My November

Postet den 3. november 2025 av Synne Cinnamon

Årets ellevte måned er i gang! November er kanskje ingen storfavoritt hos flertallet, men den blir hva vi gjør den til, og jeg har tenkt å stappe den full av hyggelige saker og ting!

Blant annet har jeg planer om å…

– Nyte den klare, friske lufta på godværsdager.

– Invitere ei venninne hjem. For oss nordmenn føles det liksom som en del av vennskapsutviklingen, sant? Det å møtes hjemme hos hverandre?

– Glede meg over siste rest av høstfarger i München. Her lar de løvet ligge på bakken fram til det aller siste har falt, så nå er fortauene helt gule, og så har jeg sett at menn i kjeledress samler og fjerner bladene med små parktraktorer som har skuffer i front! Så søtt!

– Introdusere naboer til norsk akevitt, hoho.

– Gå inn to nye par med sko, for jeg har faktisk kjøpt meg både et par høstsko og et par vintersko. Bra jobba, ja? Mange takk og danke schön.

– Smake på årets Beaujolais Nouveau, som alltid lanseres tredje torsdag i november. Jeg er spent på hvordan tilgjengeligeheten, prisnivået og feirefaktoren er her, sammenlignet med i Oslo! (Det blir nok ikke helt som i Paris, hvor jeg har vært på denne dagen to ganger (se gamle innlegg her og her), men jeg håper på en viss markering hos byens vinbarer!)

– Spise gresskargnocchi, som jeg snublet over på butikken forleden og ikke har sett før.

– Se den nye sesongdelen (hva kaller vi det når det kommer en halvpart om gangen?) av Abbott Elementary på Disney+, og kanskje sjekke ut Call My Agent Berlin, siden jeg har godt av å høre så mye tysk som mulig. På Netflix kommer det en ny sesong av A Man on the Inside om et par uker, og så har Paddington i Peru dukket opp nå, og der bidro jeg faktisk med noen ørsmå replikker og litt korsang, så den er det flere grunner til at jeg har lyst til å se, hihi.

– Gjøre analoge ting når jeg kjenner at jeg har lyst på en pause fra diverse skjermer.

– Være bryllupsgjest i England! Et engelsk vennepar av oss gifter seg, og det er skikkelig stas å få delta i feiringen. Dette blir vårt andre engelske bryllup, og jeg gleder meg til å få et enda bedre sammenligningsgrunnlag, for det var faktisk en del ting vi syntes var overraskende sist, og jeg er spent på å se om noe går igjen. Dessuten gleder jeg meg til å se en hel gjeng med fine folk igjen, høre engelsk rundt meg og drikke ale, naturligvis!

– Tekste jevnt og trutt. Denne måneden sitter jeg med litt mer jobb enn jeg skulle ønske, fordi et prosjekt ble såpass forsinket at det endre opp med å overlappe fullstendig med et annet, men sånn er frilanslivet iblant. Jeg kan uansett ikke klage på at jeg har (mer enn) nok å gjøre.

– Oppsøke flest mulig små, uavhengige brune puber og klassiske buler, muaha. Her kalles de boazn, og de har ofte et interiør som best beskrives som hyttete, som på bildet over. Gråhårede stamgjester er en selvfølge, og disse stedene utgjør viktige instutisjoner i lokalmiljøet og i kulturen her. Trivelig!

– Besøke byen Regensburg, som er en av Bayerns eldste, og som ligger halvannen time med tog fra München. Dette har vi faktisk allerede gjort når innlegget publiseres, for vi tok en dagstur dit nå i helga!

– Lyse opp de dunkleste høstkveldene med te og sjokolade.

– Krysse fingrene for at ei vintage-alpelue jeg kjøpte på nett finner veien hjem til meg i posten, helst før det blir såpass kaldt at jeg virkelig trenger den. Foreløpig har pakkesporingen stoppet opp og stått på stedet hvil i over ei uke, noe som er ganske kjedelig, så vi får håpe at det går seg til!

– Smake på sesongens ferske øl. Nå som det går mot vinter, kommer det en del mørkere, sterkere brygg på markedet her, akkurat slik juleølet dukker opp i Norge. Som vanlig må man være tidlig på’n for å sikre seg de beste; vanligvis kjøper vi norsk juleøl i forbindelse med polslippet midt i november, og i år blir det baverske godsaker i stedet!

– Få besøk fra gamlelandet, helt i slutten av måneden! Denne gangen er det min mor, min søster og vår lille niese som kommer for å hilse på oss, og det blir så inderlig fint å kunne dele litt av hverdagen vår her med dem. Jeg spår tårevåte gjensynsklemmer, hoho!

Her er det mye å glede seg over og glede seg til. Håper vi alle har en fin november foran oss!

– – – – –
In other words: Here are my plans and wishes for this month, which might not have many fans, but becomes what we make of it! For an English version, please use the transation widget.

Made me smile + Happy Halloweek!

Postet den 28. oktober 2025 av Synne Cinnamon

Litt digitalt godteri vil vi selvfølgelig ha, for på fredag er det allehelgensaften!
Her kommer noen linker som står godt til den siste uka i oktober!

Denne geniale kortfilmen, som visstnok har gitt inspirasjon til en helt ny sjanger innen skrekk. Denne er ikke for skummel, selv ikke for oss reddharer, den er mest urovekkende – og den viser at man ikke trenger en masse blod og gørr, for det aller mest virkningsfulle er en god idé.

Traileren til Keeper, det nye spillet fra Double Fine, selskapet til Tim Schäfer, en favorittfyr i bransjen.

Høstaktiviteter hos Childhood Magic, for dem som har barn i livet sitt og vil gjøre noe hyggelig sammen med dem.

Låta Gone Daddy av Violent Femmes. Hvor ofte dukker det opp xylofon-soloer i populærmusikken, egentlig? Kanskje omtrent like ofte som man får anledning til å faktisk bruke ordet xylofon? Jeg ser selvfølgelig for meg at lyden egentlig kommer fra et skjelett som spiller på sine egne knokler!

Et lite ostetips fra meg, hoho.

Filmklassikeren The Omen fra 1976, som for eksempel ligger på Disney+. Vi så den i helga, selv om jeg ikke kan utstå skrekkfilm, for sett med dagens øyne er dette mer en thriller. Det gikk kjempebra, og jeg likte den godt! På fredag står Rosemary’s Baby fra 1968 på tur, og den hører jo hjemme i samme klassikerkategori, så jeg krysser fingrene for at det går like fint. (Ellers blir det vel mareritt, da?)

Superenkle og skikkelig gode peanøttkjeks. Av en eller annen grunn får jeg ekstra lyst på peanøttsmør om høsten.

Denne siden der man kan melde fra om dårlig teksting, i regi av teksternes egen fagforening – for det er jo ganske mye skremmende dårlig språk på skjermen…

Årets Halloweenpynt hos Janey skuffer ikke!

Til slutt tenkte jeg å pynte litt selv også, med noen passende bilder fra den første tida vår i München. Denne byen har også sine småskumle sider, så klart!

Ja til stilig spindelvev, fortrinnsvis utendørs, som her.

Innendørs har det flyttet inn en stor, beksvart fugl hos oss, og jeg vet ikke om det er en ravn eller ei helt vanlig kråke? Uansett får den bli boende til over helga, for jeg synes den skaper stemning, særlig på regnværsdager.

Egentlig tror jeg at dette er sånn figur som skal skremme fort andre fugler, en sånn man ser på uteserveringer iblant, så noen har nok mer bruk for den enn vi har. Inntil videre trenger den ikke å jobbe, den ser bare kul ut!

Ukens lektyre er heller ikke tilfeldig, må vite.

Det er flere gamle kirkegårder i denne byen, og der finner man alltid de beste oktober-detaljene. Hodeskaller, mosegrodde gravstøtter, ekle statuer – og hodeløse engler havner liksom i en helt egen klasse, eller?

Håper dere får ei fryktelig fin uke videre, og ei gruelig god Halloween-helg!

– – – – –
In other words: Some fitting links and images for this Halloweek! For an English version, please use the translation widget!

Made me smile # 31

Postet den 27. mars 2025 av Synne Cinnamon

Om jeg skal være helt ærlig, dere, så er jeg nå inne i en noe slitsom og tung periode, av flere grunner. Jeg har litt lite overskudd både av tid og energi akkurat nå, men da er det fint med noen doser virkelighetsflukt og noen småting som får en til å smile! Dessuten er våren her, og i takt med temperaturen stiger optimismen, sant? Selv om jeg nå iblant må sette meg ned og bare puste litt, så minner jeg meg selv på at ingen er glade absolutt hele tida, og at nattesøvnen kommer tilbake når hodet slutter å kverne, og at stresset som sitter i kroppen, vil løse seg opp når ting roer seg ned. Ikke minst er det greit å huske på at mine slitsomme saker som regel stammer fra sånt jeg har valgt selv, og at andres liv kan være preget av mye større begrensninger enn mitt, og at jeg egentlig har det veldig bra også når jeg ikke har det så bra, hvis dere skjønner? Denne typen rasjonalisering pleier å hjelpe for meg, for når vi zoomer ut, blir det meste overkommelig, også sånt som føles helt overveldende når man står midt oppi det. Jeg vet jo egentlig akkurat hvor heldig jeg er, og det er derfor jeg bruker takknemlighet som et grunnleggende verktøy i hverdagen, hele året rundt. Vi har alltid drøssevis av greier å være takknemlige for, og hvis vi fokuserer på det vi har istedenfor det vi ikke har, så kommer gleden og sjelefreden snikende av seg selv. Akkurat nå er det mye jeg ikke rår over, så da må jeg bare konsentrere meg om det jeg faktisk får gjort innenfor de rammene som gjelder, og gjøre det beste ut av situasjonen inntil videre. Det går seg til!

Greit, dette ble en lang og kanskje helt unødvendig introduksjon, men her kommer noen godbiter jeg har snublet over i det siste!

Vi har vel alle hatt noen sånne øyeblikk der vi innså at foreldrene våre hadde rett hele veien? Her er en fin samling med gode råd fra andres mødre, som kanskje kan gi gjenklang hos oss også.

Selvfølgelig finnes The Encyclopedia of Science Fiction, og selvfølgelig er det et gjennomført, inspirerende sted der man kan tilbringe en del tid. Man kan begynne med en yndlingsfilm, en favorittforfatter eller et konsept man synes er ekstra spennende, og så bare klikke seg rundt og kose seg!

På snakk om dette med takknemlighet: Jeg ser meg nødt til å tipse om mitt eget fotoalbum på Flickr, det som heter Timeless. Jeg opprettet det i fjor, og tanken var å samle illustrasjonsbilder til bloggen, noe som forklarer tittelen. Så viste det seg at jeg skulle bli rent rørt av å se så mange gode minner og fine ting samlet på ett sted, hoho, og at jeg synes det er hyggelig bare å rulle litt rundt der inne i blant. Albumet inneholder nemlig mer enn elleve hundre bilder, så det er mye fint å hvile øynene på. Fy søren, for et fargerikt og variert og privilegert liv jeg lever!

Youtuberen Hannah Alonzo er kjent for grundig research og kritisk refleksjon. Hun har en serie som heter Influencer Insanity, hvor hun ser nærmere på noe av det som skjer bak kulissene hos diverse influensere, og hvor hun legger en del trender under lupen. Det er så mye lureri der ute! Når det føles som at bruken av sosiale medier er i ferd med å gå helt av hengslene, er det godt å høre noen sette ord på det en selv tenker, så dette er ordentlig underholdende, synes jeg!

Fordi vi må være litt ekstra overbærende både med oss selv og med andre i perioder, og fordi Seinfeld-referansen «Serenity Now» gjorde meg glad: How to Shake Off a Super Rude Interaction With a Stranger.

Har dere sett Letterkenny på Netflix? Jeg vet jeg har nevnt serien før, for jeg fikk i oppdrag å tekste den siste sesongen uten å ha hørt om den i det hele tatt, men siden da har Jonasflotte og jeg sett hele greia. Det er så sært, haha! Jeg liker absurd humor og språklig humor, og selv om jeg ikke er så glad i grov humor, så er det mer enn nok av de to førstenevnte til å veie opp for det sistnevnte. Dialogen går i en rasende fart og er på skyhøyt nivå, den er full av referanser, vitser, slang, ordtak, bokstavrim og ordspill – noe som gjorde denne serien eksepsjonelt vanskelig å tekste, så klart! Jeg er faktisk skikkelig stolt av den innsatsen jeg la ned for å yte den siste sesongen rettferdighet, og selv om det var veldig utfordrende, var det også veldig morsomt. I den ene episoden lager de for eksempel en parodi på country-sjangeren, i form av ei låt og en musikkvideo som begge er stappfulle av det de på nedlatende vis kaller «hick shit«, som jeg oversatte til «bondeknøleri», haha. Hele dette handlingsforløpet var gøy å tekste, og siden den ferdige låta spilles av i episoden, endte jeg opp med å måtte gjendikte en hel sangtekst. Det verste er at låta er skikkelig fengende, så selv om det er tull fra ende til annen, har jeg hatt den på hjernen i det siste! Egentlig bør man se hele episoden (S12E2) for å få fullt utbytte, men om man ikke har en halvtime å avse, så ligger «Sun Darts»-musikkvideoen her!

På snakk om ordspill: Pearls Before Swine er vår mest «punny» tegneserie, eller? Serieskaper Stephan Pastis tar ofte for seg ord og uttrykk, og ofte får han selv gjennomgå i akkurat de stripene, haha. Se bare på denne, denne eller denne! (Jeg måtte faktisk le høyt av den siste der.)

Man kan si hva man vil om moderne arkitektur, men dette var kult! Hele boligkomplekset ser ut som at det smuldrer opp, liksom! Dette er Valley Towers utenfor Amsterdam, og her kan man se flere bilder og lese mer.

Nå husker jeg ikke hvorfor vi tok utgangspunkt i et tilfeldig innlegg her på bloggen, men forleden dag ble det snakk om AI-oversettelse. Her inne har jeg en såkalt widget man kan bruke for å oversette all teksten med Google Translate, for enkelte klikker seg jo inn fra andre land, og dette er noe jeg ble spurt om jeg kunne bygge inn på et tidspunkt. Siden da har jeg ikke tenkt så mye over den, for som regel er resultatet greit nok, man skjønner tegninga, og det holder. Samtidig er det sånn at hvis GT støter på noe uvant, så kapitulerer den bare, og så limer den inn noe helt uten sammenheng! Se bare på originalen og oversettelsen her, fra et tidligere månedsinnlegg, nærmere bestemt fra våren 2022:
-Kanskje drikke utepils allerede denne måneden, hvis været tillater det? Tenk at vi muligens får en ordentlig utepilssesong for første gang på to år!
-Maybe drink outdoor beer already this month, if the weather allows it? Imagine for a second you were transposed into the karmic driven world of Earl.
Altså, den andre setningen er jo fullstendig malplassert! Den er bare hentet inn fra hvorsomhelst på det store internettet, og har ingenting med bloggen å gjøre, så det meste hadde vært bedre enn det der.
(Snodig nok tror jeg det refereres til den ganske geniale serien My Name is Earl, som jeg faktisk så alt av i sin tid, og som er nevnt her inne tre ganger, så kanskje det er derfor. Etter fire sesonger ble den dessverre kansellert uten videre, med en «to be continued» i siste episode, så det kom overraskende på alle. Lurer på om det noensinne kommer en avslutning.)

Vi kjører på med litt kiling i magen til slutt! Verdens lengste berg- og dalbane finnes selvfølgelig i Japan, og den er nesten 2,5 km lang. Med en høyde på 97 meter og en toppfart på over 150 km/t er den også blant de høyeste og raskeste som finnes. Her kan man ta en digital tur med Steel Dragon 2000! Noe så deilig.

Stå på, mine venner, og så gjør jeg det samme. Alt godt for siste del av mars!

– – – – –
In other words: I’m going through a little bit of a rough time at the moment, but here are some things that I’ve enjoyed online lately! For an English version, please use the translation widget.

Bubbly in bloom

Postet den 9. januar 2025 av Synne Cinnamon

Jeg er lite opptatt av kjendiser, men det er én bestemt berømthet som jeg har vært nysgjerrig på i over et tiår. Det er ikke en person, det er en vin! Nærmere bestemt en celeber champagne, hoho.

Du vet slike småting som man ser overalt når man først har lagt merke til dem? Nå skal jeg fortelle deg om en sånn greie. Da jeg bodde i Paris i 2012/2013, ble jeg oppmerksom på en champagne som gjerne sto i utstillingsvinduene til vinbutikkene, fordi flaska hadde så fin blomsterdekor. Den skilte seg ut i mengden, og den skulle visst være like god på smak som den var pen å se på, for den kom fra et gammelt og ærverdig champagnehus, og den var kostbar. Det var heeeeelt uaktuelt å kjøpe ei slik flaske på studentbudsjett, og om jeg så hadde sett vinen til slags på glass på et utested (noe jeg aldri gjorde), så hadde jeg ikke kunnet ta meg råd til det heller. Det ble med å beundre den karakteristiske flaska, og plutselig begynte jeg å legge merke til den i filmer og serier!

Seinfeld. Friends. Sex and the City. Sopranos. Inglorious Basterds. Marley & Me. Reptile. Dette er bare eksempler på steder der jeg personlig har sett den. Et lite søk viser at den også brukes i drøssevis av ting jeg ikke selv har sett, også i en del ganske nye ting, som Succession, Emily in Paris, Nobody Wants This og The Penguin. Dette er rett og slett en kultchampagne!

Jeg har selv fått øye på den flotte blomsterflaska på to nye steder bare i høst, sånn helt tilfeldig. I september var jeg på Cinemateket og så en film fra 1973, der den ble drukket på en overdådig fest. I oktober så jeg den nyeste sesongen av Only Murders in the Building, og der ble den brukt til å feire inngåelsen av en kontrakt. Det er altså femti år mellom de to produksjonene, men flaska er like fin! I desember fant jeg ut at nok fikk være nok, og sa til mannen min at jeg hadde funnet årets julegave fra oss til oss. Jeg bestilte en Belle Époque, og vi spleiset på den, og den er fortsatt egentlig altfor dyr (og siden nyttår har den gått opp enda mer i pris), men nå skal jeg endelig få smake på den! Alt vi trenger er en god anledning, og dem er det heldigvis mange av!

Herlighet, den er enda finere i virkeligheten enn på skjermen, jo…

Vinen lages av produsenten Perrier-Jouët, og så dagens lys i 1964. Blomsterdekoren ble riktignok spesialdesignet av Émile Gallé, en fransk glasskunstner som var toneangivende innen art nouveau, allerede i 1902. Da ble det bare laget fire flasker, som visstnok ble forlagt og glemt i kjelleren i 60 år, og da de kom til rette på 60-tallet, relanserte de «blomstervinen» under navnet Belle Époque. Den lages kun i de beste årgangene, og da i et begrenset antall som alltid blir utsolgt, og den har vært anerkjent og ettertraktet i nye 60 år siden da. Her har vi å gjøre med en aldri så liten vinkjendis, som dukker opp på TV-skjermen og filmlerretet både titt og ofte.

Fotobevis? Skal bli! Jeg har tatt bilder av fire tilfeller som jeg hadde tilgang til på strømmetjenester her hjemme.

Ganske kult, sant? Fra nå av tipper jeg at dere også kommer til å få øye på den her og der, hoho. Det er jo ikke så rart at man blir nysgjerrig!

Disse berømte, blomstrende boblene ble altså årets julepresang fra min mann og meg til min mann og meg. Jeg er fullstendig klar over at dette er luksus på et nivå som egentlig er helt uakseptabelt, men ettersom jeg ellers har et såpass nøkternt forbruk, har jeg bestemt meg for at det er greit å unne seg noe slikt en sjelden gang. Nå gleder jeg meg etterhvert til å skåle i bobler som jeg har hatt lyst til å smake på i over ti år!

– – – – –
In other words: A very pretty cult champagne, which I am eager to taste! For an English version, please use the translation widget.

Made me smile # 30

Postet den 16. oktober 2024 av Synne Cinnamon

Her kommer litt småplukk, litt sånt som har fått meg til å smile i det siste!

Først vil jeg tipse om min egen spilleliste til lange bilturer, som jeg satte sammen i sommer, og som jeg siden har fått gode tilbakemeldinger på ved flere anledninger. Den starter med 500 Miles, og det skulle virkelig bare mangle, for det er jo tiiiidenes allsang-låt på tur! Deretter følger alskens godbiter fra innland og utland, fra fjern og nær fortid, ofte med passende tematikk, og så ligger det to hele album til slutt, hvis man vil ha noe litt mer helhetlig i perioder. Fire og en halv time med musikalsk selskap på veien, vær så god: Road trip!

Fy søren, Tryvannstårnet ligger ute på Finn, og det å klikke seg gjennom annonsen føles som å gå rundt i et dataspill! Har man et forhold til Half-Life, er det nesten så man føler seg hjemme, men egentlig synes jeg at alle burde ta en titt på disse bildene. Det blir jo en helt egen stemning i forlatte bygg, og særlig når de er fylt med utstyr og elektronikk fra svunne tider. Bildeserien har et dødpunkt i midten, med kontorlandskap og garderober, men så tar det seg skikkelig opp igjen mot slutten, hoho. Dødskult!

Er det en gammel eller obskur film du vil se, som du ikke finner på noen strømmetjeneste? Prøv Rarefilmm! Her har én engasjert fyr samlet – og i mange tilfeller selv digitalisert og lastet opp – nesten tre tusen stykker. Imponerende! (I slike tilfeller, der det rett og slett ikke er mulig å få tilgang til filmen på annet vis, synes jeg at sånt er greit. Jeg betaler helst for alt jeg ser på, så klart, men mange av disse filmene er såpass gamle eller sjeldne at det ikke er mulig. Jeg tror tross alt at de som står bak filmen, hvis de får valget, heller vil at folk skal kunne se filmen gratis enn at de ikke skal kunne se den i det hele tatt.)

Hvis du også kan bli litt irritert når folk slakter diverse kulturprodukt helt uten å tenke på kvaliteten i håndverket, så er dette en god analyse av dagens dataspill-dissonans, synes jeg.

På nasjonalgalleriet i London ble det nylig oppdaget et brev fra 1990 som var gjemt inni ei søyle. De fant det da søyla ble fjernet, og avsenderen var en fyr som mente at den aldri burde blitt reist i første omgang! Et godt, gammeldags «hva var det jeg sa?» som hadde ligget der og ventet i tre tiår! Sånt er jo kjempefestlig, og vi burde åpenbart tulle mer med dem som kommer etter oss. Faktisk ble jeg så inspirert at jeg skrev en egen lapp og dyttet den inn i basen i bokhylleveggen her hjemme, slik at de framtidige eierne av leiligheten, hvis de velger å fjerne hyllene, kan finne den. På lappen står det følgende: «Denne bokhylla ble satt opp i 2018, av Jonas og Synne, som bodde her da. Nå som dere har revet den, hviler det en forbannelse over dere. Ved tredje fullmåne etter dette … vil det ikke skje noe som helst. Håper dere trives like godt i leiligheten som vi gjorde!» Så enkelt kan det gjøres, tenker jeg. Man får som kjent ikke mer moro enn man lager selv!
(Her kan jeg legge til at det strengt var faren min som monterte bokhylleveggen vår, da. Rett skal være rett.)

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så underholdende å se eksperter på spesialeffekter la seg imponere av en tredve år gammel og middelmådig Disney-film, men det var det faktisk. Jeg er en stor tilhenger av fysiske effekter heller enn ren dataanimasjon, og jeg blir alltid glad når nye filmer gjør ting på «gamlemåten», for det ser ofte bedre ut, særlig over tid. Den nye Beetlejuice Bettlejuice-filmen er et godt eksempel; jeg syntes det var oppløftende å se de klassiske effektene. Jeg er glad i filmtriks! Det ordet er for lite brukt, forresten!

På snakk om fine ord: Tyskerne har visstnok et eget uttrykk for det å ta seg seg et glass etter endt arbeidsdag, nemlig substantivet «feierabendbierchen«. Direkte oversatt betyr det en feire-kvelden-liten-øl! Søteste jeg har hørt.

Jeg tror ikke på spøkelser (dessverre?), men jeg liker spøkelseshistorier, og ville ikke hatt noe imot å overnatte på et av disse hotellene, som sies å være hjemsøkte! Sånt passer jo ekstra bra når det nærmer seg Halloween. Selv har jeg overnattet blant annet på en middelalderborg i Tyskland (her og her), et gammelt engelsk adelshus (her) og et fransk slott (her). Jeg velger å tro at det i årenes løp har skjedd noen uforklarlige ting på disse stedene også, muaha!

Noe annet som passer ekstra bra på denne tida: Over the Garden Wall. (Jeg ble så glad da det viste seg at den lå på HBO/Max!) Denne miniserien er et mesterverk, men den er merkelig ukjent og undervurdert her til lands? Har du ikke sett den, så gjør det nå, for det er nylig blitt annonsert at det kommer en liten kortfilm i forbindelse med tiårsjubileet om noen uker, og den lages i stop-motion, og den ser så fin ut at jeg nesten får dånedimpen.

Jeg er jo en litt sånn «eat the rich«-type, haha, og iblant kan jeg bli en smule nedtrykt ved tanken på alle de kjipe, griske rikingene som heller vil bade i harry luksus enn å hjelpe andre. Noen ganger mister jeg litt troen på menneskeheten, rett og slett, men da hjelper det at det finnes initiativ som Proud to Pay More, der en rekke superrike folk har gått sammen for å si at de bør og vil betale mer i skatt. Godt å se!

Det var det for denne gang! Ha en fin uke videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: Some link love, some stuff that has made me smile lately. For an English version, please use the translation widget!

Summer link love

Postet den 14. juli 2024 av Synne Cinnamon

I dag er jeg midtveis i sommerferien, og det bøtter ned i Oslo for øyeblikket, så det passer fint å stikke innom her og dele noen lenketips med dere!

Om noen trenger inspirasjon på bokfronten, så har New York Times kåret de 100 beste bøkene utgitt etter år 2000. (Drøyt at det er snart 25 år siden årtusenskiftet?)

Jeg husker ikke hvordan jeg snublet over bloggen Atomic Redhead, men det var nok kanskje vintagekjoler eller nerdegreier i bildet, hoho. Uansett er det snakk om ei kul dame med veldig gjennomført stil, også hjemme – faktisk bor hun med mann og katter i et hus fra 1954, som de renoverer og innreder på en tidsriktig måte! Her finner man hele arkivet med artikler om hjemmet deres, hvis man vil kikke nærmere på ulike rom og soner, og så er det gøy å se hvordan hun pynter til ulike høytider, som jul, Halloween og Valentine’s Day. Her er det full rulle!

TIME foreslår at vi skal gjøre mindre og slappe mer av, noe som er helt perfekt nå i fellesferien. I starten av året publiserte de også noen fine påminnelser om hva lykkelige folk prioriterer i hverdagen sin, og det er jo enda viktigere å ha det bra når man ikke har ferie…

Jeg liker å høre på Ekko på P2, for de presenterer veldig mye forskjellig på en både underholdende og lærerik måte, og for en tid tilbake hadde de overgangsalderen som tema. Der var det mye som var nytt for meg, og de fikk drøssevis med lytterspørsmål, for det var kjempemange som enten kjente seg igjen, ville dele egne erfaringer eller lurte på ting. (Det er jo helt tullete at vi snakker så lite om noe som angår halvparten av befolkningen, men kvinnehelse er blitt konsekvent nedprioritert til alle tider, provoserende nok.) Sendingen er interessant lytting, også for menn, som jeg regner med at vet enda mindre enn vi damer gjør. Jeg syntes også at denne lille teksten om samme emne var godt skrevet, selv om den var vond å lese. Hvis overgangsalderen er såpass krevende for såpass mange, er det definitivt noe som burde få mer spalteplass, synes jeg.

Denne siden har jeg nevnt før, men er det en stund siden du besøkte Mcmansion Hell? Det hadde kommet til mange godbiter siden jeg var innom sist. Altså, jeg ler så jeg gråter.

Foto: Mcmansion Hell

En av våre helter på dataspillfronten, Ron Gilbert, har gått ut og fortalt at han jobber med et nytt spill. Det ser retropiksellert og trivelig ut, og det minner veeeldig om Stardew Valley!

Jeg er nok litt for godtroende til å være en menneskekjenner, det har jeg innsett i årenes løp, så denne lista kan komme godt med for sånne som meg.

Du vet sånne små, hjemmelagde blader som man lager ved å klippe og lime og skrive for hånd og kanskje låne en kopimaskin? Fanziner, som det gjerne kalles? Slike uavhengige publikasjoner har vært en viktig kulturbærer i utkanten og undergrunnen i 150 år, og Internet Archive har en samleside med 76 000 digitaliserte fanziner fra hele verden! Skal man dømme utfra antallet utgivelser, kan det virke som at 1995 var et spesielt godt år på fanzine-fronten. Så mye rart og morsomt og snevert og kult!

Jeg følger Joy the Baker på Instagram også, og hun minnet nylig om at denne tomatterten er det vi bør spise i sommer. Fy søren, jeg tror hun har rett.

Husker dere at jeg tipset om den tyske rabarbra-låta i dette innlegget? (Ja, det overrasket meg også.) Nå har det kommet en oppfølger, haha! Vi har altså fått mer av den språknerdete, energiske, selvironiske, nittitallsnostalgiske feelgood-hiphopen ingen ante at de trengte.

Da skal jeg fortsette å feriere som best jeg kan. Kos dere videre nå i juli, så snakkes vi i august, tenker jeg!

– – – –
In other words: Some links and tips for you to enjoy this July! I’ll be back from my little summer holiday hiatus in August.
For an English version, please use the translation widget.

Towel Day x 15

Postet den 25. mai 2024 av Synne Cinnamon

Bildet er fra 2014, men vi skal enda lenger tilbake, hoho! Jeg har markert Towel Day hver 25. mai i minst femten år, så nå er det på tide med et ordentlig samleinnlegg.

Det er ekstra passende å reise i tid på akkurat denne dagen, ettersom utgangspunktet er forfatteren Douglas Adams, som skrev noen forrykende bøker om blant annet tidsreiser før han døde så altfor tidlig. Mest kjent er han for mesterverket The Hitchhikers Guide to the Galaxy, men jeg synes egentlig at alt han har skrevet er like morsomt? Jeg leste de to bøkene om Dirk Gently først i år, faktisk, og jeg lo mye og høyt av begge, og jeg kan også anbefale den Netflix-serien. (Selv om de har tatt seg veldig store friheter, slik at den er mer inspirert av enn basert på bøkene, så er den noe av det mest intense jeg har sett på TV.) Douglas Adams døde i mai 2001, før han rakk å fylle femti, og Towel Day ble markert som en minnedag allerede samme år, bare to uker etterpå. Siden da har mange, verden over, valgt å hedre Adams med håndklærne sine den 25. mai, og jeg er som kjent blant dem.

Greit, er dere klare? Da trykker jeg på den store, røde knappen (Don’t Panic) og starter opp tidsmaskinen, og så er det bare å holde seg godt fast.

I 2010 var jeg 21 år og helt fersk som blogger (Taran og jeg hadde startet Søstrene Suse bare tre måneder tidligere), og ettersom det var eksamenstid, rapporterte jeg fra hjemmelesefronten med dette innlegget. Teksten tyder på at jeg hadde markert Towel Day tidligere også, men dette var iden første som ble dokumentert for omverdenen!

I 2011 var jeg også midt i eksamensperioden, men jeg hadde mye å se fram til, slik jeg forklarte her.

I 2012 hadde jeg akkurat begynt å bruke Instagram, og jeg oppsummerte månedene der med såkalte lappetepper, og her er håndkleet med!

I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv», jeg hadde altså fortsatt å blogge på egenhånd her på Et dryss kanel, og så bodde jeg i Paris! Her fikk jeg en bekjent til å ta et bilde av meg og mitt matchende håndkle på Towel Day, som man ser i dette innlegget!

I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og det var mye å glede seg over i mai som passet meg og min nerdete natur, så det ble et eget innlegg med geeky goodies, og det øverste bildet er hentet derfra.

I 2015 regnet det visst mye i mai, ser jeg på Instagram-lappeteppet fra den måneden, og da så jeg slik ut på Towel Day.

I 2016 bodde vi i London! Vi benyttet også anledningen til å besøke noen andre steder i England, så den siste helga i mai var vi i Bath, og vi tok en dagstur til Stonehenge. Towel Day-bildet derfra, som vi finner i dette lappeteppe-innlegget, er definitivt det kuleste noensinne!

I 2017 bodde vi i Lillestrøm, mens vi prøvde å kjøpe oss et nytt, felles hjem i Oslo. Bildet av meg fra dette året er tatt i hagen utenfor huset vi bodde i, og jeg synes kanskje man ser i øynene mine at jeg ikke hadde så mye overskudd i denne perioden?

I 2018 hadde vi nettopp – endelig! – overtatt og flytttet inn i vårt nye hjem på Carl Berner, og den 25. mai falt på en fredag, og jeg var storfornøyd med tilværelsen igjen.

I 2019 var jeg tilfeldigvis på vintur til England i slutten av mai, så jeg var i Brighton på Towel Day. (Ja, selvfølgelig hadde jeg pakket med meg et håndkle hjemmefra kun for å kunne gå rundt med det denne dagen… Helt normal oppførsel, eller?)

I 2020 raste pandemien, men vi spiste is i parken på Towel Day, og jeg var sjeleglad for at noe føltes som vanlig!

I 2021 jobbet jeg på Palais des Thés, og ettersom jeg sto i butikken den 25. mai, fikk ikke dagen noe eget innlegg noe sted. Jeg hadde riktignok håndkleet mitt med meg, og foreviget det i en story fra bakrommet!

I 2022 tilbragte jeg også dagen på jobb i butikken, så det ble ikke noe eget innlegg da heller, men håndkleet ble dokumentert i en story da også.

I 2023 hadde jeg nylig blitt frilanser på heltid igjen, så jeg hadde tid til å dele et ordentlig bilde…

…og en småfjasete story i tillegg, høhø.

I 2024, altså i år, foregår Towel Day akkurat nå! Jeg har hatt håndkleet i beltet hele dagen, og jeg har nylig delt dette innlegget på Instagram, for det ble is i parken med venner i år også – pluss at jeg fikk bruk for håndkleet da det kom en regnskur på veien hjem. Full klaff!

Det ligger stor glede i små feiringer, i hvert fall for meg, og det er disse markeringene et godt eksempel på.

Da gjenstår det bare å si én ting: Happy Towel Day, alle sammen!

– – – – –
In other words: Towel Days through the years! (Do you know where your towel is?) For an English version, please use the translation widget! (Or your Babel fish, of course.)