Kategoriarkiv: Meta

Besøksbonanza og spilleliste

Postet den av

Vet dere hva, eller? Nå er jeg i ferd med å få TRE stykker på besøk! Maken til heldiggris.

Ikke bare er Jonasflotte her igjen (han har med andre ord vært på visitt en gang i måneden siden jeg flyttet, og er faktisk verdens beste) – to nære barndomsvenninner tar også en tur til byen i kveld. Denne uka er altså full av klemmer og mimring og oppdagelsesferder, i tillegg til at jeg har undervisning som vanlig. Lange, men lykkelige førjulsdager i Lysets by!

CIMG2301

Jeg kommer sterkere tilbake på blogg-fronten til helga, men jeg tenkte jeg kunne dele litt julemusikk i mellomtida. Her er min fem timer lange Spotify-spilleliste: Yule

Den inneholder alt som skaper stemning, i en salig og lite selvhøytidelig blanding: Kjære julesanger, Barne-TV-nostalgi, gamle orkesterinnspillinger, nye rocke-innspillinger, en og annen amerikansk sviske, filmmusikk, norske juleviser… Her er det plass til alle! God fornøyelse!

Ha en fin førjulsuke!

– – – – –

In other words: This week I have no less that three visitors from home! I feel so lucky. Needless to say, I will spend my time hugging and updating them, and I’ll be back on the blog by the end of the week. In the meantime, here’s my  Christmas Spotify playlist. Five hours of everything that makes this season jolly: Yule

Two Months in Paris / The Feel of Fall

Postet den av

I dag er det to måneder siden jeg flyttet til Paris. Oi!

Jeg har fått med meg en liten flik av september, hele oktober og mesteparten av november på den tida. Høsten, med andre ord. Hver gang jeg bor på et nytt sted, synes jeg at høsten er ekstra spennende, for den utgjør et så tydelig skifte i vær og farger og følelse. Høsten hjemme i lille Løten, høsten i Molde, høsten i Oslo, høsten i Irland, høsten her – alle oppleves forskjellig. Her er denne årstida mye varmere og lysere og lenger enn jeg er vant til, og det har vært koselig. Jeg har tilbragt to varierte og veldig fine første måneder i denne flotte byen.

Slik føles høsten i Paris.

To måneder i tjueto bilder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

– – – – –

In other words: On this day I have lived in Paris for two months. I have experienced a little bit of September, all of October and most of November. Autumn, in other words. I really like this time of year, as it brings such clear changes to the colour and the feel of a place. Autumn in my little home town, autumn in Molde, autumn in Oslo, autumn in Ireland – they are all different. Here I find that the changing of the seasons is warmer and brighter than I am used to, and I have spent two lovely months in this beautiful city. This how fall feels in Paris. Two months, twenty two photos. I am looking forward to what lies in store.

Spørsmål og svar

Postet den av

Her kommer svarene på spørsmålene jeg fikk i spørrestunden før helga. Takk til de som spurte!

Ikke uventet er det noen spørsmål som dreier seg om Paris, så jeg begynner like gjerne med dem!

Koselig koselig skriver: Så gøy å lese hos deg og det spennende med å flytte til Paris og å gå på skole der. Virker som du trives veldig godt. Hvor lenge skal du være i Paris lurer jeg på. Ett år? To? Flere?

Synne svarer: Takk, så hyggelig (eller koselig, om du vil!) å høre. I første omgang skal jeg være her i ett fransk studieår, som varer i omtrent ni måneder. Jeg flyttet 26. september 2012, og blir sannsynligvis til midten av juni 2013. Da er planen å dra tilbake til Oslo for en stund, men det kan nok hende at jeg flytter hit igjen på et senere tidspunkt! Jeg blir stadig bedre kjent med byen, og jeg trives ganske riktig ordentlig godt!

mariroyskatt og YngvilOR lurer også på hva jeg egentlig holder på med her nede, hihi.

Synne svarer: Jeg flyttet hit for å studere fransk ved Sorbonne Nouvelle. De tilbyr et deltidsstudium i fransk som er tilpasset utlendinger, og som ender med et eksamensbevis på at du snakker og skriver fransk på et visst nivå. Perfekt! Programmet heter DULF – Diplôme Universitaire de la Langue Française. Man må ta muntlige og skriftlige prøver for å komme inn, og så deles man inn i grupper etter hvilket nivå man ligger på når man begynner. Jeg har undervisning 20 timer ukentlig, og så får vi lekser (haha, har ikke gjort lekser siden videregående!), og så har vi diverse innleveringer, evalueringer og eksamener i løpet av semesteret. Studiet handler først og fremst om det franske språket, og de to største fagene mine går ut på å lære å uttrykke seg henholdsvis muntlig og skriftlig på en korrekt og effektiv måte. Dessuten har jeg ett rent grammatikkfag, ett fag som dreier seg om språkets historie og utvikling, og ett dramafag. Det sistnevnte går stort sett ut på at vi improviserer hverdagslige scener og lærer å bruke språket tilpasset ulike situasjoner. Gøy! Alt er interessant og godt lagt opp, i hvert fall foreløpig!

– – – – –

Josefine spør: Jeg lurer på om du ikke kan fortelle litt om dine fransk kunnskaper? Kan ikke du fransk ganske godt fra før, hvordan har du lært det? Jeg klarer ikke helt å tro på at det bare er VGS fransk du har innabords, for etter min egen erfaring så var ikke annenspråksundervisningen på Katta alltid så mye å skryte av.

Synne svarer: Det er så morsomt at vi kommer fra de samme traktene og har gått på samme videregående, hoho! Jeg var heller ikke alltid like fornøyd med franskundervisningen, men det hadde egentlig mer med mine medstudenter enn med lærerne å gjøre. Jeg valgte fransk på videregående fordi jeg var oppriktig interessert, men noen trodde visst bare at det ville være et enklere alternativ til realfag. (De angret på den innstillingen da hele partiet kom opp i muntlig fransk til eksamen, og folk strøk som malerpensler.) Etter videregående lå fransken min brakk i tre år, da jeg studerte statvitenskap (Molde) og gikk Journalisthøgskolen (Oslo). Etterpå ville jeg fortsette med fransk, så jeg meldte meg opp til et par enkeltemner ved UiO. Det fungerte ganske bra, så etter ett semester med deltidsstudier fulgte jeg opp med et årsstudium på heltid. Deretter lå fransken brakk igjen, da jeg jobbet fullt for Radio Nova i ett år, men  så bar det altså til Paris og til mine mest intensive franskstudier hittil, hehe. Da jeg flyttet hit for snart to måneder siden, hadde jeg altså visse grunnleggende kunnskaper allerede. Jeg kunne forstå litt og snakke litt, og føre nølende samtaler om enkle emner. Likevel var det virkelig vanskelig å følge studiene i starten, for lærerne raste i vei på akademisk fransk og forventet at alle forsto alt. Det gjorde ikke jeg! Læringskurven har vært veldig bratt!

– – – – –

FruSnikkSnakk skriver: Jeg har selv bodd flere år i utlandet, så jeg lurer på hva du savner mest nå som du er borte? Jeg elsker boktips, så hvis du har noen gode på lager hadde det vært moro å få. Det står at du “spiser grønt”. Er du vegeterianer? Du har jo også reist mye virker det som. Det hadde også vært artig å høre om noen av dine favoritt steder. Hihi, her ble det en litt tilfeldig blanding av spørsmål.

Synne svarer: Tilfeldige blandinger er som regel interessante! Det jeg savner mest når jeg bor utenlands er – naturlig nok – kjæreste, familie og venner, men det er jo enkelte fysiske ting som man også gjerne skulle hatt tilgang på. Brunosten må nevnes, selv om det er en klisjé, for jeg er ordentlig glad i det og bruker det vanligvis som pålegg flere ganger i uka. (Dessuten, når jula nærmer seg, pleier jeg å feire ved å kjøpe skikkelig geitost med masse smak. Namamnam.) Jeg er riktignok så heldig å ha brunost i kjøleskapet akkurat nå, for da Jonasflotte var på besøk nå sist, hadde han med en hel kilo til meg! Jeg savner også bøkene mine, og filmene, spillene og musikken som også bor i bokhylla. Jeg vil helst være omgitt av disse tingene hele tida! Et siste, mer uhåndgripelig savn: Jeg savner å være språklig trygg og tilbakelent. Man tar det for gitt når man rusler rundt i sitt eget hjemland og kan takle enhver utfordring på morsmålet sitt. Her slapper jeg aldri ordentlig av når jeg er ute, for rett som det er kommer noen bort og spør hvor mye klokka er eller hvor 86-bussen går fra. Enda oftere får jeg selv et behov for å spørre noen om noe. Da må jeg tenke, og kanskje er jeg uhøflig uten å vite det, eller kanskje blir budskapet mitt hindret av en grammatisk feil. Det er uvant og ubehagelig, men det er naturligvis et nødvendig onde for å lære språket skikkelig. Da jeg bodde i Irland, snakket jeg allerede ganske flytende engelsk før jeg flyttet, og kunne stort sett uttrykke det jeg hadde på hjertet fra begynnelsen av. Her er det annerledes (og å snakke flytende engelsk hjelper ikke, for få her gjør det samme, så man må stort sett forenkle uttrykksformen veldig). Jeg er altså ikke flink nok i fransk til at jeg kan slappe helt av ennå. En vakker dag vil jeg bli såpass trygg at jeg kan senke skuldrene, og vite at samme hva som skjer, kan jeg snakke for meg. Jeg gleder meg til den dagen kommer!

Når det gjeder boktips, bør jeg advare med én gang: Jeg har stort sett bare nerdete anbefalinger på lager. Jeg vil ha virkelighetsflukt når jeg leser; jeg kaster den kritiske sansen over bord og drømmer meg vekk i pirater, planeter, profetier, overnaturlige hendelser, store eventyr, fabeldyr og magi. Mange legger fra seg denne typen bøker etter konfirmasjonen, det er jeg fullt klar over (og det er deres tap, hihi). Om man er mest vant til realistisk lesning og ikke har så lett for å leve seg inn i fjas og fantasi, er det viktig å finne frem til forfattere som virkelig kan formidle en god historie. Jeg kan for eksempel trekke frem Neil Gaiman, som skriver både for barn og voksne. Kanskje du ville like American Gods? Det er en stor roman på alle måter! Mitt vintertips!

Ja, jeg skriver at jeg spiser grønt. Grønt er skjønt! Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004. Jeg har spist noe hvitt kjøtt (kylling og kalkun) litt nå og da siden den gang, mest fordi det er praktisk for dem rundt meg, men jeg kjøper eller tilbereder ikke hvitt kjøtt selv. Jeg er riktignok veldig glad i fisk, og jeg spiser egg og melkeprodukter. Jeg er med andre ord ikke vegetarianer, men jeg har tatt noen valg, og spiser absolutt mest vegetarisk mat.

Reise! Mitt favorittema! Jeg er klar over at dette svaret begynner å bli fryktelig langt, men sånn blir det noen ganger, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Det stemmer at jeg har reist en helt del, for familien vår har alltid dratt på turer sammen. Jeg forsto fort at det var noe for meg, så jeg har fortsatt å reise med jevne mellomrom. Jeg pleier å ta ta to, tre utenlandsturer i året, bare for å kose meg. Egentlig vil jeg helst reise hele tida! Jeg har noen favoritter, så klart. Jeg er glad i å besøke Irland (elskende Eire, der har jeg jo tilbragt et år), og Tyrkia (maten og golfbanene er i en klasse for seg). Jeg har også vært en del i Florida, (hallo, Disney World!) på to flotte familieturer, og dessuten på et to måneders reportasjeopphold.

Nabolaget mitt i Irland…

…og i Kissimmee, Florida.

Noen av mine morsomste enkeltturer har gått til Dubai (drøyere enn man kan forestille seg!), Svalbard (hurra for gruver, snøscootere og midnatssol!), Kina (to uker i Beijing var litt av et eventyr!) og New York (på ti dager rekker man å se mye, men først og fremst rekker man å få lyst til å se mye mer).

Houhai, Beijing.

Brooklyn, New York.

Min definitive favorittby er riktignok London. Jeg vet ikke om man egentlig har lov til å si det når man bor i Paris, men jeg drister meg frempå og håper at ingen parisere sender trusselbrev. Jeg har besøkt London et stort antall ganger (jeg vet ærlig talt ikke hvor mange), men jeg går aldri lei. Innimellom blir jeg overveldet av London-savn, uten at jeg helt kan forklare hvorfor… Åh, det er så godt at den byen bare ligger et par timer unna.

Fleet Street, London.

– – – – –

Johanne skriver: Eg lurer litt på om du ikkje kunne poste eit bilete av deg og Jonas? Og så lurer eg på kva du vil bli når du blir stor?

Synne svarer: Kan jeg vel! Sist jeg la ut et slikt bilde var i sommer, ser jeg, på den forrige bloggen. (Da var vi dessuten iført finstasen, så det er kanskje greit å vise frem en mer hverdagslig side av oss). Jeg pleier ikke ta så mange bilder av mennesker, rett og slett fordi at kameraet mitt ikke er bra nok til å gjengi dem på en god måte. Jeg har faktisk ikke så mange bilder av oss, og han er heller ikke så veldig glad i at jeg legger dem ut – så resultatet blir at du ikke ser oss sammen så ofte, hoho.

På Guinness-bryggeriet i Dublin. Vi er trøtte etter en lang busstur, men glade og røde i kinn!

Når jeg blir stor, vil jeg bli lykkelig. Det er det viktigste, samme hvor jeg er eller hva jeg gjør. Jeg har likevel en drøm for fremtiden, og den har jeg hatt lenge. Jeg er en av dem som aldri har nølt, som alltid har hatt stø kurs mot det som de tidlig forsto at de ville bli. Jeg ville bli journalist, for slik kunne jeg få muligheten til å treffe interessante mennesker og formidle spennende historier. Aller helst ville jeg bli utenrikskorrespondent (fra den dagen jeg klarte å uttale ordet!), slik at jeg kunne reise rundt. To år her, to år der. Optimalt. Om vi så spoler frem til i dag, har jeg gått Journalisthøgskolen, laget mye morsom radio og flyttet til Paris. Det føles selvfølgelig veldig bra! Med fransken jeg håper å lære meg her, vil jeg få muligheten til å jobbe i enda flere land enn før. Jeg drømmer altså om å kunne reise rundt og «dekke» hendelser og dele opplevelser når jeg blir stor. Det vil gjøre meg lykkelig, tror jeg, og det er som nevnt det aller viktigste.

– – – – –

Støvkorn skriver: Jeg snublet innom bloggen din akkurat nuh, og lurer på om du kan gi meg kortversjonen av deg? Hvorfor er du i Paris? Hva gjør du der? Hva vil du bli når du blir stor? Hvor kommer du fra i Norge?

Synne svarer: Velkommen innom! «Når jeg blir stor»-spørsmålet og de to Paris-relaterte spørsmålene har jo allerede fått sine svar, så jeg tar for meg de to andre! Kortversjonen av meg. Hmmmm. Det ligger en ganske dekkende oppsummering på siden «Meet Synne«, men jeg kan jo fortelle at jeg er en positiv person som har god kontakt med barnet og nerden i seg, og at jeg er ekspressiv og nysgjerrig av natur, og at jeg er latterlig glad i katter og hveteboller (foruten kanel, så klart). Jeg kommer fra lille Løten, en kommune i Hedmark med få folk, mange jorder og akevitt i grunnvannet. (Nesten, i hvert fall.) Jeg er veldig glad for å ha vokst opp i landlige omgivelser, og samtidig var det fint å kunne kjøre tjue minutter og være i nærmeste by (Hamar eller Elverum) hvis man ble rastløs… Jeg pleide å ha ganske bred dialekt, som er blitt utvannet etter mange år med skolegang på diverse andre steder, men den kommer snikende når jeg snakker med folk fra Hedmark eller tilbringer noen dager hjemme!

Veien jeg vokste opp i, Løten.

– – – – –

Diamaria spør: hvordan er du når du er syk? hva pleier du å gjøre for å få det litt bedre?

Synne svarer: Jeg får begynne med å si at jeg er lite syk. Jeg har, i likhet med hele familien min, alltid vært lite syk. Vi er vel delvis heldige, delvis fornuftige og delvis staute, tipper jeg! En god kombinasjon! Dessuten er jeg sta, og lar meg ikke stanse av småting – jeg går på jobb eller skole nesten uansett hvordan jeg føler meg, og innser ikke fysisk nederlag før det er absolutt nødvendig, hehe. Når man ikke er vant til å være syk, er det riktignok fort gjort å bli litt satt ut hvis man først blir ordentlig dårlig. Jeg har hatt influensa én gang, og da forsto jeg liksom ikke hva som skjedde – går det virkelig an å ha vondt i hele kroppen samtidig, tilsynelatende uten grunn? Jeg har også hatt bihulebetennelse ved en anledning, og lå rett ut i en uke uten å skjønne noe som helst, haha. Ellers begrenser min sykdomshistorikk seg til virus-småtteri, slikt som alle blir berørt av innimellom, og et røket leddbånd i ankelen. (Det var fryktelig smertefullt, men det var en erfaring. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.) Jeg har aldri brukket noe eller vært innagt på sykehus. Når jeg er syk, er jeg altså først og fremst overrasket, og så blir jeg alltid oppgitt fordi jeg går glipp av ting og ikke får gjort det jeg skal, men noen ganger må man jo bare kaste inn håndkleet og tilpasse seg. Jeg er ganske flink til å gjøre det beste ut av enhver situasjon, synes jeg selv. Jeg klager minst mulig (det finnes alltid noen som har det verre enn meg, samme hvor ille jeg har det) og prøver å kose meg. Jeg er positivt og konstruktivt innstilt fra naturens side, kan man si, så jeg ender gjerne opp med å få gjort noe som jeg har utsatt lenge, eller med å prøve ut en ny oppskrift, eller med å finne igjen noe jeg hadde glemt at jeg hadde. Eventuelt, hvis jeg er helt ute av spill, bare med å høre et album jeg ikke har hørt på en stund eller sende fire brev… For mine beste syketips, se her! Når alt kommer til alt, er jeg altså ganske uerfaren når det kommer til alvorlig sykdom. Heldiggrisen.

– – – – –

Håper jeg svarte på tilfredsstillende vis – hvis ikke, eller om noen lurer på noe annet, er det selvfølgelig bare å si ifra.

Takk for spørsmålene, dere!

– – – – –

In other words: My answers to the comments on the Question Time post. About French studies, travel, books, wishes for the future and being ill. Feel free to use some fancy online translation service if you are curious – there are no English answers, as there were no English inquiries.

Boyfriend time + Question time

Postet den av

Om tre timer lander Jonasflotte på flyplassen. Herlighet, som jeg gleder meg til å se ham igjen. Jeg skal gi ham verdens største klem, og vi skal tilbringe fire dager sammen, slik som sist. En ekstra bonus er at en kusine med kjæreste også er i byen på miniferie, så dette blir en sosial og veldig hyggelig helg!

Jeg har «bestilt» noen småting hjemmefra, hihi. I kofferten til Jonasflotte ligger blant annet den nye Kaizers Orchestra-plata, en kilo brunost og en flaske akevitt! Hurra!

De to siste ukene har vært veldig travle, for jeg har hatt midtveis-i-semesteret-eksamener i alle fag. Den siste var i går, og da passer det ekstra fint å få besøk i dag! De neste fire dagene skal jeg bare slappe av og kose meg, og det føles vel fortjent, og jeg er tilbake her inne på onsdag.

I mellomtiden tenkte jeg å ha spørrestund! For første gang!

Jeg er ikke egentlig så glad i sånne typiske bloggkonsepter som spørsmålsrunder, låne-lister og giveaways, for det føles litt lite kreativt, men det kan jo hende at noen lurer på noe? Jeg har hatt te-trekning en gang, så da kan jeg likegjerne kjøre på med spørrestund også.

Om det er noe du er nysgjerrig på, fra kjoler og kanel via utdanning og arbeid eller mat og musikk eller dataspill og drømmer til flytting og favorittfilmer, så kjør på! Jeg forbeholder meg retten til å unnlate å svare på spørsmål som føles for private, men er åpen for det meste.

Spør i vei frem til tirsdag kveld, så skal jeg svare etter beste evne i neste uke.

Ukens ord er enkle nok. Dette blir så bra.

Håper alle får fire fine dager!

– – – – – – – –

In other words: By boyfriend lands at the airport in three hours, and I can’t wait to see him again! We are going to spend four days together, like the last time he came to visit. The last two weeks have been very busy, as I’ve had midterm exams at school, but the last one was yesterday and so seeing my boyfriend again today feels like the perfect reward. Two bonuses: A cousin of mine and her boyfriend are also in Paris for a few days, so this weekend will be super social, and also I have «ordered» a few things from home which are now securely packed in Jonas’ suitcase. Among those things are the new album from on of my favourite bands, a big chuck of Norwegian brown cheese, and a bottle of aquavit! As I will be busy enjoying life during the next four days, I thought I’d let ye guys ask as many questions as ye want, and I’ll answer them next week. This is my first Question Time. Ask away! The words of the week are simple enough. This is going to be great. I wish ye all four lovely days!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Web and words

Postet den av

Endelig, folkens. Nå sitter jeg i min egen leilighet og skriver. For en lykke! I dag er det akkurat tre uker siden jeg flyttet hit, og det skulle altså gå nesten tre uker før jeg fikk internett hjemme. Jeg feiret i går kveld med å snakke med Jonasflotte i en time på Skype.

Ser dere hva som står på veggen bak meg? På høyre side henger metrokartet, en viktig følgesvenn i hverdagen, og på den andre siden henger ordet «Paris». Ukens ord er nemlig:

Jeg fant disse girlander-bokstavene på en festlig, fransk designforretning. Jeg kan skrive hva jeg vil med fine farger og henge det opp på den kjedelige murveggen. For en genial greie!

I går var jeg på vernissage, forresten, og på mandag var jeg på lunsjbesøk hos Ida, og i dag kommer en annen venninne på te-visitt her hos meg. Mitt sosiale liv begynner å gå seg til, med andre ord!

Nå skal jeg sjekke værmeldingen før jeg går ut, og kanskje høre noen låter på Spotify samtidig, og finne åpningstidene for en butikk jeg vil besøke, og kanskje se på GoogleMaps om det ligger noen velrenommerte kaféer i nærheten. Nettilgang, dere! Jeg gleder meg til igjen å kunne ta jevnlige bloggleserunder, og til å kunne svare på de hyggelige kommentarene deres, og til å gjøre andre småting på nett som jeg ikke har kunnet gjøre på lenge. Hverdagsluksus.

——

In other words: I now have internet in my apartment! Today it’s been three weeks since I moved here, and it was going to take almost three weeks to get online at home. I celebrated last night, skyping with my boyfriend for an hour. Do you see the letters in the background? Words of the week are «Hurra, Paris» (which of course mean «Hooray, Paris»). I found these brilliant banner letters in a little French design store. Now I can write whatever I want with colourful capitals and hang it on my wall! Yesterday I went to an exhibition launch, and on Monday I had lunch with my new Norwegain friend, and today another friend is coming to tea. My social life is coming together, and that feels good. Also, it is great to have all the opportunities that you take for granted until you have no internet connection! I’m going to consult the weather forecast, use Spotify, check opening hours, find cute cafés, read favourite blogs and answer kind comments. Just for a start. Everyday luxuries, my friend.

Bonjour de Paris

Postet den av

Nå sitter jeg på en kafé i krysset der Rue de Faubourg St. Antoine og Avenue Ledru Rollin møtes. Lange gatenavn hører med her; Brugata og Engveien blir for enkelt, hoho… Jeg er omtrent fem minutters gange fra min nye leilighet, og har spist min første franske frokost (baguette med egg, ost og grønnsaker, juice av appelsin og aprikos, espresso). Jeg har sittet her en stund, og sett på regnet og menneskene utenfor vinduet, og nå har stemningen i lokalet gått fra «søvnig frokost» til «livlig lunsj», og en masse dresskledde menn er innom for å skaffe seg litt mat og noen glass vin. Om to forretningsmenn delte en flaske vin i lunsjen i Norge, ville de vel fått sparken begge to, men her i Paris er det helt naturlig!

Det skulle ta en ekstra dag å komme seg hit, fordi Gardermoen fikk drivstoffproblemer tirsdag kveld. Avgangen min ble innstilt, og etter en seks timers bomtur til flyplassen tilbragte jeg én natt til hos Jonasflotte, som jeg hadde tatt en tårevåt avskjed med tidligere på tirsdagen. I går, på onsdag, gjorde jeg et nytt forsøk. Med førtifem kilo bagasje og store forventninger kunne jeg endelig gå ombord i et fly som skulle ta meg hit. Jeg landet rundt halv ett i går ettermiddag, og låste meg inn i mitt nye hjem omtrent akkurat klokka to. Det føltes selvfølgelig ganske så supert! Nå er jeg i Paris, dere! Den som venter på noe godt, venter som kjent aldri forgjeves, og hva gjør vel et døgn fra eller til når man skal bo et sted i åtte måneder? Nå har jeg fire dager på å stable et nytt liv på beina, og så begynner studiene mine på mandag.

I går brukte jeg ettermiddagen på å utforske området jeg bor i, for her er det mye sjarmerende og søtt og sært og pent og praktisk! Jeg klarer ikke laste opp bilder på grunn av det skranglete wi-fi’en på denne kaféen, men skal vise dere når jeg har anledning. Jeg har heller ikke fått internettilgang i leiligheten ennå, så det krever litt mer å oppdatere bloggen i det hele tatt, men jeg satser på å tilbringe en del tid ute uansett, og skal prøve å holde dere underrettet. Det er så spennende, alt sammen!

Nei, nå skal jeg finne frem paraplyen og rusle hjemover. Der skal jeg henge opp nye gardiner for å gjøre omgivelsene til mine egne, og på veien skal jeg kjøpe med meg noe godt, bare fordi.

Håper alle har det bra der hjemme! Ettersom jeg har vært så opptatt i det siste, må dere gjerne fortelle meg om noe hyggelig som har skjedd. Én, to, tre!

– – – – – – –

In other words:

I found a café with wi-fi in my new neighborhood and have finally eaten my first French breakfast. I’ve been here a while, and now the businessmen have invaded the premises, looking for lunch and a couple of glasses of wine. If two people shared a bottle of wine during lunch in Norway, they would probably both be fired, but here it’s perfectly normal! My move to Paris took a day longer than it was supposed to, because Oslo airport had fuel problems and my flight was cancelled. I spent one more night with my boyfriend and flew the next day (Wednesday, yesterday) instead. I got here early in the afternoon, and I have been exploring my area, which is full of charming, cute, strange, pretty and practical things and places. I start studying on Monday, and over the next few days I will be nesting and getting settled. I will try to update the blog regularly, but there is no internet in my apartment yet. Still, as I’ll be out and about a lot, I’ll do my best to keep ye posted. Soon I’m heading home to hang some new curtains, and on the way I’ll buy myself a tasty treat, just because.  If you’d like, as I haven’t been around for a while, you’re welcome to share something nice that’s happened lately. One, two, three.