Her kommer et resymé av juleferien min, rett og slett fordi jeg hadde det så fint. I dag er det jo 13. juledag, og for mange tar jula slutt på denne datoen. Jeg har nettopp vært ute en tur, og på min ferd så jeg flere juletrær som var blitt forvist til fortauet. Alltid et litt trist syn, men det føles likevel bra å rufse opp litt på denne tida, og jula kommer tross alt tilbake. Dessuten kan man knapt ha en finere juleferie enn hva jeg fikk i år, så jeg kan leve på den i lang tid fremover.

Da jeg dro hjem 21. desember, var jeg mer klar for jul enn noen gang. Førjulstida i Paris ble ordentlig hektisk, og jeg hadde behov for å slappe av og puste ut. Det var så godt å lande på norsk jord og kjøre til hjembygda gjennom det hvite landskapet! Dagen etter dro jeg riktignok inn til Oslo på overraskelsesbesøk. Jeg har savnet Tigerstaden denne høsten! Den så ut akkurat slik jeg hadde håpet, med julepynt og snø på takene.

Jeg visste at Jonasflotte hadde fått juleferie, og jeg visste også at han hadde planer om å ta det med ro på 22. desember. Det er jo ikke noe mistenkelig ved at kjæresten spør hva man skal bruke den første feriedagen på? Da jeg fikk høre at han skulle pusle hjemme i ro og mak, og jeg tilfeldigvis kunne få skyss både til og fra Oslo, grep jeg sjansen. Etter to timers kjøring i godt selskap sto jeg utenfor døren hans med nisselue og smiskefilm.

Skal si han ble overrasket! Vi var egentlig forberedt på å treffes først fjerde juledag, så vi var begge veldig glade for å se hverandre. Jeg spurte pent om jeg fikk overnatte, og det var både hjerterom og husrom å få. Vi spiste grøt (det var jo lørdag!), så på overdreven action og drakk te med lakris. En kjempekoselig kveld som ingen av oss tok for gitt.

Dagen etter, lille julaften, dro jeg til Løten igjen. Vinteren viste sin beste side både inne og ute.

På julaften så jeg Tre nøtter til Askepott, så klart, og så spiste vi grøt igjen – det er aldri meg imot, særlig ikke når jeg har mye kanel innen rekkevidde! Skulle du ha sett, jeg fant mandelen og ble belønnet med tilhørende marsipangris. Det var bare foreldrene mine og jeg som var hjemme på dette tidspunktet, og vi visste nok alle tre hvem som ville være finneren og vinneren da vi satte oss ned for å spise, men det føltes bra likevel! Hoho!

Storebror og lillesøster var også på vei hjem for å ferie, så jeg pakket inn de siste gavene fra Paris. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne noe til min søster Taran, men jeg hadde trålet vintagebutikker i ukevis, og funnet en tredve år gammel Gucci-portemoné. Den er i tilnærmet perfekt stand og har til og med et autensitetsmerke i den ene lommen! Hun ble glad, og jeg var glad.

Julekvelden forløp slik den pleier; Vi skålte i champagne da kirkeklokkene ringte jula inn klokka fem. Vi spiste i timevis. Vi satt i myke sofaer og snakket om alt og ingenting. Vi utvekslet fine gaver. Vi nøt hverandres selskap og varmen fra peisen. Jeg elsker jul.

Jeg hadde pyntet meg med prikkete kjole, belte i livet og røde lepper, og lånte et par sko som Mor brukte for flere tiår siden. Etterhvert havnet de på gulvet, for når man skal lene seg tilbake etter en vellykket julaften, må føttene opp i sofaen!

I dagene som fulgte var jeg fylt av julefred og romjulsro, for tiden sto nesten stille. Jeg leste julehefter i morgenkåpe, drakk hjemmelaget kryddergløgg, knasket julekaker døgnet rundt og gikk tur med Mor og Far i snø og rosa skumring.

På annen juledag var jeg hos Ine på Hamar og traff noen av mine nærmeste venner. Julefrokost!

Her møtte marsipangrisen sin brutale skjebne.

Vi hadde mange oppdateringer til hverandre, og det var så godt å sees. Flere har varslet at de kanskje kommer på Paris-besøk i år, så det går muligens ikke så lang tid før vi treffes igjen! Det fine er likevel at når det gjelder virkelig gode venner, spiller det ingen rolle hvor lenge man oppholder seg i utlandet eller av andre grunner ikke møtes – vennskapet ligger der uansett. Det er jeg så glad for.

Det nydelige været fortsatte. Høy himmel, tjue minusgrader og strålende sol. Slik skal vinteren være!

Tredje juledag er planen alltid klar hos oss. Hvert år er det juleselskap med storfamilien. Hele slekta, nesten. Vi er opptil søtti stykker, og alle pynter seg og gleder seg, og hilserunden tar laaaang tid og kan koste deg hånda hvis du ikke husker å ta av deg ringene først. I år var vi i et nytt lokale, og jeg var litt bekymret for at det ikke ville føles som før, men det gjorde det! Alt var akkurat som det skulle være. Alle bidro med mat, så vi spiste et fortreffelig måltid mens vi snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Etterhvert gikk vi rundt juletreet slik bare vår familie kan gjøre det (nei, seriøst, vi tar av), og Nissen kom, og alle de små satt på gulvet med kulerunde øyne og ventet på godteposene sine. Det var like koselig og klassisk som pynten på treet, og jeg håper vi viderefører denne tradisjonen til all tid.

Fjerde juledag kom Jonasflotte på julebesøk! Her begynte det å bli litt gråere vær, men det betød kram snø, så vi klagde ikke. Tvert imot dro vi på oss bobledress og bygget snømann i hagen.

Han er Bill Watterson-inspirert og ønsker alle et godt nytt år. Tostemt.

Ja, for nå begynner vi å nærme oss nyttårsaften. Sjette juledag dro jeg tilbake til Oslo for å tilbringe den siste delen av ferien hos kjæresten min, men denne gangen visste han at jeg kom – vi reiste tross alt sammen. Vi lagde middag (ekstremt grønn og veldig god suppe!) og la planer for årets siste dag.

På nyttårsaften begynte vi med å gå på matiné. Det føles så uvant og eksklusivt å gå på kino midt på dagen! Vår visning begynte klokka ett. Vi så Hobbiten. Endelig. I storsalen på Colosseum, selvfølgelig. En perfekt oppladning til kvelden, og en perfekt avslutning på året!

Jeg spiste nyttårsmiddag med vennegjengen til Jonasflotte for tredje eller fjerde år på rad. Det var like koselig som alltid: Femten til bords, tre retter, upåklagelig stemning. Da klokka begynte å nærme seg midnatt, tok vi med oss sprudlevin og stjerneskudd og gikk mot Vålerenga kirke, hvor alle i bydelen samles for å se på fyrverkeriet. I år var det så glatt ute at vi nesten kom for sent, så alle småløp og skled og skålte på veien, og plutselig var det klemmer og kyss og raketter og et helt nytt år.

Her skilte vi lag. Jonas og gjengen gikk tilbake for å fortsette feiringen i middagslokalet, men jeg hadde et annet punkt på planen. Det var nemlig nyttårsfest hos Ida! Med masse folk fra Radio Nova! Åh, lykke. Jeg klemte og hvinte meg rundt i en overfylt leilighet med rosett i taket og søl på gulvet, og betraktet glade par gjennom mitt skitne vinglass.

Dessuten hadde jeg fortsatt noen stjerneskudd i veska, til to nye bekjentskapers store glede, og de lyste opp bakgården gjennom vinduet i trappeoppgangen. Vi var forsiktige, jeg lover!

På gulvet fikk flekkene selskap av fargerik konfetti, uten at noen helt visste hvor den kom fra…

…og i alle rom var det fine, feststemte folk som stengte for utsikten.

Den første dagen i det nye året gikk særdeles rolig for seg. Jonasflotte og jeg så to filmer (storsjarmøren The King of Kong og klassikeren Reservoir Dogs – utmerket og engasjerende underholdning på to veldig ulike måter!), spiste kosemat, hørte på god musikk og var i fin form, til tross for at jeg holdt på å sovne sammenkrøket i en stol da jeg kom hjem i halv fem-tida natten før. Takk nok en gang for at du overtalte meg til å legge meg, Jonas.

Andre nyttårsdag var det tid for å feire igjen. Tre og et halvt års kjæresteri, og 42 måneder!

Vi koste oss hele dagen, blant annet ved å høre på lydbok; få ting slår Stephen Fry som leser om det sentrale tallet i den supre boka. Ja-a, her var vår felles nerdefaktor ganske så høy! Bildet av oss ble forresten tatt i Paris før jul, av min gode venninne Lise Malén. Jeg fikk det i gave, og dagen etter tok jeg det med meg tilbake hit.

Tredje nyttårsdag satte jeg meg nemlig på flytoget i gylden kveldssol…

…og vips! så var jeg tilbake i Paris. I morgen begynner jeg på skolen igjen, klar til dyst.

For en ferie. Var bare det.

– – – – –

In other words: I could not have asked for a better holiday at home. Here’s a recap of the two weeks I spent in Norway. The last month before Christmas was rather hectic, so I really felt like a break, and my stay was everything I wished for. It felt so right to land on Norwegian soil on the 21th of December, and drive through the snow to the little town where I grew up. The first thing I did when I got home, however, was leaving for Oslo to surprise my boyfriend. As fate would have it, I was offered a ride for the two-hour drive both ways, and I knew that he was going to spend the 22nd at home. There is nothing suspicious about your girlfriend inquiring about your plans for the day, right? I had to seize the chance to see him, as our original plan was to meet on the 28th. I showed up on his door unannounced, with a santa hat and some macho entertainment. He was so surprised! We were both very happy to see eachother, and we spent the evening together all smiles. The next day I returned to Løten, my home town, which looked perfect. Ye guys know Norwegians celebrate Christmas on the 24th, right? The day starts with watching an old Czech film (don’t ask me why, that’s just the way it goes) and eating a kind of rice pudding with an almond hidden in it. Whoever finds it is awarded a pig made out of marzipan. This year it was me! I’m pretty sure my parents fixed it, but I was content all the same. Later on Christmas Eve I wrapped the last presents from Paris – for my sister I bought a Gucci purse which I found after hours of searching in vintage shops. It is thirty years old and in an almost perfetc condition, and it even has a certificate of authenticity! I borrowed my mother’s old shoes for my Christmas outfit, and they ended up on the floor after a while when I pulled my feet up on the sofa, as one does after a successful evening. My family had a delicious dinner and a lovely time together swapping presents in front of the fire. The coming days were calm and cozy. I ate lots of treats and went for wintery walks with my parents. Then, on the 26th, I went to see some very close friends over brunch. I love how I can meet them after no-matter-how-long and it still feels exactly the same! We slaughtered the marzipan pig. The poor, tasty thing. Outside, the winter was still bright and white and cold. Minus twenty degrees always bring clear skies! Later in the week my boyfriend came visiting, and we constructed a Bill Watterson inspired snowman in our garden. After a few days we returned to Oslo together and made some extremely green and totally scrumptious soup. We also went to the cinema to see The Hobbit, and then it was time to celebrate the coming of the new year! I had dinner with my boyfriend and his circle of friends. There were fifteen people and three courses. Lovely as always! Afterwards we went out to see the fireworks and pop our bubbly bottles. Then we split up, as I had another party to go to, with a lot of former radio colleagues and dear friends. I drank from a dirty glass and danced on colourful confetti, and I had leftover sparklers in my handbag. It was such a crowded and fun party! The first day of the new year was relaxed, and contained two more great films: The King of Kong (a charming, geeky delight!) and Reservoir Dogs (a classic!). Also, I felt fine, thanks to my boyfriend talking me out of sleeping curled up in a chair when I came home around four thirty the night before. The 2nd of January was our three-and-a-half-year anniversary, and the day we turned 42. A very special number for people like us! We spent a lovely, nerdy day together (hello, appropriate audio book extracts read by Stephen Fry), and he gave me a photo of us to take back with me. The next day I put it in my suitcase, took the train to the airport in the golden sunshine, and then I was back in Paris. School starts again tomorrow. No wonder I’m ready, after two such wonderful weeks!