg har hatt en morsom måned, og at håper dere som leser kan si det samme. I løpet av august har en lang rekke små og store ting fått meg til å smile, både inne og ute og oppe og nede. Her kommer en liten samling hverdagsgleder fra den siste måneden.

– En pen parasoll på en balkong med blomsterkasser.

– Overraskende fargerik og ungdommelig utsmykning av offentlige bygg, her fra Skatteetatens lokaler.

– Franske assosiasjoner på Frogner. Særlig når det står små, runde, røde biler i brosteinsgatene.

– Klatrende flora i samme område.

– Gamle, sjarmerende filmplakater.

– Små, uavhengige florister med bugnende utvalg buketter.

– Regnbuelys på gulv og møblement.

– De ærverdige broene over Akerselva.

– Alléen på universitetet. Jeg studerer ikke for øyeblikket, men har tilbragt litt tid på Blindern i forbindelse med semesterstart og studiefestival likevel, og det er så fint der oppe!

– Spindelvev i krokene på avsidesliggende steder.

– Slike som lager spindelvevet, i stilisert versjon, på betongvegger.

– Høye gjerder som omkranser velholdte hager med blomsterbed utenfor.

-Store, forseggjorte krittegninger på asfalten, gjerne på steder hvor man ikke forventer å finne dem. Denne snublet jeg over utenfor NRK på Marienlyst.

-Ballonger og skygger under taket i bursdagsfeiringen til Ine.

– Fredelige kattepuser på trappetrinn, laget av stein. Skulle ønske det lå slike utenfor døren min!

– Regntunge roser langs veien hjem.

Jeg håper at de siste dagene blir like fine som måneden for øvrig, før september tar over i helga.

Hva har du sett og gledet deg over i august?

Torsdagsfint på en fredag

Gårsdagen ble en innholdsrik og hyggelig dag! La oss ta en titt på noen av grunnene til det.

Jeg spiste frokost sammen med disse. Jeg tror det var Elsa Billgren som først viste meg denne måten å få rosene til å vare lenger på! Når buketten begynner å tørke inn, er det alltid noen blomster som holder seg bedre enn de andre, og som kan få noen ekstra dager på vannflaten.

Jeg jobbet frem til lunsj, og så tok jeg trikken opp til Frogner. Der finnes en fin vegg…

…og en nyåpnet kafé som heter Fresko. Her var jeg invitert på lunsj med en veldig hyggelig jente som representerer en Oslo-portal, og som var nysgjerrig på mine hovedstadsfavoritter. Takk for tilliten! Jeg føler meg ikke akkurat som noen autoritet på det området, men jeg er i hvert fall glad i å utforske, og denne byen har jo mye å by på! Det hadde for øvrig Fresko også, og jeg koste meg med et smakfullt smørbrød i omgivelser som var minimalistiske og rustikke på samme tid. Spennende lunsjsted og godt selskap, det er ikke å forakte!

Forresten så lå Sebastien Bruno rett rundt hjørnet. Det blir liksom for dumt å gå forbi uten å sikre seg noen franske fristelser! Det ble pasjonsfrukt, blåbær, sitrus og mørk sjokolade med kaffe. Nam.

Jeg gikk også forbi jobben til Jonasflotte, og sendte melding mest for moro skyld. Da det viste seg at han hadde et minutt å avse, kunne han komme ut i sola, og jeg kunne snike meg til et kyss. Bonus.

Ettersom jeg har jobbet mest mulig i sommer, har jeg ikke hatt så mye tid til å rusle rundt på måfå. Det er jeg egentlig veldig glad i! Man kan høre bruddstykker av samtaler på mange språk, og snuse inn luktene fra restaurantene man går fordi, og kanskje finne ett og annet smått i yndlingsbutikkene sine. I går snublet jeg over en bursdagsgave til en god venninne, og jeg fikk bestilt frisørtime, og dessuten fant jeg en kjole som måtte få bli med meg hjem. Jeg fikk nemlig min aller første frilanslønning denne torsdagen, og belønnet meg selv med en ny og veldig blå venn. Knallblå. Koboltblå. Kongeblå. Kjært barn har mange navn, og denne kjolen er meg kjær allerede.

Senere traff jeg Taran. Det føles fortsatt litt rart at vi har flyttet fra hverandre etter å ha bodd og hatt det supert sammen i tre år, men ettersom hun jobber midt i sentrum, er det koselig å møtes over en kaffe etter arbeidstid! Enda koseligere blir det om kaffen serveres i hjertekopp. Den viste seg riktignok å være vanskelig både å holde i og å drikke av, haha, men søt var den.

Da jeg kom hjem etter en hel ettermiddag på vift, lå det en fin epost og ventet på meg. Den fortalte at jeg skal på ferie til Paris med min mor om under en måned! Vi skal sette av nesten en hel uke sammen, i Lysets by, til oppdagelsesferder og livsnyteri. Det er bare tre måneder siden jeg var der sist, men jeg gleder meg veldig! Mor har nemlig aldri besøk Paris, så nå har jeg muligheten til å dele noen favoritter etter mine tre tidligere turer. Om dere som leser har noen favoritter, vil jeg gjerne oppleve dem også. Alle Paris-tips mottas med takk i kommentarfeltet!

Til slutt i går gikk jeg hit og tilbragte to og en halv time sammen med Audrey Hepburn. Herlig.

Cinemateket viser en lang rekke Audrey-filmer i høst, så her er det mange muligheter fremover!

Nå er det fredag, og selv om jeg våknet før vekkerklokka ringte av at regnet dundret mot vinduet, er det nå nesten bare blå himmel å se. Jeg har morsomme helgeplaner, og det ligger fortsatt én makron igjen i kjøleskapet. Hurra! God fredag til alle!

Postkasseluksus

Jeg blir like begeistret hver gang det ligger noe og venter på meg i postkassen, og jeg vil gjerne vise dere noen forsendelser fra den siste tiden. Jeg har tenkt en hel del på Posten etter at jeg sluttet som lørdagsbud i enden av juni (men jeg må innrømme at jeg ikke savner å måtte gå tidlig hjem på fredager og stå tidlig opp på lørdager, da!), så det er ekstra hyggelig å sende og motta egen post denne sommeren.

Jeg har forresten midlertidig adresse for øyeblikket, så den er ikke å finne på bloggen. Så snart jeg flytter til et mer permanent tilholdssted, skal jeg dele adressen med dere igjen.

Vi kan jo begynne med noen pene og morsomme postkort fra fjern og nær. Nærmere bestemt fra Geiranger, Trondheim, Oslo (hei, Tine Katrine!), Skåne og Dublin. Takk, alle sammen!

Jeg fikk også en vattert konvolutt forleden, med et tegneseriefrimerke på.

Den kom fra Ina, og inneholdt fire fargerike teposer og en bille! Takk, så morsomt og snilt!

Anhenget minner veldig om en annen seksbeint fyr fra dette innlegget på den forrige bloggen, hihi.

Så til sommerens absolutte post-overraskelse. Plutselig kom en stor, hvit bobleplastkonvolutt fra uventet hold og bragte med seg min nyeste favoritt.

Iiiih, en egen ordbok full av sånne ord som jeg elsker! Med rygg som får den til å se eldgammel ut…

…og med forfatterens signatur inni, som om ikke boken var nok i seg selv.

Når man blar i den, hopper det frem en mengde morsomme ord og uttrykk som bør holdes i hevd.

De er forklart på festlig vis, og gjerne illustrert med bisarre bilder.

Jeg leser og ler og koser meg veldig. Det finnes også en mindre uskyldig seksjon, som er forselglet og utstyrt med aldersgrense og advarsel – og som jeg ærlig talt ikke har åpnet ennå, hoho.

Her må jeg nok stålsette meg!

Hele boken bærer preg av mye humor og stor interesse for språk. Helt midt i blinken for slike som meg, og optimalt, lett lesestoff til regntunge sommerkvelder etter lange arbeidsdager. Fra en leser som trodde den ville gjøre meg glad. Det gjorde den virkelig! Tusen takk, gamle bardun!

Herlighet, så heldig jeg er.

Dere, i dag er det én måned siden jeg flyttet fra Søstrene Suse til Et dryss kanel. Det var litt skummelt, og det er fortsatt småting jeg vil endre på og utvikle, men alt i alt er jeg godt fornøyd med den første tiden. Jeg har funnet meg til rette; jeg trives her inne. Jeg håper det samme gjelder dere, og jeg synes det er så hyggelig at dere blir med videre på ferden! Jeg ser frem til en spennende høst, og til å dele mine gleder med dere. God søndag til alle!

Andre omgivelser

Noen ganger har man godt av å gjøre ting som ikke føles helt naturlig. Å utfordre seg selv og bevege seg ut av sin egen komfortsone. Det gjorde jeg en fredagskveld forleden, da det var fest på det lett legendariske utestedet The Villa. Jeg hadde aldri vært der, for det er ikke egentlig min type sted. Det er en danseklubb, så de spiller veldig høy musikk av et helt annet slag enn hva jeg hører på til vanlig. Denne fredagen skulle det riktignok en gjeng kjente dit, og jeg benyttet anledningen til å tilbringe en kveld utenfor mitt naturlige habitat, hoho.

The Villa viste seg å ligge under bakken – vi måtte gå ned flere skitne trapper før det åpnet seg en mørk, labyrintisk verden full av fargerikt lys og dundrende lyd. Velkommen ned i kjelleren!

Vi kjøpte oss en øl i baren…

…og fant oss et bord i en egen alkove med sofaer langs veggene.

Jeg gikk på oppdagelsesferd, for vi var tidlig ute (vi visste jo ikke når det var vanlig å gå ut på dette stedet, haha). Det var høyttalere gjemt overalt, så hele lokalet vibrerte av bass, og det dukket opp nye rom og barer og dansegulv hver gang man rundet et hjørne. Der var åpninger og avlukker overalt, krydret med former og farger.

Etterhvert ble hele klubben stappfull av danseglade mennesker, som myldret rundt i alle rommene. Jeg vet jo at The Villa nyter stor anerkjennelse i mange miljøer, og jeg forstår hvorfor! (Selv har jeg vel ikke aktivt oppsøkt et slikt dansegulv siden jeg var på ungdomsdisco med plysjbukser som trettenåring.) Vi møtte våre bekjente, som representerer undergrunnsradioen Oslo Bass, og som ble glade og overrasket da de så oss. Alle skålte og smilte hele kvelden. Dessuten danset vi, så klart. Det skulle bare mangle på et slikt sted!

Jeg kan krysse av et nytt utested på Oslo-kartet. Det ble en annerledes og riktig festlig fredagskveld!

Onsdagsrapport og alenekino

Oi, det er kveld allerede! Jeg jobber mest mulig for tiden, og dagen går så fort! Hjemmekontor er virkelig noe for meg; jeg kan kjøpe knallgule roser som lyser opp på bordet, og legge inn pauser med Gilmore Girls-epoisoder eller Mummi-lektyre, og sette opp vinduene så det blir sommerlig gjennomtrekk i hele leiligheten, og møte venner ute til lunsj, og drikke så mye lakriste jeg vil, og ta en joggetur når jeg blir rastløs. Hverdagsluksus, alt sammen.

Dessuten har jeg belønnet meg selv med en kinotur i dag, helt alene. Jeg synes det er så fint med kinobesøk på egenhånd! Da kan man velge film uten å måtte ha hensyn til andres preferanser og timeplaner, og drømme seg helt og holdent vekk i mørket, og spise opp alt snopet selv… Jeg pleier å gå på kino omtrent en gang i uken. Jeg veksler gjerne mellom å se storfilmene sammen med venner, og å se mindre og mer sære ting alene. I kveld så jeg Hva gjør vi nå?, som jeg fikk anbefalt av en venninne. Den var både morsom, sterk og rørende, og jeg anbefaler den herved videre til dere.

Jeg elsker at foajéen på Klingenberg kino minner meg om et grelt og gammeldags sirkus.

Ved kiosken kan man slå seg ned på myke sofaer – ikke harde benker som på de nyere kinoene, men ordentlige sofaer – slik at man slipper å stå i kø med hendene fulle av snacks.

I trappen ned til underetasjen henger lampetter som kaster fine skygger.

Inne i selve salen har setene den karakteristiske kinofargen. Dyprød og full av forventning.

Her så jeg en fransk-libanesisk-egyptisk-italiensk film som inneholdt en kirke, en moské, mange høner og geiter, en gruppe magedansere, flere sangsekvenser og en stor mengde hasj. Ja, det går an.

Slik var altså kvelden min. Håper alle hadde en fin onsdag, og at torsdagen blir like bra!

Hva var det siste du så på kino?