Quick, crunchy kale pasta

Postet den 23. januar 2015 av Synne Cinnamon

Her kommer et raskt, sunt og godt middagstips!
Det er hverdagsmat vi spiser mest av, så den skal man kose seg med, synes jeg!

Dette er veldig lett å lage, og jeg er litt hekta på grønnkål for tida. Jeg synes det er så digg at den beholder den sprø konsistensen, selv når den varmebehandles, og så smaker den så friskt og godt!

Pasta med grønnkål

Til to personer trenger du:
-300 gram pasta av valgfri type
-en halv løk
-et fedd hvitløk
-to gode never grønnkål
-en halv paprika
-en håndfull cherrytomater (vi brukte gule, for variasjonens skyld)
-god olivenolje
-fersk basilikum
-parmesan

Fremgangsmåte:
Kok pastaen etter anvisningen på pakken, gjerne med en terning grønnsaksbuljong i vannet, for da blir den ekstra god. Hakk løk og hvitløk og la dem surre sammen i ei stekepanne til løken blir blank. Fjerne stilkene fra grønnkålen og skjær bladene opp i passelig store biter, og hakk paprikaen og cherrytomatene. Ha alt sammen oppi stekepanna og la det surre sammen med løken i fem minutters tid. Hell vannet av pastaen og tilsett litt god olivenolje for at den ikke skal bli klebrig. Tilsett grønnsakene oppi kjelen, riv litt fersk basilikum og rasp litt parmesan over, og rør det hele sammen. Serveres gjerne med nykvernet pepper og et smil.

Bon appétit!

– – – – –
In other words: A very simple recipe for a tasty, healthy everyday dinner. I love kale, because it keeps it crunch even when you cook it! Yum! All you need to make this is pasta of your choice and some onion, garlic, kale, bell pepper, cherry tomatoes, fresh basil and parmesan cheese. Start by cooking the pasta (I like using a stock cube in the water, and when it’s done I stir in some good olive oil to prevent it from becoming sticky). Chop the onion and garlic, and let them sizzle in a frying pan until the onion softens. Chop up the kale (after removing the stems), bell pepper and cherry tomatoes. Add everything to the frying pan. Let it all cook together for five minutes, and then combine the whole thing with the pasta. Rip up the basil leaves and grate the parmesan and stir everything together. Serve with freshly ground pepper and a smile. Bon appétit!

Good book: Cappelen Forslags konversasjonsleksikon

Postet den 21. januar 2015 av Synne Cinnamon

Jeg har vokst opp i et hjem hvor vi «slår det opp» når det er noe vi ikke vet. Når jeg lurte på noe som liten, før vi fikk internett, brukte jeg leksika. De fleste diskusjoner endte ved at noen fant svaret i ei tjukk bok. Slik er det ikke med alle oppslagsverk.

For noen av julegavepengene mine kjøpte jeg meg en unik bokutgivelse. Den ble folkefinansiert i fjor høst, og da hadde jeg dessverre ikke nok penger å avse, men jeg gledet meg til å kjøpe boka så fort jeg fikk mulighet. En av sedlene under juletreet var øremerket «bok med stive permer», og jeg lot meg ikke be to ganger!

Cappelens Forslag (nei, det er ingen skrivefeil!) er e liten, uavhengig bokhandel i Bernt Ankers gate her i Oslo, som satte i gang et ambisiøst prosjekt i 2014. De ville gi ut ei bok, og de ville gjøre det selv, og boka skulle være noe helt annet. De har fått med seg dyktige, festlige folk som Thomas Seltzer, Knut Nærum og Christopher Schau, og de har virkelig lykkes i å skape noe helt annet.

Det begynner bra, allerede på siden med formaliteter.

Hele boka føles som et overskuddsprosjekt, fullt av personlighet og påfunn. Den er dessuten kledd i stoff og har en preget forside man kan stryke på, og det er alltid et pluss for raringer som meg!

Hva er så egentlig et konversasjonsleksikon? Det er et leksikon uten skrupler. Tilsynelatende tilfeldig utvalgte oppslagsord er definert og forklart på høyst subjektivt vis. Med andre ord er dette oppslagsverket helt motsatt av alle andre, som søker å gi objektive svar på spørsmålene våre. Her er ikke målet å opplyse oss, men å få oss til å konversere.

Ofte er deifinisjonene humoristiske eller poetiske. Man får noe uventet, noe å tenke på, noe å snakke om. Boka er pyntet med illustrasjoner som kan være både fine og forvirrende. I det hele tatt er dette en svært tankevekkende utgivelse, akkurat slik den var ment å være.

Enkelte definisjoner er jeg helt uenig i, så denne boka har ført til diskusjon allerede.

Denslags vil jeg ha meg frabedt, hoho! Jeg sender jo haugevis av postkort!

Boka finnes i begrenset opplag og selges hos utvalgte bokhandler, og den er noe helt for seg selv. Jeg er stolt over å ha den i hylla.

Anbefales sterkt!

– – – – –
In other words: I bought this book with some of my Christmas money. It was crowdfunded this fall, but I could not afford to take part in it at the time, so I bought a copy as soon as I had the chance. This is a very peculiar and rare thing published by a small, independent book shop here in Oslo. It’s called a Conversation Encyclopedia. The publishers wanted to make something altogether different, and they asked lots of great Norwegian writers to contribute, and the whole book is full of seemingly random words defined in a highly subjective fashion. It is the opposite of other encyclopedias! This book is not meant to inform you, but to make you think. The definitions and descriptions are often poetic and humorous, and there are some I don’t agree with at all, so this book has sparked discussions in our home already. For instance, one of the writers has defined the word «postcard» the following way: «A rectangular, stamped piece of cardboard which serves to move the feeling of guilt from one person to another.» No, I won’t have it! I love postcards! I also love this book. It is unique and unusual, only published in a small quantity and sold in a handful of shops, and I’m proud to have it in my bookshelf.

Kraków, day two

Postet den 19. januar 2015 av Synne Cinnamon

Dag to på turen vår (se den første her!) begynte med at dagslyset flommet inn på hotellrommet.

Jeg studerte kartet og lillesøster sminket seg, og snart var vi klare.

Vi spiste frokost på hotellet og gikk ut i byen, forbi sjarm og gatekunst og forfall i skjønn forening.

Kraków har så mye personlighet!

Det var lyst og behagelig ute. Dette er moren min, forresten, som tilfeldigvis er verdensbest.

Vi gikk inn i gamlebyen, opp til torget hvor Mariakirken står!

Her hadde vi planer om å høre en kjent trudelutt.

Det er ikke så lett å se på bildet under, men i det ene vinduet på det venstre tårnet (det øverst og midt i) stikker det ut en trompet. Hver eneste time, døgnet rundt og året rundt, spilles den samme lille melodien. Det er en symbolsk handling til minne om en modig trompetist som, i følge legenden, varslet om inntrengere på 1200-tallet. Dessverre ble han skutt og drept av angriperne før han rakk å spille ferdig. Derfor avbrytes melodien på det samme stedet hver gang.

Vi sto helt stille og lyttet til trompetisten i tårnet. For en trist historie, men for en fin tradisjon.

Kirken står ved torget der det berømte julemarkedet finner sted, og det var vårt store mål for formiddagen. Se her, så fint var det!

Etter å ha snust og smakt og smilt oss omkring hele markedet og brukt flere timer på det, var det blitt tid for lunsj. Vi ble anbefalt et sted rett i nærheten, hvor vi gikk ned en trapp til en dyp kjeller med hvelvinger og kriker og kroker, og der fikk vi skikkelig god mat.

Jeg spiste piroger, en lokal spesialitet. De var fylt med potet, ost og urter – så godt!

Med regningen fuglte tre søte shots. Vi tok utfordringen.

For et land, altså. Som skreddersydd for ferie.

Etter lunsj ville vi ha kaffe! Vi fant oss et stilig sted ikke langt unna.

Så bestemte vi oss for å være superturister! Mor spanderte en runde i karjol!

Ja, altså, hvorfor ikke? Ingen av oss hadde spent for prinsessevognene våre på en stund, og det virket liksom helt riktig å rulle omkring blant pastellfarged hus på eldgammel brostein mens klingende bjeller og klaprende hover ga gjenlyd i gatene.

En stemningsfull og morsom erfaring!

Etterpå fortsatte vi på ekte turist-manér ved å la oss forbause av denne luringen.

På kort tid var det blitt helt mørkt!

Det hadde også begynt å regne, og vi ruslet tilbake til hotellet for å slappe av litt og åpne en flaske vin.
Vi benyttet også anledningen til å dele noen Instagram-bilder, hoho!

Senere på kvelden var det bare en god middag som manglet, og vi ville ikke gå så langt i regnet, så vi fant et sted i nærheten.

Jeg avsluttet dagen med pastagryte og mørkt øl. Ikke å forakte.

Tilbake på hotellet drakk vi resten av vinen og snakket om store og små ting til vi nesten sovnet i de dype stolene.

En herlig andredag på tur!

– – – – –
In other words: Our second day in Kraków! (The first one is found here!) It began with maps (for me) and make-up (for my sister). We had breakfast at our hotel, and then we were ready to hit the streets! We walked toward to Old Town, past street art and charming details and urban decay – Kraków has such a lot of personality. It was brigth and pleasant out, and my mother happens to be the best. We were headed to the big square and the church of St. Mary to hear a famous trumpet call. It’s not easy to see in the photo, but there is a trumpet visible in one of the windows on the left tower. Every hour on the hour, all day and all years long, someone plays a little melody on a trumpet. This is to commemorate a brave man who, according to the legend, alerted the town when it was under attack, in the 1200s, by playing the very same melody on his trumpet. The man was shot and killed before he could finish his call, which is why the song, still today, is interrupted at the same place ever time. What a sad story, and what a lovely tradition! Now, after listening to the trumpet and then spending several happy hours enjoying the famous Christmas market, we were ready for lunch. We found a deep cellar with vaulet ceilings where they served great food and gave us sweet shots when we asked for the check. Poland is a great country to be a tourist in! After lunch we had some coffee at another place nearby, and then we decided to play our parts as tourists for real: My mother treated us to a trip in a horse-drawn carriage. Well, we thought, why not? We’re not exactly princesses in our everyday life, and it felt quite right to roll around among the pastel coloured buildings on the ancient cobblestones while the bells and the hooves echoed along the narrow streets. A fun experience! After the ride it had gotten dark, and it had also started raining. We returned to the hotel to freshen up a bit and open a bottle of wine, and we also made sure to share a few instagrams! Then the only thing missing was a hearty dinner, and we found a place nearby which served pasta and dark beer – perfect. Afterwards we went back to our hotel room and finished the wine and talked about everything until we almost fell asleep in our chairs. It was a lovely second day of our trip!

Those nights

Postet den 16. januar 2015 av Synne Cinnamon

Sånne kvelder man ikke ser komme.

Den kvelden vi var på Revolver og klokka plutselig ble tre, så lysene blinket og dørene stengte, men det var så hyggelig å se folk igjen, og ingen hadde lyst til å legge seg, så vi gikk hjem til meg og hadde nachspiel med lange historier og flørting på sofaen og gammel Weezer på anlegget og whiskey i glassene.

Den kvelden som egentlig begynte med en kaffekopp i fire-tida, men kaffe ble til øl, og noen kjente noen som skulle på konsert, og de spanderte mer øl på spillestedet før konserten, og ingen sjekket billetter da det begynte, og plutselig sto vi der med promille på en tirsdag og hørte en amerikaner synge og spille piano og munnspill.

Den kvelden da vi hadde vært på dagsfestival og hadde den gode følelsen i kroppen, og vi gikk til meg for å spise ost og drikke vin, og vi tok en liten akevitt før vi dro ut, og vi gikk til herlige Tilt hvor jeg kom i snakk med en ire, og han og kompisene utfordret oss til et slag shuffle board, guttene mot jentene, og vi vant. Etterpå gikk jeg bort til et bord hvor det satt noen alvorlige folk som så ut som at de kjedet seg noe voldsomt, og jeg foreslo at de burde spille noe – det er jo Space Invaders nedfelt i bordplata! – i stedet for å bare sitte der, men ingen hadde mynter å putte på, og egentlig virket de litt fornærmet, og så gikk de, og noen sa «vet du ikke hvem det var?», og jeg sa «nei», og så viste det seg at Jaa9 & OnklP nettopp hadde forlatt lokalet, men hva så?

Den kvelden da vinsmakingen var over og det viste seg å være en bransjefest i nærheten, og jeg kunne bli med selv om jeg ikke tilhører bransjen, og det ble servert tapas og mer vin, og jeg tok uklare bilder av folk jeg ikke aner hva heter, og til slutt ruslet vi ustøtt hjem gjennom byen, arm i arm for ikke å miste balansen, og ingen av oss skjønner hvordan jeg klarte å miste paraplyen min på veien.

Fire festlige kvelder fra det siste halve året. Sånne kvelder, altså. Håper jeg aldri går tom for sånne kvelder.

– – – – –
In other words: Those nights you don’t see coming.
The evening we were celebrating a birthday at a bar and the clock suddenly struck three, but everybody were so happy to see eachother and no one wanted to go home, so we went back to my place for a little afterparty with long stories and flirting on the sofa and old Weezer on the stereo and whiskey in our glasses.
The evening which actually began with a coffee at four in the afternoon, but the coffee became beer, and then someone knew someone who were in town for a concert, and we went to the venue and they bought us more beer, and when the show started no one bothered to check if we had tickets, and suddenly there we were, tipsy on a Tuesday, watching some American singing and playing the piano.
The evening when we had been to a daytime festival and had that lovely feeling, and we went to my place for cheese and wine, and we had a few shots before going out, and we went to a lovely local bar with lots of arcade games, and I got to talking with an Irishman, and there was shuffle board, and we were challenged by the Irishman and his mates, the boys versus the girls, and we won. Afterwards I went over to a table where some serious looking people seemed to be having a very dull time, and I suggested they play something, as there are Space Invaders machines built into the tables, but no one had a coin, and they actually seemed quite insulted, and then they left, and someone asked «do you not know who they were?», to which I responded «no», and it turned out that some of Norway’s most famous rap artists had just left the building, but who cares?
The evening when, after the wine tasting, there was an afterparty for the wine business, and I got to tag along even though I’m not in the wine business, and there was free tapas and more free wine, and I took pictures of blurry of people whose names I don’t know, and in the end we walked home, supporting eachother to stay on our feet, and no one understands how and where I lost my umbrella on the way.
Four fun nights from the past six months. Oh, those nights. I hope I never run out of those nights.

Last year and this year

Postet den 14. januar 2015 av Synne Cinnamon

Er vi lei av oppsummeringer og tilbakeblikk? Kanskje litt? Håper det er greit at jeg ser meg over skulderen likevel, to uker ut i det nye året.

I 2014 besøkte jeg fire nye land, jeg møtte Tony Hawk og Neil Gaiman, jeg solgte mine første reportasjer til et papirmagasin og fikk dessuten oppfylt en gammel drøm (som jeg kanskje vil dele med dere etterhvert). Dette er sånt jeg kommer til å huske ekstra godt! Hurra!

Her kommer en liten månedsoversikt med noen utvalgte blogginnlegg fra året som gikk.

I januar var jeg mest opptatt av det nye kameraet mitt! Jeg kjøpte meg speilreflekskamera for julegavepengene mine, og det ble en uvurderlig følgesvenn i løpet av 2014.

I februar skrev jeg om selvbilde og viste dere litt av hvordan vi har det hjemme.

I mars var jeg i Malaysia, og dermed turte jeg å dele en tekst med melodi, og så skrev jeg litt om feminisme.

I april skrev jeg om å være tigerfadder. Dessuten var det nydelig vårvær, og jeg delte femten smilegrunner.

I mai var jeg i Trondheim, og dette skjedde, og 17. mai-feiringen ble formidabel, og jeg hadde massevis av geeky godsaker å glede meg over.

I juni kom sommeren for fullt! Jeg fortalte litt om følelsene mine da det var ett år siden jeg forlot Paris, og vi delte sånt vi ikke liker.

I juli var jeg i Skottland på rundreise i forbindelse med at Jonasflotte og jeg fylte fem år. Dessuten arrangerte jeg en liten skattejakt.

I august skrev jeg en ny tekst med melodi, men aller mest var jeg ute i sola og nøt sommeren med hele meg.

I september var jeg i Brussel, og så var jeg euforisk på Teknisk museum, og jeg delte mine beste helgeaktiviteter.

I oktober kom høsten. Vi snakket om små særegenheter (det var ekstra gøy!) og utvekslet lydtips til hjemmejobbing.

I november mistet jeg morfaren min, og mange av dagene føltes mørke og lange. Jeg fant likevel ting å glede meg over, og jeg svarte på ti spørsmål, og dessuten snakket vi litt om det å være en sånn person som gråter. Det er lov, nemlig!

I desember var jeg i Kraków (og i denne kategorien er det ikke så mange innlegg ennå, men det kommer flere!). Jeg koste meg også med alle de små førjulsgledene her hjemme, og så kom jula og var alt jeg ønsket meg.

Videre har jeg delt noen oppskrifter og et antall antrekk, for bakst og kjoler er blant tingene jeg liker aller best. Og så fester, da! Hoho!

2014 ble et begivenhetsrikt og variert år. Blant store opplevelser og mange små gleder lå noen sorger, enkelte dyrekjøpte erfaringer og en del ny lærdom. Livet overrasker stadig, og vi kan ikke gjøre annet enn å henge med så godt vi kan.

I 2015 har jeg lyst til å gi enda mer av meg selv. Jeg har stort sett blogget annenhver dag gjennom hele 2014, og det er noe jeg trives veldig godt med. Jeg liker å gi dere små innblikk i hverdagen min, og å dele gledene mine med dere, og å diskutere viktige ting. Det sistnevnte vil jeg prøve å bli enda flinkere til! Jeg vil bli modigere, for jeg setter så stor pris på dere som leser og alt dere bidrar med inne, hvert eneste besøk og hver eneste kommentar. Det vil jeg at dere skal vite. Tusen takk for følget i 2014!

Jeg har stor tro på 2015. Jeg akter fylle det med alt jeg liker, og jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: Are we tired of resumés and flashbacks? I hope it’s okay that I look over my shoulder a little. In 2014 I visited four new countries, and I met Tony Hawk and Neil Gaiman, and I sold my first proper pieces to a paper magazine, and an old dream (which I might tell you more about) came true. Those are things I’ll remember, for sure!
Here is a little look at what happened each month, as well as some of my favourite posts from the past year. January was all about my new camera. I bought my DSLR with my Christmas money, and it has become an invaluable companion. In February I wrote about body image and showed you little pieces of our home. In March I visited Malaysia, and that gave me courage to publish a tune and a scene, and I wrote a wee bit about feminism (the main article is in Norwegian, I’m afraid). April brought the spring, and I talked about tigers and shared fifteen smiles. May was lovely, not only because this happened, but also because our Constitution Day celebration was brilliant and I enjoyed lots of geeky goodies. June was full on summer! I wrote about my feelings one year after moving home from Paris, and we shared things we don’t like. In July I went to Scotland, to celebrate five years with my boyfriend, and that was also why I arranged a little scavenger hunt. In August I shared another scene and tune, but mainly I was outside enjoying the sun with my whole being. September brought me to Brussels, and I was euphoric one nerdy night, and I shared my favourite weekend activities. October was the first proper month of autumn, and we were honest about our quirks (so fun!) and exchanged audio tips for the home office. In November I lost my grandfather, so many days felt long and dark, but luckily I could still find things that made me smile. Also I answered ten questions, and we talked about crying. I’m a crier, and there is no shame in that! In December I visited Kraków (and there aren’t many post in this category yet, but they’re on the way!). I shared my favourite things about Advent and, when Christmas came around, it was everything I had hoped for. I have also shared some recipes and a number of outfits, as baked goods and dresses are among the things I love most – and parties, of course!
The past year has been eventful and varied. Among big happenings and little joys were some sorrows, some harrowing experiences and some new wisdom. Life is full of surprises, and all we can do is try to keep up! In 2015 I’d like to open up even more. I have blogged pretty much every other day throughout 2014, and I really enjoy it. I like showing you what my life is like, I like sharing what makes me happy and I like discussing important issues. The latter is something Id’ like to do more of! I wish to be braver, because I really value our exchange. Your visits and comments on this blog are important to me – every single one. I want you to know that. Thank you so much for the company this past year!
I really believe in 2015. I intend to fill it with all the things I like, and I’m looking forward to it.

…and a geeky new year!

Postet den 12. januar 2015 av Synne Cinnamon

Jeg kan med glede rapportere at året så langt har vært en fin blanding av festligheter og sosialisering på den ene siden og hjemmekos på den andre. Hjemmekosen har gjerne hatt et geeky tilsnitt, og det er jo slik jeg helst vil ha det!

Jonasflotte og jeg så Lego-filmen forleden, og den er like gøyal hver gang. Dessuten er den skikkelig inspirerende – enda godt vi har lego å bygge med når det klør i fingrene.

På denne tiden av året ser jeg også masse på Games Done Quick, en slags dataspillfestival som går ut på å runde spill fortest mulig til inntekt for et veldedig formål. Det er et maraton som pågår døgnet rundt i en hel uke, og jeg pleier å strømme det direkte til TV’en i stua.

Her får man gjensyn med gamle klassikere og nye favoritter i skjønn forening, noe som er veldig hyggelig, og det er så intenst imponerende å se hvordan de aller dyktigste spillerne takler utfordringene en selv sliter med i timevis!

Jeg kan jo ikke følge med hele dagen, men spiser lange kosefrokoster om morgenen, gjerne med avocado og cherrytomater og smoothie.

Eller kanskje bananpannekaker! (Oppskriften er kjempeenkel og ligger her, vet dere!)

Jeg klapper i hendene og deler figurenes glede når de opplever store ting.

Gjerne passende antrukket; iblant bytter jeg ut morgenkåpa med en diger, myk spill-skjorte jeg tyvlåner av kjæresten!

Tente lys og litt snop til kaffen er heller ikke å forakte.

Nå er spillmaratonet over for denne gang, men for en start på dagen og på året!

Hvis 2015 fortsetter i samme spor, har jeg ikke noe imot det!

– – – – –
In other words: This one’s for my fellow geeks! I’m pleased to share that 2015 so far has been filled with a mix of fun nights out with friends and lazy days in with geeky activities. For instance I watched The Lego Movie with my boyfriend, and that is always a great film choice, and luckily we have lego to build with when we’re overrun by inspiration. Also I love watching Games Done Quick this time of year. It’s a sort of speed running video game festival – players beat games as fast as they can to earn money for charity. It is a marathon which goes on 24/7 for an entire week, and I like streaming it live on the TV in our living room. Old classics and new favourites are being played and beaten, and it is so impressive to watch the masters fly through them! I like eating long breakfasts in front of the screen, maybe with avocado and cherry tomatoes and a smoothie, or maybe I’ll make some banana pancakes (the amazingly easy recipe is here, you know)! I clap my hands and share the joy of the characters when they experience big things, and sometimes I dress accordingly by swapping my morning robe with a big, soft video game shirt from my boyfriend’s closet. A few candles and some sweets with my coffee is also very nice. What a way to start the day, and the year! If 2015 continues on this track, I certainly won’t mind!

Snow support

Postet den 10. januar 2015 av Synne Cinnamon

Jeg måtte hvine og hoppe litt da jeg sto opp i morges, for snøen er tilbake i Oslo. Den gjør byen lysere og lunere, og den gjør meg gladere og roligere. Det foregår mye fælt ute i verden for tida, og når jeg blir altfor bekymret og sint og trist, er det godt å ha snøen. Jeg beundrer de intrikate krystallene på utsiden av vinduet. Jeg går ut og trekker pusten dypt, omgitt av glitrende flak som danser i lufta. Da blir alt bra for en liten stund.

Å, som jeg elsker snø.

– – – – –
In other words: I had to jump around a little when I got out of bed this morning, because the snow has returned to Oslo. It makes the city brighter and even more beautiful, and it makes me feel happier and calmer. There are awful things going on in the world at the moment, and when I get too anxious or angry or sad, it’s good to have the snow. I admire the intricate crystals on the outside of my window pane. I go out and take deep breaths while glittering flakes fill the air around me. That makes everything better for a little while. Oh, how I love snow.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon