De siste fem dagene har jeg hatt besøk! Paris er en populær by, særlig om våren, og det er så koselig å kunne ønske fine folk velkommen. Når jeg har venner boende hos meg, blir dagene ekstra lange og innholdsrike, og jeg tenkte vi kunne ta en titt på hvordan de har vært.
Denne gangen var besøket ekstra etterlengtet, for denne visitten skulle egentlig funnet sted i påskeferien, men ulykkesfuglen falt og måtte bruke krykker, så utflukten ble utsatt. Paris er ganske stor i utstrekning, og man ender gjerne opp med å gå mange mil i løpet av en dag, så vi ble enige om at vi skulle ha det til gode. Nå var tiden kommet, og det ble så bra! Hun hadde vært her tre ganger tidligere, så vi hoppet elegant over enhver stor turistattraksjon og fokuserte kun på kos.
Byen har vist seg fra en svært god side. Det er fortsatt blomster absolutt overalt, og uteserveringene er stappfulle av glade parisere som senker skuldrene etter en lang vinter og en kald vår. Den sterke grønnfargen på trærne gjør meg så inderlig glad, og vi fikk lettskyet pent vær og oppunder tjue grader. For en luksus!
På lørdag feiret vi ankomsten hennes ved å ta på oss kjoler og ta et vinglass. Vi gikk til Le Leche-Vin, som Ida har anbefalt meg flere ganger, og jeg skjønner hvorfor! Der har de billig vin, kitchy og blasfemisk dekor, en overraskelse på toalettet og dessuten sånne ting som jeg elsker; en skrøpelig vindeltrapp som forsvinner opp i et mørkt hjørne og en skjult luke i gulvet. Vi kom i snakk med to amerikanere, og det ble en vellykket kveld og en god start på helga.
Dagen etter var det søndagsstemning. Vi kjøpte sitronterter på et bakeri og tok dem med til parken…
…hvor sola skinte og vi kunne sitte på plenen og ta av oss skoene og kjenne gress mellom tærne.
Vi la oss ned for å betrakte himmelen og snakket om store ting.
Man må ikke glemme å se ned heller – særlig ikke i denne byen, hvor det faktisk er flere hunder enn barn, og hvor ganske mange late hundeeiere ikke bryr seg om å plukke opp etterlatenskapene til de firbeinte. Heldigvis ser man noen ganger morsommere ting på fortauet, som konfetti!
En av dagene spiste vi lunsj på Café de l’Industrie, en evig favoritt.
Quinoasalat til meg!
Vi oppdaget en perle av en butikk som heter Georges & Co, som selger alt du kan tenke deg av fine og festlige skrivesaker. Brevpapir, blyanter, notatbøker, skilleark, lakksegl, huskelapper, fyllepenner, fargestifter, klistremerker… I taket henger en sky av papir, og midt i butikken går et samlebånd i ring for å vise frem de peneste pennene!
I annen etasje har de kartong i alle regnbuens farger, og i et hjørne står en gammel skrivemaskin.
Det aller beste er nok at de har en slags blekkbar hvor du kan kjøpe blekk i alskens nydelige nyanser, og at de tapper det på blekkhuset med den størrelsen og formen du vil ha, rett foran øynene dine!
Besøket kjøpte med seg dypblått blekk på en firkantet flakong. Noe så magisk!
Vi tilbragte noen kvelder hjemme, med blant annet rosévin og serier og grønnsaksgull.
Vintageshopping, takk! På små, støvete steder med blått lys og utklipp på veggene. Vi fant to kjoler til besøket; de satt som om de var sydd til henne, og gleder seg sikkert til å få oppleve norsk sommer!
Iskrem ved elva er heller ikke å forakte. Hei, bjørnebærsorbet.
Det var forresten ekstremt høy vannstand, så vi holdt oss oppe i høyden.
På mandag måtte jeg i forelesning på universitetet, men vi møttes etterpå for å gå på museum.
På veien svingte vi innom botanisk hage – det er liksom alltid verdt det!
Det ekstremt fascinerende muséet var stappfullt av døde dyr, og får sitt eget innlegg etterhvert!
Varm sjokolade på Café de Flore, eksistensialistenes tidligere stamsted, er en riktig klassiker.
Like ved står et tre som noen har hengt opp bøker i!
På tirsdag hadde jeg eksamen, så jeg sto opp ekstra tidlig og gjorde mitt beste, og håper det gikk greit. Da vi møttes etterpå, snublet over et skilt som passet godt for anledningen. Vi feiret ikke med hverken øl eller whiskey, men vi satte pris på påminnelsen!
Vi hadde planer om å besøke Bonton, en herlig leketøysforretning som finnes flere steder i byen. Besøket mitt adopterte en liten kanin som lyser, og etterpå fant vi oss en pen park.
Makroner og ettermiddagssol passer bra når man kan puste ut.
Da det etterhvert ble tid for middag, ruslet vi litt i utkanten av Latinerkvarteret på leting etter en fin restaurant (man må holde en viss avstand fra Notre Dame for å slippe unna steder med menyer på svensk og folk som står ved døra for å hanke inn turistene). Det er så fint overalt.
Vi fant et italiensk sted som serverte aldeles utmerket risotto. Upassende oppførsel fra servitøren gjorde at vi besluttet å droppe desserten, men det var likevel en veldig fin måte å markere vel overstått eksamen på!
På den siste dagen, onsdag, hadde jeg fri fra skolen. Vi sov til klokka åtte, besøkte markedet i nabolaget, spiste stor sushi-lunsj og gikk litt i butikker. Mange små forretninger i denne delen av byen ligger i gamle leiligheter, så de er gjerne smale og har flere etasjer med knirkete trapper imellom, samt teppegulv og fine bakgårder.
Utpå ettermiddagen, før hun tok toget mot flyplassen, tok vi en kopp kaffe i leiligheten og spiste hver vår bombe fra Blé sucré, et lite bakeri jeg liker veldig godt. Man trenger energi for å reise, hoho!
Min sjokoladeherlighet var akkurat like mørk og mektig som den ser ut til, og så var besøket slutt.
Jeg har hygget meg disse dagene! Hva har du gledet deg over i det siste?
– – – –
In other words: From Saturday to Wednesday I had a friend visiting, and this is what it looked like. She was supposed to be here a month ago, but had to postpone her stay because she hurt her foot and was stuck with crutches. Paris is quite a large city, and you end up walking long distances, so we agreed it was best to wait. Now the time had finally come, and we enjoyed ourselves a whole lot. She had been her three times before, so we skipped all the major tourist attractions. The weather has been warm and quite sunny, and there is still flowers everywhere, and the cafés are full of parisians who have finally let their guard down after a long winter and a cold spring. The intens green of the trees makes me so happy, and we’ve really just enjoyed life these past five days. We drank punch and got to know some americans at a kitchy bar, bought lemon tarts and ate them on the grass in the park, had many hearty lunches, went shopping for vintage dresses in dark and dusty little shops with blue light and had ice cream by the river. We also discovered a little stationary store with an ink bar! ou got to choose your own inkwell and have it filled with your favourite colour before your eyes. My friend bought a little squared bottle with a deep blue ink. Quite magical! One evening we stayed in with rosé wine and vegetable chips, and the next day we met after my lecture to go to an unbelievably interesting museum, which I’ll show ye later. (We made sure to walk through the Botanical Garden on our way there – it’s always worth it!) We had hot chocolate at the café where the existentialists used to swap ideas, and discovered a tree with books hanging from its branches, and celebrated me sitting for an exam with macaroons in a park under the afternoon sun. There was a sign outside a bar which really spoke to us, and there were little boutiques with first floors overlooking quaint backyards, and there was confetti on the pavement. The last thing we did before she took the train to the airport on the last afternoon, was to have a bomb each from a bakery around the corner. My chocolate dream was just as rich and satisfying as it looks. Needless to say, I’ve had a good time lately! What have you been up to?
