Play / Pause

Postet den av

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!

The Explosion and the Plan

Postet den av

For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

CIMG5584

CIMG5597

CIMG5791

CIMG5796

CIMG5821

CIMG5601

CIMG5701

CIMG5852

CIMG5599

CIMG5718

CIMG5606

CIMG5615

CIMG5789

CIMG5611

CIMG5828

CIMG5826

CIMG5700

CIMG5659

CIMG5835

CIMG5797

CIMG5709

CIMG5662

CIMG5671

CIMG5736

CIMG5722

CIMG5865

CIMG5720

CIMG5765

CIMG5833

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.

Sights and smiles

Postet den av

I siste del av forrige uke hadde jeg en av mine eldste og nærmeste venninner på besøk. Vi har kjent hverandre så lenge jeg kan huske! Den slags vennskap, om man tar vare på det, forandrer seg aldri. Det blir noe som ligger i bunnen hele tida, liksom, uavhengig av hvor man bor og hvor lang tid det går mellom hver gang man ser hverandre. Jeg er så heldig å ha en hel del slike venner – venner som alltid har vært der og som alltid vil være der. Dessuten har jeg jo fått mange nye venner på veien til 2013, fordelt på ulike miljøer, som på forskjellige måter beriker livet mitt. Jeg blir glad av å tenke på dem.

Gode venner er virkelig noe av det beste som finnes, og å være langt unna dem er virkelig noe av det verste ved å bo i utlandet. Derfor er det så superkoselig når venner kommer på visitt!

Når jeg får besøkende som ikke har vært i Paris før, slik tilfellet var denne gangen, er det enkelte utflukter og aktiviteter som blir selvfølgelige. Han eller hun bør jo få følelsen av at de faktisk er i Paris, men uten at man må gå i kø blant turistfellene. Jeg synes vi fant en fin balanse mellom typiske ting og mer autentiske, hverdagslige sysler.

Venninnebesøk kan bety…

– Å fjase som småjenter på metroen, og se at folk sender rare blikk, og ikke bry seg det grann.

– Å snakke om ALT, fra de store og tunge tingene til de små smilegrunnene i hverdagen.

– Å trenge seg sammen i prøverom for å hjelpe hverandre med gildelåsen (hun fant fire kjoler!).

– Å smake på den mest spennende isen på den beste isbaren på den fineste øya.

CIMG5744

– Å ta en titt på Notre Dame og snakke om Disney-filmen og høre de nye klokkene ringe.

– Å dele drømmer og fundere på hvor vi ender opp i framtida.

– Å ha pyntet veggen med en nygammel kjole som har ruter og knapper, og med vårglede.

CIMG5677

– Å spise store lunsjer, med både vin og dessert, og bli sittende leeeeenge.

– Å glede seg sammen over blomstring og fint vær.

CIMG5760

– Å savne hver sin kjæreste, og være enige om hvor heldige man er som får mulighet til det.

– Å drikke utepils i sola på en tilfeldig fortauskafé langs en tilfeldig boulevard.

CIMG5733

– Å dele en stor crêpe med Nutella.

– Å stikke bortom tårnet når skumringen begynner og folk slapper av på plenen.

CIMG5738

– Å bli liggende og småsnakke etter at man har slukket lyset om kvelden.

– Å rusle oppover Champs-Élysées for å se på Trimfbuen og spise makroner på veien.

CIMG5727

– Å bruke en litt sliten kveld på å vise hverandre sine fineste kjoler og drikke rødvin til.

– Å rusle rundt på måfå i pene nabolag.

CIMG5741

– Å gå til et fromagerie og smake seg fram til de beste ostene hun kan kjøpe med seg hjem.

– Å avslutte besøket med å nyte utsikten over byen fra trappa på toppen av Montmartre.

CIMG5746

– Å ha stort underskudd på søvn og stort overskudd på klemmer når visitten er over.

– Å føle at man egentlig ikke fikk nok tid sammen, og glede seg allerede nå til man sees igjen.

For øyeblikket føles leiligheten min litt tom og stille, som alltid etter at jeg har hatt besøk, men heldigvis får jeg selskap igjen allerede på fredag. Da kommer den flotte kjæresten min, og vi skal faktisk ut på en liten ferietur! Det kommer jeg snart tilbake til.

Håper dere har hatt en fin start på uka!

– – – – –
In other words: One of my oldest and best friends came to visit me! We have been friends for as long as I can remember. That kind of friendship, if you take care of it, never fades. It lies underneath everyday life, no matter how far apart you live and how many months fly by between each time you meet. I love that. I am lucky enough to have quite a few friends of this kind, which have always been there and always will, and of course I’ve met lots of new friends over the years. They enrich my life, and just thinking about them makes me happy! Not seeing your friends is one of the worst parts of living abroad, but that makes it all the more magical when they come to see you. I got to spend this weekend with one of the best girls I know. She had never been to Paris before, so we had to do some classic tourist things, but I think we managed to balance it out with more authentic stuff. Our three days together included, among other nice things, the following: Talking about absolutely everything, laughing out loud and receiving strange looks on the metro, helping eachother with the zipper in tiny dressing rooms (she found no less than four dresses, and I had put one of my new, old ones up on my wall), having the best ice cream in town on the island in the river, hearing the new bells of Notre Dame announce the time, missing one boyfriend each and feeling lucky to do so, having big lunches with wine and dessert and staying at the table for hours, blossoming trees and sunshine, pints of beer in the sun at random sidewalk cafés, walking up the Champs-Élysées to see l’Arc de Triomphe and buy macaroons on the way, staying up talking for too long after we turned out the lights at night, sharing a huge crêpe with Nutella, strolling aroung in pretty parts of town, dropping by to say «hi» to the tower in the twilight, staying in one evening to try on dresses and drink red wine, visiting the fromagerie to taste cheeses for her to take home, enjoying the view from the stairs at Montmartre. I’m already looking forward to seeing her again this summer! At the moment my apartment feels a little empty, like it always does when I’ve had someone staying with me. As luck would have it I get more company on Friday! My beloved boyfriend comes to see me, and we are actually going to take a little trip together, which I’ll tell ye more about soon.

Encore: En trikketur tilbake i tid

Postet den av

Jeg har barndomsvenninnebesøk! Det er superkoselig og hektisk, så jeg kommer sterkere tilbake snart, og i mellomtida tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise på to plan. Først tilbake til 3. juni 2011, da dette innlegget ble skrevet på den forrige bloggen, og så en tur med en spesiell trikk.

Fordi jeg savner Oslo innimellom, og til glede for nye lesere, som det heter. God tur!

– – – – – –

En trikketur tilbake i tid

Forrige helg skulle jeg opp på Majorstua for å lage radio, og ruslet bort til Nybrua-stoppet for å ta trikken, som vanlig. Det raslet i skinnene, og en trikk kom susende nedover Thorvald Meyers gate, og jeg syntes den så rar ut.

Det var nemlig ingen vanlig trikk som dukket opp! Det var en nydelig, gammel, gul og blå Østbanen-trikk!

Jeg elsker overraskelser, og jeg elsker veterankjøretøy, og jeg ble så satt ut og så glad! Jeg fniste som en fjortenåring da jeg fulgte konduktørens oppfordring om å «ta plass» i den gamle trikken. Flere konduktører i fine uniformer sto rundt omkring på sine små plattformer, og blåste i fløyter og vinket med flagg, og annonserte stoppesteder som ikke lenger er i bruk. Inne var det polert tre, originale skilt og andre sjarmerende detaljer, og alle så seg rundt og smilte. Jeg tok trikken bare et par holdeplasser, men rakk heldigvis å knipse noen bilder både ute og inne før turen var over.

Min nye venn trikk 70 kjørte videre, og jeg var plutselig var tilbake i 2011.

Åh, så fint. Ikke noe er som en hyggelig overraskelse og litt nostalgi på en søndag formiddag.
Jeg sa det da, men sier det igjen: Takk for turen!

– – – – –

Nå fikk jeg den trikkesangen fra Kardemomme By på hjernen, hoho.

Ha en god start på helga, alle sammen!

– – – – –

In other words: One of my closest childhood friends is visiting me! We are so busy enjoying the city, so I thought I’d give you a little meta ride in the meantime. First back to June 2011, when this post was published on my former blog. Then back to the Golden Years of public transport. Because I miss Oslo now and then: Here’s an old, very charming tram that suddenly showed up one Sunday morning when I was off to make radio. The very best start of the day. Forgive me for the brief translation! Happy weekend!

Summer Sunday

Postet den av

Ekstremvær kommer i mange varianter. Noen ganger faller det en halvmeter snø på en halvtime, andre ganger blåser det så trær og tak flyr avgårde, og atter andre ganger blir det sommer i april.

Dette føles nesten dårlig gjort, for jeg vet at det snødde i Oslo så sent som på fredag. (Nå regner det visst en del, og det er jo et vårtegn når nedbøren kommer i form av regn!) Denne byen bryr seg ikke om forholdene i andre land, så her i Paris ble søndagen ganske spesiell. Vi fikk ekstremvær. Vi fikk sommer.

Da jeg sto opp og gikk ut, var himmelen knallblå.

CIMG5626

Et skjevt termometer på en flekkete vegg i bakgården fortalte sannheten. Det var 24 grader i skyggen.

CIMG5656

Hva skal man gjøre, da? Hele byen fikk sjokk, og alle hadde søndagsfri, og vi måtte bare kose oss.

Jeg var blitt invitert med på piknik i parken i anledning det ekstraordinære været, og gikk til markedet i nabolaget for å kjøpe med meg noe godt. Jeg var ikke alene!

CIMG5622

Hele denne gata er stappfull av boder hver formiddag, med fersk fisk og tropisk frukt og hauger med friske grønnsaker. Her samles folk fra hele byen blandt høylydte, smilende kjøpmenn. Her er kvaliteten best og prisene lavest. For en flaks at jeg bor hundre meter unna!

CIMG5620

CIMG5621

Jeg kjøpte en kilo jordbær. Enkelt og greit. En tung pose lykke.

CIMG5624

Så promenerte jeg bort til Anja, og passerte disse på veien. De var like glade som meg!

CIMG5634

Vi dro til Bois de Vincennes, en stor park som var full av fornøyde folk. Jeg hilste på noen venner av Anja, som var kjempehyggelige, og vi slo oss ned i gresset. Rosévinen ble åpnet umiddelbart…

CIMG5638

…og vi spiste frukt og olivenbrød og mye annet godt…

CIMG5640

…og det var nesten ubeskrivelig å kjenne varm vind mot bare legger og grønt gress under føttene.

CIMG5636

Etter en stemningsfull og velsmakende lunsj dro jeg videre, for jeg hadde en avtale med Kyrre, en bekjent som var i byen. Jeg foreslo at vi skulle spise is, og her er det bare én type iskrem som gjelder!

CIMG5647

Isbaren Berthillon ligger på en øy midt i Seinen. Perfekte omgivelser på en slik dag!

CIMG5649

Etter is og kaffe og en liten promenade dro jeg mot Nation. Der møtte jeg en annen bekjent, Bruno, over en øl på en uteservering med sola i øynene. Årets første utepils er alltid ekstra god!

CIMG5652

Da jeg etterhvert vendte nesa hjemover, hadde jeg vært ute på vift i åtte timer. Jeg hadde gnagsår på begge hælene og var sol-rød på skuldrene og nesetippen, og følgelig veldig, veldig glad!

Den lille parken rett ved leiligheten min ønsket meg velkommen hjem med rosa magnolia.

CIMG5631

Det var i det hele tatt den mest sommerlige dagen hittil i år, og jeg kunne ikke annet enn å nyte.

Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er spådd like varmt og solfylt i morgen også, og i morgen kveld får jeg besøk av en barndomsvenninne. At det går an. Jeg er et eneste stort smil for tida, og jeg håper litt av gleden smitter over på dere som leser!

– – – –

In other words: Extreme weather comes in many forms. Sometimes you get half a metre of snow in half an hour, and sometimes trees and rooftops blow away, and other times you get summer in the spring. I almost feel bad about this, knowing that it has been snowing in Oslo this weekend (but I’ve heard that it has also started raining lately, and that’s always a sign of spring!). Paris never cared about other cities, and this Sunday was a real summer day. It was extreme, but it was delightful. When I got up and went out, the sky was very blue and the thermometer in the backyard said it was 24 degrees Celsius. I went to my local market, which was even more crowded than usual. It is the best and cheapest one in the city, and the loud and smiling merchants sell everything you could ever wish for! I feel so lucky to live a hundred yeard away! I bought a kilo of strawberries. Easy as that – one big bag of happiness, please. I had been invited to a picnic with a friend and her friends, and as I walked to meet them I passed some trees that were in full bloom and almost as content as myself. I met up with the others, and we went to Bois de Vincennes, a huge park. We had a lovely lunch on the lawn, with rosé wine and other summery treats, and it was almost surreal to feel the warm wind around my bare feet and the grass between my toes. After a lovely lunch  I met a friend in the center of the city. He was travelling through, and I suggested we had ice cream. Berthillon has the very best stuff, and is perfectly located on an island in the middle of the river. After coffee, ice cream and a little walk I went to meet another friend at Nation, over a pint. The first outdoor beer with the sun in your eyes is always such a treat. Then I headed home, and I realised I had spent eight hours on the go. I had blisters on both heels, and the sun had turned my shoulders and my nose red, yet I couldn’t be happier. The park near my apartment greeted me with pink magnolia, and the whole day was like a dream. As if this wasn’t enough, tomorrow is supposed to be just as sunny and warm, and I have a childhood friend coming to stay with me. I’m just one big smile at the moment, and I hope some of my happiness rubs off on ye!

Château de Versailles

Postet den av

La meg begynne med å si et par ting.

Ikke noe kamera i verden kan yte dette stedet rettferdighet. I hvert fall ikke mitt lille kompaktkamera. Man må besøke det selv. Man må oppleve stemningen og bruke alle sanser; stryke på kjølige gelendere i brede trapper, la seg blende av lysekroner og krystall, kjenne lukta av tettvevde tekstiler.

Likevel: Dette er kanskje mitt mest billedtunge innlegg noen gang. Det er ikke lett å begrense seg!

Så er dere advart, hoho.

Jonasflotte og jeg besøkte Château de Versailles da han var her på påskebesøk (du kan lese oppsummeringen av helga her og her). Jeg hadde vært der én gang før, på skoletur for ti år siden, og jeg hadde absolutt ingenting imot en ny visitt! Vi tok toget utover på fredag formiddag og følte oss klare for noen timer i overdådighetens tegn. Håper du som leser er klar for noen minutter av samme type!

Velkommen til Versailles, til Solkongens slott. Han møter deg utenfor.

CIMG5266

Allerede på plassen foran slottet begynner tankene å spinne. Man kan nesten høre klapringen av hover på brosteinene. Tenk når karjolene kom trillende med stivpyntede besøkende i, på vei til ball!

CIMG5257

Det forgylte gjerdet gir en forsmak på estetikken som venter deg innendørs.

CIMG5261

Vi sto omtrent en halvtime i kø, og så gikk vi inn.

CIMG5252

På innsiden møtes man av en majestetisk vestibyle med søyler og statuer og trapper i hvit marmor. Dette er bare begynnelsen, så klart, men det er fint likevel.

CIMG5127

Vi gikk forbi en dør, og tittet inn i et kapell. Alle konger med respekt for seg selv må jo ha sitt eget.

CIMG5130

I én fløy var det en utstilling som viste utbyggingen av slottet. Det var ikke det mest spennende, men jeg syntes det var gøy å se den originale, overdimensjonerte nøkkelen til hoveddøra…

CIMG5142

…og de eldgamle maleriene som bar preg av hvor lenge de har fortalt sine historier.

CIMG5148

Utenfor vinduene så man litt av hagen, med hekker og fontener.

CIMG5138

Vi gikk opp en trapp i enden av denne første fløyen, og her begynte ekstravagansen på ordentlig.

CIMG5151

På veggene langs de brede avsatsene hang relieff-portretter til pynt.

CIMG5153

Jeg kunne se for meg brusende, fotside skjørt slepe over trinnene.

CIMG5154

I toppen sto krakker med fløyelstrekk som man kunne hvile seg på…

CIMG5159

…før man gikk gjennom en av de detaljert dekorerte dørene.

CIMG5160

Rom og saler på rekke og rad, det ene værelset mer overveldende utsmykket enn det andre.

CIMG5239

CIMG5175

CIMG5203

CIMG5167

CIMG5225

CIMG5238

CIMG5170

Gull, marmor, prismer og tepper overalt. Byster og løver og engler fra gulv til tak. Det er voldsomt.

Innimellom må man rett og slett hente seg inn litt, så vi tok noen pauser på benkene rundt omkring. Det var fint å kunne spise noen kjeks og hvile føttene, og å legge hodet bakover mot veggen. Selvfølgelig var det fine mønstre i karnappvinduene også.

CIMG5174

Etter en slik hvil trakk vi pusten dypt, nikket mot fyren på veggen og gikk inn i selveste Speilsalen.

CIMG5185

Den var så mye finere i virkeligheten enn i hukommelsen min. Den er nesten ikke til å tro. Den er lang og smal, med blanke parkettgulv og flotte takmalerier, samt et enormt antall lysekroner.

CIMG5196

Som navnet tilsier er det mange speil her, langs hele veggen på den ene siden…

CIMG5189

..og det er brede vinduer og doble dører med utsikt til hagen på den andre.

CIMG5197

Her gikk tankene mine til fordums gallaer igjen. På disse setene satt det sikkert nervøse, nydelige unge damer og håpet på at noen skulle by dem opp til dans!

CIMG5192

De hadde nok å se på mens de ventet, i hvert fall.

CIMG5191

Denne salen er ganske magisk, altså.

CIMG5187

Utforskningen fortsatte etterpå. Jeg lot meg fascinere av dagslyset som lekte seg i dører og vinduer…

CIMG5243

CIMG5206

CIMG5220

CIMG5214

…og av fjærpryden på himmelsengene i soverommene til kongen og dronningen.

CIMG5182

CIMG5229

Tenk at Marie Antoinette har sovet her!

Etter så mange værelser, det ene flottere enn det andre, var det faktisk godt å komme til en litt mer nedtont del av slottet etterhvert. Det var jo ikke akkurat simple forhold likevel! Selv de rommene som ble ansett for å være ganske ordinære i sin tid, og som gjerne var tiltenkt tjenere og andre uviktige mennesker, var kjempefine. Jeg ble litt ekstra glad i et rom med kjølig tapet i min favorittfarge, grønn, og mange små krakker langs veggene…

CIMG5235

…og med lysekrone i taket, naturligvis…

CIMG5232

…og med et mykt teppe i midten. Der kunne jeg ligget på gulvet og lest og vært lykkelig, tror jeg.

CIMG5234

Her inne ruslet vi altså rundt i flere timer, og lot oss begeistre til vi ble nesten tunge i hodet.

Jeg vil oppfordre til å tenke minst mulig på hva dette slottet faktisk kostet å konstruere, haha. Hvis man tillater seg å fundere på hvor store summer som ble lagt ned her, i en epoke da ganske mange franskmenn kunne hatt behov for en mer rettferdig fordeling av statlige midler, blir man nesten frustrert. Det er selvfølgelig ikke noe man kan gjøre med fortidens sosiale forskjeller nå, selv om man har aldri så lyst, og dermed må man bare la seg rive med av den ekstreme estetikken. Dette bygget er et museum, et vitne om en annen tid og en annen tankegang, og det er utrolig at det er så godt bevart!

Etter en rundtur i slottet kommer man ut på baksiden, full av inntrykk og inspirasjon. Da er det fint å kunne hvile øynene på de grønne hekkene og de hvite statuene i hagen.

CIMG5251

Hagen er gigantisk, mer som et digert parkanlegg, med både innsjø og skog og flere bygg man kan se nærmere på. Vi fant ut at den delen fikk vente til neste besøk, for jeg håper å kunne reise tilbake i juni, da det er varmere i lufta og flere blomster i bedene.

Vi gikk i stedet rundt langs ytterveggen på slottet, og beundret gotiske detaljer på veien…

CIMG5254

…og så var vi tilbake ved det gyldne gjerdet i front.

CIMG5264

Her ute så vi forresten en veldig kald, men veldig glad dame: Hun var nygift, og poserte i brudekjolen sin i den ubarmhjertige vinden. Tipper det er ganske mange som reiser hit for å ta bryllupsbilder!

Etter en utmerket utflukt tok Jonas og jeg toget tilbake til byen. Vi snakket om alt vi hadde sett, og det var som om jernbaneselskapet visste at vi ikke hadde vært i hagen, for vi fikk vegetasjon i taket!

CIMG5270

Det kan ikke egentlig beskrives eller gjengis, så man må bare avlegge Château de Versailles en visitt ved anledning. (Takk for at dere tok en titt med meg likevel, håper dere ikke ble slitne…)

«Det mest jålete stedet i verden», som Jonasflotte sa. Ja, haha, det er nok kanskje det!

– – – – –

In other words: My little camera doesn’t do this place justice, of course, but I still wanted to share a bit of the beauty. My boyfriend and I took the train to visit Château de Versailles, and although I had been there once before, I just couldn’t help myself (I have never published a post with as many photos as this one, I think). After a look at the exhibition in a more modest part of the palace, we went up a staircase to explore the real deal. It is such magnificent and overwhelming place. There is gold and marble and chandeliers and heavy textiles everywhere, and the famous Hall of Mirrors is marvellous. Imagine the balls and galas and other extraordinary gatherings! You can almost hear the brushing of big skirts against the steps in the stairs, and envision the nervous girls sitting on the embroidered stools, waiting for someone to ask for a dance. Also, to think that Marie Antoinette slept in that bed with the flowers and the feathers… The level of decoration and decadence in these rooms is almost too much! I don’t like thinking about the amounts of money which was spent here, during a time when the French people could have needed a more fair distribution of public resources, but you’ve just got to see this place for what it is: A museum, a perfectly preserved testimony of another time and another way of thinking. You have to embrace the extreme aesthetics of it. I loved how the light shone in through the doors and windows. My favourite room was the green one you see at the end, because it was calmer and had a big, soft carpet I’ d love to lie on while reading. I am going back this summer to see the gardens, as we didn’t explore them this time. (On the train back to the city there was vegetation in the ceiling, as if the railroad company knew.) Thanks for joining me at «the most vain place on the planet», as my boyfriend put it!