Jeg har alltid en litt underlig følelse i kroppen i noen dager, kanskje så mye som en uke, etter å ha hatt besøk. En litt rastløs følelse, som om jeg venter på noe. Kanskje jeg egentlig tror at de besøkende skal komme tilbake, at de bare er ute for å kjøpe ost? Paradoksalt nok savner jeg folk ekstra mye når jeg nettopp har sett dem, for da blir jeg så bevisst på hvor gjerne jeg vil kunne være sammen med dem hele tida!
Nå i helga skulle jeg egentlig hatt besøk igjen, av en fin frøken, men stakkaren skadet kneet sitt i påskeferien og måtte utsette visitten. Dermed kan jeg ikke annet enn ønske henne fortsatt god bedring, og glede meg til vi sees i mai, og gjøre det beste ut av alenetida!
Denne uka har jeg satt litt ekstra pris på de små smilegrunnene, som en bukett på en stol på gata.
Jeg har ruslet mye rundt i byen, bare fordi den er så fin.
På onsdag spiste jeg lunsj og drakk rosévin med flotte Sandra. Vi har truffet hverandre to ganger etter at hun flyttet til Paris, og hun er like blid og morsom og innsiktsfull som man skulle tro!
Den kattegenseren er forøvrig en drøm!
Vi møttes på Le bistrot du peintre, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet om før.
Torsdag jobbet jeg absolutt hele dagen. Frilanslivet er umulig å forutse, og plutselig får man hastejobber! Da jeg kom hjem fra forelesning, satte jeg meg med for å tekste en lang episode med kort frist, og holdt på i ti timer for å få den klar til dagen etter. I de periodene man er såpass travel, rekker man i hvert fall ikke å savne noen som helst, hihi.
I går gikk jeg på utstilling på Les arts décoratifs. Den het Fashioning Fashion og handlet om hvordan europeisk mote endret seg mellom 1700 og 1915. Jeg er jo ikke så opptatt av dagens mote, men jeg synes det er veldig spennende å se bakover i tid!
Det var ikke lov til å fotografere utstillingen (det fikk jeg høflig, men bestemt beskjed om etter å ha knipset det første bildet over), så jeg får nøye meg med å vise dere utstillingsbrosjyren for å gi dere et inntrykk. De stilte ut nesten hundre plagg og antrekk fra de ulike epokene, og detaljene, stoffene og de ulike fasongene var nesten ikke til å tro. Skikkelig morsomt og interessant å se!
Muséet er dessuten fint i seg selv, slik de alle er her i byen.
Muséet ligger i den sterkt trafikerte Rue de Rivoli. Der ventet jeg på grønn mann ved en fin sykkel.
Derfra gikk jeg til Jardin du Palais Royal, for Sandra hadde tipset om at det var blomstrende magnolia der inne! De har jo så kort blomstringstid, så jeg håpet at jeg ikke var for sent ute, og satte kursen mot denne lille, litt bortgjemte parken. For å komme dit gikk jeg gjennom den rare bakgården med alle de stripete sylinderne.
Passende nok hadde jeg stripete strømper på!
Jeg rakk det!
Slike se opp-bilder er enda finere om det er blå himmel, men jeg tok til takke med den grå.
Ikke bare var det hvit magnolia som sto i full flor, men den rosa var også på vei!
Selv om det var grått, satt mange rundt omkring i parken og slappet av. Han her hadde kremplassen.
Kanskje ble de andre også nesten svimete av den tunge, herlige lukta av svibel som lå i lufta?
Jeg gleder meg forresten til løvet spretter på alle trærne, og hele byen blir grønn!
På veien hjem gikk jeg gjennom Marais, som alltid er nesten uutholdelig sjarmerende.
Jeg passerte en hage med en pen, blomstrende busk…
…og så var jeg innom fem, seks ulike butikker som selger second hand/vintage. Jeg var på kjolejakt! Jeg hadde bestemt at ettersom jeg hadde jobbet såpass mye og ikke fikk besøk likevel, skulle jeg belønne meg selv med noe «nytt».
Jeg prøvde sikkert femte forskjellige kjoler, og tre stykker fikk bli med hjem i en rosa pose.
De er svært forskjellige, både i stoff og snitt og stil, og jeg er glad i dem allerede! Til sammen kostet de 25 euro. Det er mindre enn 200 norske kroner, så man får mye glede for en lav pris! Jeg lurer på hva disse tre har vært med på før, slik jeg alltid gjør når jeg kjøper gamle klær, og jeg gleder meg til å svinse rundt i dem. Nå er jeg høy på kjoler, hoho!
I helga skal jeg lese, både pensum og skjønnlitteratur, og fortsette å høre på det nye, fete albumet til Kvelertak, og i kveld skal jeg selvfølgelig koke meg lørdagsgrøt og spise den med latterlige mengder kanel. Dessuten tenkte jeg å se noen franske filmer og kanskje besøke en kunsutstilling, og så skal jeg stikke ut for å drikke kaffe og spise kake med meg selv. Man rekker mye fint på to dager! Det er så viktig å trives i sitt eget selskap, særlig når en egentlig skulle hatt selskap av noen andre, eller når en er litt melankolsk fordi at en spesiell person holdt en med selskap inntil nylig. Joda, det stemmer nok at «sorgen blir mindre og gleden blir større om man deler dem», men jeg synes heldigvis ikke at gleden blir nevneverdig mindre om man opplever den på egenhånd!
God helg, dere!
– – – – –
In other words: When I have had people staying with me here in Paris, I always feel strange over the next days, maybe for as long as a week, after they’ve left. I feel restless, almost as if waiting for them to come back. Maybe I think they’ve realy just popped out to buy a bit of cheese, instead of leaving the country? Paradoxically, I miss people even more when I’ve just seen them. This weekend I was supposed to accommodate a fun friend, but she had to postpone the visit due to hurting her knee. I could only wish her a speed recovery, look forward to the rescheduled visit and enjoy my time on my own! This week I’ve tried to be extra aware of all the little things that summon smiles, like flowers on a chair in the street and the pretty buildings everywhere. I had lunch and rosé wine with the lovely Sandra, whom I’ve met twice since she moved to Paris, and she is just as fun and insightful as she seems! I spent all of Thursday working on a short deadline assignment (the freelance life is impossible to predict!), but the upside to spending ten hours in front of your computer when you come home from university is that you don’t have time to miss anyone or anything! The next day I visited Les arts décoratifs to see an exhibition called Fashioning Fashion. Photography was not allowed, so I can only show you the photos in the brochure, but they had put almost hundred garments and outfits on display, from the years between 1700 and 1915. Very interesting! I don’t care much for today’s fashion, but I love looking at old clothes! After the exhibition I went to the Jardin du Palais Royal, as Sandra had told me there were magnolias in bloom. They blossom for such a short time, and I was afraid of missing it! I entered the secluded garden via the weird yard with the striped stone columns (and I happened to be wearing striped tights). Luckily, it turned out I wasn’t too late! Not only was there lots of white magnolia flowers, but the pink ones were also starting to bloom! Sure, the looking-up-from-under-the-trees photos work better when the sky is blue, but I had to make do with the grey one of the day. I spent some time soaking up the beauty and the heavy perfume of the flowers, and secretly watching the people on the benches. On my way home I walked through the Marais, which is always super charming, and started my dress hunt in the second hand/vintage shops. I had said to myself that with all the working and the cancelled visit, I deserved something «new»! Three frocks came home with me in a pink bag, and they cost me 25 euros in total. That’s a lot of swishy-skirted value for money! I wonder what these three have done and seen before, like I always do when I buy old clothes, and I can’t wait to wear them. I’m all high on dresses! This weekend I’m going to read, listen to music, eat hearty food, watch some French films, maybe visit an art museum, and go out for coffee and cake with myself. It is so important to be comfortable in one’s own company, especially when one should have been accompanied by someone else, or when one has recently been reminded how much one enjoys the company of a certain someone. Sure, I agree with the whole «when you share a joy, it becomes twice as big, whereas when you share a sorrow, it becomes half as big», but I thankfully don’t think that a joy is any smaller when I experience it one my own. Happy weekend!
Et dryss kanel 