Kategoriarkiv: Meta

True x 8

Postet den av

Jeg er blitt utfordret av Tine Katrine og Ragnhild, og serverer herved åtte sannheter om meg selv.

– Jeg har aldri prøvd å røyke eller snuse. Det har aldri fristet. Jeg skjønner ikke greia med tobakk.

– Jeg produserer melodier og tekster konstant. De bare dukker opp. Personer og steder som betyr mye for meg, får etterhvert sin egen melodi. Noen ganger hører teksten med, andre ikke. Så utbroderer jeg gjerne; jeg synger inn, skriver ned, finner annenstemmer, synger inn på nytt… Iblant lar jeg snuttene ligge en stund, og så tar jeg dem frem igjen. Jeg kunne sikkert lage fire album på rappen av alt det musikalske materialet jeg har liggende, haha. Det er likevel bare noe jeg gjør fordi det er gøy. Noe jeg gjør nettopp fordi det bare dukker opp.

swirls

– Jeg har aldri plukket et eneste øyenbryn. Jeg tenker heller ikke noe særlig over brynene til folk jeg møter, tror jeg. De bare er der, jo! Om folk ser på meg og tenker at jeg har uryddige, buskete bryn, synes jeg faktisk at det er deres problem i stedet for mitt.

– Jeg er egentlig ikke så glad i slike bloggfenomener som går fra person til person (men jeg byr på sannheter likevel, da!). Jeg har aldri fylt ut en sånn klassisk liste, for eksempel. Jeg tenkte å lage min egen liste etterhvert, for å se om det føles riktigere – jeg opplever det som litt lite kreativt, bare. For to uker siden fikk jeg en hyggelig utmerkelse av Tanketrollet, men det føles ikke riktig for meg å sette av et helt innlegg til et slikt kosept, så jeg benytter anledningen til å takke så mye her i stedet. Jeg må gjøre ting på min egen måte iblant, liksom, og lage blogginnlegg på mine egne premisser. Det bunner vel i at jeg er journalist, tenker jeg, for vi er jo opptatt av kildekritikk og eksklusivitet og en personlig stemme og sånt – og så handler det nok litt om at jeg er så egenrådig også, hoho!

pendant

– Jeg kan sjonglere. Med tre baller foreløpig, og med mål om fire etterhvert.

– Jeg er ikke spesielt begeistret for reality-TV, men jeg har en såkalt guilty pleasure. Den er så til de grader guilty, og den heter Say yes to the dress. Unnskyld uttrykket, folkens, men det er jo snakk om kjoleporno! Utrolige kreasjoner til svimlende priser, som de fleste bare kan drømme om. Jeg kommer nok aldri til å stå hvit brud, så da lever jeg like gjerne gjennom disse damene med vanvittige kjoler og enorme budsjett. Dessuten liker jeg å finne frem min dømmende side når jeg ser på; jeg tillater meg å le litt av de falske puppene og de pinlig tradisjonelle kjønnsrollene («ringer mannen gråtende og tigger om noen tusen dollar ekstra, jeg»). Fascinasjonen for kjoler, derimot, den er helt seriøs!

2012_08_27_16_26_267301123229007714_49427094_Hefe

– Den tredje tåa på den høyre foten min er for lang. Latterlig lang, liksom. Den ødelegger den fine bueformen som foten egentlig skal ha, og gnager inni enkelte sko.

– Det er nå sju uker siden sist jeg så kjæresten min. Det er lenger tid enn noen gang før. Om under to uker kommer han på besøk igjen, og det blir så bra, for dette går på konsentrasjonen løs… Ikke bare føles det veldig lenge, det begynner å føles for lenge. Jeg savner ham sånn! I den forbindelse har jeg skrevet et innlegg som dukker opp om noen dager, som jeg er litt nervøs for å legge ut (har faktisk hatt det liggende i to uker allerede, hihi) – så jeg håper dere tar godt imot det.

Det var alle åtte! På dette tidspunktet virker det som at de aller fleste har fått denne utfordringen, men jeg sender den gjerne videre til dem som vil ha den! Fritt frem, fininger.

– – – – –

In other words: I was challenged to share eight truths about myself.  Here we go: 1) I’ve never tried smoking. It has never been tempting, and I don’t get cigarettes at all. 2) I produce music and lyrics constantly. They just materialise in my head. Important people and places get their own melody after a while. Some times the notes come to me first, and other times there are words which I then find music for. I write it down, record it, find harmonies, record again… I could probably make four albums in a snap with all the musical material I have lying around, haha. It’s just something I do because I like it and because things just keep materialising. 3) I’ve never plucked an eyebrow. I never really think about what others’ look like either. They’re there, and that’s it, right? If someone thinks my eyebrows look bad, I actually think that’s their problem instead of mine. 4) I’m not really a fan of blog phenomena like this. For example, I’ve never filled out one of those classic lists. I just feel like it’s not creative enough, so I was thinking of making my own list some day soon. This aversion might have to do with the fact that I’m a journalist, and we’re very into good sources and exclusivity and personality and those things, but it might also just mean that I’m a little headstrong! 5) I can juggle. 6) I’m no fan of reality TV, but I do have a guilty pleasure which is very guilty indeed. It is called Say yes to the dress. Pardon my French, people, but we’re talking dress porn! Stunning creations with prices that are far beyond reach. I will probably never have a white wedding, so I like to live a little through those ladies with their huge budgets. I also like to let out my judgmental side, because I think it’s allowed to laugh a little at the brides’ huge, store bought boobs, or the embarrassing phone calls with the crying and the begging the husbands for more money. The fascination with dresses, however, is a serious matter. 7) My middle toe on my right foot is ridiculously long. It breaks the nice curve that feet are supposed to have. 8) I haven’t seen my boyfriend in seven weeks. That is longer than we’ve ever gone without seeing eachother. He’s coming to visit me in a little less than two weeks, and that’s a very good thing, as this is starting to get to me. A seven week period doesn’t only feel long, it feels too long. As a result I’ve written a post that I’ll publish in a few days, which I’m a little nervous about (it has in fact been done for a few weeks already). Be kind, won’t ye? There we go, that’s all eight! By the way, I know I’m way behind on this thing (and that has to do with point 4, ye know) – but if anyone else hasn’t done this yet, feel free to go ahead and consider this a challenge!

A winner and a tree

Postet den av

Ny uke og ny måned! Jeg håper alle har hatt en god helg og at dere er klare for alt mars har å by på. Det er jeg! De siste fire dagene har vært en innholdsrik og intenst koselig drøm – jeg har hygget meg sånn sammen med Mor og Taran! Vi har gjort og sett og spist en masse fint og gøy og godt, og jeg tenkte å vise frem litt av det etterhvert.

Nå har jeg nettopp trukket vinneren av bokstavlotteriet. Tusen takk til alle som deltok i konkurransen! Dere tok mer enn åtti lodd, så det var skikkelig spennende!

Jeg begynte med å skrive opp alle navnene og alle loddene på to ark…

CIMG4602

…og så hjalp random.org meg med å trekke ut et tilfeldig tall….

CIMG4613

…og det tallet viste seg å tilhøre Kjersti!

CIMG4612

Gratulerer så mye! Send meg en epost med adressen din, så skal du få bokstavbanneret i posten!

Jeg har et tre i trøstepremie til de som ikke vant, hoho. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg fant et blomstrende tre i går. Det aller første! Kanskje verdens fineste vårtegn!

Vi var på vei ned fra Montmartre da jeg oppdaget et modig mandeltre. Det var det eneste som sto i flor, blant mange andre trær som fortsatt frøs og var bare. Ett tre hadde altså tatt sjansen på å lede an og vise seg frem. Det var nesten vanskelig å se blomstene mot de grå fasadene på husene omkring…

CIMG4573

…men de var der, og de var nydelige!

CIMG4570

I nabolaget mitt ligger dessuten en blomsterhandel av typen Au nom de la rose. De spesialiserer seg på roser, og blomstene formelig velter ut av den lille butikken!

CIMG4589

Om jeg vil ha blomster, kan jeg riktignok plukke påskeliljer i bakgården. (De får selvfølgelig stå, da!)

CIMG4592

Jeg vet ikke hva slags plante dette er, men jeg liker at den står rett utenfor døra mi og lager et frodig tak som jeg kan titte opp gjennom når sola skinner og himmelen er blå.

CIMG4598

Mars er her! Våren kommer! Dette blir så bra!

– – – – –

In other words: It’s a new week and a new month! I have spent the last four days with my mother and sister, and it has been a dream. We have seen, done and eaten so many lovely, fun and tasty things! I will share some of them soon, and I hope ye have also had a great weekend. With the help of random.org I have just drawn the winner of the letter lottery! Kjersti held the lucky ticket. Thanks to everyone who took part in the raffle! Here’s a little comfort to those who did not win: A blossoming tree! The very first! I discovered it on my way down from Montmartre. It is a brave almond tree, the only one in bloom, with beautiful and delicate flowers. Also, there is a florist in my neighbourhood which is called Au nom de la rose and which specialises in roses, and their shop is bursting with colourful buds! If I want to pick my own flowers, there are now lent lily blossoming in my back yard (I leave them be, of course). Furthermore there’s a big green plant – I don’t know what it’s called, but I like how it makes a green roof for me to look up through at the sun and the blue sky. March is here! Spring is coming! This is going to be great!

Five months and thirteen strange things

Postet den av

I dag er det fem måneder siden jeg flyttet til Paris. Det er nesten ikke til å tro!

CIMG2258

CIMG3331

CIMG3833

CIMG3067

Da jeg låste meg inn i denne leiligheten den 26. september 2012, visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Det er kanskje like greit, haha, for starten på oppholdet var tøff. Det var veldig spennende og inspirerende, så klart, men man bruker mye tid og energi på å bygge seg opp et liv i et annet land, særlig på et språk man ikke egentlig kan!

Jeg husker faktisk veldig lite fra den første tida. Jeg husker at jeg var sliten døgnet rundt, fordi alt var nytt og krevende. Jeg husker at jeg våknet hver morgen til en nattbordslampe som fortsatt lyste – jeg sovnet nemlig før jeg rakk å slå den av, hver kveld, hele den første måneden.

Det er fint å ha en virtuell dagbok for å se tilbake på slike perioder – jeg kan lese mine egne blogginnlegg fra oktober i fjor og tenker «jaså, var det slik det var»!

Man lærer så mye om seg selv på denne måten. Ved å utfordre seg selv, og ved å takle utfordringene. I tillegg til byen og språket og kulturen her, har jeg selvfølgelig blitt bedre kjent med meg selv.

CIMG3577

Her er tretten observasjoner etter fem måneder. Kjære Paris, dette er rart.

  • Man kan kjøpe vodka i enhver liten kiosk, når som helst på døgnet, uten å vise legitimasjon – men man må trenger resept og detaljert forklaring av fremgangsmåte for å få kjøpe nesespray.
  • Det franske språket har sikkert femti forskjellige ord for «moderne», men «avocado» og «advokat» er ett og samme ord. (Denne prioriteringen føles representativ for hele samfunnet, egentlig…)
  • Franske kinoer har ikke plassbilletter. Du kan kjøpe billetter på forhånd, men du må fortsatt stå i kø utenfor salen. Når dørene åpnes, velter alle inn, og folk raver rundt i deserasjon etter å sikre seg en god plass. Dette er ikke bare rart, etter min mening, det er rett og slett dustete.
  • Franskmenn sier ikke «fjorten dager» når de snakker om to uker. De sier quinze jours, femten dager! Det er nok fristende å slenge på en ekstra, men det er faktisk fjorten dager i to uker, da.
  • Parisere skjønner seg ikke på frokost. For dem er det bare en unnskyldning til å få i seg sukker! Mitt lokale supermarket fører 42 typer frokostblanding med sjokolade (ja, jeg måtte telle!). Antall typer uten tilsatt sukker, sånn som sunne og fornuftige nordmenn vil ha: Tre. I slankehylla.
  • Ordene «billig» og «spennende» finnes ikke på fransk. Man kan uttrykke disse tingene, så klart, men man må enten ta til takke med et ord som har en litt annen mening, eller man må bruke mer enn ett ord.
  • Parisiske bilister gir totalt blaffen i fotgjengere. Om du så er på god vei ut i et klart merket fotjengerfelt på høylys dag: De stopper ALDRI, for myke trafikanter er ubetydelige trafikanter.
  • På snakk om (manglende) trafikksikkerhet: Franskmenn vet ikke hva refleks er. Jeg har en snøkrystall hengende fra kåpelommen min, og folk spør hele tiden hva det er for noe. Selv voksne folk. En gang kom en fremmed dame i førtiårene bort til meg og tok tak i den, helt uten videre, for å ta en nærmere titt. Når jeg forteller hvilken funksjon den har, skjønner de heller ikke hvorfor det er viktig, selv om det selvfølgelig blir mørkt her også. Hver eneste kveld, faktisk.
  • Franskmenn sier gjerne je t’embrasse («jeg gir deg en klem») eller bisous («kyss») når de skilles på gata. I stedet for å klemme og kysse hverandre, liksom! Én ting er jo å skrive det, på et postkort eller en melding, men å si det ansikt til ansikt? De har altså muligheten til å gjøre disse tingene rent fysisk, men de velger ofte å slenge ordene over skulderen og gå.
  • Første semester i skoleåret fortsatte i én uke etter nyttår. Om noen kan fortelle meg hva som gjør dette logisk eller pratisk, skal jeg høre godt etter!
  • Ytterligere kalenderforvirring: Universitetet mitt har påskeferie fra 28. april til 4. mai. Det er ganske nøyaktig én måned etter påske. Jeg skjønner at dere ville legge en ferie til dette tidspunktet, og man kan selvfølgelig flytte på ferien, men ikke på påsken.
  • De mest kunstferdige bakverk, de mest vellagrede oster og de mest velsmakende viner koster ingenting – men du må betale hundre kroner for en pakke med fem støvsugerposer.
  • Parisere smiler ikke. De ser likegyldige og ofte misfornøyde ut i det daglige. Når de snakker med deg, selv som ansatte i utadvendte serviceyrker, er det gjerne med et alvorlig uttrykk og en uinteressert tone. Dette har jeg ikke tenkt å vende meg til. Jeg smiler til dem, og til livet, enten de liker det eller ikke!

Jeg har fortsatt nesten fire måneder foran meg, og de skal jeg gjøre det beste ut av.

Jeg begynner med å få besøk igjen, denne gangen av de to damene som jeg liker aller best og savner aller mest : Moren min og lillesøsteren min! De kommer på torsdag og drar sent på søndag, så i fire dager blir det oss tre. Dere vet den klassiske klisjéen, den derre «jentehelg i Paris med shopping og champagne»? Dette blir slik, haha! Det blir fjasete samtaler over lange hotellfrokoster, etterfulgt av enda lengre rusleturer i brosteinsbelagte gater med sola i ryggen, og det blir vin til alle måltider og makroner på benker i parkene, og det blir kunst og kjoler og skjulte perler om hverandre, og ikke minst blir det masse, masse gjensynsglede. Jeg gleder meg til torsdag!

CIMG3659

I kveld skal jeg feire ved å snakke med Jonasflotte på Skype, og så skal jeg skåle. Jeg skal heve glasset for nye opplevelse, gamle klisjéer, fortidige og fremtidige besøk og rare ting i hverdagen.

Jeg skåler dessuten for meg selv, og for denne eventyrlige byen, og for våre fem måneder sammen.

– – – – –

In other words: Today it is exactly five months since I moved to Paris. How time flies! When I unlocked the door to my little apartment for the first time, I did not know what to expect from my stay here. That might have been just as well, as the first part of it was quite rough! It was exciting and inspiring, naturally, but it take a lot of time and energy to build a life in a new country, especially in a language you don’t really know! To be honest I can’t remember much from the first month, as everything was new and difficult. I do remember being tired all the time, and I remember waking up each morning to see that the lamp on my bedside table was still lit – I was so exhausted I fell asleep before I got to turn it off, every night for a month. It is nice to have an online diary to look back at times like those; I read my own blog post from October last year and think «right, that’s what it was like»! You learn so much about yourself when you do this kind of thing. When you challenge yourself and then rise to the occasion. In addition to the city, the country and the language, this stay allows me to become better acquainted with myself.

Here is a list of thirteen observations after my first five months. Dear Paris, this is strange.

  • You can buy vodka in any little shop at any time of day or night, without even proving your age – but you need a prescription and a thorough walk-through from the pharmacist to buy nasal spray.
  • The French language offers fifty different ways of saying that something is «in», but the words «avocado» and «lawyer» are one and the same. (This feels quite representative for the whole society…)
  • French cinemas don’t have seat reservation. You can buy tickets in advance, but you still have to stand in line outside the theatre, When the doors open, everyone barges in, desperate to get the best seats. This is not only strange, in my opinion, it is downright stupid.
  • The French don’t say «a fortnight», as in fourteen days, when talking about two weeks. They say quinze jours, fifteen days! It might be tempting to add another, but there really are fourteen days in two weeks, ye know.
  • Parisians don’t get the whole breakfast thing. They see it as a possibility to inhale sugar. My local supermarket has 42 cereals in stock which contain chocolate (yes, I counted). The number of cereals without added sugar, which is what reasonable Norwegians want: Three. In the dieting aisle.
  • The word «cheap» doesn’t exist in French. You can express that something doesn’t cost much, of course, but not without changing the sense or using several words.
  • Parisian drivers could not care less about pedestrians. Even if you’re well on your way over a crossing in broad daylight: They NEVER stop, as pedestrians are worthless.
  • While we’re talking traffic safety (or lack thereof): The French don’t know what reflective hangers or badges are. I have a snowflake dangling from my coat pocket, and people ask me what it is all the time. Even adults. I once had a woman in her forties approaching me on the street – she grabbed it to inspect it, just like that. When I tell people what it’s for, they still don’t see why it’s important, as if the sun doesn’t set here. It does. Every evening, in fact.
  • The French like to say je t’embrasse («I give you a hug») or bisous («kisses») when they part on the street. Instead of actually giving eachother a hug or a kiss. It’s one thing to write it on a postcard or in an email, but to say it to someone in person? They have the possibility to do these things physically, but they often just throw the words over their shoulder and leave.
  • The first semester of the academic year went on for one week after new year’s. If someone sees how this is logical or practical, I’ll listen closely!
  • More calendar confusion: My university closes for Easter holidays from the 28th of April to the 4th of May. That is almost exactly one month after Easter. I realise that someone wanted a break at this point, and ye guys are free to move the vacation around, but not the actual dates of Easter.
  • The most beautiful and complicated cakes, the most scrumptious cheese and the most delicious wines are practically free – but you’ll need twelve quid to buy five bags for your hoover.
  • Parisians don’t smile. They look indifferent and often discontent in their daily life. When they talk to you, even the ones who deal with people and work in the service sector, they often do so with a serious expression and an uninterested tone of voice. This is something I refuse to get used to. I smile to them, and to life, whether they like it or not!

I have four months left, and I intend to make the most of them. I start on Thursday with a new visit, from the two ladies that I love and miss the most: My mother and my sister! For four days it will be the three of us together. You know that typical vision of a girls’ weekend in Paris, with shopping and champagne? This is going to be exactly like that. This will be all about swapping news over long hotel breakfasts, and then going on even longer strolls along narrow streets with the sun in our eyes, and we’ll have wine with every meal and eat macaroons on benches in the parks, and we’ll look at dresses and art and hidden gems all day, and most of all we’ll be very, very happy to see eachother. Can’t wait!

Tonight I will celebrate by skyping with my boyfriend and by raising my glass. I will make a toast to new experiences, old clichés, visits in the past and future, and to strange things in French everyday life. What’s more, I will raise my glass for myself, and for this wonderful city, and for our five months.

Fem favoritter: Februar

Postet den av

Jeg har besøk! Det er så koselig!

Min gode venn Dag Robert er her frem til søndag, og det er spådd fint vær og vårlignende varme, så vi skal rusle rundt og spise crêpes (det har vi faktisk gjort én gang allerede!) og drikke vin og se på klær og besøke Dali-utstillingen og levet livet. Håper dere også får fullt utbytte av helga!

Vi snakkes igjen i begynnelsen av neste uke, og her er noen virtuelle favoritter i mellomtida.

Skulpturene som en anonym, skotsk kunstner lager av favorittbøkene sine, og så har plassert på ulike bibliotek. Tenk å oppdage et slikt kunstverk, sånn helt uten videre, og tenk å kunne lage dem!

Compton Mackenzie's story Whisky Galore at Am Politician Lounge Bar
Robert Louis Stevenson’s Treasure Island

Strømpene fra Gambettes Box og deres morsomme måte å markedsføre dem på – ved å gjøre hele nettsiden om til en video. Det går dessuten an å abonnere på dem! For en hundrelapp i måneden får du tilsendt to par, ett svart og ett i med tilfeldig mønster eller farge. Overraskelser i posten, som man til og med kan bruke sammen med yndligskjolen sin, det er jo helt genialt!

The Cheap Art Manifesto på en skjev flyer fra 1984. Word, liksom.

cheapartmanifesto2

Rene linjer, dramatikk og spennende stoffkombinasjoner hos Cedrik Charlier.

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-1

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-22

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-17

Denne lille snutten som er litt forstyrrende, men mest morsom og fascinerende.

God helg, alle sammen!

– – – – – –

In other words: I have a visitor this weekend! What a joy! My dear frem Dag Robert is here until Sunday afternoon, so I’ll be back on the blog in the beginning of next week, but here are five online favourites in the meantime. The work of an anonymous, Scottish artist who makes detailed sculptures out of books and leaves them in libraries. The Gambettes Box website, which turns into one big video, and all the pretty tights they offer. (You can even subscribe to them! They send you two pairs a month in the mail!) The Cheap Art Manifesto from 1984. Geometric and dramatic dresses from Cedrik Charlier. Lastly, a slightly disturbing yet fun and fascinating little gif. I wish ye a good weekend!

The Letter Lottery

Postet den av

Konkurranse, lotteri, loddtrekning, tombola! Kjært barn har mange navn, hoho. Nå er det på tide!

CIMG3742

CIMG3743

CIMG3744

Nettopp, du kan vinne ditt eget bokstavbanner!

CIMG3739

Jeg lodder ut et sett med søtti bokstaver, som kan brukes til å skrive hva som helst. Det følger forresten med tall, hjerter og stjerner også. Jeg er blitt veldig glad i mitt sett!

Hittil har jeg brukt bokstavene på veggen, fordi den virket så stor og tom da jeg flyttet inn, men man kan henge et banner på tvers oppunder taket, mellom to trær på en sommerfest, inni en bokhylle, vertikalt i en døråpning… Bare fantasien setter grenser, som det heter så fint. Bannere kan brukes i forbindelse med bursdager, hverdager, fester og fjas. Om du vil skrive «faen ta deg» med store, fargerike bokstaver, så står du fritt til å gjøre det – de som ser det vil sannsynligvis bli glade uansett!

Her er et utvalg budskap fra min vegg de siste månedene.

WW46

CIMG2224

ASD

WV4

FHG: Ord

Ord1

CIMG3066

For øyeblikket står det «Velkommen» igjen, ettersom jeg får besøk i morgen!

Konkurranse, lotteri, sjanse, flaks. Jeg får så fine bilder i hodet av disse ordene. Hvis noen sier «kjøpe lodd», ser jeg for meg barndommens basarer, som ble arrangert på skolen vår hvert år. Vi solgte lodd til inntekt for klasseturen, og naboene byttet småpenger mot muligheten til å vinne en fruktkurv fra den lokale matbutikken. «Kakelotteri»? Jeg tenker på juletrefest i et eller annet grendehus, hyggekveld med alle foreldrene på grunnskolen eller sommeravslutning med koret. Små loddblokker i pudderrosa eller lyseblått, med tall og bokstaver på. «E for Erik, sekstifire». Hurra! Det er meg!

Jeg har hatt konkurranse på (den forrige) bloggen én gang før, men denne gangen tenkte jeg å trappe opp litt. Jeg lar meg inspirere av større blogger og prøver meg på en litt mer komplisert variant. Denne gangen kan dere altså ta lodd for å bli med i trekningen!

Slik tar du lodd:

Kommentere på dette innlegget – Ett lodd

Dele konkurransen med lenke på Facebook/Twitter/Google+/andre sosiale medier: Ett lodd per sted

Bli følger (eller allerede følge) Et dryss kanel på Bloglovin’ – Ett lodd

Skrive om og lenke til konkurransen på din egen blogg – To lodd

Legge til (eller allerede ha) link til Et dryss kanel i leseliste/blogroll på din egen blogg – To lodd

Vinnersjansene øker med antall lodd, så klart. Spennende!

CIMG3965

Slik ser selve pakningen ut, forresten. Den er kjøpt på en liten designforretning i fjerde arrondissement, og kommer visst opprinnelig herfra. Nå ligger den altså og slanger seg på en limegrønn pute, men den vil helst hjem til deg!

Om du bor i Norge eller i utlandet spiller ingen rolle, jeg dekker internasjonal frakt, haha.

Husk å skrive antall lodd du tar, sånn at jeg kan etterprøve det. Vinneren trekkes 28. februar 4. mars.

LYKKE TIL!

CIMG3740

– – – – – –

In other words: The hour is upon us! Its time for a contest, a draw, a raffle! You can win your own letter banner, with which you can write whatever you want. Seventy letters are included, as well as some stars and hearts and numbers. I am very happy with mine! I use them on my wall, which seemed so big and empty when I moved into my apartment, but you can also hang them across a room, between two trees, in a bookshelf, vertically from a doorway… These banners are great for birthdays, everydays, parties and plain nonsense. If you want to write «sod off» on your wall in capital, colourful letters, you are free to do so, and I bet it will still bring a smile to the face of your visitors. You can see the box above. It is bought in a lovely little design shop in the fourth arrondissement, and originally it comes from here. Now it wants to move in with you! Where you live in the world does not matter – I cover the international delivery charges, haha. So, how do you claim your chance to win? You get yourself some lottery tickets! Comment on this post: One ticket. Follow this blog on Bloglovin’: One ticket. Write about and link to this contest on your own blog: Two tickets. Link to this blog in the blogroll on your own blog: Two tickets. Share this contest by linking to it on Facebook, Twitter, Google+ or other social media: One ticket per site. The more tickets, the bigger the chance, of course! Remember to write how many tickets you’re getting, so that I can confirm them. A winner will be drawn on the 28th of February. Good luck!

Fint i februar

Postet den av

Det er grått og vått i Paris i dag, men jeg er glad likevel. Post-besøk-blues’en har sluppet taket, og en helt ny måned er i gang, og det er helg! Man kan si hva man vil om regnvær, men det gjør i alle fall brosteinene på Place de la Bastille enda finere å se på gjennom bussvinduet.

CIMG3686

Vi har dessuten en virtuell grunn til å feire, folkens! Jeg er skikkelig glad for å kunne tipse dere om det nye nettmagasinet Oh Chérie, som er blitt lansert i dag. Hurra! Dette er et magasin for «unge voksne kvinner som vil ha dybde, personlighet og humor», som det heter på Facebook-siden. Jeg blir stolt av å tenke på at det er flotte Ida og to andre dyktige damer som står bak konseptet, og at de har jobbet med det i et halvt år. Videre er det gøy å kunne meddele at jeg også har forberedt meg i noen måneder, for jeg skal skrive for magasinet med jevne mellomrom utover våren. Intervjuer, anmeldelser og små tekster dukker opp etterhvert (foreløpig ligger én av mine omtaler ute: Denne, fra Kristiania i Oslo). Dette blir så bra! Jeg gleder meg til å lese Oh Chérie, og til selv å bidra!

Jeg får en god venn på besøk om to uker. Han skal bo hos meg i fire dager, og vi skal storkose oss! Senere i vår kommer både venner og familie på besøk, sånn hulter til bulter utover hele halvåret, og det er alltid så intenst koselig å kunne vise dem rundt i mitt nabolag, mine favorittområder, min by. Det er så godt å kjenne at Paris er blitt nettopp det: Min by. Samtidig er det fortsatt områder jeg ikke har utforsket, og lista over steder jeg vil besøke er stadig lang, så jeg håper å kunne dra på mange morsomme utflukter i februar! Dere skal få være med, så klart.

Jeg kjøpte nye nelliker i dag. De er latterlig røde, og jeg håper de forblir fine langt utover februar.

CIMG3708

Ved foten står en kjekkas fra svunne tider, selveste Marlon Brando, bakpå en kinobillett. Bonus!

CIMG3711

I februar skal jeg forresten skaffe meg en frisørtime. Sånn, nå har jeg skrevet det her, så da må det skje. Det blir min første i Paris, og tanken gjør meg ærlig talt litt nærvøs. Jeg krysser fingrene for at jeg vil klare å formidle hva jeg ønsker meg, for sånt er jo vanskelig nok på norsk! Det er jo bare hår, og det vokser jo ut igjen, men det føles så fælt når man ikke er fornøyd. Derfor satser jeg på å bli fornøyd, for det føles jo derimot helt supert! Dette klarer du, Synne.

Helt til slutt vil jeg nevne at jeg har en liten konkurranse på planen for februar. For å feire at det nå er mer enn hundre stykker som følger denne bloggen på Bloglovin’ (oi!), og for å lyse opp en måned som kan føles litt lang, selv om det faktisk er den korteste av dem alle. Følg med!

Februar blir så fin! Hva har du å glede deg til?

– – – – –

In other words: It is a grey and rainy day in Paris, but I don’t mind. My post-visit blues is gone for now, and the weekend has come to replace it, and we have a whole new month ahead of us! What’s more, the rain makes the cobblestones at Place de la Bastille look pretty through the bus window. There is also an important virtual reason to celebrate today, but unfortunately it is mainly for Norwegians. A new online magazine launched today, which is to give young women an alternative to the tabloid and superficial sites which there are quite a few of out there. Yay! I am very proud of my friend Ida, who has created the magazine along with two other very capable girls, and I’m also happy to tell ye that I am going to write for the magazine on a regular basis. This spring I will contribute with interviews, reviews and other texts, and the first one is already published. I am really looking forward to reading Oh Chérie, and to do some writing of my own! Another thing I’m excited about this month is that a good friend is coming to visit me in two weeks. He’ll stay for four days, and I’m sure we’ll have a grand time. More friends and family are coming to see me this coming months, and it’s always great to show them around my neighbourhood, my favourite quarters, my city. It feels great that Paris has become my city. However there are still areas I have not explored, and I have a long lists of things and places to see, so I hope the month of February holds quite a few excursions! I’m taking ye with me, of course. On a more random note I have bought a new and ridiculously red bouquet of carnations, which I hope will stay pretty for a long time. By the foot of the vase rests a handsome Marlon Brando on the back of a cinema ticket. What a bonus! In February I will try to get my hair cut – it will be my first visit to a coiffeur here in Paris. I find it difficult enough to communicate what I want when I speak to hairdressers in my mother tongue, so I’m a bit nervous! I hope I will manage – and hey, it’s only hair. It grows back out eventually. Someday this month I will also arrange a little raffle for my readers, with a fun prize, so stay tuned! This February is going to be delightful.

Skip to My Lou, My Darlings

Postet den av

Ettersom jeg har besøk og er opptatt med livsnyteri og kjæresterier frem til tirsdag kveld, tenkte jeg at vi kunne ta en liten presentasjonsrunde. Hei og hopp til deg som leser! Det setter jeg pris på!

Foruten å gi alle denne fjasesangen på hjernen – husker vi lærte den i engelsktimene på barneskolen! – så vil jeg altså gjerne høre fra dere som er innom. Det følgende er hentet fra «Meet Synne»-siden. Jeg føyer til noen nye punkter, og så er det kjempehyggelig om dere legger igjen noen mer eller mindre tilfeldige fakta om dere selv i kommentarfeltet. Det blir en interessant start på uka, tror dere ikke?

Vi kjører på! Her er jeg!

synne

Jeg er 25 år gammel, og mener at den optimale alderen er den man til enhver tid har.

Jeg har hatt kallenavnet Synnebollen hele livet, på grunn av min enorme appetitt på hveteboller.

Jeg kommer fra et lite sted på Østlandet som er ordentlig grønt om sommeren og ordentlig hvitt om vinteren. Jeg er veldig begeistret for snø.

Jeg har bodd i Porsgrunn, Molde, Irland og Florida i korte eller lengre perioder. Jeg har også tilbragt fem år i Oslo, og er svært glad i Tigerstaden. For tiden bor jeg i herlige Paris. Det er en drøm jeg har hatt i ti år, og det føles formidabelt å endelig realisere den.

Jeg er utdannet journalist, og elsker å lage radio. Dessuten er jeg spesielt glad i språk. Det norske, det engelske og det franske, for eksempel. Bokstavrim er BEST.

Jeg er generelt kulturinteressert, men spesielt glad i å gå på kino, å høre på mørk musikk, å beundre impresjonistiske malerier og å lese fantastisk eller klassisk litteratur.

Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004 og å bruke bukser i 2010.

Jeg er en postentusiast, og sender i snitt hundreogfemti kort og brev i året. I to og et halvt år jobbet jeg dessuten som lørdagspostbud i Oslo, og det var verdens beste deltidsjobb.

Jeg samler på lommespeil, gode minner og fine lyder.

Jeg spiller golf i sommerhalvåret og står på nedoverski i vinterhalvåret.

Jeg pleide å blogge her,  da jeg bodde sammen med lillesøsteren min.

Jeg synes “nerd” er en hedersbetegnelse, og gjør meg fortjent til den stort sett hver dag.

Jeg tar lett til tårene, men smiler mest, og synger mye.

Jeg er rastløs og reiseglad av natur, og lengter gjerne til personer og steder jeg er glad i – eller til steder jeg aldri har besøkt. Jeg investerer sparepengene mine i opplevelser.

Jeg velger meg svarte katter, grønn te og mørk sjokolade.

Bonusspor:

Jeg liker ikke honning. Det både smaker og lukter helt grusomt, samme hvor gjerne jeg vil like det, og samme hvor idyllisk det liksom skal være!

Jeg bruker alltid ringer. Jeg har mange forskjellige som jeg veksler mellom, men jeg føler meg naken uten noe på fingrene.

Jeg er i utgangpunktet utpreget rasjonell og realistisk, og krysser noen ganger grensen til det kyniske.

Din tur! I am Synne, who are you?

– – – – – – –

In other words: As my boyfriend is visiting, and I am busy enjoying his company, I believe the time is right for a little presentation. Not only do I want to make this silly song stick in everyone’s head, I’d also love to hear from ye! Here is a list of things that you normally find on the Mett Synne page, and I have added a few lines, and I would love it if you left me a few more or less random facts about yourself! Here we go.

I am 25 years old. I believe the optimum age is whatever age you have at any given time.

I come from a little place in the Eastern part of Norway where summers are properly green and winters are properly white. I’m very enthusiastic about snow.

I have lived in Porsgrunn and Molde (two mid-sized cities in Norway), as well as Ireland and Florida, for longer or shorter periods of time. I’ve also spent five years in Oslo, which I’ve developed strong feelings for. At the moment I love in lovely Paris. I’ve dreamt about it for ten years, and it feels formidable to have made this wish come true.

I am an educated journalist, and radio is my favourite medium. Furthermore I love languages. The Norwegian, the English and the French language, for example. Alliteration is THE BEST.

I have a general interest in culture, but I am particularly fond of going to the cinema, listening to metal, admiring impressionist paintings and reading fantastic or classical literature.

I stopped eating red meat in 2004, and I stopped wearing trousers in 2010.

I adore old fashioned post and I send on average 150 cards and letters a year. For two and a half years I also worked as a postwoman, delivering the Saturday mail in Oslo. Best part-time job ever.

I collect pocket mirrors, good memories and pretty sounds.

I play golf in the summer and go alpine skiing in the winter.

I used to blog here while living with my little sister for three years.

I think the word “nerd” is an honorary term, and I earn it pretty much every day.

I am easily moved to tears, but for the most part I smile. I also sing a lot.

I am of a restless and adventurous nature, and I always long for people and places I love – or for places I’ve never visited. I invest my savings in experiences instead of things.

I love black cats, green tea and dark chocolate.

Bonus tracks:

I don’t like honey. I think it tastes and smells awful, no matter how idyllic it is supposed to be.

I always wear rings. I have many different ones which I alternate between, but I feel naked without something on my fingers.

I am fundamentally rational and realistic, and sometimes I cross the line and become downright cynical.

Your turn! I am Synne, who are you?