Kategoriarkiv: Photos and observations

Golden moments

Postet den av

Noen ganger tar jeg meg selv i å smile, enda mer enn vanlig, på grunn av bittesmå ting. Iblant blir det ordinære ekstraordinært. Helt dagligdagse detaljer kan i et brøkdels sekund gjøre meg varm og glad.

Noen øyeblikk har liksom gullkant. Her er tjue stykker.

CIMG3359

– Når prislappen eller klistremerket slipper taket uten at jeg må pelle på den med neglene eller får lim på fingertuppene, og uten å etterlate seg et eneste merke.

– Når du rekker å tenke «nå er jeg i ferd med å sovne» rett før du sovner.

– Når Jonasflotte og jeg tenker likt og siterer det samme dataspillet, den samme filmen eller den samme sangen samtidig.

– Når du føler deg fin og noen legger merke til akkurat den delen av antrekket du selv liker best.

– Når du finner igjen noe du trodde du hadde mistet.

CIMG3582

– Når jeg lytter til et album jeg kjenner så godt at hver gang en låt er over, hører jeg begynnelsen på den neste inni hodet.

– Når man faktisk kommer på det man skulle si før telefonsamtalen er over.

– Når det lange ordet på tvers i kryssordet plutselig åpenbarer seg.

– Når du ser på menyen og vet hva du vil ha med én gang.

– Når du tar første bit av det du bestilte og det viser seg å være nøyktig like godt som du trodde.

CIMG3712

– Når en fremmed på gata bruker samme parfyme som noen du er glad i, og det er som om de er der.

– Når jeg er på markedet og skal kjøpe fire avocadoer for to euro, og mannen i boden blunker til meg og legger en femte oppi posen.

– Når du kjenner deg igjen i noe en annen har skrevet og tenker «akkurat slik er det!».

– Når du leser en bok om igjen eller ser en film på nytt, og liker de samme tingene akkurat like godt, samme hvor lang tid som har gått.

– Når man for første gang kjenner et vårlig drag i vinden etter en lang vinter.

CIMG3575

– Når jeg står ved et fotgjengerfelt og det er klart på begge sider, men jeg venter fordi det står en mor og et barn ved siden av og jeg vil være et godt eksempel, og moren takker med øynene.

– Når kjolen du har sett på er nedsatt med 50 % og det henger én igjen i din størrelse, helt innerst.

– Når skjermen går i svart og det har gått to timer og du innser at du ikke har tenkt på tida eller omverdenen siden filmen begynte.

– Når teen har perfekt drikketemperatur.

– Når telefonen lager lyd og du håper i hemmelighet at det er en viss person som skriver, og så er det det.

CIMG3062

Hverdagsmagi, dere.

– – – – – –

In other words: Now and then I catch myself smiling, more than usual, because of some tiny detail. Sometimes the ordinary becomes extraordinary. A split second makes you all warm and happy. Some moments are simply golden. Here are twenty of them. When the price tag sticker lets go without making my fingertips sticky and without leaving any trace. When my boyfriend and I share a thought and quote the same film, computer game or song at the same time. When the tea has perfect drinking temperature. When you have time to think «I’m about to go to sleep» right before you go to sleep. When you look at a menu and know what you want to eat right away. When the food arrives and you take the first bite and it turns out to be just as tasty as you thought. When I’m at the marked to buy four avocados for four euros and the man at the stall blinks at me and puts a fifth one into the bag. When you find something you thought you had lost.  When you read a book or watch a film again, and you love the same parts just as much as you used to, no matter how long a time has passed. When the long word in the crossword puzzle suddenly reveals itself. When you can relate to something that someone else has written and think «Yes, that’s precisely how it is!». When you feel good about your appearance and someone compliments just the part of your outfit that you are most happy with. When your phone makes a sound and you secretly hope that it’s a message from a certain person, and it turns out to be just that. When I listen to an album I know so well that at the end of each song, I can hear the beginning of the next inside my head. When the dress you’ve been ogling is 50 % off and there is a single one left in your size. When the screen goes black and two hours have passed, and your realise that you haven’t thought of the time nor anything else since the film began. When you actually remember what it was you wanted to say before the phone conversation is over. When I’m at a pedestrian crossing and there are no cars in sight, but there is a mother with a child next to me and I wait for the light to change because I wish to set an example, and the mother thanks me with her eyes. When you can feel spring in the wind for the first time after a long winter. Everyday magic, my friends.

Fint i februar

Postet den av

Det er grått og vått i Paris i dag, men jeg er glad likevel. Post-besøk-blues’en har sluppet taket, og en helt ny måned er i gang, og det er helg! Man kan si hva man vil om regnvær, men det gjør i alle fall brosteinene på Place de la Bastille enda finere å se på gjennom bussvinduet.

CIMG3686

Vi har dessuten en virtuell grunn til å feire, folkens! Jeg er skikkelig glad for å kunne tipse dere om det nye nettmagasinet Oh Chérie, som er blitt lansert i dag. Hurra! Dette er et magasin for «unge voksne kvinner som vil ha dybde, personlighet og humor», som det heter på Facebook-siden. Jeg blir stolt av å tenke på at det er flotte Ida og to andre dyktige damer som står bak konseptet, og at de har jobbet med det i et halvt år. Videre er det gøy å kunne meddele at jeg også har forberedt meg i noen måneder, for jeg skal skrive for magasinet med jevne mellomrom utover våren. Intervjuer, anmeldelser og små tekster dukker opp etterhvert (foreløpig ligger én av mine omtaler ute: Denne, fra Kristiania i Oslo). Dette blir så bra! Jeg gleder meg til å lese Oh Chérie, og til selv å bidra!

Jeg får en god venn på besøk om to uker. Han skal bo hos meg i fire dager, og vi skal storkose oss! Senere i vår kommer både venner og familie på besøk, sånn hulter til bulter utover hele halvåret, og det er alltid så intenst koselig å kunne vise dem rundt i mitt nabolag, mine favorittområder, min by. Det er så godt å kjenne at Paris er blitt nettopp det: Min by. Samtidig er det fortsatt områder jeg ikke har utforsket, og lista over steder jeg vil besøke er stadig lang, så jeg håper å kunne dra på mange morsomme utflukter i februar! Dere skal få være med, så klart.

Jeg kjøpte nye nelliker i dag. De er latterlig røde, og jeg håper de forblir fine langt utover februar.

CIMG3708

Ved foten står en kjekkas fra svunne tider, selveste Marlon Brando, bakpå en kinobillett. Bonus!

CIMG3711

I februar skal jeg forresten skaffe meg en frisørtime. Sånn, nå har jeg skrevet det her, så da må det skje. Det blir min første i Paris, og tanken gjør meg ærlig talt litt nærvøs. Jeg krysser fingrene for at jeg vil klare å formidle hva jeg ønsker meg, for sånt er jo vanskelig nok på norsk! Det er jo bare hår, og det vokser jo ut igjen, men det føles så fælt når man ikke er fornøyd. Derfor satser jeg på å bli fornøyd, for det føles jo derimot helt supert! Dette klarer du, Synne.

Helt til slutt vil jeg nevne at jeg har en liten konkurranse på planen for februar. For å feire at det nå er mer enn hundre stykker som følger denne bloggen på Bloglovin’ (oi!), og for å lyse opp en måned som kan føles litt lang, selv om det faktisk er den korteste av dem alle. Følg med!

Februar blir så fin! Hva har du å glede deg til?

– – – – –

In other words: It is a grey and rainy day in Paris, but I don’t mind. My post-visit blues is gone for now, and the weekend has come to replace it, and we have a whole new month ahead of us! What’s more, the rain makes the cobblestones at Place de la Bastille look pretty through the bus window. There is also an important virtual reason to celebrate today, but unfortunately it is mainly for Norwegians. A new online magazine launched today, which is to give young women an alternative to the tabloid and superficial sites which there are quite a few of out there. Yay! I am very proud of my friend Ida, who has created the magazine along with two other very capable girls, and I’m also happy to tell ye that I am going to write for the magazine on a regular basis. This spring I will contribute with interviews, reviews and other texts, and the first one is already published. I am really looking forward to reading Oh Chérie, and to do some writing of my own! Another thing I’m excited about this month is that a good friend is coming to visit me in two weeks. He’ll stay for four days, and I’m sure we’ll have a grand time. More friends and family are coming to see me this coming months, and it’s always great to show them around my neighbourhood, my favourite quarters, my city. It feels great that Paris has become my city. However there are still areas I have not explored, and I have a long lists of things and places to see, so I hope the month of February holds quite a few excursions! I’m taking ye with me, of course. On a more random note I have bought a new and ridiculously red bouquet of carnations, which I hope will stay pretty for a long time. By the foot of the vase rests a handsome Marlon Brando on the back of a cinema ticket. What a bonus! In February I will try to get my hair cut – it will be my first visit to a coiffeur here in Paris. I find it difficult enough to communicate what I want when I speak to hairdressers in my mother tongue, so I’m a bit nervous! I hope I will manage – and hey, it’s only hair. It grows back out eventually. Someday this month I will also arrange a little raffle for my readers, with a fun prize, so stay tuned! This February is going to be delightful.

Snow Safari

Postet den av

Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

CIMG3415

Masse snø i lufta!

CIMG3410

CIMG3388

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

CIMG3394

CIMG3405

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

CIMG3386

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

CIMG3374

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

CIMG3375

…av pariserhjulet!

CIMG3368

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

CIMG3382

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

CIMG3399

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

CIMG3387

Det var det! Iiiih!

CIMG3432

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

CIMG3431

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

CIMG3435

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

CIMG3436

CIMG3440

CIMG3442

CIMG3444

CIMG3443

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

CIMG3447

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

CIMG3449

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

CIMG3450

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

CIMG3463

CIMG3452

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

CIMG3460

Jeg, derimot, var kjempeglad!

CIMG3468

Jeg ruslet videre gjennom byen.

CIMG3437

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

CIMG3481

CIMG3488

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

CIMG3479

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

CIMG3489

CIMG3482

CIMG3495

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

CIMG3487

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

CIMG3484

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.

The usual, s’il vous plaît

Postet den av

Jeg har ikke tenkt å ta sorgene på forskudd, men jeg kommer til å savne kafélivet når jeg flytter fra Paris. Det er heldigvis et halvt år til, og i mellomtiden skal jeg fortsette å nyte utvalget til det fulle! Jeg elsker å besøke nye kaféer, og har ikke noe imot å sitte en halvtime på metroen for å utforske et sted jeg har lest eller hørt om. Helst vil jeg gjerne besøke en ny kafé hver gang jeg tar en kopp, men det blir litt strevsomt i lengden – noen ganger er det også fint å gå en kjent gate, slå seg ned i det samme hjørnet og bestille det vanlige. Jeg har funnet meg to stamsteder i nabolaget mitt.

Mamie Green

CIMG3124

Mamie Green er en knøttliten og veldig koselig kafé som jeg gikk forbi mange ganger uten å legge merke til den, til tross for at den ligger bare hundre meter fra den blå døra mi. Dette stedet er heløkologisk, og drives av to entusiastiske venninner som liker ordentlig mat og mektige kaker. Lokalet er lyst og enkelt innredet, med retro detaljer som pastellfarger og polaroidbilder. Maten og kaffen er skikkelig godt, og her får man dessuten trådløst nett og et stort smil på kjøpet. Jeg har fortsatt til gode å smake på vegetarburgeren – kanskje i morgen?

CIMG3120

CIMG3119

CIMG3121

CIMG3123

CIMG3118

Her drikker jeg gjerne en noisette etter skoletid.

Le Pure Café

CIMG0383

Le Pure Café er et helt og holdent nydelig sted, i et eldgammelt lokale med masser av sjarm både inne og ute. Her samles unge og gamle fra hele området på ulike tidspunkter utover dagen, og kun de som ikke har vært der før, kan bestille uten å kommentere interiøret. Den strenge bestyrerinnen i baren later som at hun ikke synes det er noe særlig, men smilet og stoltheten skimtes likevel. Her er flotte lamper, speil, tørkede blomster, mosaikk på gulvet og maling som strever med å henge fast i veggene. Nostalgi og varme og fordums glans, nå i en rustikk og rufsete versjon. Jeg vil flytte inn.

CIMG0384

CIMG0387

CIMG0388

CIMG0401

CIMG0399

CIMG0391

CIMG0395

Her sitter jeg gjerne og drikker kakao i et hjørne, og ser ut gjennom de frostede vinduene.

Favorittsteder er så fint!

– – – – – –

In other words: If there’s one thing I’ll miss about Paris when I move, it’s the flourishing café scene. By all means, I’m here for another six months, so there’s really no point in worrying about it now – but sometimes I still do. I like visiting new cafés as often as I can, and I don’t mind riding the metro for half an hour to visit one I’ve read and heard about. I want to take advantage of this while I can! Then there are the days when you just feel like going someplace you already know, and sitting in the same corner as always, and ordering the usual. Here are my two favourite places in my neighbourhood. Furst up is Mamie Green, a teeny tiny little place which it took me long to notice, although it’s about a hundred yards away from my blue front door. This is an all-organic little café run by two enthusiastic girls who believe in hearty food and heavy cakes. The one room is bright and has retro details like pastels and polaroids. This places serves tasty dishes and good coffee, and you get wi-fi and a smile on the house. Then there’s Le Pure Café, an absolutely stunning place in ancient premises. People of all ages from the whole area meet here at different times during the day, and those who haven’t been here before are always impressed by the interior. The strict owner pretends she doesn’t really care about it, but the smile and her pride is still visible. Pretty lamp shades, mirrors, dried flowers, tiles on the floor and paint falling off the walls. Warm nostalgia and former glory in a rustic and shabby version. I just want to move in. I love finding favourites!

Parisian Christmas Round-Up

Postet den av

Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!

Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.

CIMG2123

Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.

CIMG2438

CIMG2648

Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!

CIMG2253

Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…

CIMG2273

…eller for å gi dem grelle farger.

CIMG2287

CIMG2441

Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:

CIMG2590

CIMG2579

Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…

CIMG2063

…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.

CIMG2212

De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.

CIMG2254

CIMG2255

Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.

CIMG2306

En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!

CIMG2289

Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!

Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!

Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.

CIMG2606

Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.

CIMG2616

CIMG2604

CIMG2650

CIMG2651

CIMG2654

Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?

CIMG2620

Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.

CIMG2633

Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.

Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.

CIMG2627

CIMG2639

CIMG2628

CIMG2631

CIMG2640

CIMG2636

Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.

CIMG2647

Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.

Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.

Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.

CIMG2596

Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!

CIMG2594

Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.

CIMG2599

Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?

CIMG2600

Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.

CIMG2601

Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.

CIMG2603

Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!

Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.

CIMG2612

For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.

Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!

CIMG2679

Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?

Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!

– – – – – –

In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?

Rue Dénoyez

Postet den av

Jeg er glad i gallerikunst, og jeg er glad i gatekunst. Jeg ser ingen grunn til at det ene skal utelukke det andre, og Paris har mye av begge deler! Da jeg var på oppdagelsesferd forleden, snublet jeg over en veldig morsom gate. Den viste seg å være en av de få som hvem som helst kan sette sitt preg på. Med andre ord er den ikke regulert av bydelsmyndigheten, så folk kan dekorere den selv, og det har mange definitivt gjort!

Rue Dénoyez ligger i 20. arrondissement, et område hvor mange nasjonaliteter og impulser er representert. Man kjenner det på lukten av tropisk frukt, spennende mat og sterk te som henger i lufta, og man hører det på blandingen av språk som snakkes på gatehjørnene, og man ser det her. De som kjenner Oslo, har kanskje besøkt Hausmania, og der får man den samme følelsen – men dette er altså snakk om en hel gate!

Her lever folk ut sine kunsteriske drømmer ganske kontinuerlig, så veggene endrer seg visstnok hele tida. Jeg gleder meg til å stikke innom med jevne mellomrom… La oss ta en titt på hvordan det ser ut for øyeblikket.

CIMG3016

Legg merke til at mannen til høyre i bildet virker litt mindre begeistret, haha.

Denne lille gatestubben er et fargerikt fyrverkeri, selv når Paris-været er grått. Den er blitt et lappeteppe av estetiske uttrykk, med mange stiler blandet sammen, fra bakkeplan og høyt opp på husveggene.

CIMG3017

CIMG3028

Det er ikke bare maling, tusj og fliser som har funnet veien opp på «lerretet». Folk har hengt opp alskens rare ting! Det hele blir en sjarmerende og uforutsigbar visuell symfoni.

CIMG3019

CIMG3034

På mange av bilstolpene har noen festet store blomsterpotter, som igjen har fått dekor.

CIMG3020

CIMG3021

Byggene på begge sider skjuler både kaféer, foretak og leiligheter. Kanskje er det litt ekstra morsomt å komme hjem fra jobb når inngangspartiet ditt ser slik ut?

CIMG3024

Noen lokaler huser fargerike foretak som passer godt med omgivelsene…

CIMG3026

…og andre virker mer malplasserte, men trives forhåpentligvis med beliggenheten likevel.

CIMG3027

En kafé med uteservering hadde sine egne farger og sitt eget ridedyr.

CIMG3023

Noen utsmykninger så helt nye ut. Lurer på hvor lenge denne engelen forblir uskyldsren?

CIMG3022

Det var flere ting som tydet på at noen hadde bidratt ganske nylig. Fuktige sjablonger og tomme spraybokser, for eksempel. Eieren av denne var kanskje ikke like uskyldig, hoho.

CIMG3032

Figuren ved gateskiltet har dessverre mistet både armer, ben og hode i sin iver – men om jeg kjenner miljøet rett, tar det nok ikke lang tid før den blir utbrodert eller erstattet!

CIMG3025

I kveld skal jeg forresten se en mer klassisk type kunst, i form av Hopper-utstillingen på Grand Palais. Spennende! Variasjon er livets krydder, er det ikke så?

– – – – –

In other words: I like art, and I like street art. I don’t see why one or the other should be excluded, and Paris has lots of both! When I was out exploring the other day, I turned a corner and found myself in one of the streets where this kind of artistic expression is allowed, and this is what it looked like! A colourful and varied world, full of different styles and fun details. There are businesses and cafés as well as apartment buildings. Some shops really fit in, and others seemed rather out of place – but hopefully they are all happy with their location. One of the cafés had its own horse, which certainly seemed at ease. Although the man on the uppermost photo doesn’t look too thrilled, I hope that the inhabitants of this street like the decorations; it might be even more fun to come home from work when your door looks like fireworks! I definitely enjoyed having a look at all the art and all the whimsical objects on the walls. Some pieces looked like they were recently finished, and I found evidence that someone had been spraying and smoking not long ago, haha. Rue Dénoyez is found in the 20th arrondissement, and it is worth a visit if you like this kind of aesthetics.

Parisisk hverdagsliv

Postet den av

Så var vi i gang med årets første ordentlige uke! Jeg synes alltid det er godt å få litt struktur i hverdagen igjen når ferien er over. Jeg må riktignok stå opp klokka seks hver morgen, så nå skulle jeg egentlig gjerne hatt enda noen dager til på å komme inn i rytmen igjen! Det er heldigvis lysere her – dagslyset blir helt til klokka halv seks om kvelden –  så jeg er ikke så trøtt som fryktet. Dessuten husket jeg å kjøpe mer kaffe, og nå står trakteren og putrer på kjøkkenbenken.

Paris er en så levende by. Det er ordentlig inspirerende. I løpet av de siste dagene har jeg oppdaget flere nye butikker og barer i nabolaget mitt, som har åpnet i løpet av ferien. Dessuten dukker det opp ny gatekunst hele tida! Overalt! Etterhvert skal jeg vise den frem, det er bare vanskelig å vite hvor man bør begynne! Det er så mange flinke folk som bruker byen som lerret. Mange flere enn i Oslo, for eksempel, selv om jeg har sett mye stilig der også. Jeg vet ikke om parisere er ekstra kunsterisk anlagt, eller om det bare er en naturlig konsekvens av at det bor flere folk her. Én ting er jeg riktignok veldig sikker på: Markedet for hva som helst er mye større her enn hjemme. Man finner forretninger for alt! De snevreste utsalg du kan tenke deg! Jeg vet i hvert fall om butikker som KUN selger støvsugere, som KUN selger speil, som KUN selger drager (sånne man flyr med på blåsbortdager!) og som KUN selger metalldetektorer. Ja, det ligger faktisk en metalldetektorbutikk ikke langt unna. Hvordan er det mulig at slike foretak går rundt? Jo, innbyggertallet sikrer en kjøpemasse som er stor nok til at man kan betale husleie, nesten uansett hva man selger. Det er morsomt å se.

Jeg er ofte ute på rusletur, og går forbi så mange florister! Parisere er glade i blomster. Det er ikke så vanlig å ha blomsterbed i parkene, så det virker som at folks hjem står i flor i stedet. Ettersom det ikke er minusgrader her (tvert imot er det ni grader utenfor vinduet), kan blomstene vise seg frem ute på fortauet. Jeg knipser og suser og gleder meg over fargene. Får nesten vårfølelse allerede!

CIMG3093

Dessuten drar ikke alle fuglene sin vei, men blir gjennom hele vinteren. De synger utenfor vinduet mitt når jeg våkner. Noen ganger svinger de innom når jeg tar bilder av staselige bygg og fin himmel.

CIMG3079

Om de vil, kan fuglene speile seg i flaskene som til enhver tid florerer i båkgårder og på gatehjørner. Når jeg henger etter med halvliteren min og resten av bordet må vente med å kjøpe ny runde, sier Taran gjerne: «Drikk som en mann!» Haha, man burde si «Drikk som en franskmann!», faktisk.

CIMG3069

Jeg begynner å bli ganske godt kjent med metrokartet. Det er seksten linjer her, nesten tre ganger så mange som i Oslo, så det tar litt tid. Blir alltid glad når jeg oppdager nytt mønster i flisene!

CIMG1245

Jeg tar meg god tid til å spise frokost hver dag. Her klarer man seg kanskje med en espresso – når jeg drar til universitetet om morgenen, står det gjerne fire, fem menn ved baren på alle åpne kaféer, med hver sin lille kopp – men jeg vil ha ordentlig mat i tillegg til koffein! Gjerne muesli med yoghurt, enellerannen frukt og kaneldryss på. Alternativt grove brødskiver (ikke si det til pariserne, men jeg er mest glad i tysk pumpernickel!) med ost, pesto og paprika. Eventuelt knekkebrød, for eksempel ett med brie og ett med peanøttsmør, samt hardkokt egg og cherrytomater. Gjerne med juice og Bone ved siden av, hoho.

CIMG3063

Jeg burde nok egentlig vært mer glad i croissanter, men jeg er ingen stor tilhenger.

CIMG2017

Ukens ord, fordi jeg gjerne savner World of Warcraft om vinteren!

CIMG3066

Vi er stadig bare en drøy uke ut i det nye året, så jeg lar disse henge en stund. 2013 for the win! (Forresten trodde jeg lenge at FTW betød «for the wind», haha. Det gir jo ikke mening!)

Jeg var redd for at jeg hadde glemt all fransken i løpet av ferien, men det var jo ikke tilfellet. Det var flaks, ettersom jeg måtte starte semesteret med å holde foredrag for klassen. Læreren min spurte om jeg kunne snakke om Norge i ett kvarter, og hun ville at jeg skulle fokusere spesielt på to deler av kulturen vår, som hun kjente litt til: Nynorsk og metal. Haha! Med glede! Det gikk heldigvis riktig fint, og i det hele tatt trives jeg med de utfordringene og oppgavene jeg får gjennom undervisningen. Forleden satt jeg og klippet og limte, og endte opp med trykksverte overalt. Tilfeldig poesi som lekse! Greit for meg!

CIMG1879

Når jeg er ferdig med skolearbeidet, går jeg stort sett ut igjen. Jeg jobber mest mulig ved siden av studiene, men det er tid til å treffe fine folk, drikke te og gå seg vill i gatene likevel. Hurra!

CIMG1631

Fruktmotiver på tørkepapiret er forresten en fin bonus – og så perfekt avocado, da. Jeg blir like glad hver gang! Lurer på om det finnes en slags diagnose for sånt.

CIMG3096

Det er luksus å gå tilbake til en hverdag man trives med.

Ha en fortsatt fin uke!

– – – – –

In other words: I always like it when things settle down after the holidays. It feels good to find a routine and get the most out of each day! Now I am back at the university, and I have to get up at six in the morning – and that is actually taking it a little too far, in my opinion. Luckily, the daylight lasts longer here, and I remembered to buy coffee, so the coffee maker is mumbling to me at this very moment. I love how Paris feels so alive. After two weeks at home I returned here to find several new bars and boutiques in my neighbourhood! Not to mention the ever-changing street art. There are so many talented people using this place as their canvas. Lots more than in Oslo, for example, although I’ve seen lots of good pieces there. I don’t know if Parisians are more artistic or if it’s just the fact that there are many of them! One thing is perfectly clear, however: The high number of inhabitants in this city means there’s a market for almost anything. The tiniest little shops survive! I know places that sell only hoovers, only mirrors, only kites and only – hold on to your hat – metal detectors. This kind of specialist business would not pay the rent everywhere, but here it does. I love it! I also love the florists. They are on every street, and the bright colours and subtle smells make me happy. Along with beautiful buildings, pretty skies and singing birds (who would have migrated from Norway at this time of year) – the little things in life never stop making me smile! The big heaps of empty wine bottles are also quite a humorous sight. On a different note, I am getting to know the metro map quite well. There are sixteen lines, so it has taken some time! I love discovering new patterns underground. I start each day with a hearty breakfast, unlike the Parisians, who tend to just have an espresso. I need proper food as well as caffeine! Muesli and yoghurt with fruit and cinnamon, whole grain bread (don’t tell the locals, but I prefer the German pumpernickel variety!) with tasty spreads, vegetables, jucie… And a graphic novel on the side, please. I’m not a fan of croissants – guess I should work on that. I do however like homework which consists of cutting words out of newpapers and arranging them randomly to make poems, and I like writing nerdy, optimistic things on my wall in bold letters. We’re only eight days in, so «2013 FTW» (for the win) are my words of the week. I also have cute kitchen roll and perfect avocados, which make me equally thrilled every single time. I should probably be diagnosed with …something. Never mind, now it’s time to go out and have a cup of tea or get lots in the streets. It is such a luxury to go back to your everyday life – when your everyday life is something that you love.