The Bird Park

Postet den 15. mai 2014 av Synne Cinnamon

Her kommer en bildebombe fra Malaysia, dere! Jeg knipset ivrig der borte, for vi så og gjorde så mye interessant, og med det nye kameraet kan jeg liksom yte ting rettferdighet på en annen måte enn før. Som fuglene i en av verdens største fugleparker.

La meg si en ting innledningsvis: Jeg er ikke særlig opptatt av fugler. Dette er ikke et innlegg for spesielt interesserte, føler jeg… Jeg kan ingenting om fugler, og blir nok aldri ornitolog. Til tross for dette syntes jeg at besøket i fugleparken var kjempespennende!

I KL Bird Park bor det mer enn tre tusen fugler. Parken er over 80 000 kvadratmeter stor – et digert, frodig område fullt av tropiske trær og planter, med en konstant fuglesang hengende i den tunge lufta.

Hele parken er dekket av enorme nett på høye påler, som gjør at fuglene kan fly rundt som de vil uten å forsvinne.

De bare flakser og spankulerer omkring som de ønsker! De besøkende kommer helt innpå, og det var uvant å være så nær.

Jonasflotte og jeg ruslet rundt og tittet.

Det sto matstasjoner her og der, hvor det lå frukt og frø til fuglene, men dette heftige eksemplaret ville heller bygge enn spise.

Andre fugler trivdes bedre på menneskenes spisesteder.

Vi spiste is, for det kan man gjøre i ubegrensede menger når det er førti grader ute.

Parken var delt inn i ulike soner med forskjellige fugler i. Ved vannet var det pelikaner og flamingoer, for eksempel.

I den andre enden av vannet fant vi en foss.

Vi satte oss på en benk under fossen for å nyte den kjølige lufta og høre på den fine bruselyden…

…og så kom det en påfugl forbi.

Den stilte seg opp på en stein og lot meg ta bilder av den. Jeg tror det vet akkurat hvor fine de er.

Etterpå slo den opp viften og viste seg frem i all sin prakt. Noe så flott!

Noen fugler hadde egne innhegninger, fordi de ikke går så godt overens med de andre som går fritt. En tukan, for eksempel.

Disse to så ut til å ha det veldig hyggelig…

…mens andre var mer på vakt.

Dette er en neshornfugl, og det er nasjonalfuglen i Malaysia. Så stilig!

Det sto ingen andre utenfor huset til denne fuglen da jeg gikk bort til den. Plutselig fikk den øye på meg, og da bykset den mot meg og hoppet helt bort til gjerdet. Jeg ble ærlig talt litt skremt, for disse fuglene får tross alt ikke gå fritt, men jeg visste jo at den ikke kunne skade meg. Det ville den heller ikke.

Den tilbød meg mat! Den prøvde å gi meg en bananbit gjennom gjerdet! Denne fuglen har altså en liten skål med frukt som sin eneste eiendel, og så vil den gi en bit til meg. Det må være verdens fineste og mest sjenerøse gest, og jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene.

Enkelte større fugler, som struts, hadde også egne områder. De er er ikke bare en trussel for andre fugler, men kan være farlige for mennesker også.

Se på denne fyren, da! Han har kanskje pyntet seg, men han virker mannevond.

Jeg ble nok mer begeistret for de mindre fuglene, som fløy og hoppet omkring overalt. De virket sosiale og vennlige.

Jeg har aldri sett maken til fine farger!

Jonasflotte og jeg vandret faktisk rundt i fugleparken i flere timer, for stedet var så stort og variert og forseggjort.

(Det fineste eksemplaret i parken var jo forresten denne fyren, i mine øyne.)

Vi avslutter likevel med en påfugl, for de tar nesten pusten fra meg.

Om du noen gang våkner opp i Kuala Lumpur og lurer på hva du skal gjøre, kan jeg anbefale fugleparken!

– – – – –

In other words: Here’s a picture heavy post from our trip to Malaysia! We visited the KL Bird Park in Kuala Lumpur, which is one of the largest aviaries in the world. It was great fun, and very interesting, although I know nothing about birds. I was baffled by all the different species (there are more than three thousand birds in total) and the incredible colours. My boyfriend and I walked around for hours, exploring all the different areas in the park. The birds just flew and walked around freely, as high poles held a net which covered the entire area. It felt so strange to be this close to them! There were food stations here and there (but one bird wanted to eat with the humans instead). By the lake there were water birds like pelicans and flamingoes. There was also a waterfall where we took a break when a peacock walked by. What a beautiful creature! Some birds had their own enclosures, because they wouldn’t get along well with the rest of the birds. Some of them looked curious, some looked like they were in love, some looked watchful… One tried to share its food with me through the fence! I really like how expressive birds can be! A few of the ostriches, however, just looked mean. They weren’t my favourites – in fact, the little birds with the amazingly vibrant colours were! They seemed social and friendly and had feathers like I’ve never seen. In my opinion the finest specimen in the park was my boyfriend, of course, but the peacocks also took my breath away.

Trondheim: A concert, a walk and vintage cars

Postet den 13. mai 2014 av Synne Cinnamon

Forrige helg var jeg i Trondheim, og det ble noen begivenhetsrike dager. Starten på oppholdet er beskrevet her!

På lørdagen var det tid for konfirmasjon. Slike familiesammenkomster er så hyggelige! Jeg hadde ikke truffet slektningene til Jonasflotte i noen særlig grad, men nå fikk jeg hilse på hele hurven. Alle var så snille, og dagen ble en eneste stor ball av smil og klemmer og bunader og fine ord til konfirmanten, toppet med et ti meter langt kakebord. Kjempekoselig, alt sammen!

Når mørket falt, ble det sceneskifte. Nærmere bestemt ble det konsert! Bandet Kill City Bandits, hvor Jonasflotte og jeg kjenner flere medlemmer, skulle tilfeldigvis spille i Trondheim denne kvelden. På en bar som heter Rock Heaven, som faktisk viste seg å ligge hundre meter fra hotellet vårt. Snakk om sammentreff!

Vi ruslet litt bort i gata, og så fant vi oss et bord ved et vindu og en hjemmesnekret lampe.

Vi drakk en hel del lokalt øl – det skulle jo bare mangle!Konserten var morsom og engasjerende, slik den pleier å være når KCB står på scenen.

Min fine fyr blant publikum hadde stripete vintageskjorte på.

Etter konserten fortsatte kvelden med god musikk og dype samtaler, inntil vi snublet i seng rundt klokka to.

Dagen etter passet det utmerket å spise skikkelig brunsj! Jonasflotte og jeg hadde avtalt å møte to venner ved elva.

De to slo til med hver sin virgin mary (altså minus vodka) søndagen til ære.

Jeg spiste et nydelig smørbrød med salat, egg og lakserøre.

Vi hadde funnet oss et sted som heter Kalas & Canasta, som holder til i et skjevt hus med sjarmerende utelys.

Spisestedet ligger på Bakklandet, kanskje Trondheims koseligste område, fullt av gamle trehus i fine farger.

Ser dere den blå himmelen over hustakene? Oppholdsvær og solgløtt! Vi måtte rusle litt. Vi gikk over den fine, gamle bybrua…

…for å se på Nidarosdomen. Innen vi kom dit hadde det skyet over igjen, men det gjorde ikke noe. Dette byggverket er en selvfølge å se på, selv om man har sett det før, uavhengig av været. Like spektakulært er det uansett.

For en skjønnhet! Fra forsiden minner katedralen om Notre Dame, men jeg synes faktisk denne er enda finere!

Vi tok også en tur inn i borggården ved siden av, som med sine buer og kanoner er et riktig stilig sted.

På baksiden dessuten ligger en fin plen som skråner ned mot elva. Legg merke til at sola var tilbake, haha.

Her tok vi farvel med lunsj-selskapet vårt, Kristina og Kaj. Jeg er så fornøyd med at vi fikk truffet dem!

I det flyktige finværet tok vi oss god tid på vei tilbake til hotellet, og gledet oss over detaljer i bybildet.

Vi hadde dessuten superflaks, for det var veteranbiltreff på torget!

Vi beundret disse gamle sjarmtrollene en god stund. Herlighet, bilene var så mye finere før!

Deretter gikk vi tilbake til hotellet for å hente bagasjen, og så spiste vi middag sammen med familien, og etterpå var det på tide å busse ut til flyplassen igjen.

Så fløy vi hjem, i nydelig kveldssol som gjorde de nye bjørkebladene neongrønne da vi gikk inn for landing blant åkre og åser.

Alt i alt ble det en veldig vellykket helgetur med mange hyggelige møter og mye fint å se på.

Takk for nå, Trondheim!

– – – – –

In other words: Last weekend I was in Trondheim, and the first part of the short stay is described here. Saturday was the confirmation, and I got to meet all of my boyfriends extended family for the first time. It was such a lovely day, and when the family gathering was over and the evening came, we went to a concert. A band we know from Oslo happened to play a gig in Trondheim while we were there, in a bar which was on the same street as our hotel! Such a fun coincidence. We had a great time and stayed out late drinking local beer. The next day, Sunday, was perfect for brunch day. We met some friends – I absolutely love catching up with people when I’m visiting for a few days! – in a very charming part of town and had a hearty meal. Then we took a walk and a look at the famous cathedral called Nidarosdomen, which is a marvellous building – more so than even the Notre Dame, I think! I’ve seen it before, but it’s kind of a must. We also had to make the most of the nice weather, because it changes so quickly in this city, so we walked around exploring the grounds behind the cathedral and looking at pretty details on the streets. We were in luck, as there was some kind of vintage car convention set up in the town square! We admired the beautiful vehicles for a good while. Then we collected our luggage at the hotel and had dinner with the family, before flying back down to Oslo. The evening sun made the fresh leaves and grass glow when we landed. All in all we had a lovely weekend! Until next time, Trondheim!

Trondheim: An old bakery, a view and a tin can

Postet den 9. mai 2014 av Synne Cinnamon

I helga var jeg i Trondheim. Jeg pakket en liten koffert med sløyfe på og fløy avgårde på fredag.

Jeg reiste sammen med Jonasflotte, for vi var invitert i konfirmasjon i hans fars familie. Søsteren hans var også med, og alle tre hadde gledet seg til å tilbringe noen sosiale dager i Barteby. Vi ble ønsket velkommen av Olav Tryggvason.

Vi bodde på hotell i Gamlebyen, der det går smale smug mellom kvartalene.

Her er det forresten blå himmel å skue, men været var helt ekstremt uforutsigbart, og skiftet absolutt hele tida. Vi fikk både strålende sol, plaskende regn, sterk og iskald vind, tett snødriv og dundrende hagl. Alt på én time, liksom! Haha, pleier det å være slik?

Uansett kunne vi søke ly på Hotel Bakeriet. (Jeg kunne ikke dy meg – selvfølgelig måtte vi bo der!) Som navner tilsier pleide stedet å huse et bakeri; familien Halseth forsynte visst hele byen med brød for over hundre år siden. Hotellet har valgt å bevare det historiske preget, så gamle bakeri-elementer er innbakt (hihi) i de moderne lokalene. Veldig hyggelig og sjarmerende sted!

I gangene er det stilt ut verktøy og redskap fra bakeriets produksjonstid…

…og konferanserommene har koselige, passende navn…

…og ved resepsjonen henger en gullmedalje som Jacob Halseth fikk for «utmärkta brödsorter».

Fra korridoren utenfor rommet vårt kunne vi beundre den gamle murveggen og fabrikkpipa…

…og under glasstaket ligger et atrium med trær og morsomme kubelamper og masse naturlig lys.

Her kan gjestene steke seg vafler mellom tre og seks hver ettermiddag, og vi var ikke vonde å be!

Finest av alt var de gamle bakerovnene, som fortsatt sto i et hjørne av atriet.

Jeg elsker sånt klassisk, tungt maskineri med knotter og hjul!

Konfirmasjonen var først på lørdag, så vi hadde fredagskvelden fri. Etter en vaffelpause var det tid for å trosse ving og hagl…

…for å gå på polferd. Det var ikke noe kjøleskap på rommet, så vasken fikk duge.

Vi hadde en hyggelig avtale med en venn av meg som bor i Trondheim for tida. Det er så fint å treffe folk når man er utenbys for en helg! Han hadde invitert oss hjem på kveldsmat, og han hentet oss utenfor hotellet i den lille, røde bilen sin. Snakk om service.

Vi hadde litt tid å avse på veien, og bestemte oss for å bruke den på å være turister. Det bar opp i Tyholttårnet!

Der oppe fikk vi en disig utsikt over hele byen i alle retninger.

Vi tittet og pekte.

Norske trehus med alskens farger er ganske fine, vet dere!

Så dro vi opp til Marius, hvor vi åpnet ballet ved å drikke litt øl…

…og så lagde vi en super kveldsmat-salat med blant annet cherrytomater, rødløk, egg, soltørket tomat og parmesan…

…og så spiste og drakk vi av hjertens lyst til sent på kveld. Akkurat slik skal det være når gamle venner møtes igjen.

Etter midnatt tok vi taxi tilbake til Bakeriet og la oss til heving i hotellsengene, og det var vår fine første dag i Trondheim!

– – – – –

In other words: I spent this last weekend in Trondheim, one of the biggest cities in Norway, as my boyfriend and I were to attend a confirmation in his family. We were greeted by a statue and walked past narrow lanes on the way to our hotel. It used to be a bakery, and supplied the whole city with bread more than a hundred years ago. Today the history of the house is told through old tools, production pipes and ovens. Very charming! After having a waffle in the atrium we defied the wintery weather to buy a bottle of white wine, which we chilled in the sink because there was no mini fridge in our room. Then we were picked up by a friend of mine in his little red car, as we were invited to have supper at his place. (The confirmation wasn’t until the next day.) I love it when you get to meet old friends in other cities! We had some time to spare and decided to spent it as tourists. We visited a tower which gave us a nice, foggy view of the city. I like the wooden houses painted in different colours – they are very typically Norwegian. After having looked and pointed for a while we drove home to my friend Marius, where we made a great salad and ate and drank and were merry all evening. After midnight we took a taxi back to the bakery, and that was the first day of our weekend in Trondheim.

Along the streets of Kuala Lumpur

Postet den 25. april 2014 av Synne Cinnamon

Jeg tenkte at vi kunne ta en rusletur i malayenes hovedstad! Det er trettisju grader i skyggen, så du kan legge igjen genseren.

(Gikk du glipp av det første innlegget om Malaysia? Det ligger her, og gir et overordnet inntrykk av turen vår!)

Kuala Lumpur er ingen enorm by (det bor drøyt halvannen million mennesker i bykjernen), men den består av mange områder med veldig ulik arkitektur og atmosfære. Byen er variert og spennende å gå rundt i, for man ser mye som ikke er så vanlig hjemme! Kuala Lumpur er riktignok ikke spesielt godt tilrettelagt for fotgjengere, nettopp fordi det er så varmt her hele året. Sola er sviende sterk, og folk foretrekker å oppholde seg innendørs. Biltrafikken fyller de brede veiene døgnet rundt, så man må regne med litt støv og støy, men det er likevel kjekt å gå til fots. Mange av de store traséene er dessuten rammet inn av digre trær, som skaper skygge og bedre luft, i tillegg til er fine å se på.

En direkte virkning av varmen: Klimaanlegg i mengder!

Folk flest bor i slike blokker, i ganske små leiligheter. Noen deler av byen består av nye, ultramoderne skyskrapere og er fulle av forretningsfolk og turister, men jeg synes det er mye mer interessant å se hvor lokalbefolkningen faktisk lever sine hverdagslige liv! Det gjør de i mer nøkterne bydeler, i en salig blanding av farger og byggestiler, ofte med en litt rufsete sjarm.

Her og der ser man rester etter den klassiske arkitekturen fra kolonitiden.

I forstedene er det mindre trafikk og lavere tempo.

Noen detaljer hinter om hvilken nasjonalitet beboerne har. Slike drager er så fine!

I et slikt område holder min tante og onkel til, og vi var så heldige å få bo hos dem da vi var på besøk. Onkelen min hadde tegnet et kart til oss, og det var godt å ha når vi skulle finne veien gjennom boligfeltene.

Skiltene er det nemlig ikke så mye hjelp i, selv om de er skrevet med latinske bokstaver!

Det malaysiske språket er veldig fascinerende å høre på, men totalt uforståelig. Dessuten kan det låte som rent sludder innimellom; noen ganger måtte jeg anstrenge meg for ikke å le når jeg overhørte setninger som «Bangsar bala bom-bom«. Det er så gøy å være i utlandet og ikke skjønne noe av det som blir sagt!

Skiltet over henger forresten i ChinaTown. Alle metropoler med respekt for seg selv har en slik bydel, og Kuala Lumpur er intet unntak. Det bor tross alt nesten sju millioner kinesere i Malaysia, og de holder fast ved sitt eget skriftspråk og sine egne tradisjoner. Hovedgaten i ChinaTown heter Petaling Street, og den er full av fargerike parasoller, skjøre papirlykter, billige kopier og god mat.

Blant de mange bodene står en smilende fyr med en skranglete vogn. Han selger små rispannekaker med kokos, som min tante mente at vi måtte smake på. De kom rett fra pannen og var helt overveldende gode.

Jeg er så glad i gatemat-kulturen i de asiatiske landene!

Dessuten er jeg glad i detaljer som blide brannhydranter…

…og i små parker med høye trær og sol som filtreres gjennom løvverket.

Aller mest glad er jeg i å reise og utforske nye steder, og i å dele oppdagelsene mine her inne!

Takk for turen!

– – – – –

In other words: Let’s go for a walk in the capital city of Malaysia! You won’t need a jacket, as the temperature is 37*C (98*F) in the shade. Kuala Lumpur no giant city (there are around 1,6 million inhabitants in central areas), but it is very varied. Unfortunately it is not very well adapted to pedestrian, as most people in this country prefer to spend little time outside in the scorching sun, but you can still explore a bit on foot. There is heavy traffic all day long, but many roads are lined with big trees, and they improve the air quality. By the way I like seeing all the air conditioning units on the walls! (We don’t really need those in Norway.) Most people live in small apartments in buildings like these. Of course, some parts of the city are made up of modern skyscrapers and where the business people work, but I find it far more interesting to explore areas where regular people live their everyday lives! These parts of town are more modest, full of different building styles and a scruffy charm. Here and there you see remains of the classic architecture from colonial times. In the suburbs, where my aunt and uncle live, there is less traffic and a nice, slow pace. I like the little houses with their cute details. We were given a hand drawn map by my uncle, and it was a great help when we were trying to find our way around the neighbourhood, since the signs make absolutely no sense to us. The Malays use Latin letters, but their language is incomprehensible! We had a lot of fun listening to the fun sounds and reading odd signs around the city. In ChinaTown there are bright colours, cheap copies and one man selling little rice pancakes with coconut. We were told we had to try them, and they were delicious! I really like the street food culture in Asian countries, and I also like smiling fire hydrants and little parks with tall trees where the sun if filtered through the leaves. Most of all I love exploring new places and sharing them with ye! Thanks for the company in Kuala Lumpur!

A Malaysian medley

Postet den 10. april 2014 av Synne Cinnamon

Vi er fem i familien. Far, mor, storebror, meg og lillesøster. Vi har alltid vært en sammensveiset gjeng, og vi har reist mye sammen så lenge jeg kan huske. Siste ekskursjon gikk til Malaysia, og her kommer en liten titt på turen.

Vi var faktisk sju stykker som møttes på Gardermoen, for denne gangen fikk to kjærester være med. Alle hadde gledet seg i månedsvis.

Vi begynte med å krysse halve kloden i store fly med stilig lys både inne og ute.

Etter femten timer i transit kom vi frem til Malaysia! Varmen og luftfuktigheten slo oss som en vegg. Her er det stort sett trettito grader hele året, for landet ligger så nært ekvator, og det blir stort sett aldri kaldere enn tjuefem grader om natten. Uvirkelig for oss nordmenn! Plagg med lange ermer ble liggende i kofferten gjennom hele oppholdet.

I Malaysia bor det rundt 30 millioner mennesker. Jeg lærte meg å si «selamat pagi» for å hilse på dem og «terima kashi» for å takke dem.

Min onkel og tante bor for øyeblikket i Kuala Lumpur, i en veldig stor og fin leilighet.

Her fikk vi bo sammen med dem i ti dager, og her slapp vi å lure på hvor mye klokka var hjemme.

Dessuten slapp vi å lure på hvor vi var, for fra balkongen kunne vi se de karakteristiske tårnene i sentrum.

Vi var altså ni stykker til sammen, og vi fikk en så utrolig hyggelig avslutning på mars måned!

Vi koste oss med godt drikke, som lokalt og iskaldt øl…

…og fruktige drinker, som mojitos. Min var laget med vannmelon og rød dragefrukt. Nam!

Noen dager sto vi opp før sola…

…og kjørte avgårde i en stor bil…

…for å spille golf på flotte, forseggjorte baner.

Jeg liker å vite hvor jeg har pegs.

Da vi kjørte langs de store veiene, la jeg merke til at det gikk rare trapper opp i åsene.

Det viste seg å være drenering! Det er helt nødvendig, fordi det pleier å regne hver dag i Malaysia. Hver eneste ettermiddag dekkes landet i noen timer av et tykt, grått teppe. Uværsskyer med torden og regn i. Tungt, tett, ubarmhjertig regn som dundrer i bakken og gjør det nesten umulig å oppholde seg utendørs, og som hadde oversvømt veiene på kort tid hvis det ikke blir ledet dit man vil ha det.

Vi kom oss alltid i hus før det braket løs, og kunne sitte på balkongen og se ut og ned på de fuktige forholdene.

Videre spiste vi spiste ekkel is.

Vi utforsket dessuten byens vintage-butikker. Jeg er alltid spent på utvalget i nye byer! Dessverre hadde to utsalg lagt ned i løpet av det siste året, for markedet er visst ikke så stort ennå, og det var vanskelig å finne klær til jenter og damer. Da så vi i stedet på klær til gutter og menn, og Jonasflotte kjøpte seg en kjempefin skjorte.

Vi gledet oss over tropisk flora…

…og over fine bruer og bygg med orientalsk, arabisk og europeisk preg i området Putrajaya. En spennende blanding!

På et kjøpesenter fant vi en Cinnabon. For kanelfanatikere som meg kan det sammenlignes med Nirvana.

Noen steder kunne vi humre av språket…

…og andre steder lot vi oss fascinere av kulturforskjellene. Ettersom det bor mange muslimer i Malaysia, er det ulovlig å vise affeksjon i offentligheten. Man kan bli fengslet for å kysse, og taxiene minner passasjerene på hvor skapet står.

Jonasflotte og jeg overholdt reglene, selvfølgelig – så da vi var ute offentlig og egentlig hadde lyst til å gi hverandre et lite kyss, sa vi i stedet «affeksjon» til hverandre. Ganske lurt og ganske koselig, syntes jeg!

En dag besøkte vi Batu Caves, et tempel i en diger grotte med en enorm statue utenfor. Veldig flott å se!

Trappen opp til grotten var full av fine, frekke apekatter!

Et uventet høydepunkt på turen skulle vise seg å bli et tilfeldig, overraskende møte med en kjent person. En fyr som jeg har hatt enorm respekt for hele livet, og som jeg bare måtte snakke med, for å si at jeg beundrer ham og har spilt spillene hans, og som jeg fikk gi en klem. En fyr som er en slags levende legende, og som kunne vært hvor som helst i hele verden i stedet for inne på et lite marked i Kuala Lumpur samtidig som meg.

Tony Hawk.

Herlighet. Tony Hawk! Jeg digger at Tony og jeg ser ut som gamle kjente på dette bildet.

Her er jeg halvt i sjokk, og Jonasflotte tok disse bildene med skjelvende hender, men vi møtte Tony Hawk.

På flyet hjem feiret vi med champagne i plastglass og fellesvisning av Finding Nemo. Det skulle bare mangle.

Dette var altså en overfladisk titt på turen, hihi.

Jeg tror at hele gjengen storkoste seg gjennom hele oppholdet, og jeg gleder meg til å vise dere mer!

– – – – –

In other words: My family of five has always travelled a lot together, and for our last trip we went to Malaysia. Here is a little look at our journey. We crossed half the globe in big planes with cool lights both inside and outside, and we landed in this exotic country with 30 million people. I taught myself to greet them («selemat pagi») and thank them («terima kashi». We spent ten days with my aunt and uncle in their big, beautiful apartment in Kuala Lumpur. We could see the characteristic towers from the balcony. We had lots of cold drinks in the hot temperatures (Malaysia, being close to the Equator, has a steady 32*C (90*F) all year long). Some days we got up before the sun and drove to beautiful courses to play golf. Along the main roads I saw strange stairs, which turned out to be drainage. It rains every day in Malaysia – heavy, merciless rain which keeps everyone indoors and has to be lead away. Luckily we always made it back to the apartment in time and could watch the rain from the balcony. One day we visited a temple in a cave which had an enormous statue and cheeky monkeys outside. Others times we had nasty ice cream, enjoyed the tropical flora and the varied architecture, and went vintage shopping. (It turned out to be mainly men’s clothes, so I didn’t find anything, but my boyfriend did!) We made sure to have a Cinnabon (this chain does not exist in Norway yet, but for a cinnamon fanatic like me those places are like Nirvana), and we were surprised to learn that one of the cultural differences means you can be imprisoned for kissing on the street. The taxis has signs which reminded visitors that this is a country where public displays of affection are highly inappropriate. An unexpected highlight of our trip was meeting Tony Hawk. It was such a surprising and unlikely surprise! I was totally starstruck, as I have known and admired this man all my life, and played his games, and he really is a living legend. One that I got to give a hug. You can tell that I am totally flabbergasted in these photos, and that my boyfriend took them with shaky hands. What a rush! On the plane home we celebrated by drinking champagne from plastic glasses and watching Finding Nemo together. This trip was such a fun adventure, and I’ looking forward to sharing more.

Patchwork: March

Postet den 3. april 2014 av Synne Cinnamon

Det er tid for å oppsummere årets tredje måned med et nytt lappeteppe!

Mars var en todelt affære – første del tilbragte jeg i Oslo, andre del i Kuala Lumpur. Kontrasten var stor, og her får dere noen smakebiter fra turen, men vi begynner altså hjemme i Norge.

Mars måned startet på best mulige måte, med en fastelavnsbolle! Jeg hadde dessuten knallrosa nelliker på bordet, og så besøkte jeg Serieteket sammen med en god venninne.

Det regnet en del i begynnelsen, men det gjorde ikke noe, for jeg fant frem min rutete regnkåpe. På Kvinnedagen våknet jeg til at Jonasflotte hadde bakt scones. (Snakk om å være heldig!) En annen dag gledet jeg meg over den knallblå kveldshimmelen.

Jeg viste frem blomstermarkedet i Bangkok, traff en festlig figur på parfymeriet og spiste granateple.

Blomsterhandleren i Markveien var en fryd å gå forbi, som alltid.

17. mars feiret jeg St. Patrick’s day, med flagg og plagg og øl! En annen dag leste jeg Neil Gaiman og spiste pistasjis til kvelds, og så begynte jeg å pakke til Malaysia-turen. Skulle gjerne tatt med alle kjolene mine, men klarte å begrense meg til ti stykker, blant annet disse fem.

Så bar det avsted! Lille My og jeg var klare for eventyr. Den første dagen besøkte vi et tempel inni en hule med en enorm statue utenfor. Vi sov en natt på et stilig temahotell som jeg skal skrive om for et norsk magasin, og vi var så heldige å få tildelt Marilyn Monroe-rommet!

Jeg spiste diggbar hotellfrokost i form av pannekaker og frukt. Vi dro inn i jungelen, hvor vi spaserte rundt blant trekronene, og det var så kult at jeg nesten knakk. En kveld beundret vi lys- og fonteneoppvisningen på innsjøen i sentrum.

Et besøk i fugleparken førte med seg nye, fargerike venner. Vi tilbragte også en dag i et miljø som for meg er helt ukjent, nemlig på bilbanen! Det var ordentlig gøy å se et Formel1-løp! Til sist tok jeg avskjed med Kuala Lumpurs karakteristiske tårn, og det var slutten både på turen og på måneden.

Mars var full av små og store gleder, og jeg håper april fører meg seg like mange smil!

Jeg heter forresten Synnebollen på Instagram, og håper vi sees der inne!

– – – – –

In other words: It’s time for a new patchwork of pictures. This is what March looked like on my Instagram profile, Synnebollen. I spent half of the month in Oslo and half in Kuala Lumpur. See ye on Instagram! I always caption my photos in English, so feel free to check in to see what I’m up to!

Home again

Postet den 1. april 2014 av Synne Cinnamon

Nå er jeg tilbake i Oslo!

Ferien i Malaysia har vært aldeles eventyrlig. Jeg har sett og opplevd så mye fint og eksotisk og spennende, og jeg ser frem til å dele høydepunktene her inne. Foreløpig er jeg riktignok relativt surrete og akterutseilt, så nå skal jeg bruke noen dager på å sortere bilder og inntrykk fra turen!

Siden hjemkomsten har jeg vært latterlig trøtt (tidsforskjell) og ganske kald (tempertaurforskjell), men ellers er det hyggelig å være tilbake. Blant annet har jeg pakket ut og vasket klær, kjøpt nye roser til stuebordet, prøvd å oppdatere meg litt, drukket ekstra mye kaffe og gått en tur i kveldssol og frisk luft.

Dessuten har jeg klart å lure Jonasflotte trill rundt, hoho. Jeg er ikke særlig flink til å lyve, og vanligvis er det jeg som blir offer for andres aprilspøker, men ikke i år!

Forresten ble jeg så veldig glad da jeg leste kommentarene deres på dette innlegget, som jeg kviet meg litt for å legge ut. Tusen takk for de fine tilbakemeldingene, de gjør meg virkelig varm om hjertet.

Nå er jeg spent på hva som har skjedd her hjemme siden sist! Ble det en god avslutning på mars måned? Jeg har sikkert gått glipp av mye gledelig, og vil gjerne høre hvordan det står til med dere.

Fortell meg om det fineste som har skjedd i det siste, da vel!

– – – – –

In other words: I’m back in Oslo! My holiday in Malaysia has been a real adventure. I have experienced so many fun and exotic things, and I’m looking forward to sharing the highlights with ye! For now I’m going to use a few days to sort through images and impressions. Since my return I’ve been ridiculously tired (time difference) and quite cold (temperature difference), but otherwise it feels good to be back. Among other things I have unpacked and done loads of laundry, bought new roses for the living room table, tried to update myself a bit on current affairs and social media, had great amounts of coffee and taken a little walk in the evening sun and fresh air. Also I’ve managed to trick my boyfriend! I’m a bad liar, and normally I’m the April’s Fool, but not this year! On a different note: Your comments on this post, which I was unsure about publishing, mean a great deal to me. Thank you so much! Now I’m curious to know how the last ten days have been on your part. I hope the month of March ended in a nice way, and I bet I’ve missed lots of good stuff. Do tell me about the nicest thing that’s happened lately!