Den siste måneden har vært en slags berg-og-dalbane for meg. Jeg har sluttet i to jobber jeg har vært veldig glad i, og jeg har fått to nye som jeg foreløpig trives godt med. Jeg har flyttet fra en stor leilighet og en lillesøster, og jeg har startet en ny blogg. Nå tenkte jeg at vi skulle ta en titt på en herlig helg, som på en måte markerte starten på alle disse forandringene, selv om det nå er en stund siden. Håper det går greit at vi ser litt tilbake! Om du spenner deg fast og tar på deg brillene, så starter jeg opp tidsmaskinen.

Min huskelapp før denne helgen så forresten slik ut.

En slik liten liste er et godt utgangspunkt, og med nyinnkjøpt vin og nystrøket kjole var jeg klar for første etappe. Håper dere også er klare, for en billedtung beretning om en eventyrlig helg!

Fredag 15. juni

Min siste dag som programredaktør på kjæreste Radio Nova, og administrasjonens siste ordinære arbeidsdag sammen. Vi feiret fra morgenen av, med cava til frokost og cupcakes til lunsj.

Etter arbeidstid var det klart for årets sommerfest for alle som er tilknyttet radioen. Alltid et høydepunkt! I år bestemte vi oss for å begynne med grillmiddag i Frognerparken.

Førti gode kolleger, to griller og en stor presenning utgjør den optimale starten på en fredagskveld. Solen skinte, og det var varmt nok til at man kunne sitte med tynne blomsterstrømper uten å fryse.

Mange spilte kubb, en parkklassiker, og jeg drakk vin fra en flaske med frimerke på!

Desserten besto av smågodt. Flotte Amalie hadde med snop nok til hele gjengen, hoho.

Grønn er min favorittfarge, og jeg nøt omgivelsene. Ingen redigering, bare naturlig sommerlys.

Etter mange timer med mimring, kubb, frisbee, god grillmat og vin fra pappkrus, var det på tide å vende nesen mot Det norske studentersamfund, hvor Radio Nova holder til. Først var det show i kjelleren, som en markering av sendeårets og arbeidsperiodens slutt – med avskjedsgaver og avskjedstårer. Deretter gikk vi opp til våre egne lokaler i fjerde etasje. Der ble det drinker, dans og trangt om plassen!

Samt nattsending, så klart. Om du trenger selskap i natten, så står Novittene til tjeneste på fm 99,3!

Noe av det beste ved denne festen var likevel ballongene. De mange fargerike ballongene som var knyttet sammen i en lang ranke, og som egentlig tilhørte noen andre, men som ble regelrett stjålet. En målrettet kollega fikk med seg en liten gruppe medsammensvorne, og vi snek oss bort til det rommet der ballongene befant seg, og så tok vi dem med oss, og så løp vi.

Her gikk humøret mitt fra å være strålende til å bli helt og holdent euforisk. Ballonger i hopetall!

Det var så mange av oss, og jeg er så glad i dette miljøet og disse menneskene, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre avslutning på mitt år som programredaktør i Radio Nova. Vi feiret oss selv som nesten bare vi kan. Vi festet og fjaset og sang og skålte hele natten igjennom, til dagslyset returnerte og banene begynte å gå. Det er alltid rart å reise hjem fra fest når andre mennesker er på vei til jobb, eller skal ut på tur, eller på andre måter utstråler effektivitet og oppvakthet – når en selv er sliten og stygg og kjempeglad, smått ruset på vin og venner. Ballongene fikk være med hjemover i regnværet, forresten.

…og jeg klarte ikke slutte å ta bilder av dem, forelsket som jeg var.

Jeg stupte i seng med et stort smil, i visshet om at jeg har gjort mitt beste i jobben det siste året, og at de beste kollegene fortsatt er å finne der til høsten, og at helgen hadde mer å by på.

Lørdag 16. juni

Jeg la meg klokken åtte denne morgenen, og sov til klokken fire om ettermiddagen. Noen vil kanskje si at det ikke var spesielt god bruk av tiden, men tro meg – jeg trengte de åtte timene med søvn! Dessuten sluttet det å regne innen jeg sto opp og gikk ut, hoho. Jeg dro tilbake til Frognerparken, for jeg skulle på festival: Kaizers Orchestra spilte på Norwegian Wood! Jeg har hatt billett i et halvt år, og det viste seg etterhvert at også Jonasflotte, Ragni og Gorm kunne tenke seg litt skranglerock.

Først så vi andre band fra våre behagelige sitteplasser oppe i skråningen…

…og jeg ble begeistret for de gamle lampeskjermene som lyste og pyntet opp i trærne rundt oss.

Til slutt gikk keiserne på scenen, og det var fett som alltid.

På dette tidspunktet bodde jeg fortsatt i Heimdalsgata, og kunne tilby Ragni og Gorm overnatting etter festivalen. Vi kjøpte kveldsmat på veien hjem, som vi spiste ved stuebordet mens vi oppdaterte hverandre etter tur (de er begge mine søskenbarn, og det er alltid koselig å treffes!). Til slutt fant jeg frem luftmadrass og ekstra dyner og tryllet frem to privisoriske senger, og det var godt å legge seg med sår hals og støle ben etter en engasjerende konsert.

Søndag 17. juni

Vi tre sov lenge og tok det rolig denne dagen. Jeg var full av inntrykk og følelser, slik man blir iblant. Da passer det fint å spise frokost ute, for eksempel på det nye stedet rundt hjørnet, Grünerløkka bakeri. Dette måltidet ble ikke foreviget med noe annet enn mobiltelefonen, slik at jeg kunne avlegge rapport på Instagram.

Etter noen timers rusling i byen, var det tid for helgens siste utflukt, i form av en togtur til Lillestrøm for å spise søndagsmiddag hos slektninger. Alle tre var invitert, og vi ble plukket opp på togstasjonen og kjørt til dekket bord. Med pen duk, kniplinger, sølvtøy, blomstrete servise og ikke minst en stor bukett peoner på. Akkurat slik skal det være hos grandtante og grandonkel!

Etter å ha blitt servert sommersalat til middag, fikk vi rabarbrapai til dessert. Med mye kanel. Åh.

Da jeg dro tilbake til Oslo og til leiligheten denne søndagskvelden, fornøyd av mange grunner og sliten på flere måter, hadde jeg ikke noe annet valg enn å utnevne denne helgen til Superhelg. Ikke rart jeg fortsatt blir glad av å oppsummere den, en måned etterpå!

Sånn, nå er tidsmaskinen slått av, og vi er atter i nuet. Takk for turen! Ha en fortsatt fin uke!