Handy

Vi er alle forskjellige. Vi setter alle ulik pris på ting, og har alle våre favoritter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt ekstra glad i hender. Jeg synes de er blant de peneste delene av menneskekroppen. De er nesten umulige å tegne, men de er desto finere å se på, hihi!

Når jeg blir kjent med nye folk, er jeg alltid oppmerksom på hendene deres. Det har vært slik så lenge jeg kan huske, egentlig. Jeg har alltid vært glad i ringer – som tidligere nevnt føler jeg meg naken uten! Om jeg blir tiltrukket av noen, er hendene deres en av de første tingene jeg legger merke til. (Gjett om Jonasflotte har fine hender, da! Nå er det snart fire år siden vi ble kjent, men jeg husker at jeg ikke akkurat ble trist da jeg fant ut at han er gitarist.)

Når man er over gjennomsnittlig glad i hender, tar man godt vare på sine egne. Jeg bruker vanter og votter både høst, vinter og vår. God håndkrem er viktig, så klart! Jeg pleier å operere med flere forskjellige; én som trekker inn fort, som bor i veska og kan brukes hvor som helst, og så noen fete som er fine å bruke på sengekanten, slik at de kan tilføre fuktighet hele natten igjennom. Dessuten har jeg alltid mentholsalve (Mentholatum i mitt hjerte!) innen rekkevidde, i tilfelle jeg skrubber meg opp eller et neglebånd blir kranglete.

Jeg tar gjerne manikyr, men i Norge er det ofte en ganske dyr affære, så jeg pleier å benytte anledningen når jeg er utenlands. Jeg liker ikke neglelakk – det er kanskje litt underlig, men jeg hater at den får riper og begynner å flasse av, og hvis man ikke får fjernet den ordentlig og ender opp med sånne små fargerester rundt neglen …jeg får frysninger bare ved tanken, faktisk. Haha! Jeg foretrekker relativt korte, helt naturlige negler. Jeg har vært heldig, for mine er ganske hvite i utgangspunktet – og det hjelper vel når man drikker mye vann og spiser sunt og variert, som med alt annet?

DSCN4237

Til jul fikk jeg et manikyrsett av Mor. Det er en spesiell type manikyr som ikke innebærer lakk.

CIMG2926

CIMG2927

I dette OroGold-settet er alt som trengs for å file og forme, hydrere og pusse. I stedet for å lakke neglen, polerer man den. Genialt! Den firkantede greia har sider med ulik tekstur i overflaten, og den brukes i flere omganger i en bestemt rekkefølge, og den gjør neglene glatte og blanke og glade. De skinner i ukevis!

Tetreolje har forresten vist seg å være helt supert for neglebåndene. Den grønne, lille flakongen ser mystisk ut på badehylla, og man dypper på med pipette. Føles fancy, haha.

Så til pynten! Jeg har et tjuetalls ringer, alt fra diamanter til hardplast. Jeg veklser mellom dem hele tiden, avhengig av antrekk og humør. Her er noen yndlinger, sånn til slutt. De ville gjerne hilse på.

Nasjonalisten2

Denne mørklilla blomsten kommer fra et marked, tror jeg, og den har ingen verdi foruten affeksjonsverdien. Far var likevel snill nok til å lime den ved en anledning. Tenk så mye småtteri fedrene våre har lappet sammen i tidenes løp…

CIMG4338

Denne kommer fra Pilgrim. En kule har falt av, men det gjør ingenting.

CIMG6038

Sløyfa er fra JC, av alle steder, i Stavanger. Den sitter på to fingre, og det var uvant i begynnelsen!

CIMG5699

Makronen fikk jeg i kjærestegave. Den kommer fra herlige, spanske Abataba.

CIMG3757

Denne er fra Dyrberg og Kern. Her likte jeg hvordan den passet til bakeriposen!

ugle

Denne fikk jeg i julegave av en venninne, så jeg vet ikke hvor den kommer fra, men ugler er fine.

edderkopp

Mitt nyeste tilskudd kommer fra Le Corner her i Paris. Jonasflotte ga meg denne til jul. Jeg elsker at den ser såpass livaktig ut; om man bare kaster et blikk på hånda mi, kan man tro at det tilfeldigvis sitter en edderkopp på den!

Ja, her er det altså hender som gjelder. Hva er din favorittdel av kroppen?

– – – –
In other words: We’re all different. We all appreciate various things, and for some reason, I have always liked hands. If you ask me, they are one of the prettiest parts of the body! They are almost impossible to draw, but all the more lovely to look at. When I meet new people, I always check out their hands. If I am attracted to someone, their hands are among the first things I notice. (Needless to say, my boyfriend has very handsome hands. It’s now been almost four years since I met him, but I still remember that I wasn’t exactly disappointed when I found out that he’s a guitarist.) I take good care of my hands, by keeping them warm with gloves and mittens during the colder parts of the year, and with proper hydration. I like using several types of hand cream; one that acts quickly during the day, and another one that feels fat and sinks in slowly which I apply before going to sleep, so that it can work during the night. I also always keep a little tube of menthol balm within reach, in case I get a scratch or my cuticles need a fix. I love manicures, but in Norway they’re too expensive to be a regular thing for a student, so I like to take the opportunity when I travel. You’d think I like nail polish, but in fact I don’t! I hate it when it begins to look shabby and fall off, and if you attempt to remove it and there are little colour fragments left around the nail …I get the chills just thinking about it! I prefer nails that are fairly short and all natural. My mother gave me a manicure set for Christmas, and this collection from OroGold has hydration, a file and a lovely tea tree oil – but it doesn’t include varnish. Instead of painting them, you polish your nails with a three-step buffer, and they shine for weeks. Brilliant! Another way of dressing up our hands: I’ve always loved wearing rings – as I’ve told ye before, I feel naked without them! I have twenty five of them, everything from diamond rings to plastic trinkets. I toggle between them all the time, depending on my outfit and my mood. Here are six of my favourites, as they really wanted to say hello. Which part of the body do you like best?

Cinnamon Exclusive: Mamie

Noen ganger kommer journalisten i meg frem. Når jeg får intervjuer med kjente forfattere, for eksempel – les om møtet med flinke, festlige Stephen Clarke her og her, hos Oh Chérie!

Et annet tilfelle: Når jeg besøker et sted hvor jeg vet at det ikke er lov til å ta bilder, som Mamie, og så kommer jeg i snakk med den runde, blide innehaveren som synger med på swinglåtene på radioen, og så får jeg lov til å fotografere likevel. «Oi, eksklusivitet!» tenker journalist-Synne da. Haha, man blir miljøskadd i alle yrker! Jeg fortalte om bloggen, og spurte flere ganger om innehaveren var sikker, og det var han. Så hyggelig, for en bonus! Altså knipset jeg i vei.

Mamie er en av de mest anerkjente vintageforretningene i Paris; det er et slags kult-sted som alltid blir anbefalt på alle blogger og i alle bøker, stort sett bare med bilder fra utsiden. Den ser slik ut.

CIMG3147

Det lover jo godt allerede i utstillingsvinduene!

CIMG3181

CIMG3183

Her, mine kjære, har dere bilder fra innsiden. Med godkjenning og hilsener fra innehaveren. Mitt lille kompaktkamera yter ikke stedet rettferdighet, så klart, men likevel! Man får en idé om hvordan det ser ut i denne drømmen, denne skattekista, denne Ali Babas hule. Her er det både kjeller og annen etasje, og her er det klær og tilbehør og diverse rariterer fra gulv til tak. Utrolig inspirerende!

CIMG3175

CIMG3149

CIMG3174

CIMG3154

CIMG3152

CIMG3155

CIMG3159

CIMG3160

CIMG3161

CIMG3164

CIMG3163

CIMG3166

CIMG3170

CIMG3173

CIMG3172

CIMG3178

CIMG3151

CIMG3177

Fortryllende!

Mamie har ingen nettside (for Mamie Blue er en annen butikk, selv om den ligger i samme gate!). Det gjør bare stedet enda mer mystisk, og det blir bare enda mer nødvendig å gå dit for å se selv. Mamie ligger i 9e arrondissement, i nedre del av Montmartre, og adressen er 73 Rue de Rochechouart. Kanskje sees vi der, for jeg flytter gjerne inn om jeg får muligheten.

Forresten: Om du ser på disse bildene og får lyst til å henge morsomme ting på veggene, du også – ikke glem at jeg gir et bokstavbanner til vinneren av konkurransen min, som varer ut måneden!

– – – – –

In other words: Sometimes the journalist in me comes out to play. When I interview great writers like Stephen Clarke for the online magazine Oh Chérie, for example. Or when I visit places where I know photography is not allowed, like Mamie – but after having a chat with the jolly shop owner, he says I can take photos anyway. I asked him several times if he was okay with it, and with my blog, and he was. How lovely! I started snapping, as Mamie is one of the most renowned vintage shops in all of Paris. This place is a cult classic, and it is mentioned on all the big blogs and in all the guide books, but there are normally only photos of the outside. It is really charming, and the window displays give you a good feeling even before you enter! When you do enter, you are overwhelmed by this dream, this treasure chest, this Ali Baba’s cave. My little compact camera doesn’t do it justice, of course, but here goes nothing. There is a cellar and a first floor filled with goodies, as well as the ground floor. There are clothes, accessories and humorous details absolutely everywhere. Unbelievably inspiring and simply enchanting! Mamie doesn’t have a website, which adds to the mystique (note that Mamie Blue is not the same place, although it is found in the same street). All in all, you have to come here and see for yourself. Maybe we’ll bump into eachother, as I’m thinking about moving in.

By the way, if these pictures make you want to hang fun stuff on your walls – don’t forget that I’m giving a letter banner to the lucky winner of my contest, which goes on until the end of the month!

Fem favoritter: Februar

Jeg har besøk! Det er så koselig!

Min gode venn Dag Robert er her frem til søndag, og det er spådd fint vær og vårlignende varme, så vi skal rusle rundt og spise crêpes (det har vi faktisk gjort én gang allerede!) og drikke vin og se på klær og besøke Dali-utstillingen og levet livet. Håper dere også får fullt utbytte av helga!

Vi snakkes igjen i begynnelsen av neste uke, og her er noen virtuelle favoritter i mellomtida.

Skulpturene som en anonym, skotsk kunstner lager av favorittbøkene sine, og så har plassert på ulike bibliotek. Tenk å oppdage et slikt kunstverk, sånn helt uten videre, og tenk å kunne lage dem!

Compton Mackenzie's story Whisky Galore at Am Politician Lounge Bar
Robert Louis Stevenson’s Treasure Island

Strømpene fra Gambettes Box og deres morsomme måte å markedsføre dem på – ved å gjøre hele nettsiden om til en video. Det går dessuten an å abonnere på dem! For en hundrelapp i måneden får du tilsendt to par, ett svart og ett i med tilfeldig mønster eller farge. Overraskelser i posten, som man til og med kan bruke sammen med yndligskjolen sin, det er jo helt genialt!

The Cheap Art Manifesto på en skjev flyer fra 1984. Word, liksom.

cheapartmanifesto2

Rene linjer, dramatikk og spennende stoffkombinasjoner hos Cedrik Charlier.

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-1

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-22

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-17

Denne lille snutten som er litt forstyrrende, men mest morsom og fascinerende.

God helg, alle sammen!

– – – – – –

In other words: I have a visitor this weekend! What a joy! My dear frem Dag Robert is here until Sunday afternoon, so I’ll be back on the blog in the beginning of next week, but here are five online favourites in the meantime. The work of an anonymous, Scottish artist who makes detailed sculptures out of books and leaves them in libraries. The Gambettes Box website, which turns into one big video, and all the pretty tights they offer. (You can even subscribe to them! They send you two pairs a month in the mail!) The Cheap Art Manifesto from 1984. Geometric and dramatic dresses from Cedrik Charlier. Lastly, a slightly disturbing yet fun and fascinating little gif. I wish ye a good weekend!

Friperies and cake

Er du også litt rastløs? Skal vi finne på noe?

Jeg foreslår at vi tar en tur til Marais. Det ligger ikke langt unna leiligheten min, og det er et så sjarmerende område, som egner seg spesielt godt for å se på second hand/vintage og spise kake!

Husene i denne bydelen er eldgamle, og gjerne enorme og imponerende.

CIMG2563

Kontrasten til de rufsete bruktbutikkene blir ganske stor!

Her kalles de gjerne friperies (det franske slang-ordet fripe betyr bruktklær), og det kryr av dem i Paris. Det er virkelig over alt. Jeg har funnet mer enn tjue stykker så langt, og en stor andel av dem ligger her, innefor en radius på rundt fem hundre meter. (Jeg kommer til å lage en egen oversikt etterhvert!)

Mange av dem har glorete lys som en del av greia…

CIMG3583

…i hvert fall de tre Free’P’Star-butikkene, hvor disse bildene er tatt. De har stort utvalg som endrer seg hele tida, så det er bare å lete i vei, og de har gjerne både en klaustrofobisk kjeller og en vaklende hems! Man kan klatre opp en stige og titte videre, med utsikt over lokalet og de andre lykkejegerne. Gøy!

CIMG2236

CIMG2238

Hei fra hemsen!

Her må man være forberedt på mye folk, og man må tåle å grave litt etter godbitene – men man kan gjøre skikkelige kupp. Standardpris på en vintagekjole er ti euro. Åh, hvilken glede. Om man finner en i riktig størrelse og god stand, er det mange fine timer for under åtti kroner!

Slike forhold går på selvdisiplinen løs, det kan jeg love dere. Hittil har jeg likevel vært ganske motstandsdyktig (og tidvis veldig fattig, haha!), så det har gått bra. Siden jeg flyttet til Paris for mer enn fire måneder siden, har jeg gått til innkjøp av tre plagg: Et skjørt, en kjole og en genser. Alle er kjøpt i bruktbutikker, og alle gjør meg glad. Jeg har bestemt meg for at nesten gang jeg får lønn, skal jeg kjøpe en kjole til. Den perfekte vårkjolen. Det blir bra.

Så går man altså rundt og ser på fine, morsomme, gamle klær i fine, morsomme, gamle omgivelser.

CIMG1548

CIMG3753

Etterhvert blir man sulten. På lunsj, eller kanskje helst på kake? Uansett kan man gå til Rose Bakery.

CIMG3605

Dette stedet ble åpnet av briter, tror jeg, og nå har det åpnet flere av dem (men jeg finner ingen offisiell nettside). Rose Bakery har veldig avslappet presentasjon av bakervarene sine. I stedet for de knøttsmå, kunstferdige kreasjonene som franskmennene er så glade i, byr de på helt ordinært utseende formkaker, overdimensjonerte muffins og ganske stygge paier. De ser ut – og smaker! – som om man har laget dem selv. Ingen konditorfarge, ingen gullflak, ingen kandiserte greier ved siden av. Knallgode kaker, bare.

Lokalet ser ut som en blanding mellom et bakeri og et marked, og det er vel omtrent slik det fungerer.

CIMG3618

CIMG3622

Rustikk og industriell stil (eller bare sviktende budsjett, hoho) fra gulv…

CIMG3619

…til tak. Jeg liker hyllene for klær og bagasje, de får meg til å tenke på tog!

CIMG3620

Min favorittdel av lokalet er riktignok veggen i enden, som er laget av glass.

CIMG3607

CIMG3623

Vinduet slipper inn masse lys, og man får litt vinterhage-følelse. Det trekker mindre enn man skulle tro – heldigvis, ettersom det eneste ledige bordet var helt ytterst da jeg var innom sist! Dette er et populært sted. Jeg tok med meg to venninner og slo meg ned ved veggen.

CIMG3609

Vi bestilte te, kaffe og kake. Teen kom i fin kanne, og kakestykket til Mihye var digert.

CIMG3614

Husker du jeg hintet om overdimensjonerte muffins? Jeg valgte en med sitron og valmuefrø.

CIMG3612

I bakgrunnen sees sjokoladestykket til Banu. Alt var supergodt. Enkelt og greit.

Både friperies og kake kan anbefales hver for seg, så klart, men denne kombinasjonen er uslåelig!

– – – – –

In other words: Are you feeling a little restless? Me too. Fancy doing something fun? I suggest we go to the Marais. It’s such a charming part of Paris, and it’s close to my apartment, and it is the perfect place to shop for second hand/vintage and have cake! It has lots of old, impressive buildings, which contrast with the shabby shops. Here they are called friperies (used clothing is fripe in French), and Paris has so many of them. They are really everywhere. I have found more than twenty so far, and a large number is found in this area, within a radius of about five hundred metres. Glaring lights are often part of the package, at least in the three Free’P’Star shops. They also often have both a claustrophobic cellar and a little loft. You ascend a wobbly ladder and get a good look at the place and the other hopeful shoppers. Fun! See me in the mirror? Now, this is the kind of place where you must deal with a lot of people and a lot of digging, but you can find some real gems. The standard price for a vintage dress is ten euros. Oh, the joy! If you find one in the right size with no flaws, that is a low price to pay for many blissful hours! These conditions weight heavily on my self discipline, but so far I’ve been good (and sometimes very poor, haha), so I haven’t shopped much. Since I moved to Paris more than four months ago, I have bought three pieces of clothing: A dress, a skirt and a cardigan. They are all second hand and they all make me happy. Anyway, let’s say that you have been walking up and down these lovely streets for a while, and you feel like eating something – probably cake. Then you go to Rose Bakery. It was opened by brits, I believe, and now there are several of them in the city. They have a very relaxed presentation of their baked goods, far from the itsy-bitsy, artistic creations that the French love so dearly. This place serves sloppy slabs of cake, frightfully oversized muffins and rather ugly pies. They look – and taste! – like when you make them at home. The interior looks like a mix of a farmer’s market and a bakery, and I guess that’s what it is. The look is rustic and industrial. My favourite elements are the shelves for clothes and bags (they make me think of a train!) and the wall made entirely out of glass. It lets in lots of light and makes you feel like you’re inside and outside at once. I went to the Rose Bakery with two friends, Banu and Mihye. I ordered a monstrous muffin with lemon and poppy seeds, which was superb, and the other two were also very happy with their choices. Everything was simply delicious. Although friperies and cake are both recommended in their own right, nothing beats this combination!

Three lovely ladies

Om du skulle være i tvil: Det er lov å drømme seg bort i gamle bilder av pene damer i fine klær.

For tida er det tre frøkner som inspirerer meg litt ekstra. Audrey Hepburn er faktisk ikke blant dem, selv om hun har fått et veldig oppsving i (kommersiell) popularitet. Nå finnes portrettet hennes på plakater, vesker, kaffekopper og viskelær. Folk har bilder av henne på klærne, veggene og skrivebøkene sine, selv om de kanskje ikke har sett en eneste Audrey-film. Det er litt merkelig, mener jeg. Hun var et vakkert menneske både inni og utenpå, og jeg har en herlig samleboks med filmene hennes, og stilen og utstrålingen hennes var eksepsjonell – men nå tar vi en titt på tre andre damer, som jeg synes fortjener like mye oppmerksomhet.

Nei, ikke egentlig. Jeg synes de skal få slippe unna viskelær.

Elizabeth Taylor

Jeg fikk øynene opp for henne i Cat on a Hot Tin Roof. Det er en intens og uforutsigbar film som virkelig tok tak i meg, og hun spiller med overbevisning og innlevelse som gjør henne nesten ubehagelig å se på. Det sier sitt om innsatsen hennes, når hun var så utrolig flott!

elizabeth

elizabeth1

elizabeth3

elizabeth4

elizabeth5

Elizabeth Taylor ble 79 år, og døde i 2011. Hun var gift åtte ganger i løpet av livet, og selv om hun var mye syk de siste årene, smiler hun på omtrent alle bilder fra senere tid. Hun engasjerte seg i mange veldedige formål, og var barmhjertig og blid til det siste.

Jacqueline «Jackie» Kennedy

Jacqueline hadde stilen inne også før hun ble førstedame, men det er selvfølgelig flest bilder av henne i forbindelse med statsbesøk, store middager og andre representasjonsjobber fra mannens presidentperioder. Her fikk både menn og kvinner en ekstra grunn til å følge med på politikken! De fleste bildene er i svart/hvitt, men jeg snublet over en bildeserie fra Time Magazine, i farger og stort format, fra et India-besøk i 1962. Snacks!

jackie2

jackie1

jackie3

jackie4

jackie

De ikoniske perlene hennes, som hun brukte mye både til hverdags og i formelle sammenhenger, ble beundret og etterlignet av en hel verden. De ble et symbol på Jackie selv, og på en eksklusiv stil og livsstil som alle kunne ønske seg, og på tidløs eleganse. Da hun døde i 1994, kom det frem: De var falske. Hun kjøpte dem for tredve dollar i sin ungdom. De hadde utelukkende affeksjonsverdi, og hun brukte dem av nostalgiske grunner. Tenk, så fint! (Perlene ble for øvrig solgt på auksjon hos Sotherby’s i 1996, for mer enn 200 000 dollar. De fikk altså auksjonsverdi i tillegg til affeksjonsverdi, for man vet aldri hva som skjer i denne verdenen vi lever i.)

Grace Kelly

Jeg oppdaget hennes på ordentlig gjennom Hitchcock-klassikeren Rear Window. Den er spennende nok i seg selv, så man holder pusten rett som det er, men denne dama gjorde at jeg hadde åndenød gjennom nesten hele filmen. Hun var spektakulær. Særlig i kjolen på det nederste bildet, som hun brukte i filmen, og som er blitt legendarisk.

grace6

grace7

grace5

grace3

Grace Kelly gikk fra å være filmstjerne til å bli en faktisk prinsesse, ettersom hun giftet seg med prinsen av Monaco i 1956. Hun var etter sigende ikke særlig lykkelig i sitt liv som kongelig, og det er en trist tanke. Nok et eksempel på at de små tingene, de som gjør oss glade, ikke henger sammen med velstand eller status. Penest er man når man smiler, samme hvor lite penger man har.

Greit, vi slenger på et bilde av Audrey også, da. Fra en av mine favorittfilmer med henne, komedien Paris When it Sizzles. Som i flere andre filmer var det Givenchy som sto for klærne hennes. Åh.

audrey

Alle bilder er lånt, og dermed linket.

Da lillesøster Taran og jeg var små, pleide vi å kle oss opp i hatter og sjal, låne Mormors sminke, snakke med Oslo-aksent og «leke fin dame». Det er underlig å tenke tilbake på, for jeg har aldri vært noen typisk feminin jente. Jeg har aldri lett etter drømmeprinsen eller lekt med dukker, jeg styrer unna blomster og blonder i klesveien, jeg bruker ingen sminke foruten leppestift, og jeg kjenner meg stort sett ikke igjen i moderne skjønnhetsidealer. Om vi går noen tiår tilbake i tid, derimot… I dag vil jeg gjerne være like fin som disse damene var!

Hvis stil lar du deg inspirere av?

– – – – –

In other words: Yes, it is okay to lose oneself in old pictures of pretty girls from time to time. These three ladies inspire me most at the moment. Although Audrey Hepburn has become extremely popular in a commercial way, I think these three beauties deserve as much attention. No, actually, not exactly as much. I have no need to see their faces on posters and bag and coffee mugs and erasers. I think it’s strange that people who have never seen any Hepburn films have her picture on the clothes and walls and stationary. Now that’s just me, but I would like these three girls to get some credit, without necessarily being turned into erasers. Elizabeth Taylor came into my life through Cat on a Hot Tin Roof. It’s such a great and intense film, and she plays her part with a passion which makes it uncomfortable to watch – that is saying something, considering how gorgeous she was! She died aged 79, in 2011, after being ill for quite some time. Yet she was generous and smiling until the end. Jackie Kennedy was stylish even before she became First Lady, but naturally the lion’s share of Jackie photos were taking during her husband’s time as president. That was one more good reason for both men and women to be interested in politics! Most shots are in black and white, but I stumbled across a series in Time Magazine which features photos in colour and proper size, taken on an official visit to India in 1962. Jackie Kennedy became an icon, and her pearls became her symbol. She wore them around her neck pretty much all the time, whether at home with the children or in some formal setting. They pearls were admired and copied all over the world, and came to be a symbol of an exclusive lifestyle and timeless elegance. When Jackie died in 1992, it was revealed: They were fake. She had bought them for thirty dollars in her youth, and wore them for sentimental reasons. How delightful! (They were, however, sold for more than 200 000 dollars at a Sotherby’s auction in 1996. In the word we live in you just never know what’s going to happen.) I discovered Grace Kelly through the Hitchcock classic Rear Window. It’s a great thriller which makes you hold your breath at times, but this lady took my breath away throughout the production. In the last photo she wears a dress from the film, which is simply spectacular. She was such a beauty, and she went from being a Hollywood starlet to a real-life princess when she married the Prince of Monaco in 1956. She is said tohave been unhappy with her new life as royalty, and that’s a melancholy thought. That’s another thing to prove that what makes us happy has nothing to do with wealth or status. All right, let’s have one little photo of Audrey in the end. This is from one of my favourite films of hers, Paris When it Sizzles. This is one of many film where Givenchy made her outfits. Oh, dear. When my little sister and I were children, we used to dress up with hats and scarves, borrow our grandmother’s makeup, try to talk as if we lived in the city, and «play ladies». Thinking back is quite odd, as I’ve never really been a girly girl. I’ve never liked to play with dolls and never longed for Prince Charming. I don’t like wearing floral prints or delicate lace, I wear no makeup except lipstick, and I can’t relate to the modern beauty standards. If we travel back in time for a few decades, however… Today, I would love to look like these ladies! Whose style inspires you?

Vinterfint

I går kveld snødde det her i Paris. Hurra! Store, tunge snøflak lå i lufta, men de forsvant så fort de traff bakken. Nå er mange parisere misfornøyde med været, men jeg er kjempeglad! Det er spådd temperaturer rundt nullpunktet hele denne uka – endelig får jeg litt vinterfølelse. Nå har jeg dessuten en anledning til å ikle meg slike plagg som er for varme ellers! Vi tar en tur ut i bakgården!

Min nye kåpe kommer fra Camaïeu, og dere har sett et bilde av den allerede, men her er den igjen. Den mangler hette, men man kan alltids bruke et skjerf til å beskytte frisyren, hihi.

Kåpe

Jeg pynter den med en brosje som ikke bare er pen, men som i tillegg støtter kampen mot brystkreft. En uslåelig kombinasjon!

CIMG3101

Når det ikke regner eller blåser, tar jeg Claire-ponchoen på. Den ble med Jonasflotte da han kom på november-besøk, og siden har jeg brukt den på rolige dager. Med eller uten belte, alltid med et smil.

poncho

I desember kjøpte jeg en ny leppestift i førjulsgave til meg selv. Den kommer fra Rimmel sin Kate Moss-kolleksjon, som en av mine favorittbloggere uventet nok anbefalte her. Jeg hadde vært på utkikk etter en litt kjøligere rødfarge, og ble fornøyd med nummer 09.

CIMG2532

Så fikk jeg en annen julegave: En nydelig prikkeparply!

CIMG3311

CIMG3309

Jeg går regnværsdagene i møte uten bekymringer, særlig fordi jeg også har støvler. Vi nordmenn vet at det er viktig å holde føttene varme og tørre! Jeg hadde et trofast par fra Ilse Jacobsen, men de veier mye og tar opp mye plass, så de måtte bli igjen i Norge. Det var vanskelig å finne fine støvler her, for utvalget er langt større hjemme – men etter litt ivrig leting fant jeg et par rutete venner.

CIMG3314

De kommer fra Aigle. Papirposen jeg fikk dem i var også fin, med gamle reklamemotiver på!

CIMG1512

CIMG1510

CIMG1513

CIMG1511

Skulle gjerne sett gatene bli hvite, som på bildet. Jeg lever i håpet.

Kom igjen, nedbør og nordavind! Jeg føler meg vinterfin og ønsker dere velkommen!

– – – – –

In other words: Yesterday it was snowing in central Paris. Finally! It is starting to feel like winter. I welcome it with open arms and take the opportunity to wear my coat. It has no hood, but one can always use a scarf to protect the hairdo! I wear it with a brooch which is not only pretty, but which also supports the fight again breast cancer. On days with little or no wind, I take out my fun poncho! I bought a new lipstick in December – I had been looking for a cooler shade of red, and I’m happy with number nine from Rimmel and Kate Moss. For Christmas I was given a beautiful polka dotted umbrella. Last but not least, after weeks of searching, I found a pair of cute wellies. They came in a paper bag with old, charming advertisements on it. Now I’m ready for precipitation and piercing winds from the North! Bring it on!

Patrioten

Vi skriver desember. Så definitivt. (Det er jo aldri så lett som nå, med alle adventskalenderne, å vite hvilken dato det er!) Likevel er det fortsatt rundt ti varmegrader her i Paris. De fleste bladene har falt fra trærne, men det er fortsatt et og annet gult eller rødt tre her og der, og dette føles som høst. Uvant!

Om det skulle bli kaldt, har jeg nå en helflaske akevitt å varme meg på, og jeg skal invitere vennene mine på smakebesøk! Jeg har fått en kilo brunost også, og det er fortsatt en flaske julebrus igjen, så det er ikke måte på hva jeg kan introdusere dem for. Norske delikatesser, haha!

Når man oppholder seg i utlandet, blir man automatisk en representant for hjemlandet sitt. Slik er det for alle, over alt. Nordmenn har god grunn til å være stolte av Norge! Landet vårt er lite, både hva angår fysisk størrelse og innbyggertall (det er faktisk latterlig få av oss, folkens). Til tross for det, har folk mange forestillinger om hvordan det er i Norge. De fleste tenker på det som et rikt og vakkert land, og nordmenn virker å være internasjonalt ansett som et fornuftig og fredselskende folk.

Hva vet folk om Norge? Ikke så mye, men litt. De tenker gjerne på fjell og kulde. Ikke så rart – vi har kanskje ingen landemerker på linje med Eiffeltårnet, Big Ben, Empire State Building eller Den kinesiske mur, men vi kan dette med fjellformasjoner og minusgrader! Folk kjenner til Nobels fredspris, da. (Dessuten, i den andre enden av skalaen: Alle har hørt om den horrible hendelsen 22. juli 2011.) Mange holder fast ved at OL på Lillehammer i ’94 var toppen av vintersport-kransekaka. I tillegg har vi minst fire store internasjonale celebriteter: Grieg, Munch, Ibsen og akevitten. To av de fire siste – maleren og alkoholen – kommer til og med fra Løten, i likhet med meg!

Så har vi oljen, selvfølgelig. Folk vet at vi har masse olje, og derfor masse penger, og høye priser som følge av det igjen. Skog og fisk er andre naturressurser som folk tenker på. De synes gjerne det er kjempeinteressant at det bor elg, ulv og bjørn i skogene våre (gaupe har de stort sett ikke hørt om, haha). Norsk laks er veldig anerkjent her i Paris, og om det står Baguette à la Norvège eller Salade Norvégienne på menyen, kan du være sikker på at de inneholder laks!

En siste stor industri, som mange ofte glemmer: Mørk musikk. Metal. Det er faktisk en av de aller største eksportvarene vi har! Samme hva man synes om denne sjangeren, kan man glede seg over at Norge er blant de beste og største leverandørene av denne musikken. Jeg er svært glad i å høre på den, så jeg synes det er ekstra gøy! Rett som det er treffer man folk som kan ramse opp diverse norske, svartkledde musikere. Det finnes folk over hele verden som lærer seg norsk for å tyde metal-tekster. Mange reiser til Norge for å se på kjellerne hvor dagens store band begynte som små band, eller for å besøke mer symbolske steder – det er jo en bygd i Norge som heter Hell! Denne typen turisme vokser seg stadig større, og det finnes egne turbusser som kjører metal-ruter om sommeren. Kult, synes nå jeg!

Jeg benytter den milde vinteren til å vise frem noe av det som gjør meg stolt av å komme fra Norge.

Nasjonalisten1

Dimmu Borgir har så mye bra! De har vært ett av mine favorittband i mer enn ti år.

Om dette fører til at et par Parisere blir kjent med en ny side av norsk kultur, så er jo det en bonus.

Nasjonalisten2

Nasjonalisten2

Hvem sier at blomster og blonder ikke kan kombineres med patriotisk death metal-reklame?

Ikke jeg, væffal.

– – – – –

In other words: When we go abroad, we automatically become ambassadors. What do people associate with your home country? In France, what do people know and think about Norway? Our country is small and only has five million inhabitants. However there is a lot to be proud of! People tend to think of mountains and cold, and we have plenty of both. Norwegians are seen as reasonable and peaceful. (I’d say that’s true, too!) We even host the Nobel Peace Prize Ceremony every year. (On the other hand, almost everyone have heard about the terrorist who broke the peace on the 22nd of July last year.) The Winter Olympics at Lillehammer in 1994 is still considered by many to be one of the best games. We also have at least four great international cultural celebrities: Edvard Grieg (composer), Edvard Munch (painter), Henrik Ibsen (playwright) and the Aquavit (our national spirit). I am going to invite friends over to taste the latter, as my boyfriend has brought me a whole bottle! Furthermore, there is the oil. People know we have become a very wealthy nation thanks to the oil, and other big exports are wood and fish. If you see something on a French menu with a Norwegian name, it always contains salmon! There is also one more great export, which many Norwegians tend to forget: Metal music. It is one of the biggest industries we’ve got! No matter what a person thinks of this particular music genre, we can take pride in being one of the world’s biggest and best metal manufacturers. I like to promote one of my favourite bands by wearing this tee, and the mild French winter makes it even easier to show my pride. Who says you can’t combine flowers, lace and shamelessly patriotic death metal merch? Not me, that’s for sure.