A new (to me) coat

Postet den 21. oktober 2025 av Synne Cinnamon

I disse overgangstider er det ikke lett å kle seg, men ei god høstjakke gjør det enklere.

Jeg synes ofte det er vanskelig med yttertøy, for det er så mye som ikke funker til skjørt og kjoler – og det er jo, som dere vet, det eneste jeg kler meg i. Derfor er jeg alltid ute etter noe ganske klassisk og stilrent, men så vil jeg jo ikke at det skal være kjedelig heller? Samtidig er det kjekt med en praktisk, mørk farge, slik at man slipper å vaske ei jakke hver gang man har lent seg inntil en steinvegg, og da blir det dessuten lettere å variere med ulike sjerf og hodeplagg. Altså vil jeg helst ha noe relativt enkelt og tidløst, og gjerne litt elegant, som ikke hverken legger til eller trekker fra for mye når man ser på antrekket som helhet. Det kan ta litt tid å finne, spesielt når man bare ser i bruktbutikker, som har ett plagg av hver type. Sjansen for at den ene fine jakka både er i god stand og i din størrelse, den er ikke akkurat enorm.

Nettopp derfor blir jeg så glad når jeg treffer blink! Jeg har kjøpt meg ei ny høstjakke!

(Her måtte jeg rett og slett ha hjelp til å holde opp kleshengeren, så en takk går til min snille og tålmodige mann, haha.)

Jeg er som kjent ganske lang og smal i fasongen, og kontinentale klesmerker passer ikke alltid kroppen min like godt. Skandinaviske merker har ofte en passform som funker bedre for meg, og denne jakka er fra Marc O’Polo, en kvalitetsprodusent fra Sverige. Ermene er faktisk lange nok, og det er ikke noe jeg kan ta for gitt!

Den gråmelerte fargen er superpraktisk, og stoffet kjennes realt og består hovedsakelig av ull, og jakka bærer ikke spor av bruk i det hele tatt. Den kan forresten kneppes på to forskjellige måter, og det er fint å kunne veksle på litt.

Jeg fant denne jakka på ReSales-butikken i gamlebyen, og den kostet 30 euro, noe som tilsvarer 360 kroner. Ifølge nettsiden til Marc O’Polo koster nye plagg i denne kategorien minst seks ganger så mye, så jeg betalte bare en brøkdel av opprinnelig pris, noe som alltid er en gøyal bonus.

Alt i alt håper jeg nå å ha skaffet meg ei høstjakke som jeg kan bruke i mange år framover. For øvrig har jeg pyntet den med ei Monkey Island-nål og en Mummi-refleks – noen personlige detaljer må selvfølgelig til, hoho.

Nå er jeg klar for mørkere, kjøligere høstkvelder!

– – – – –
In other words: I needed a coat for late autumn/early winter, and I found this one, which is preloved and pretty perfect!
For an English version, please use the translation widget.

A fun find

Postet den 16. september 2024 av Synne Cinnamon

I går gjorde jeg årets bruktkupp! Nå er jeg ekstra klar for kjøligere dager!

Vinteren 2019 var ei venninne av meg i en sportsbutikk og så et stativ med bobleskjørt (altså skjørt laget av «boblejakkemateriale»), og da sendte hun meg et bilde. Skjørtene så omtrent slik ut, de var knallrosa og komiske, og utvekslingen vår var i «noe så lættis»-kategorien. Konseptet var nytt og fjernt for oss begge, og i de fem følgende årene har jeg egentlig aldri tenkt seriøst på å skaffe meg noe sånt. Samtidig har jeg nok ikke glemt helt at det finnes, for det kuuuuunne jo kanskje vært gøy, hvis man fant noe som faktisk var fint?

I Vikingskipet på Hamar var vi 7000 mennesker på Fæbrikstad-festivalen i helga, og mange var ute etter bra bruktplagg og gode kjøp, og utvalget var enormt. Hva tror dere jeg plutselig fant, en halvtime før stengetid på søndag? Et bobleskjørt, haha!

Jeg er faktisk så fornøyd med kjøpet at jeg ble nødt til å ta på meg tykke strømper og knipse noen raske, dårlige bilder i gangen. Det er vanskelig å fotografere helt svarte ting, det er en kjent sak, men her får man i det minste et inntrykk.

Jeg fikk altså øye på et svart, vattert miniskjørt i avdelingen til Fretex. Jeg rakk såvidt å prøve det, og det passer perfekt – sånn flaks! Stoffet er matt, ikke glinsende og svisjete, og dermed får man ikke sånne afterski-assosiasjoner… Tvert imot synes jeg at det er ganske stilig? Det er heller ikke snakk om noe billig og masseprodusert; skjørtet kommer fra Holzweiler, så det er norsk design og høy kvalitet. Det er ikke fylt med syntetiske greier, men med ordentlig andedun (som selvfølgelig er sertifisert, så man vet at dyrevelferden er ivaretatt). Det er skikkelige saker, med andre ord! Som om ikke det var nok, så er skjørtet faktisk også helt ubrukt, for en liten plastpose med ekstra knapper henger fortsatt på!

Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte finne ut litt mer. Det viser seg at dette skjørtet ble lansert som en del av Holzweilers høst- og vinterkolleksjon for et par år siden, i 2022. Originalprisen var 2000 kroner, noe som er langt utenfor mitt budsjett, og noe jeg aldri hverken har betalt eller kunne betalt for et slikt plagg.

Hva måtte jeg ut med i går, da? Den ringe sum av 174,50! Da var det liksom ikke noe å lure på.

For et funn! Tenk å få noe sånt, som holder kjempekvalitet og er både funksjonelt og festlig, til under ti prosent av opprinnelig pris. Dette bobleskjørtet gleder jeg meg til å bruke når vinterkulda kommer.

Brukthandel er så gøy, og man vet aldri hva man snubler over, hoho! Måtte bare dele gleden med dere!

– – – – –
In other words: I found something really fun at a second hand market yesterday, and got such an amazing deal! I’m looking forward to wearing my new-to-me «puffer skirt» this winter!
For an English version, please use the translation widget.

The winter version

Postet den 6. februar 2023 av Synne Cinnamon

Om vinteren føles det noen ganger nesten bortkastet å sette sammen et antrekk før man går ut, for man skal jo bare dekke det til med yttertøy uansett. Trikset er vel å forlenge stilen sin så den omfatter yttertøyet også, slik at man føler seg presentabel også når man er godt påkledd!

Jeg har knipset to bilder i heisen på vei opp til leiligheten i det siste, for å dokumentere vinter-versjonen av meg. (Erketypisk blogg-oppførsel, haha!) Hvis du møtte meg på gata i disse dager, ville du etter all sannsynlighet støtt på én av to utgaver.

Her er den ene:

Her kommer jeg fra jobb, så jeg har nett – med prøvebildet på! – i stedet for veske, og svart vintageskjørt med store og praktiske lommer. Det er ikke så veldig kaldt denne dagen, og da bruker jeg min svarte ytterjakke, som jeg fant i en brutkbutikk til 200 kroner for noen år tilbake. Den er enkel og klassisk, og det liker jeg, og så pynter jeg den med en snøkrystall! (Ser dere brosjen på skulderen til venstre?) Skinnhansker holder når det ikke er for mange minusgrader, og på hodet har jeg hundetannshatten, som jeg i sin tid viste fram her. Forresten så har jeg vært innom polet og hentet ei flaske vin jeg hadde bestilt, og så har jeg refleksbånd på overarmen, for der synes det vel bedre fra begge sider enn om man har det rundt håndleddet? Den tanken slo meg forleden – og i helsvart antrekk kan man liksom ikke risikere noe.

Her er den andre:

Dette er en kaldere dag, så det må varmere plagg til. Denne kåpa kjøpte jeg da jeg bodde i Paris, og det er faktisk ti år siden nå! (Sånn så jeg ut da, i februar 2013! Håret er lengre og brillene mangler, hoho!) Her har jeg mitt andre brillepar, for jeg veksler mellom to stykker. På denne skulderen sitter en brosje formet som et snødekket grantre, noe jeg synes passer gjennom hele vintersesongen. På dette bildet har jeg vært ute i byen, så jeg har veske, og i nettet ligger bøker jeg har lånt på biblioteket, i tillegg til en ny vintagekjole jeg snublet over forleden! (Kjolen jeg har på meg er for øvrig denne, en vinterfavoritt, og så har jeg pulsvanter som dekker underarmen og håndleddene, ettersom kjolen har trekvart arm.) Alpelua er også vintage, og fikk et eget innlegg her, og så har jeg skikkelige votter i stedet for hansker. Refleksen er fortsatt med, så klart, men i dette tilfellet henger den i tråd, og så er den passende nok formet som et snøflak.

Blir det ordentlig kaldt, har jeg også ei real tweed-kåpe, en arvet sjarmør som jeg presenterte her! Jeg bruker også Harry Potter-skjerfet mitt jevnlig gjennom vinterhalvåret, og det gjør meg glad.

Som dere skjønner, er det meste av vintertøyet mitt second hand eller vintage, men det gjelder jo resten av garderoben min også, så det overrasker vel kanskje ingen, hihi.

Sånn! Da er vinter-utgavene foreviget for ettertiden! Vi sees der ute på glattisen!

– – – – –
In other words: These are the two main everyday winter versions of me! What you’d see if you bumped into me on the street this time of year, you know. Most of what I’m wearing is second hand or vintage, except for the grey coat, which I bought when I lived in Pars ten years (!) ago. For an English version, please use the translation widget!

Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Postet den 11. april 2021 av Synne Cinnamon

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!

A fine wine find

Postet den 9. juli 2020 av Synne Cinnamon

Hei, dere! I dag vil jeg bare dele en godbit som jeg fant på en bruktbutikk forleden.

Dette er en bordskåner til å sette vinflasker på! Du vet, for å unngå at duggen fra kjølige hvitviner lager ringer i treverket, eller at den ene rødvinsdråpen havner på duken.

Bordskåneren har mønster langs kantene og pen dekor i bunnen. Se, så fin den er!

Jeg har vasket den godt, men ikke gnidd så mye, for jeg synes patina er en del av sjarmen…

Stempelet under forteller oss at det er sølvplett, og at saken er produsert i England.

Det overrasker meg ikke at denne er engelsk – typisk overklassegreie, haha!

Jeg vet ikke hvor gammel den er, men når jeg søkte litt rundt på nettet, fant jeg en del lignende ting fra 70-tallet og bakover. Jeg tipper altså at vi skal minst førti år tilbake i tid, kanskje femti. Stas!

Bordskåneren kostet 15 kroner, og det synes jeg definitivt at den var verdt! Jeg fant den på M&E Second Hand på Ensjø. (Om dere ikke har besøkt den nye butikken ennå, så vil jeg absolutt anbefale å ta turen. Det er den største, lyseste, ryddigste og best utstyrte bruktbutikken i Oslo for øyeblikket.)

Her er vi nå ekstra klare for mye god vin!

– – – – –
In other words: I just want to share a little treat a second hand shop! This is a vintage wine bottle coaster. It keeps the condensation on cold white wine bottles from creating rings in the wood, and that one drop of red wine from seeping into the table cloth… It is silver plated and made in England (it looks like it belongs in some upper class mansion, haha), and it’s probably from the 70s or earlier. I think it’s so pretty and so cool! I paid just 15 NOK (that’s less than two dollars/euros/pounds), so I think this was a proper find. Now we’re even more reading for wine o’clock!

Four recent finds

Postet den 14. september 2019 av Synne Cinnamon

Titt-tei! I dag vil jeg bare vise fram noen fine bruktfunn jeg har gjort i det siste!

Jeg har lenge vært på utkikk etter et speil til gjesterommet vårt. (Når man overnatter et sted, er det liksom greit å kunne sjekke sovesveisen om morgenen!) Det var ikke så lett å finne det rette, for jeg ville at det skulle være rundt, og så måtte det ha rett størrelse og ikke stå for mye ut fra veggen. Dessuten ville jeg helst at det skulle være gammelt, ikke bare fra fjorårets IKEA-kolleksjon, og så måtte det være i god stand – ganske mange speil får seg jo en smell eller to, og noen flekker eller sprekker, i årenes løp! Derfor er gamle speil ofte dyrere enn man skulle tro, så det tok meg en stund å finne det rette. Til slutt fant jeg det hos Retrolykke herre på Grünerløkka. Speilet er rundt og har helt rett størrelse, det gjør ikke for mye ut av seg, og det har ikke så mye som en ripe noe sted. Det morsomste er at det kommer fra Finland og er merket med Finnmirror, og det er 40 år gammelt! Jeg betalte 350 kroner, og er kjempefornøyd.

Husker dere kjolefunnet jeg nevnte i dette innlegget? Her har vi Mossekjolen, hoho!

Denne vintagevennen kostet 149 kroner på Fretex, og den eneste mangelen var at beltet var borte. Jeg visste at jeg hadde flere muligheter hjemme, som dette hvite silkebåndet. Jeg er veldig fornøyd med denne kjolen, for slike enkle plagg til sommerbruk er ikke lette å finne i god stand – de får jo gjennomgå når det brukes til hverdags og fest i flere tiår. Ekstra gøy er det når de gamle lappene fortsatt sitter i, og det er stas å finne gamle klær som er laget i Norge!

På et marked i nabolaget fant jeg fire eggeglass i porselen med klassisk, håndmalt mønster! Jeg betalte en tier per stykk.

Vi hadde faktisk ikke eggeglass fra før, men nå kan jeg spise egg med gastromat til søndagsfrokosten, som i barndommen.

Så har vi det største og dyreste kjøpet jeg har gjort på lang tid. Et nytt kamera!

Det vil si, et veldig pent brukt kamera. Jeg tenkte lenge og vel på hvilke funksjoner jeg ønsket at et kompaktkamera skulle ha, og fant ut at et G5X trolig ville fungere. Det har roterbar skjerm, slik jeg er vant til, og det var viktig for meg å finne noe med fysisk zoom, mulighet for manuell fokusering og ikke minst en ordentlig søker. Denne kameraten (haha) har alt sammen, og i tillegg synes jeg den er fin å se på – en kjekk bonus. Utsalgsprisen i nettbutikken til Canon er 7500 kroner (altfor mye!), men jeg fant et på Finn.no som nesten ikke var brukt i det hele tatt, som kom i esken med alt utstyr og var helt som nytt, og betalte 3500 kroner i stedet. Et veldig godt kjøp, spør du meg! Nå har jeg brukt noen dager på å gjøre meg kjent med kameraet, og det virker lovende så langt. Det er lite og nett, særlig sammenlignet med speilrefleksen min, og jeg håper vi kan bli gode venner. Spennende!

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg kjøpte noe helt nytt, og det føles kjempebra. Jeg blir så glad av fine bruktfunn!

– – – – –
In other words: Today I just want to share four second hand finds! I’ve been looking for a mirror for our guest room, and at a local thrift shop I found the perfect one – round, just like I wanted, in a white frame which matches the wall, and in excellent condition. The coolest thing is that it’s from Finland, and it’s forty years old! Then there’s the dress I mentioned in this post, which I found in a charity shop, a very cute vintage frock which was made in Norway. That’s quite rare, and I love it when the old tags are still on the garments! Next I found four egg cups in porcelain with a pretty hand-painted pattern, at a little market in the neighbourhood. We didn’t have egg cups, so now our Sunday breakfasts have leveled up! Lastly, the biggest and nost expensive thing I’ve bought in a while – a new camera! That is, a used camera which looks and acts like it’s brand new. I did some research and found that the G5X from Canon had everything I wanted from a compact camera. A new ones costs more than 800 dollars / 650 pounds, way too much for me, but I found this at an online marketplace. The owner had hardly ever used it, and it came with the box and all the extra equipment, and I paid a little less than half of the original price. A catch! Now I’ve spent a few days getting to know my new companion, and it looks promising so far. Fun!
It has been a loong time since I last bought something entirely new, and that feels great. Second hand finds make me so happy!

Lumos!

Postet den 23. april 2019 av Synne Cinnamon

Hadde jeg hatt en tryllestav, kunne jeg brukt den til å lyse opp omgivelsene med, men inntil videre trenger jeg lamper.

Jeg har lenge vært på utkikk etter ei lampe med grønn glasskjerm, av typen som gjerne kalles advokatlampe/banklampe/amerikalampe, til hjemmekontoret. Veldig klassisk og stilig, synes jeg! Slike lamper er dessverre ofte dyre, og dessuten er de veldig vanskelige å finne brukt, for glasset er gjerne skjørt, så jeg har trålet bruktbutikker og loppemarkeder uten hell. Den som venter på noe godt, venter riktignok aldri forgjeves! Plutselig en dag fikk jeg napp på Finn.no!

Tadaa! Når står denne sjarmøren på skrivebordet vårt! Jeg kjøpte den av ei hyggelig dame på Frogner, som selv hadde kjøpt den for 20 år siden. Prisen var egentlig 550 kroner, men jeg prutet litt da jeg fant et ørlite skår i glasset, og fikk den for 450.

Vår nye kontorlampe har nydelig grønnfarge, fine messingdetaljer og en tung, massiv fot i mørk stein. Jeg er veldig fornøyd!

Når vi slår den på om kvelden, blir den nesten neongrønn, og den gir et varmt og koselig lys som er veldig behagelig for øynene.

Akkurat slik ser den ut i skrivende stund, rett ved siden av meg. Nå føles hjemmekontoret vårt litt mer som et gammeldags arbeidsværelse, hoho! Alle hvithårede menn i alle dype lenestoler i alle britiske filmer ville nikke anerkjennende. Full klaff!

– – – – –
In other words: If I’d had a magic wand, I could use that, but for now I need lamps to brighten up my surroundings. I’ve been looking for one of these classic lamps with a green glass shade for a long time, and I finally found one! We often call them lawyer’s lamps, but I think bankier’s lamps is a more common expression in English? Used lamps in this category are hard to come by, and often very expensive, because the glass makes them fragile, but one day this beauty popped up on our version of Craigslist. I bought it for around 40 pounds, after having haggled a wee bit when I found a tiny chip in the glass. The lady I bought it from had purchased it 20 years ago. Now it has moved into our home office, which now looks more like a proper study! I think any and every elderly British chap would like this lamp, haha. I’m very happy!