Takk, te og tarte au citron

Januar er nesten over! Tenk at vi er i ferd med å legge en tolvdel av 2013 bak oss, da.

Denne måneden har liksom fløyet forbi, og de siste fem dagene har selvfølgelig gått ekstra fort, for slik er det jo når man har det ekstra bra. Jonasflotte og jeg har vært på oppdagelsesferder, spist mye god mat og funnet en fransk dress til ham som gjør fyren enda flottere. Vi har hevet vinglassene for å feire at jeg har bodd i Paris i fire måneder (hadde «jubileum» på lørdag!), vært på fest med Ida og vist hverandre tullete Youtube-klipp. Vi har spist kake med en av mine venninner som tilfeldigvis også var i byen, sett Django Unchained på kino (den var fet!), gått fine gater med sol i ryggen og bare vært glade i hverandres selskap. Nå er det to måneder til jeg ser ham neste gang, og det føles fryktelig lenge akkurat nå, men jeg vet at det vil bli ekstra fint å kunne klemme ham igjen i slutten av mars.

En liten ting: Takk for at dere er så bra! Ja, dere. Du, liksom. Som leser. Jeg blir alltid så glad når dere klikker dere innom, og når dere legger igjen hyggelige hilsener. Jeg har kost meg med kommentarene på presentasjonsrunden. I morges, da jeg syntes det var litt kjedelig å våkne opp alene, hadde jeg alle de fine kommentarene deres som frokostselskap! For en luksus!

Jeg besøkte dessuten en av favorittbutikkene mine i dag. Den har bjørk og papirlykter i vinduet.

CIMG1229

Hos Le parti du thé finnes mange hundre tetyper å velge mellom. De er presentert på en sober og oversiktlig måte, slik at man man lukte seg frem og finne sin yndling uten å tenke på etiketter og pynt. Jeg får nesten medisinske eller industrielle assosiasjoner!

CIMG1223

Samtidig selger de fint tilbehør med mer farger og detaljer, slik at butikken ikke føles steril og upersonlig. Eksempelvis kan man beundre brett og tunge tekanner som holder teen varm i evigheter…

CIMG1225

…eller søte sylindere med mønstrede lokk som skiller seg fra dunkene de selv oppbevarer teen i.

CIMG1226

Dessuten har de en trelem i gulvet, som sikkert leder til noe hemmelig, hoho!

CIMG1228

Jeg kjøpte en pose grønn te med mandel. Den er skikkelig, skikkelig god – det visste jeg fra før, for jeg har allerede drukket opp en pose i løpet av høsten, og trengte påfyll! Kjekt å ha både den og mange andre spennende smaker innen rekkevidde.

På dager som denne, når det er litt tomt i leiligheten og vinden uler utenfor vinduet, går jeg også innom bakeriet. Der kjøper jeg en liten tarte au citron, fordi det er så godt, og fordi jeg fortjener det.

CIMG3430

Det gjør du også, uansett hva du har mest lyst på! Kos deg i kveld!

– – – – –

In other words: I can’t believe we are about to leave one twelfth of 2013 behind us. The month of January has just flown by, and these last five days have passed extra quickly, because that’s how it works when you are having an extra good time. My boyfriend and I have been out exploring, and we’ve shared delicious meals, and found him a French suit which makes him even more handsome. We’ve celebrated my four month anniversary in Paris by raising our wine-filled glasses, and shared silly Youtube videos, and had cake with a friend of mine who also happened to be in town. We’ve seen Django Unchained at the cinema (very entertaining!), and attended a party with Ida, and walked pretty streets in the sun and simply enjoyed eachothers’ company. Now I won’t see him in two months, and at the moment that feels like a very long time, but I am already looking forward to hugging him again at the end of March. In the meantime, I feel lucky to have such kind readers. Thanks to everyone who made my morning less lonely by presenting themselves in a comment on my last post! I had your lovely words keep me company over breakfast! Today I went to one of my favourite shops, which sells tea, and bought a new bag of green tea with almond. It tastes great! This place lets their hundreds of types of tea speak for themselves, by presenting it in a no-fuss, almost industrial way. They also sell some cute details and colourful equipment which keeps it from feeling sterile and impersonal. What’s more, they have a secretive hatch in their floor! On my way home I also stopped by the bakery. On day like this, when my apartment feels somewhat empty and the wind is howling outside my window, I like to buy a little tarte au citron. They are delicious, and I deserve it. Let’s treat ourselves this evening!

Snow Safari

Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

CIMG3415

Masse snø i lufta!

CIMG3410

CIMG3388

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

CIMG3394

CIMG3405

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

CIMG3386

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

CIMG3374

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

CIMG3375

…av pariserhjulet!

CIMG3368

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

CIMG3382

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

CIMG3399

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

CIMG3387

Det var det! Iiiih!

CIMG3432

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

CIMG3431

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

CIMG3435

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

CIMG3436

CIMG3440

CIMG3442

CIMG3444

CIMG3443

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

CIMG3447

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

CIMG3449

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

CIMG3450

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

CIMG3463

CIMG3452

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

CIMG3460

Jeg, derimot, var kjempeglad!

CIMG3468

Jeg ruslet videre gjennom byen.

CIMG3437

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

CIMG3481

CIMG3488

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

CIMG3479

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

CIMG3489

CIMG3482

CIMG3495

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

CIMG3487

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

CIMG3484

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.

The usual, s’il vous plaît

Jeg har ikke tenkt å ta sorgene på forskudd, men jeg kommer til å savne kafélivet når jeg flytter fra Paris. Det er heldigvis et halvt år til, og i mellomtiden skal jeg fortsette å nyte utvalget til det fulle! Jeg elsker å besøke nye kaféer, og har ikke noe imot å sitte en halvtime på metroen for å utforske et sted jeg har lest eller hørt om. Helst vil jeg gjerne besøke en ny kafé hver gang jeg tar en kopp, men det blir litt strevsomt i lengden – noen ganger er det også fint å gå en kjent gate, slå seg ned i det samme hjørnet og bestille det vanlige. Jeg har funnet meg to stamsteder i nabolaget mitt.

Mamie Green

CIMG3124

Mamie Green er en knøttliten og veldig koselig kafé som jeg gikk forbi mange ganger uten å legge merke til den, til tross for at den ligger bare hundre meter fra den blå døra mi. Dette stedet er heløkologisk, og drives av to entusiastiske venninner som liker ordentlig mat og mektige kaker. Lokalet er lyst og enkelt innredet, med retro detaljer som pastellfarger og polaroidbilder. Maten og kaffen er skikkelig godt, og her får man dessuten trådløst nett og et stort smil på kjøpet. Jeg har fortsatt til gode å smake på vegetarburgeren – kanskje i morgen?

CIMG3120

CIMG3119

CIMG3121

CIMG3123

CIMG3118

Her drikker jeg gjerne en noisette etter skoletid.

Le Pure Café

CIMG0383

Le Pure Café er et helt og holdent nydelig sted, i et eldgammelt lokale med masser av sjarm både inne og ute. Her samles unge og gamle fra hele området på ulike tidspunkter utover dagen, og kun de som ikke har vært der før, kan bestille uten å kommentere interiøret. Den strenge bestyrerinnen i baren later som at hun ikke synes det er noe særlig, men smilet og stoltheten skimtes likevel. Her er flotte lamper, speil, tørkede blomster, mosaikk på gulvet og maling som strever med å henge fast i veggene. Nostalgi og varme og fordums glans, nå i en rustikk og rufsete versjon. Jeg vil flytte inn.

CIMG0384

CIMG0387

CIMG0388

CIMG0401

CIMG0399

CIMG0391

CIMG0395

Her sitter jeg gjerne og drikker kakao i et hjørne, og ser ut gjennom de frostede vinduene.

Favorittsteder er så fint!

– – – – – –

In other words: If there’s one thing I’ll miss about Paris when I move, it’s the flourishing café scene. By all means, I’m here for another six months, so there’s really no point in worrying about it now – but sometimes I still do. I like visiting new cafés as often as I can, and I don’t mind riding the metro for half an hour to visit one I’ve read and heard about. I want to take advantage of this while I can! Then there are the days when you just feel like going someplace you already know, and sitting in the same corner as always, and ordering the usual. Here are my two favourite places in my neighbourhood. Furst up is Mamie Green, a teeny tiny little place which it took me long to notice, although it’s about a hundred yards away from my blue front door. This is an all-organic little café run by two enthusiastic girls who believe in hearty food and heavy cakes. The one room is bright and has retro details like pastels and polaroids. This places serves tasty dishes and good coffee, and you get wi-fi and a smile on the house. Then there’s Le Pure Café, an absolutely stunning place in ancient premises. People of all ages from the whole area meet here at different times during the day, and those who haven’t been here before are always impressed by the interior. The strict owner pretends she doesn’t really care about it, but the smile and her pride is still visible. Pretty lamp shades, mirrors, dried flowers, tiles on the floor and paint falling off the walls. Warm nostalgia and former glory in a rustic and shabby version. I just want to move in. I love finding favourites!

Parisian Christmas Round-Up

Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!

Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.

CIMG2123

Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.

CIMG2438

CIMG2648

Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!

CIMG2253

Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…

CIMG2273

…eller for å gi dem grelle farger.

CIMG2287

CIMG2441

Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:

CIMG2590

CIMG2579

Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…

CIMG2063

…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.

CIMG2212

De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.

CIMG2254

CIMG2255

Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.

CIMG2306

En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!

CIMG2289

Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!

Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!

Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.

CIMG2606

Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.

CIMG2616

CIMG2604

CIMG2650

CIMG2651

CIMG2654

Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?

CIMG2620

Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.

CIMG2633

Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.

Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.

CIMG2627

CIMG2639

CIMG2628

CIMG2631

CIMG2640

CIMG2636

Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.

CIMG2647

Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.

Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.

Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.

CIMG2596

Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!

CIMG2594

Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.

CIMG2599

Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?

CIMG2600

Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.

CIMG2601

Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.

CIMG2603

Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!

Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.

CIMG2612

For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.

Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!

CIMG2679

Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?

Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!

– – – – – –

In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?

Rue Dénoyez

Jeg er glad i gallerikunst, og jeg er glad i gatekunst. Jeg ser ingen grunn til at det ene skal utelukke det andre, og Paris har mye av begge deler! Da jeg var på oppdagelsesferd forleden, snublet jeg over en veldig morsom gate. Den viste seg å være en av de få som hvem som helst kan sette sitt preg på. Med andre ord er den ikke regulert av bydelsmyndigheten, så folk kan dekorere den selv, og det har mange definitivt gjort!

Rue Dénoyez ligger i 20. arrondissement, et område hvor mange nasjonaliteter og impulser er representert. Man kjenner det på lukten av tropisk frukt, spennende mat og sterk te som henger i lufta, og man hører det på blandingen av språk som snakkes på gatehjørnene, og man ser det her. De som kjenner Oslo, har kanskje besøkt Hausmania, og der får man den samme følelsen – men dette er altså snakk om en hel gate!

Her lever folk ut sine kunsteriske drømmer ganske kontinuerlig, så veggene endrer seg visstnok hele tida. Jeg gleder meg til å stikke innom med jevne mellomrom… La oss ta en titt på hvordan det ser ut for øyeblikket.

CIMG3016

Legg merke til at mannen til høyre i bildet virker litt mindre begeistret, haha.

Denne lille gatestubben er et fargerikt fyrverkeri, selv når Paris-været er grått. Den er blitt et lappeteppe av estetiske uttrykk, med mange stiler blandet sammen, fra bakkeplan og høyt opp på husveggene.

CIMG3017

CIMG3028

Det er ikke bare maling, tusj og fliser som har funnet veien opp på «lerretet». Folk har hengt opp alskens rare ting! Det hele blir en sjarmerende og uforutsigbar visuell symfoni.

CIMG3019

CIMG3034

På mange av bilstolpene har noen festet store blomsterpotter, som igjen har fått dekor.

CIMG3020

CIMG3021

Byggene på begge sider skjuler både kaféer, foretak og leiligheter. Kanskje er det litt ekstra morsomt å komme hjem fra jobb når inngangspartiet ditt ser slik ut?

CIMG3024

Noen lokaler huser fargerike foretak som passer godt med omgivelsene…

CIMG3026

…og andre virker mer malplasserte, men trives forhåpentligvis med beliggenheten likevel.

CIMG3027

En kafé med uteservering hadde sine egne farger og sitt eget ridedyr.

CIMG3023

Noen utsmykninger så helt nye ut. Lurer på hvor lenge denne engelen forblir uskyldsren?

CIMG3022

Det var flere ting som tydet på at noen hadde bidratt ganske nylig. Fuktige sjablonger og tomme spraybokser, for eksempel. Eieren av denne var kanskje ikke like uskyldig, hoho.

CIMG3032

Figuren ved gateskiltet har dessverre mistet både armer, ben og hode i sin iver – men om jeg kjenner miljøet rett, tar det nok ikke lang tid før den blir utbrodert eller erstattet!

CIMG3025

I kveld skal jeg forresten se en mer klassisk type kunst, i form av Hopper-utstillingen på Grand Palais. Spennende! Variasjon er livets krydder, er det ikke så?

– – – – –

In other words: I like art, and I like street art. I don’t see why one or the other should be excluded, and Paris has lots of both! When I was out exploring the other day, I turned a corner and found myself in one of the streets where this kind of artistic expression is allowed, and this is what it looked like! A colourful and varied world, full of different styles and fun details. There are businesses and cafés as well as apartment buildings. Some shops really fit in, and others seemed rather out of place – but hopefully they are all happy with their location. One of the cafés had its own horse, which certainly seemed at ease. Although the man on the uppermost photo doesn’t look too thrilled, I hope that the inhabitants of this street like the decorations; it might be even more fun to come home from work when your door looks like fireworks! I definitely enjoyed having a look at all the art and all the whimsical objects on the walls. Some pieces looked like they were recently finished, and I found evidence that someone had been spraying and smoking not long ago, haha. Rue Dénoyez is found in the 20th arrondissement, and it is worth a visit if you like this kind of aesthetics.

Montmartre: Peter, Rita, mannen i veggen og en ny erfaring

Noen ganger må jeg virkelig ta meg selv i nakken. Det skjer så mye her i Paris, og jeg klarer ikke holde følge med mitt eget liv! Det er så mye jeg vil dele med dere, men jeg rekker ikke vise frem én spennende opplevelse før en annen er i gang… Nå skal vi tilbake til november, folkens. Jeg var nemlig på oppdagelsesferd med selveste Peter!

La meg begynne med å si at Peter’s Paris er en blogg jeg har lest i tre år. Jeg vil anbefale den til alle som er litt ekstra glade i Paris, uansett om de har vært her før eller ikke. Peter er blitt en ordentlig autoritet i det virtuelle Paris-landskapet. Han har blogget lenge, og kjenner alskens spennende kriker og kroker i denne byen. Han beskriver dem og fotograferer dem på en detaljert måte som gjør at når man leser, føles det nesten som å være der selv. Han har vært en av mine inspirasjonskildre i årevis, og jeg var så heldig å få bli med ham på rusletur på Montmartre.

Jeg har truffet Peter én gang før, i vår, da jeg var i Paris for å se på leilighet. Da drakk vi vin i sola.

CIMG0004

Da vi møttes i høst, var det mer grått. (Vi drakk etterhvert vin likevel, men det kommer vi til.)

CIMG1341

For de som ikke kjenner til Montmartre: Det er en bydel som tidligere «tilhørte» kunstnerne og bohemene, og som enda tidligere ikke var en del av Paris i det hele tatt. Den har beholdt en del av særpreget og sjarmen sin, men er også blitt ganske turisifisert med årene. Tilsiget av turister fikk et oppsving med den herlige filmen om Amélie (tenkt at det allerede er snart tolv år siden den kom!), for handlingen foregår her. Montmartre ligger nord i Paris, og er den eneste naturlige høyden i en ellers flat by. (Første del av navnet, «mont», betyr fjell. Vi nordmenn vil knapt kalle det en ås, hoho.)

Peter og jeg møttes en lørdag formiddag, og det første vi gjorde var å ta en titt på kjærlighetsveggen. Den hadde jeg ikke sett før, selv om den ligger i et område jeg har besøkt mange ganger! Le mur des je t’aime har sin egen nettside og ble laget som et kunstprosjekt i år 2000, for å bekrefte Paris’ status som en av verdens mest romantiske byer. På denne veggen finnes ordene «Jeg elsker deg» på 250 forskjellige språk. Så koselig! I ettertid har noen plassert Rita Hayworth over alle ytringene, som en slags emosjonenes muse. Hvorfor ikke?

CIMG1349

Jeg fant vår kjærlighetserklæring, så klart – vi nordmenn har faktisk to stykker! Bokmål og nynorsk!

CIMG1346

Etter en såpass følelsesladd start på omvisningen, tok vi for oss litt historie. Peter pekte ut steder hvor det pleide å stå klostre, hvor viktige personligheter er blitt halshugget, hvor Picasso har bodd… Velig interessant! Det ligger så mye spennende her, rett under overflaten!

Enkelte ting er fine sånn i utgangspunktet også. Blå blomsterkasser, for eksempel.

CIMG1355

Moulin de la Galette er litt mindre kjent enn Moulin Rouge, men finere å se på.

CIMG1356

Vi gikk forbi en nydelig liten hage, med blomster og trapp og springvann og et majestetisk monument, sånn helt uten videre. Den franske estetikken, altså.

CIMG1357

På torget sto kremmerne, som vanlig. De lot seg ikke stoppe av de fuktige forholdene.

CIMG1359

Vi tok en titt på en gammel kirke.

CIMG1362

Vi så oss om både inne..

CIMG1364

…og ute. Man kunne se litt av kirkegården gjennom et hull i porten!

CIMG1360

På andre siden av åsen, den som heller bort fra sentrum av Paris, er det nesten ingen turister. Det er få folk i det hele tatt – en rolig og tilbaketrukket del av byen, som i tillegg er veldig sjarmerende.

CIMG1367

CIMG1368

Selv på en grå dag kan jeg ikke unngå å la meg begeistre av brostein og eføy!

Vi passerte også Montmartres eget museum, som jeg fortsatt ikke har fått besøkt, men som jeg gleder meg til å ta en ordentlig titt på ved anledning. Det ligger latterlig fint til, i en liten hage med stakittgjerde rundt.

CIMG1369

Rett før jeg knipset dette bildet, smøg en svart katt seg gjennom hekken. En chat noir, med andre ord – så passende! Denne kjente showbaren lå nemlig også på Montmartre, men har forsvunnet. Den lever videre gjennom alle plakatene, nøkkelringene og kjøleskapsmagnetene med dette motivet. Hadde selv katten på veggen i Oslo, jeg!

Vi ruslet videre, langs høstfargede småhus.

CIMG1370

Her ligger det også en vingård!

CIMG1371

Det produseres faktisk vin her fortsatt, og selv om den ikke har ord på seg for å være spesielt god, må jeg definitivt smake en dag. Kanskje de serverer kjempelokal vin på den kjente baren like nedenfor?

CIMG1372

Her heter det i hvert fall «Au Lapin Agile«, og det sies at omtrent alle kjente artister i hele verden på et eller annet tidspunkt har opptrådd her. En slags showbar, dette også. Med studentpris, det lover godt!

Etter en tids vandring tok vi en pause. Vi gikk nemlig forbi et av byens kjempemange sjømatsteder. Vi spiser jo en del sjømat i Norge også, men jeg kommer fra innlandet (vi ha’kke noe hav!), og er ikke spesielt bevandret blant skalldyr og andre salte saker. Jeg er kjempeglad i fisk, men jeg hadde for eksempel aldri smakt slike.

CIMG1392

Østers. Man ser dem overalt i Paris, føler jeg! På markeder og i matvareforretninger, i kasser som disse langs gatene, i reklamer for dyre klesmerker… Jeg tror kanskje det er ansett som overklassemat. Selv anser jeg det knapt som mat i det hele tatt – men da Peter spurte om jeg ville smake, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi bestilte østers og slo oss ned. Det rant vann langs veggene, slik det ofte gjør på slike sjømatsteder.

CIMG1382

Jeg følte meg klar for en ny erfaring. Etter kort tid dukket lunsjen vår opp.

La oss være ærlige. Man kan pynte med is og sitron så mye man vil, men dette ser ikke bra ut.

CIMG1384

Jeg spiste likevel. Jeg er så tøff.

CIMG1388

Drakk vin til også. Vel fortjent, spør du meg.

CIMG1389

Min personlige dom over østers: Oppskrytt. Helt greit. Det smaker mest salt, slik som mange andre skalldyr. Godt med fersk brød, kryddersmør og eddikdressing til, for da smaker det ferskt brød, kryddersmør og eddikdressing… Konsistensen trenger vi ikke å nevne. Jeg tror ikke man egentlig er ment å spise disse greiene. Føles bra å ha smakt, da!

Et høydepunkt som veide opp: Mannen i veggen. Denne skulpturen har jeg lenge ønsket å se.

CIMG1376

Dette forestiller en fransk forfatter, Marcel Aymé, som skrev en roman om en mann med evnen til å gå gjennom vegger.  Aymé bodde i området, og da det skulle gjøres stas på ham, valgte de å gjøre det på denne måten. Jeg elsker slike humoristiske skulpturer! Jeg så den først her, hos Peter, og nå kunne jeg hilse på selv.

CIMG1380

Aymé var den eneste av oss som hadde neglelakk, men jeg hadde i hvert fall rutete regnkåpe.

Til slutt tok Peter og jeg en kopp kaffe, på et sted med druer i taket og baguett på bokhylla.

CIMG1398

CIMG1399

Stort mer fransk blir det ikke, faktisk.

Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: Sometimes I need to grab myself by the collar. There is so much happening here in Paris, so much I want to share with ye, but I can’t seem to keep up with my own life! Before I find the time to tell ye about a lovely experience, another one is underway. Now we’re taking a little trip back to November, and a little trip to Montmartre. This part of Paris used to be the bohemian quarter, and although the tourists have invaded it (we’ve all seen Amélie, right?), it has kept some of its charm. I was lucky enough to meet Peter up there – one of my favourite bloggers and greatest inspirations. For three years I have read his detailed, varied and well-written blog about Paris. You should read it, too, if you have a soft spot for this city! I have met Peter once before, this spring, and then we had a glass of wine in the sun. This time the weather was greay, but we ended up having wine anyway! First, however, we saw the Wall of Love, an art installation from the year 2000 with the words «I love you» written in 250 languages. I found the two Norwegian expressions (we have two official written languages, and they are both represented!), and said hi to Rita Hayworth, who hangs above the emotional declarations like a muse. Then Peter and I went for a stroll along the cobbled streets, and he pointed out where there used to be convents, or where some historical person was decapitated, or where Picasso used to live – he knows it all! I loved seeing this more secluded part of Paris. Pretty gardens and ivy clad cottages always make me smile! Moulin de la Galette, the Montmartre museum, an old church, the vinyard and the show bar Au Lapin Agile are some of the sights we saw on our promenade. When it was time for a break, we passed a typical sea food bar, and Peter asked if I wanted oysters. Born and raised inland in Norway, where there is no sea, I had never tasted them! I decided it was time to do so. I see them everywhere in Paris, and I think they’re considered upper class food. I don’t consider them food at all, really, but I couldn’t miss the chance to have a taste. We ordered oysters and wine, and sat down by the running water wall (all the sea food places have’em). The oysters came, lying on their classic bed of ice and lemon. Let’s be honest: They look disgusting. I ate them anyway. Such bravery. I thought they tasted mainly like salt, and the consistency was just as nasty as I had feared, but at least I have gained an experience. I must admit I was more excited about meeting the Man in the Wall, a sculpture I’ve wanted to see for quite some time. A French author lived in the area and wrote a novel about a man with the ability to pass through walls. When they decided to honour the writer, they portrayed him in this way. I love the humourous take on things! I shook his hand. He wore nail polish, and I wore my checked rain coat. Finally, Peter and I had a cup of coffee at a café with baguettes on a shelf and grapes hanging from the ceiling – that’s about as French as they come. Thanks again for the guided tour, Peter!

«Novinbre»

Jeg inntok ganske mye vin i løpet av november, om jeg skal være helt ærlig.

For det første er det ingen myte at franskmennene tyller i seg vin til alle måltider, og til alle andre tider også. Småsamleren for glass må tømmes av renholdsverket hver dag, liksom. For det andre kommer årets Beaujoulais Nouveau på den tredje torsdagen i november hvert år. For det tredje var jeg på vinmesse – Salon du vin – i begynnelsen av måneden. Huhei!

Vi begynner med å gå på messe! Den var i slekt med sjokosjokket, på samme sted, og omtrent like stor og overveldende. Jeg var der i seks timer, men smakte kanskje på én prosent av vinene! Det var boder så langt øyet kunne se, og hver av dem representerte en uavhengig og gjerne familiedrevet vingård, for dette var Salon des Vignerons Indépendants. Hver bod hadde mellom fire og femten viner å tilby, og man kunne smake på alt. Man fikk utdelt et glass ved inngangen, som man holdt frem akkurat hvor og når man ville, og så var det noen som helte vin oppi. Jeg har aldri opplevd maken til åpen og inkluderende vinkultur. Det var skikkelig folksomt der; tusener av mennesker smakte og skålte og smilte (stadig mer, haha!), og ved inngangen ble det ikke engang sjekket om de besøkende var over atten. Et slikt arrangement, med fri servering av vin i fire dager, ville være helt utenkelig i Norge. Her er vin den naturligste sak av verden. En klar, interessant og velsmakende kulturforskjell!

CIMG1911

Det var såååå mye å smake på.

CIMG1904

CIMG1934

CIMG1903

Ikke rart at folk måtte ta en titt på oversikten.

CIMG1915

Jeg gikk egentlig mest på måfå, og så på fine flasker og pen pynt og søte skilt.

CIMG1939

CIMG1912

CIMG1943

Man kunne se hvor vinene kom fra…

CIMG1923

…og spørre smilende eksperter til råds.

CIMG1935

Folk smakte…

CIMG1926

CIMG1931

…og kjøpte.

CIMG1919

«En kasse av den og den og den, takk. Til privat bruk, ja.» Det var gratis utleie av traller der.

CIMG1908

Noe fikk bli med hjem til meg også, da. Denne skal jeg snart dele med Jonasflotte!

CIMG1976

Så kom den tredje torsdagen! Hurra!

Jeg har skrevet litt om Beaujolais Nouveau tidligere, på den forrige bloggen: Jeg har nemlig oppholdt meg i Paris på denne tiden en gang før. Fjorårets markering foregikk hjemme i Norge, men passet godt sammen med andre godbiter herfra.

Dette er altså en årlig merkedag i Frankrike. Poenget med denne vinen er ikke at den skal være så fryktelig god, for det er årets første – det ligger i navnet, ettersom nouveau betyr «ny». Poenget er snarere at en ny sesong er i gang, at vinkjellere over hele landet fylles opp på nytt, at tida går sin gang og at tradisjonene holdes ved like. Det er en feiring av vinen og livet, på en måte. Noe så fint! Ethvert serveringssted med respekt for seg selv tar inn en type Beaujolais Nouveau, og reklamerer ved å henge opp plakater. Noen ganger slår de til med flagg og ballonger også. Det er jo en festdag!

Her kommer et lite utvalg av årets promotering.

CIMG1656
CIMG1660
CIMG1661
CIMG1658
CIMG1679
CIMG1662
CIMG1668
CIMG1664
CIMG1670

CIMG1672

CIMG1667

CIMG1673

Il est arrivé! Den er her! Et vous? Og du?

Joda, ikke bare ser du speilbildet mitt i noen av rutene, men Ida og jeg var på plass! Vi tok nemlig en smakerunde i Oberkampf-området. De ulike stedene i en gitt gate snakker med hverandre, og tar inn ulike typer vin, slik at du finner mye forskjellig på små avstander. Så går man altså rundt og smaker seg frem. Helst på selve lanseringsdatoen, så klart. Ida og jeg tok utfordringen. Det ble en veldig koselig – og litt sen – torsdagskveld!

Årets mer offisielle reklame så forresten slik ut:

CIMG1654
CIMG1676
CIMG1681

Denne hang i vimpel-form på ett av stedene Ida og jeg var innom. Øyeblikkelig stemning!

CIMG1706

En slik plakat henger dessuten på kjøkkenveggen min. Jeg spurte pent om å få en, og mannen bak baren skjønte ikke hvorfor jeg var interessert, for han var ikke spesielt fornøyd med årets vin… Selv syntes jeg den var bedre enn fjorårets! Jeg skulle gjerne vist dere mer av smakerunden vår, men det var stort sett dårlig belysning og mye folk på de ulike barene vi besøkte, så jeg har en masse håpløst uklare bilder. I tillegg ble jeg kanskje litt ustø etterhvert også, høhø.

Årets ellevte måned heter Novembre på fransk, men om du bytter ut «em» med «in», vil det uttales på omtrent akkurat samme måte. For et festlig sammentreff.

Kun ett ord kan brukes for å avslutte et slikt innlegg, og da passer det jo godt at jeg sitter med et glass hvitvin innen rekkevidde (det er jo helg, hoho) – SKÅL!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –

In other words: I drank a lot of wine in November, to be perfectly honest. Not only am I being subjected to the French custom of having wine with every meal and at any other given time of day – that is no myth, mind you. I have also visited a wine fair, which was a fun and interesting (and tasty) experience. Everyone was given a glass, and there were hundreds of stalls to explore. Each stall had between four and fifteen wines to offer, and you tasted as much as you wanted. What a marvellous concept! I spent six hours there! Furthermore, on the third Thursday in November each year, the Beaujolais Nouveau arrives. This is a national event which is celebrated all over; every proper bar orders one kind of this years’ fresh wine, and hangs posters, balloons and flags to share the joy. It’s not supposed to be good, as it’s the first wine of the year, it’s just supposed to be fun. It’s a homage to wine and life in general, it seems. What a superb tradition! I have been so lucky as to experience this day in Paris once before, and I certainly hope this won’t be the last time. I went out with Ida to have a taste, and I like this year’s vintage better that last year’s! Now I have a Beaujolais Nouveau poster on my wall and a glass of white wine in my hand. Cheers!