Rue Dénoyez

Jeg er glad i gallerikunst, og jeg er glad i gatekunst. Jeg ser ingen grunn til at det ene skal utelukke det andre, og Paris har mye av begge deler! Da jeg var på oppdagelsesferd forleden, snublet jeg over en veldig morsom gate. Den viste seg å være en av de få som hvem som helst kan sette sitt preg på. Med andre ord er den ikke regulert av bydelsmyndigheten, så folk kan dekorere den selv, og det har mange definitivt gjort!

Rue Dénoyez ligger i 20. arrondissement, et område hvor mange nasjonaliteter og impulser er representert. Man kjenner det på lukten av tropisk frukt, spennende mat og sterk te som henger i lufta, og man hører det på blandingen av språk som snakkes på gatehjørnene, og man ser det her. De som kjenner Oslo, har kanskje besøkt Hausmania, og der får man den samme følelsen – men dette er altså snakk om en hel gate!

Her lever folk ut sine kunsteriske drømmer ganske kontinuerlig, så veggene endrer seg visstnok hele tida. Jeg gleder meg til å stikke innom med jevne mellomrom… La oss ta en titt på hvordan det ser ut for øyeblikket.

CIMG3016

Legg merke til at mannen til høyre i bildet virker litt mindre begeistret, haha.

Denne lille gatestubben er et fargerikt fyrverkeri, selv når Paris-været er grått. Den er blitt et lappeteppe av estetiske uttrykk, med mange stiler blandet sammen, fra bakkeplan og høyt opp på husveggene.

CIMG3017

CIMG3028

Det er ikke bare maling, tusj og fliser som har funnet veien opp på «lerretet». Folk har hengt opp alskens rare ting! Det hele blir en sjarmerende og uforutsigbar visuell symfoni.

CIMG3019

CIMG3034

På mange av bilstolpene har noen festet store blomsterpotter, som igjen har fått dekor.

CIMG3020

CIMG3021

Byggene på begge sider skjuler både kaféer, foretak og leiligheter. Kanskje er det litt ekstra morsomt å komme hjem fra jobb når inngangspartiet ditt ser slik ut?

CIMG3024

Noen lokaler huser fargerike foretak som passer godt med omgivelsene…

CIMG3026

…og andre virker mer malplasserte, men trives forhåpentligvis med beliggenheten likevel.

CIMG3027

En kafé med uteservering hadde sine egne farger og sitt eget ridedyr.

CIMG3023

Noen utsmykninger så helt nye ut. Lurer på hvor lenge denne engelen forblir uskyldsren?

CIMG3022

Det var flere ting som tydet på at noen hadde bidratt ganske nylig. Fuktige sjablonger og tomme spraybokser, for eksempel. Eieren av denne var kanskje ikke like uskyldig, hoho.

CIMG3032

Figuren ved gateskiltet har dessverre mistet både armer, ben og hode i sin iver – men om jeg kjenner miljøet rett, tar det nok ikke lang tid før den blir utbrodert eller erstattet!

CIMG3025

I kveld skal jeg forresten se en mer klassisk type kunst, i form av Hopper-utstillingen på Grand Palais. Spennende! Variasjon er livets krydder, er det ikke så?

– – – – –

In other words: I like art, and I like street art. I don’t see why one or the other should be excluded, and Paris has lots of both! When I was out exploring the other day, I turned a corner and found myself in one of the streets where this kind of artistic expression is allowed, and this is what it looked like! A colourful and varied world, full of different styles and fun details. There are businesses and cafés as well as apartment buildings. Some shops really fit in, and others seemed rather out of place – but hopefully they are all happy with their location. One of the cafés had its own horse, which certainly seemed at ease. Although the man on the uppermost photo doesn’t look too thrilled, I hope that the inhabitants of this street like the decorations; it might be even more fun to come home from work when your door looks like fireworks! I definitely enjoyed having a look at all the art and all the whimsical objects on the walls. Some pieces looked like they were recently finished, and I found evidence that someone had been spraying and smoking not long ago, haha. Rue Dénoyez is found in the 20th arrondissement, and it is worth a visit if you like this kind of aesthetics.

Parisisk hverdagsliv

Så var vi i gang med årets første ordentlige uke! Jeg synes alltid det er godt å få litt struktur i hverdagen igjen når ferien er over. Jeg må riktignok stå opp klokka seks hver morgen, så nå skulle jeg egentlig gjerne hatt enda noen dager til på å komme inn i rytmen igjen! Det er heldigvis lysere her – dagslyset blir helt til klokka halv seks om kvelden –  så jeg er ikke så trøtt som fryktet. Dessuten husket jeg å kjøpe mer kaffe, og nå står trakteren og putrer på kjøkkenbenken.

Paris er en så levende by. Det er ordentlig inspirerende. I løpet av de siste dagene har jeg oppdaget flere nye butikker og barer i nabolaget mitt, som har åpnet i løpet av ferien. Dessuten dukker det opp ny gatekunst hele tida! Overalt! Etterhvert skal jeg vise den frem, det er bare vanskelig å vite hvor man bør begynne! Det er så mange flinke folk som bruker byen som lerret. Mange flere enn i Oslo, for eksempel, selv om jeg har sett mye stilig der også. Jeg vet ikke om parisere er ekstra kunsterisk anlagt, eller om det bare er en naturlig konsekvens av at det bor flere folk her. Én ting er jeg riktignok veldig sikker på: Markedet for hva som helst er mye større her enn hjemme. Man finner forretninger for alt! De snevreste utsalg du kan tenke deg! Jeg vet i hvert fall om butikker som KUN selger støvsugere, som KUN selger speil, som KUN selger drager (sånne man flyr med på blåsbortdager!) og som KUN selger metalldetektorer. Ja, det ligger faktisk en metalldetektorbutikk ikke langt unna. Hvordan er det mulig at slike foretak går rundt? Jo, innbyggertallet sikrer en kjøpemasse som er stor nok til at man kan betale husleie, nesten uansett hva man selger. Det er morsomt å se.

Jeg er ofte ute på rusletur, og går forbi så mange florister! Parisere er glade i blomster. Det er ikke så vanlig å ha blomsterbed i parkene, så det virker som at folks hjem står i flor i stedet. Ettersom det ikke er minusgrader her (tvert imot er det ni grader utenfor vinduet), kan blomstene vise seg frem ute på fortauet. Jeg knipser og suser og gleder meg over fargene. Får nesten vårfølelse allerede!

CIMG3093

Dessuten drar ikke alle fuglene sin vei, men blir gjennom hele vinteren. De synger utenfor vinduet mitt når jeg våkner. Noen ganger svinger de innom når jeg tar bilder av staselige bygg og fin himmel.

CIMG3079

Om de vil, kan fuglene speile seg i flaskene som til enhver tid florerer i båkgårder og på gatehjørner. Når jeg henger etter med halvliteren min og resten av bordet må vente med å kjøpe ny runde, sier Taran gjerne: «Drikk som en mann!» Haha, man burde si «Drikk som en franskmann!», faktisk.

CIMG3069

Jeg begynner å bli ganske godt kjent med metrokartet. Det er seksten linjer her, nesten tre ganger så mange som i Oslo, så det tar litt tid. Blir alltid glad når jeg oppdager nytt mønster i flisene!

CIMG1245

Jeg tar meg god tid til å spise frokost hver dag. Her klarer man seg kanskje med en espresso – når jeg drar til universitetet om morgenen, står det gjerne fire, fem menn ved baren på alle åpne kaféer, med hver sin lille kopp – men jeg vil ha ordentlig mat i tillegg til koffein! Gjerne muesli med yoghurt, enellerannen frukt og kaneldryss på. Alternativt grove brødskiver (ikke si det til pariserne, men jeg er mest glad i tysk pumpernickel!) med ost, pesto og paprika. Eventuelt knekkebrød, for eksempel ett med brie og ett med peanøttsmør, samt hardkokt egg og cherrytomater. Gjerne med juice og Bone ved siden av, hoho.

CIMG3063

Jeg burde nok egentlig vært mer glad i croissanter, men jeg er ingen stor tilhenger.

CIMG2017

Ukens ord, fordi jeg gjerne savner World of Warcraft om vinteren!

CIMG3066

Vi er stadig bare en drøy uke ut i det nye året, så jeg lar disse henge en stund. 2013 for the win! (Forresten trodde jeg lenge at FTW betød «for the wind», haha. Det gir jo ikke mening!)

Jeg var redd for at jeg hadde glemt all fransken i løpet av ferien, men det var jo ikke tilfellet. Det var flaks, ettersom jeg måtte starte semesteret med å holde foredrag for klassen. Læreren min spurte om jeg kunne snakke om Norge i ett kvarter, og hun ville at jeg skulle fokusere spesielt på to deler av kulturen vår, som hun kjente litt til: Nynorsk og metal. Haha! Med glede! Det gikk heldigvis riktig fint, og i det hele tatt trives jeg med de utfordringene og oppgavene jeg får gjennom undervisningen. Forleden satt jeg og klippet og limte, og endte opp med trykksverte overalt. Tilfeldig poesi som lekse! Greit for meg!

CIMG1879

Når jeg er ferdig med skolearbeidet, går jeg stort sett ut igjen. Jeg jobber mest mulig ved siden av studiene, men det er tid til å treffe fine folk, drikke te og gå seg vill i gatene likevel. Hurra!

CIMG1631

Fruktmotiver på tørkepapiret er forresten en fin bonus – og så perfekt avocado, da. Jeg blir like glad hver gang! Lurer på om det finnes en slags diagnose for sånt.

CIMG3096

Det er luksus å gå tilbake til en hverdag man trives med.

Ha en fortsatt fin uke!

– – – – –

In other words: I always like it when things settle down after the holidays. It feels good to find a routine and get the most out of each day! Now I am back at the university, and I have to get up at six in the morning – and that is actually taking it a little too far, in my opinion. Luckily, the daylight lasts longer here, and I remembered to buy coffee, so the coffee maker is mumbling to me at this very moment. I love how Paris feels so alive. After two weeks at home I returned here to find several new bars and boutiques in my neighbourhood! Not to mention the ever-changing street art. There are so many talented people using this place as their canvas. Lots more than in Oslo, for example, although I’ve seen lots of good pieces there. I don’t know if Parisians are more artistic or if it’s just the fact that there are many of them! One thing is perfectly clear, however: The high number of inhabitants in this city means there’s a market for almost anything. The tiniest little shops survive! I know places that sell only hoovers, only mirrors, only kites and only – hold on to your hat – metal detectors. This kind of specialist business would not pay the rent everywhere, but here it does. I love it! I also love the florists. They are on every street, and the bright colours and subtle smells make me happy. Along with beautiful buildings, pretty skies and singing birds (who would have migrated from Norway at this time of year) – the little things in life never stop making me smile! The big heaps of empty wine bottles are also quite a humorous sight. On a different note, I am getting to know the metro map quite well. There are sixteen lines, so it has taken some time! I love discovering new patterns underground. I start each day with a hearty breakfast, unlike the Parisians, who tend to just have an espresso. I need proper food as well as caffeine! Muesli and yoghurt with fruit and cinnamon, whole grain bread (don’t tell the locals, but I prefer the German pumpernickel variety!) with tasty spreads, vegetables, jucie… And a graphic novel on the side, please. I’m not a fan of croissants – guess I should work on that. I do however like homework which consists of cutting words out of newpapers and arranging them randomly to make poems, and I like writing nerdy, optimistic things on my wall in bold letters. We’re only eight days in, so «2013 FTW» (for the win) are my words of the week. I also have cute kitchen roll and perfect avocados, which make me equally thrilled every single time. I should probably be diagnosed with …something. Never mind, now it’s time to go out and have a cup of tea or get lots in the streets. It is such a luxury to go back to your everyday life – when your everyday life is something that you love.

Two winter weeks

Her kommer et resymé av juleferien min, rett og slett fordi jeg hadde det så fint. I dag er det jo 13. juledag, og for mange tar jula slutt på denne datoen. Jeg har nettopp vært ute en tur, og på min ferd så jeg flere juletrær som var blitt forvist til fortauet. Alltid et litt trist syn, men det føles likevel bra å rufse opp litt på denne tida, og jula kommer tross alt tilbake. Dessuten kan man knapt ha en finere juleferie enn hva jeg fikk i år, så jeg kan leve på den i lang tid fremover.

Da jeg dro hjem 21. desember, var jeg mer klar for jul enn noen gang. Førjulstida i Paris ble ordentlig hektisk, og jeg hadde behov for å slappe av og puste ut. Det var så godt å lande på norsk jord og kjøre til hjembygda gjennom det hvite landskapet! Dagen etter dro jeg riktignok inn til Oslo på overraskelsesbesøk. Jeg har savnet Tigerstaden denne høsten! Den så ut akkurat slik jeg hadde håpet, med julepynt og snø på takene.

CIMG2723

CIMG2724

Jeg visste at Jonasflotte hadde fått juleferie, og jeg visste også at han hadde planer om å ta det med ro på 22. desember. Det er jo ikke noe mistenkelig ved at kjæresten spør hva man skal bruke den første feriedagen på? Da jeg fikk høre at han skulle pusle hjemme i ro og mak, og jeg tilfeldigvis kunne få skyss både til og fra Oslo, grep jeg sjansen. Etter to timers kjøring i godt selskap sto jeg utenfor døren hans med nisselue og smiskefilm.

CIMG2751

Skal si han ble overrasket! Vi var egentlig forberedt på å treffes først fjerde juledag, så vi var begge veldig glade for å se hverandre. Jeg spurte pent om jeg fikk overnatte, og det var både hjerterom og husrom å få. Vi spiste grøt (det var jo lørdag!), så på overdreven action og drakk te med lakris. En kjempekoselig kveld som ingen av oss tok for gitt.

Dagen etter, lille julaften, dro jeg til Løten igjen. Vinteren viste sin beste side både inne og ute.

CIMG2842

På julaften så jeg Tre nøtter til Askepott, så klart, og så spiste vi grøt igjen – det er aldri meg imot, særlig ikke når jeg har mye kanel innen rekkevidde! Skulle du ha sett, jeg fant mandelen og ble belønnet med tilhørende marsipangris. Det var bare foreldrene mine og jeg som var hjemme på dette tidspunktet, og vi visste nok alle tre hvem som ville være finneren og vinneren da vi satte oss ned for å spise, men det føltes bra likevel! Hoho!

CIMG2753

Storebror og lillesøster var også på vei hjem for å ferie, så jeg pakket inn de siste gavene fra Paris. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne noe til min søster Taran, men jeg hadde trålet vintagebutikker i ukevis, og funnet en tredve år gammel Gucci-portemoné. Den er i tilnærmet perfekt stand og har til og med et autensitetsmerke i den ene lommen! Hun ble glad, og jeg var glad.

CIMG2750

Julekvelden forløp slik den pleier; Vi skålte i champagne da kirkeklokkene ringte jula inn klokka fem. Vi spiste i timevis. Vi satt i myke sofaer og snakket om alt og ingenting. Vi utvekslet fine gaver. Vi nøt hverandres selskap og varmen fra peisen. Jeg elsker jul.

CIMG2793

Jeg hadde pyntet meg med prikkete kjole, belte i livet og røde lepper, og lånte et par sko som Mor brukte for flere tiår siden. Etterhvert havnet de på gulvet, for når man skal lene seg tilbake etter en vellykket julaften, må føttene opp i sofaen!

CIMG2796

I dagene som fulgte var jeg fylt av julefred og romjulsro, for tiden sto nesten stille. Jeg leste julehefter i morgenkåpe, drakk hjemmelaget kryddergløgg, knasket julekaker døgnet rundt og gikk tur med Mor og Far i snø og rosa skumring.

CIMG2810

CIMG2831

På annen juledag var jeg hos Ine på Hamar og traff noen av mine nærmeste venner. Julefrokost!

CIMG2807

Her møtte marsipangrisen sin brutale skjebne.

CIMG2806

Vi hadde mange oppdateringer til hverandre, og det var så godt å sees. Flere har varslet at de kanskje kommer på Paris-besøk i år, så det går muligens ikke så lang tid før vi treffes igjen! Det fine er likevel at når det gjelder virkelig gode venner, spiller det ingen rolle hvor lenge man oppholder seg i utlandet eller av andre grunner ikke møtes – vennskapet ligger der uansett. Det er jeg så glad for.

Det nydelige været fortsatte. Høy himmel, tjue minusgrader og strålende sol. Slik skal vinteren være!

CIMG2907

Tredje juledag er planen alltid klar hos oss. Hvert år er det juleselskap med storfamilien. Hele slekta, nesten. Vi er opptil søtti stykker, og alle pynter seg og gleder seg, og hilserunden tar laaaang tid og kan koste deg hånda hvis du ikke husker å ta av deg ringene først. I år var vi i et nytt lokale, og jeg var litt bekymret for at det ikke ville føles som før, men det gjorde det! Alt var akkurat som det skulle være. Alle bidro med mat, så vi spiste et fortreffelig måltid mens vi snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Etterhvert gikk vi rundt juletreet slik bare vår familie kan gjøre det (nei, seriøst, vi tar av), og Nissen kom, og alle de små satt på gulvet med kulerunde øyne og ventet på godteposene sine. Det var like koselig og klassisk som pynten på treet, og jeg håper vi viderefører denne tradisjonen til all tid.

CIMG2872

Fjerde juledag kom Jonasflotte på julebesøk! Her begynte det å bli litt gråere vær, men det betød kram snø, så vi klagde ikke. Tvert imot dro vi på oss bobledress og bygget snømann i hagen.

CIMG2913

CIMG2914

CIMG2915

Han er Bill Watterson-inspirert og ønsker alle et godt nytt år. Tostemt.

Ja, for nå begynner vi å nærme oss nyttårsaften. Sjette juledag dro jeg tilbake til Oslo for å tilbringe den siste delen av ferien hos kjæresten min, men denne gangen visste han at jeg kom – vi reiste tross alt sammen. Vi lagde middag (ekstremt grønn og veldig god suppe!) og la planer for årets siste dag.

CIMG2988

På nyttårsaften begynte vi med å gå på matiné. Det føles så uvant og eksklusivt å gå på kino midt på dagen! Vår visning begynte klokka ett. Vi så Hobbiten. Endelig. I storsalen på Colosseum, selvfølgelig. En perfekt oppladning til kvelden, og en perfekt avslutning på året!

Jeg spiste nyttårsmiddag med vennegjengen til Jonasflotte for tredje eller fjerde år på rad. Det var like koselig som alltid: Femten til bords, tre retter, upåklagelig stemning. Da klokka begynte å nærme seg midnatt, tok vi med oss sprudlevin og stjerneskudd og gikk mot Vålerenga kirke, hvor alle i bydelen samles for å se på fyrverkeriet. I år var det så glatt ute at vi nesten kom for sent, så alle småløp og skled og skålte på veien, og plutselig var det klemmer og kyss og raketter og et helt nytt år.

CIMG2936

Her skilte vi lag. Jonas og gjengen gikk tilbake for å fortsette feiringen i middagslokalet, men jeg hadde et annet punkt på planen. Det var nemlig nyttårsfest hos Ida! Med masse folk fra Radio Nova! Åh, lykke. Jeg klemte og hvinte meg rundt i en overfylt leilighet med rosett i taket og søl på gulvet, og betraktet glade par gjennom mitt skitne vinglass.

CIMG2941

Dessuten hadde jeg fortsatt noen stjerneskudd i veska, til to nye bekjentskapers store glede, og de lyste opp bakgården gjennom vinduet i trappeoppgangen. Vi var forsiktige, jeg lover!

CIMG2957

På gulvet fikk flekkene selskap av fargerik konfetti, uten at noen helt visste hvor den kom fra…

CIMG2967

…og i alle rom var det fine, feststemte folk som stengte for utsikten.

CIMG2972

Den første dagen i det nye året gikk særdeles rolig for seg. Jonasflotte og jeg så to filmer (storsjarmøren The King of Kong og klassikeren Reservoir Dogs – utmerket og engasjerende underholdning på to veldig ulike måter!), spiste kosemat, hørte på god musikk og var i fin form, til tross for at jeg holdt på å sovne sammenkrøket i en stol da jeg kom hjem i halv fem-tida natten før. Takk nok en gang for at du overtalte meg til å legge meg, Jonas.

Andre nyttårsdag var det tid for å feire igjen. Tre og et halvt års kjæresteri, og 42 måneder!

CIMG2982

Vi koste oss hele dagen, blant annet ved å høre på lydbok; få ting slår Stephen Fry som leser om det sentrale tallet i den supre boka. Ja-a, her var vår felles nerdefaktor ganske så høy! Bildet av oss ble forresten tatt i Paris før jul, av min gode venninne Lise Malén. Jeg fikk det i gave, og dagen etter tok jeg det med meg tilbake hit.

Tredje nyttårsdag satte jeg meg nemlig på flytoget i gylden kveldssol…

CIMG2999

…og vips! så var jeg tilbake i Paris. I morgen begynner jeg på skolen igjen, klar til dyst.

For en ferie. Var bare det.

– – – – –

In other words: I could not have asked for a better holiday at home. Here’s a recap of the two weeks I spent in Norway. The last month before Christmas was rather hectic, so I really felt like a break, and my stay was everything I wished for. It felt so right to land on Norwegian soil on the 21th of December, and drive through the snow to the little town where I grew up. The first thing I did when I got home, however, was leaving for Oslo to surprise my boyfriend. As fate would have it, I was offered a ride for the two-hour drive both ways, and I knew that he was going to spend the 22nd at home. There is nothing suspicious about your girlfriend inquiring about your plans for the day, right? I had to seize the chance to see him, as our original plan was to meet on the 28th. I showed up on his door unannounced, with a santa hat and some macho entertainment. He was so surprised! We were both very happy to see eachother, and we spent the evening together all smiles. The next day I returned to Løten, my home town, which looked perfect. Ye guys know Norwegians celebrate Christmas on the 24th, right? The day starts with watching an old Czech film (don’t ask me why, that’s just the way it goes) and eating a kind of rice pudding with an almond hidden in it. Whoever finds it is awarded a pig made out of marzipan. This year it was me! I’m pretty sure my parents fixed it, but I was content all the same. Later on Christmas Eve I wrapped the last presents from Paris – for my sister I bought a Gucci purse which I found after hours of searching in vintage shops. It is thirty years old and in an almost perfetc condition, and it even has a certificate of authenticity! I borrowed my mother’s old shoes for my Christmas outfit, and they ended up on the floor after a while when I pulled my feet up on the sofa, as one does after a successful evening. My family had a delicious dinner and a lovely time together swapping presents in front of the fire. The coming days were calm and cozy. I ate lots of treats and went for wintery walks with my parents. Then, on the 26th, I went to see some very close friends over brunch. I love how I can meet them after no-matter-how-long and it still feels exactly the same! We slaughtered the marzipan pig. The poor, tasty thing. Outside, the winter was still bright and white and cold. Minus twenty degrees always bring clear skies! Later in the week my boyfriend came visiting, and we constructed a Bill Watterson inspired snowman in our garden. After a few days we returned to Oslo together and made some extremely green and totally scrumptious soup. We also went to the cinema to see The Hobbit, and then it was time to celebrate the coming of the new year! I had dinner with my boyfriend and his circle of friends. There were fifteen people and three courses. Lovely as always! Afterwards we went out to see the fireworks and pop our bubbly bottles. Then we split up, as I had another party to go to, with a lot of former radio colleagues and dear friends. I drank from a dirty glass and danced on colourful confetti, and I had leftover sparklers in my handbag. It was such a crowded and fun party! The first day of the new year was relaxed, and contained two more great films: The King of Kong (a charming, geeky delight!) and Reservoir Dogs (a classic!). Also, I felt fine, thanks to my boyfriend talking me out of sleeping curled up in a chair when I came home around four thirty the night before. The 2nd of January was our three-and-a-half-year anniversary, and the day we turned 42. A very special number for people like us! We spent a lovely, nerdy day together (hello, appropriate audio book extracts read by Stephen Fry), and he gave me a photo of us to take back with me. The next day I put it in my suitcase, took the train to the airport in the golden sunshine, and then I was back in Paris. School starts again tomorrow. No wonder I’m ready, after two such wonderful weeks!

Paris, 2013

Jeg er tilbake i Paris. Hjemme igjen. Det er godt å konstatere at dette også føles som et hjem!

Jeg har hatt en helt, helt optimal juleferie i Norge, med snø og tradisjoner og mat og familie og venner og alt som hører med (det kommer nok en liten oppsummering her inne etterhvert!), og nå er jeg full av pågangsmot. Det første semesteret her nede gikk så fort, og var på mange måter så krevende, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt. Jeg regner med mindre friksjon i halvåret som kommer, og det er så godt å vite at jeg har seks hele måneder til å bli enda bedre kjent med denne flotte byen.

I dag har jeg ruslet rundt og smilt for meg selv, slik jeg gjerne gjør, og gledet meg over at dagslyset svinner mye senere enn i Norge. Selv om det har vært en overskyet dag, er det alltid mye fint å se!

CIMG2563

CIMG2297

CIMG2251

CIMG2266

CIMG2291

CIMG2298

CIMG2416

CIMG2242

CIMG2423

Kjære Paris, det er veldig kjekt å se deg igjen.

Forresten: Hjertelig takk for alle de fine kommentarene jeg har fått i løpet av de siste ukene (som jeg ikke har vært så flink til å svare på, grunnet svært grundig ferieavvikling), og takk for at dere har fulgt bloggen i 2012. Jeg vil fortsette å dele mine opplevelser med dere i 2013, og det ser jeg frem til. Jeg har fått flere lesere i løpet av høsten, og jeg setter stor pris på dere alle. Snart blir det konkurranse med festlig premie, som takk for tilliten!

Det er noe overveldende ved å gå inn i et nytt år, synes jeg; det er uvant å skrive det nye årstallet, og forfriskende å starte på et nytt studiesemester, og morsomt å tenke på alle gledene som ligger foran oss. I året som kommer vil jeg bli flinkere i fransk, og jeg vil bli mer miljøbevisst på nye måter, og jeg vil spille mange gamle dataspill. Hoho! Hva med deg?

2013, folkens. Et helt nytt år som vi kan fylle med fine ting. Dette blir så bra.

– – – – –

In other words: I’m back in Paris. Back home. I happily confirm that this also feels like home now! I’ve had such a beautiful time in Norway (I’ll tell ye more about it soon), and my batteries are charged for a new semester. I expect less friction in the future, and I love the thought of having six whole months to become even better acquainted with this lovely city. Today I have strolled around with I smile on my face, like I often do, enjoying the fact that the light of day lingers much longer here. Even on a grey day like this one, there is always a lot to see! Good to be back, dear Paris. By the way I would like to thank my readers for all the kind comments during the last two weeks (which I haven’t been very good at answering because I’ve been so busy enjoying my holidays at home), and for following me during this past year. I have gained more readers over the last months, and I really appreciate all of ye. I will continue to share my everyday experiences on this blog, and I am excited about it! It is always a little overwhelming when a new year begins – I find it refreshing and different, and quite difficult to get used to at first! In 2013 I hope to advance my French and to become more environmentally friendly in new ways. Besides I want to play lots of old computer games, hee hee. What are your plans and wishes for 2013? Let’s fill this new year with loads of good things!

Indoors / Outdoors

Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker meg best ute eller inne for tiden.

Velkommen inn!

CIMG2756

CIMG2757

CIMG2758

CIMG2759

CIMG2765

CIMG2763

CIMG2766

CIMG2848

CIMG2847

Velkommen ut!

CIMG2778

CIMG2780

CIMG2846

CIMG2896

CIMG2858

CIMG2897

CIMG2903

CIMG2905

CIMG2855

CIMG2811

CIMG2829

CIMG2818

CIMG2823

CIMG2887

Norsk vinter, slik den arter seg både innendørs og utendørs, er noe av det aller beste jeg vet.

– – – – –

In other words: I can’t decide whether I enjoy being indoors or outdoors the most. The Norwegian winter, and the way our house looks as a result, is one of my very favourite things.

Julehjemkomst

Er det ikke morsomt at man kan sette «jule-» foran ethvert substantiv på denne tida?

Jeg gjør det enkelt.

CIMG2683

Jeg landet på flyplassen og så snøen fyke på rullebanen.

Jeg klemte Mor, felte noen tårer og sang høyt i bilen hjemover.

CIMG2688

Isrosene klatret på vinduet mitt, og jeg sov godt og lenge.

CIMG2732

Jeg våknet til mer koselig julepost fra fine folk, i alle farger.

CIMG2701

Jeg har kjørt gjennom det glitrende vinterlandskapet.

CIMG2739

CIMG2745

Jeg har sett på Grevinnen og hovmesteren sammen med foreldrene mine.

CIMG2740

Huset lukter av messingpuss og julebakst og svibel og kongerøkelse og ved og gløgg,

CIMG2689

Jeg er hjemme. Jeg er så glad.

Det ligger hemmeligheter i krokene, og latter og forventning og snøfnugg i lufta.

Til alle som leser: GOD JUL!

– – – – –

In other words: I’ll be brief. I landed to see the snow dancing on the airport. I embraced my mother, shed a tear or two and sang along with the radio on our way home. I admired the snow roses climbing on my bedroom window, and I slept long and well. I woke up to find more colourful Christmas cards, and I’ve been driving through the winter wonderland. I’ve watched traditional TV with my parents, and our house smells like brass polish, baking, wood and mulled wine. There are secrets in every corner, and there is laughter and expectation in the air. I’m home, and I’m thrilled. To one and all: Happy Christmas!

Montmartre: Peter, Rita, mannen i veggen og en ny erfaring

Noen ganger må jeg virkelig ta meg selv i nakken. Det skjer så mye her i Paris, og jeg klarer ikke holde følge med mitt eget liv! Det er så mye jeg vil dele med dere, men jeg rekker ikke vise frem én spennende opplevelse før en annen er i gang… Nå skal vi tilbake til november, folkens. Jeg var nemlig på oppdagelsesferd med selveste Peter!

La meg begynne med å si at Peter’s Paris er en blogg jeg har lest i tre år. Jeg vil anbefale den til alle som er litt ekstra glade i Paris, uansett om de har vært her før eller ikke. Peter er blitt en ordentlig autoritet i det virtuelle Paris-landskapet. Han har blogget lenge, og kjenner alskens spennende kriker og kroker i denne byen. Han beskriver dem og fotograferer dem på en detaljert måte som gjør at når man leser, føles det nesten som å være der selv. Han har vært en av mine inspirasjonskildre i årevis, og jeg var så heldig å få bli med ham på rusletur på Montmartre.

Jeg har truffet Peter én gang før, i vår, da jeg var i Paris for å se på leilighet. Da drakk vi vin i sola.

CIMG0004

Da vi møttes i høst, var det mer grått. (Vi drakk etterhvert vin likevel, men det kommer vi til.)

CIMG1341

For de som ikke kjenner til Montmartre: Det er en bydel som tidligere «tilhørte» kunstnerne og bohemene, og som enda tidligere ikke var en del av Paris i det hele tatt. Den har beholdt en del av særpreget og sjarmen sin, men er også blitt ganske turisifisert med årene. Tilsiget av turister fikk et oppsving med den herlige filmen om Amélie (tenkt at det allerede er snart tolv år siden den kom!), for handlingen foregår her. Montmartre ligger nord i Paris, og er den eneste naturlige høyden i en ellers flat by. (Første del av navnet, «mont», betyr fjell. Vi nordmenn vil knapt kalle det en ås, hoho.)

Peter og jeg møttes en lørdag formiddag, og det første vi gjorde var å ta en titt på kjærlighetsveggen. Den hadde jeg ikke sett før, selv om den ligger i et område jeg har besøkt mange ganger! Le mur des je t’aime har sin egen nettside og ble laget som et kunstprosjekt i år 2000, for å bekrefte Paris’ status som en av verdens mest romantiske byer. På denne veggen finnes ordene «Jeg elsker deg» på 250 forskjellige språk. Så koselig! I ettertid har noen plassert Rita Hayworth over alle ytringene, som en slags emosjonenes muse. Hvorfor ikke?

CIMG1349

Jeg fant vår kjærlighetserklæring, så klart – vi nordmenn har faktisk to stykker! Bokmål og nynorsk!

CIMG1346

Etter en såpass følelsesladd start på omvisningen, tok vi for oss litt historie. Peter pekte ut steder hvor det pleide å stå klostre, hvor viktige personligheter er blitt halshugget, hvor Picasso har bodd… Velig interessant! Det ligger så mye spennende her, rett under overflaten!

Enkelte ting er fine sånn i utgangspunktet også. Blå blomsterkasser, for eksempel.

CIMG1355

Moulin de la Galette er litt mindre kjent enn Moulin Rouge, men finere å se på.

CIMG1356

Vi gikk forbi en nydelig liten hage, med blomster og trapp og springvann og et majestetisk monument, sånn helt uten videre. Den franske estetikken, altså.

CIMG1357

På torget sto kremmerne, som vanlig. De lot seg ikke stoppe av de fuktige forholdene.

CIMG1359

Vi tok en titt på en gammel kirke.

CIMG1362

Vi så oss om både inne..

CIMG1364

…og ute. Man kunne se litt av kirkegården gjennom et hull i porten!

CIMG1360

På andre siden av åsen, den som heller bort fra sentrum av Paris, er det nesten ingen turister. Det er få folk i det hele tatt – en rolig og tilbaketrukket del av byen, som i tillegg er veldig sjarmerende.

CIMG1367

CIMG1368

Selv på en grå dag kan jeg ikke unngå å la meg begeistre av brostein og eføy!

Vi passerte også Montmartres eget museum, som jeg fortsatt ikke har fått besøkt, men som jeg gleder meg til å ta en ordentlig titt på ved anledning. Det ligger latterlig fint til, i en liten hage med stakittgjerde rundt.

CIMG1369

Rett før jeg knipset dette bildet, smøg en svart katt seg gjennom hekken. En chat noir, med andre ord – så passende! Denne kjente showbaren lå nemlig også på Montmartre, men har forsvunnet. Den lever videre gjennom alle plakatene, nøkkelringene og kjøleskapsmagnetene med dette motivet. Hadde selv katten på veggen i Oslo, jeg!

Vi ruslet videre, langs høstfargede småhus.

CIMG1370

Her ligger det også en vingård!

CIMG1371

Det produseres faktisk vin her fortsatt, og selv om den ikke har ord på seg for å være spesielt god, må jeg definitivt smake en dag. Kanskje de serverer kjempelokal vin på den kjente baren like nedenfor?

CIMG1372

Her heter det i hvert fall «Au Lapin Agile«, og det sies at omtrent alle kjente artister i hele verden på et eller annet tidspunkt har opptrådd her. En slags showbar, dette også. Med studentpris, det lover godt!

Etter en tids vandring tok vi en pause. Vi gikk nemlig forbi et av byens kjempemange sjømatsteder. Vi spiser jo en del sjømat i Norge også, men jeg kommer fra innlandet (vi ha’kke noe hav!), og er ikke spesielt bevandret blant skalldyr og andre salte saker. Jeg er kjempeglad i fisk, men jeg hadde for eksempel aldri smakt slike.

CIMG1392

Østers. Man ser dem overalt i Paris, føler jeg! På markeder og i matvareforretninger, i kasser som disse langs gatene, i reklamer for dyre klesmerker… Jeg tror kanskje det er ansett som overklassemat. Selv anser jeg det knapt som mat i det hele tatt – men da Peter spurte om jeg ville smake, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi bestilte østers og slo oss ned. Det rant vann langs veggene, slik det ofte gjør på slike sjømatsteder.

CIMG1382

Jeg følte meg klar for en ny erfaring. Etter kort tid dukket lunsjen vår opp.

La oss være ærlige. Man kan pynte med is og sitron så mye man vil, men dette ser ikke bra ut.

CIMG1384

Jeg spiste likevel. Jeg er så tøff.

CIMG1388

Drakk vin til også. Vel fortjent, spør du meg.

CIMG1389

Min personlige dom over østers: Oppskrytt. Helt greit. Det smaker mest salt, slik som mange andre skalldyr. Godt med fersk brød, kryddersmør og eddikdressing til, for da smaker det ferskt brød, kryddersmør og eddikdressing… Konsistensen trenger vi ikke å nevne. Jeg tror ikke man egentlig er ment å spise disse greiene. Føles bra å ha smakt, da!

Et høydepunkt som veide opp: Mannen i veggen. Denne skulpturen har jeg lenge ønsket å se.

CIMG1376

Dette forestiller en fransk forfatter, Marcel Aymé, som skrev en roman om en mann med evnen til å gå gjennom vegger.  Aymé bodde i området, og da det skulle gjøres stas på ham, valgte de å gjøre det på denne måten. Jeg elsker slike humoristiske skulpturer! Jeg så den først her, hos Peter, og nå kunne jeg hilse på selv.

CIMG1380

Aymé var den eneste av oss som hadde neglelakk, men jeg hadde i hvert fall rutete regnkåpe.

Til slutt tok Peter og jeg en kopp kaffe, på et sted med druer i taket og baguett på bokhylla.

CIMG1398

CIMG1399

Stort mer fransk blir det ikke, faktisk.

Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: Sometimes I need to grab myself by the collar. There is so much happening here in Paris, so much I want to share with ye, but I can’t seem to keep up with my own life! Before I find the time to tell ye about a lovely experience, another one is underway. Now we’re taking a little trip back to November, and a little trip to Montmartre. This part of Paris used to be the bohemian quarter, and although the tourists have invaded it (we’ve all seen Amélie, right?), it has kept some of its charm. I was lucky enough to meet Peter up there – one of my favourite bloggers and greatest inspirations. For three years I have read his detailed, varied and well-written blog about Paris. You should read it, too, if you have a soft spot for this city! I have met Peter once before, this spring, and then we had a glass of wine in the sun. This time the weather was greay, but we ended up having wine anyway! First, however, we saw the Wall of Love, an art installation from the year 2000 with the words «I love you» written in 250 languages. I found the two Norwegian expressions (we have two official written languages, and they are both represented!), and said hi to Rita Hayworth, who hangs above the emotional declarations like a muse. Then Peter and I went for a stroll along the cobbled streets, and he pointed out where there used to be convents, or where some historical person was decapitated, or where Picasso used to live – he knows it all! I loved seeing this more secluded part of Paris. Pretty gardens and ivy clad cottages always make me smile! Moulin de la Galette, the Montmartre museum, an old church, the vinyard and the show bar Au Lapin Agile are some of the sights we saw on our promenade. When it was time for a break, we passed a typical sea food bar, and Peter asked if I wanted oysters. Born and raised inland in Norway, where there is no sea, I had never tasted them! I decided it was time to do so. I see them everywhere in Paris, and I think they’re considered upper class food. I don’t consider them food at all, really, but I couldn’t miss the chance to have a taste. We ordered oysters and wine, and sat down by the running water wall (all the sea food places have’em). The oysters came, lying on their classic bed of ice and lemon. Let’s be honest: They look disgusting. I ate them anyway. Such bravery. I thought they tasted mainly like salt, and the consistency was just as nasty as I had feared, but at least I have gained an experience. I must admit I was more excited about meeting the Man in the Wall, a sculpture I’ve wanted to see for quite some time. A French author lived in the area and wrote a novel about a man with the ability to pass through walls. When they decided to honour the writer, they portrayed him in this way. I love the humourous take on things! I shook his hand. He wore nail polish, and I wore my checked rain coat. Finally, Peter and I had a cup of coffee at a café with baguettes on a shelf and grapes hanging from the ceiling – that’s about as French as they come. Thanks again for the guided tour, Peter!