Kategoriarkiv: Meta

«Bon week-end» from around the bonfire

Postet den av

Jeg har barnåler i håret, bålrøyk i lungene, blåbærsaft på fingespissene og et stort smil i fjeset.

Sannsynligvis.

Dette er en liten og preprogrammert hilsen for å ønske dere en god helg, ettersom jeg tilbringer noen dager på skogstur med storfamilien. En årlig tradisjon og ett av sommerens høydepunkter!

Fjorårets tur er oppsummert her, forresten.

CIMG9809

En påminnelse: De som nyter late feriedager rundt om i landet (og i verden for øvrig) og trenger noe å gjøre, er fortsatt veldig velkomne til å fylle ut Paris-listen! Jeg er spent på svarene deres, hoho.

Vi høres når jeg er tilbake i sivilisasjonen. Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This is just a little note to wish you a nice weekend, as I’m in the woods with my family! It’s a tradition, and a real summer highlight, and we’ve done this for as long as I can remember. You can see photos from last year’s trip by clicking here, but the post was written before I started adding English translations, so unfortunately there are no words to go with the photos – they do speak for themselves, though! By the way, here’s a little reminder: If you find yourself in need of a pastime on a lazy summer day, why not fill out the Paris list?

The Paris List

Postet den av

Nå er jeg inne i min siste uke i Paris! Dette er helt uvirkelig. Etter snart ti måneder her har jeg begynt å pakke og vaske og klemme folk ekstra lenge, og på lørdag flytter jeg hjem.

I det siste har jeg vært flink til å i bruke feriedagene mine, og oppdaget og utforsket mye nytt, som jeg av ulike grunner har måttet utsette tidligere. Jeg har sett på kart, stått i køer, lagt opp løyper, tatt pauser i parker og gått rundt i solskinnet i mange, mange timer. Slike oppdagelsesferder og rusledager er noe av det aller beste jeg vet!

Nå er jeg snart i bunnen av vil-gjøre-lista, og det føles veldig bra. Denne byen har utrolig mye å by på, og jeg kommer til å savne den sånn, men samtidig er det inderlig godt å kjenne at jeg kan reise herfra uten å måtte angre på noe jeg ikke rakk å gjøre, uten å føle at noe mangler. Sånn i første omgang, altså. Det vil alltid være nye ting å oppdage her, og jeg gleder meg til å ta mange turer tilbake, men jeg er godt fornøyd med alt jeg har opplevd i løpet av oppholdet.

I en parantes kan jeg nevne at jeg ikke på langt nær er ferdig med å dele disse opplevelsene med dere – jeg har fortsatt over tjue utkast til blogginnlegg herfra! De inneholder blant annet spaserturer og museumsbesøk og rare detaljer og bra restauranter og litteratur og kunst og fine folk, så jeg håper dere bærer over med meg når Paris-bloggingen fortsetter utover sommeren!

Det blir kanskje litt stille her inne den kommende uka, ettersom det foregår så mye der ute.

Såh. Jeg konstruerte like gjerne min egen liste. Det er den første jeg fyller ut i bloggsammenheng, og jeg gjør det på engelsk for enkelhets skyld, så slipper jeg å oversette hele greia etterpå (for mine internasjonale venner skal jo ikke utelukkes, hihi).

Alle med egne blogger oppfordres til å låne med seg lista og fylle den ut med sine favoritter og minner og tips, og hvis dere linker tilbake hit, kan vi følge med på hvor den havner! Dette blir spennende!

CIMG7188

– – – – –

THE PARIS LIST

P – The perfect…

Pizza:  Thin, italian-style crust, crème fraîche and garlic sauce, mozzarella and chèvre cheese, topped with spinach, cherry tomatoes and walnuts. Oh dear, now I’m hungry.

Present: Something the giver saw which made him or her immediately think of the receiver, and something the receiver doesn’t know he or she wants until it is unwrapped. In short, I love surprising and personal gifts, both to give and to get.

Pet name: I don’t know why, but I’ve always liked Pepito! It sounds like a little fellow with fur and spots who runs around and makes cute sounds, doesn’t it? I have a long list of nerdy names I want to use one day, though. Like Glados <3

A – My most…

Annoying characteristic: I am forgetful to the point where I have to write anything and everything down. («What am I doing tomorrow? Let me check my calendar».) Also, I always feel guilty because of something or on behalf of someone, even when there’s no reason for it or when there’s nothing I can do. Furthermore, even though I’m happy and positive by nature, I am a rational realist who often becomes downright cynical.

Amazing nature experience: I think the midnight sun is rather amazing (and I’m going to the North of Norway to experience it again this summer!), and scuba diving earns you some unbelievable sights (ten metres under the surface there is a whole other world!), and I once witnessed a volcano eruption (Stromboli in the Mediterranean; we watched from a safe distance on a ship). Our planet is incredible.

Awful memory: I tend to repress awful things that happen to me. It is quite fascinating. For instance, I had completely forgotten that I once almost drowned in a bog, until my family told me the story years later! I do have some painful break-up memories, and there are a few nasty fights that I recall in detail which I really wish I didn’t, but my worst memory is probably the terrorist attack in Oslo in July 2011. Being only a few hundred metres from the bombs exploding and then following the horrible development afterwards… Those were utterly awful experiences.

R – My favourite places to…

Relax: In a hammock – they are so ridiculously comfortable. On the rooftop terrace in Oslo, high above the ground. At home in my parents’ house, where I grew up. Preferably with dark chocolate within reach.

Read: On a train or a tram, on a bench in the park, in my bed before going to sleep.

Reconnect with my inner child: In amusement parks («Let’s ride that one! Oooh, balloons! Can we get ice cream?»), at the cinema watching animated features (I cry my eyes out in one moment and laugh uncontrollably the next), in shops that sell computer games, board games, children’s books, comic books, toys or stuffed animals (why shouldn’t those things be bought and enjoyed by adults?), on giant trampolines.  I think we can safely say that I’m very much in touch with my inner child.

I – My best…

Inspiration source: People-watching, probably. Life in general, just playing out out in a random street. It is so unpredictable, so hard to define, so grand and great, and yet I find that the little things are the most joyous and rewarding. I keep seeing everyday episodes that make me smile, tear up, write and ask questions. I’m always inspired by art galleries, old films, nature, good music, well-written books and all those other lovely things, but watching life happening before my eyes really is my biggest inspiration.

Ice cream flavour combination: Three scoops, please. Dark chocolate, cherry and grapefruit (I recently tasted grapefruit sorbet for the first time, and it was scrumptious). With a sprinkle of cinnamon, obviously!

Interior design tip: Using comics as wallpaper! I bought some old, cheap comic books from a second-hand librarie up the street, which had the colours I wanted in my little bathroom, and I tore the pages out to hang them on the walls. They really tie the room together, and of course they give it a certain geeky feel!

S – My three favourite…

Smells: My boyfriend’s cologne (I know, that’s a cliché, but it has licorice notes!), the scent of warm skin in the sun, freshly ground coffee.

Sounds: This is very specific, people, but my favourite sound had always been the light tapping of the tips of my ski poles against the icy track of the ski lift taking me up the hill to the top of the slopes. I’ve loved alpine skiing for as long as I can remember! Runners up:  The opening and first pour of a wine bottle, the purr of a happy cat.

Songs: Oh dear, this is more difficult than expected. Now I feel guilty because there are so many songs that can’t be mentioned (see «annoying characteristics»)! Right, my favourites change frequently, but at the moment I’ll go with Bris by Kaizers Orchestra, Fossegrim by Kvelertak (these two are both Norwegian) and Burn the Witch by Queens of the Stone Age.

What does that spell? P–A–R–I–S!

To trace the virtual trail of breadcrumbs: Where did you find this list? Synne made it in Paris, and then it traveled to   (your location)   with   (your name)  , and then… Let’s see where it ends up!

– – – – –

In other words: This is my last week in Paris! It feels so unreal. After almost ten months I’ve started packing and cleaning and giving people extra long hugs, and on Saturday I’m moving home to Norway. I’ve really enjoyed myself recently, since school’s out and I have had the opportunity to explore lots of things that I’ve had on my list for a long time. It feels very satisfying to be almost at the end of that list, and I’m thankful for all my lovely experiences over the course of my stay – I can go home without regrets and without feeling like there’s something missing. On the other hand, there are always loads of places to go and sights to see in this city, so I will never run out of things to do when I come back to visit! By the way, I’m afraid I’m not done sharing my Parisian adventures with ye – life comes in the way of blogging, and I still have around twenty drafts prepared, so please bear with me as I take some of Paris with me to Oslo for the summer. This coming week might be a bit quiet because there is so much going on. Right, on to the list. I ended up just creating my own, and I did it in English so I wouldn’t have to translate everything afterwards – and that makes it a lot more international, too! You are free to copy it to your own blog and fill it in with your own secrets, memories and favourites. Do link back here, so we can follow the trail! This is going to be fun!

Now and then

Postet den av

Noen ganger føler jeg meg som prototypen på en frilanser. Jeg kan sitte oppe midt på natta og drikke kaffe og skrive, fordi jeg tilbragte fire timer i parken med en venn da jeg egentlig burde jobbe, eller fordi inspirasjonen kom da jeg minst ventet det.

Noen ganger tenker jeg at en mer stereotypisk student, det finnes ikke. Jeg kan vente på lønning, være tom for knekkebrød og likevel bruke de siste kontantene mine på øl.

Noen ganger føles det franske byråratiet som en eneste stor parodi på seg selv, og et monster som gjør sitt ytterste for at man ikke skal finne seg til rette. Jeg hytter med never og utfylte skjemaer og jager det vekk, igjen og igjen.

Noen ganger spiser jeg frokostblanding til middag, fordi det er hva jeg har mest lyst på.

Noen ganger stopper jeg opp og smiler stort, bare fordi jeg er i Paris.

Noen ganger blir jeg trist av å tenke på alt jeg går glipp av hjemme i løpet av året, som fester og fødselsdager og ferieturer og familieforøkelser og forfremmelser. Samt andre hendelser som ikke begynner på F, men som også ender med at jeg sender noen ord og minner folk på at jeg gjerne skulle vært der sammen med dem, og at jeg gleder meg til å sees i sommer.

Noen ganger ler jeg høyt på metroen fordi jeg kommer på noe morsomt noen sa for fire år siden.

Noen ganger koker jeg masse pasta, slenger oppi en raspet gulrot og en skje pesto og spiser rett fra kasserollen, fordi jeg ikke har tid eller lyst til å vaske opp mer enn nødvendig.

Noen ganger savner jeg kjæresten min så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

CIMG4651

Noen ganger snakker jeg om fiktive figurer (i spill, serier, bøker, filmer…) som om de var ordentlige mennesker, og som om jeg kjente dem personlig.

Noen ganger synger jeg høyt for meg selv, uten å bry meg om at naboene trolig hører meg.

Noen ganger tror jeg at jeg ser en norsk venn eller en venninne på gata, sånn i et lite sekund, og så bobler gleden opp i meg, og jeg skal til å rope hei, før jeg husker at de fortsatt er et stykke unna.

Noen ganger er det så mye jeg vil gjøre og se at jeg blir nesten apatisk. Tenk på alle mulighetene!

Noen ganger er det bare én ting som føles riktig, og det er å spise sjokolade. Da gjør jeg det.

Noen ganger ser jeg så mye ulykke og elendighet på veien hjem fra universitetet at bare såvidt klarer å stoppe tårene fra å begynne å renne før jeg kommer hjem. Storbylivet i et finanskriserammet land kan være hardt i lengden, særlig for dem som ikke er så flinke til å distansere seg fra andres nød.

Noen ganger starter jeg samtaler med fremmede som ser ut som at de trenger noen å snakke med.

Noen ganger setter jeg sammen de mest fargerike antrekk på de aller gråeste regnværsdagene, for at stemningen og humøret inne ikke skal lide under forholdene ute, og så får jeg nikk og smil på bussen.

Noen ganger spiser jeg kake som torsdagsdessert eller drikker to glass vin på en tirsdag, selv om jeg ikke har noe annet å feire enn meg selv og mine egne meritter, snodigheter, planer og drømmer.

Ikke verst, det heller. Alt er lov.

– – – – –

In other words:  Now and then I feel like a stereotypical freelancer. I sometimes stay up writing and drinking coffee in the middle of the night, because I spent four hours in the park with a friend when I ought to have been working, or because inspiration strikes at odd hours. Now and then I act like a classic student – I might be waiting for my paycheck and have run out of bread, and then buy beer with what’s left of my cash. Now and then the French bureaucracy feels like a giant monster, trying to make my stay difficult and to keep me from feeling at home. I wave my perfectly filled-out forms at it and scare it off, again and again. Now and then I have cereal for dinner, if that’s what I really want.  Now and then I have to stop and smile to myself, just because I live in Paris. Now and then I am saddened by the thought of all the things I’m missing out on back home, like birthdays and parties and promotions and pregnancies. I often end up sending someone a few words reminding them that I would have loved to be there to share the joy, and that I’m looking forward to seeing them this summer. Now and then I laugh out loud on the metro because I suddenly remember something amusing that someone said four years ago. Now and then I cook some pasta, grate a carrot, add a spoonful of pesto and just eat straight out of the casserole, because I don’t have the time or the energy to do any more dishes than necessary. Now and then I miss my boyfriend so much I don’t know what to do (and that’s where the photo comes from, haha). Now and then I talk about fictional characters (from games, films, books…) as is they were real people, and as if I knew them personally. Now and then I sing to myself, out load, not caring that the neighbours can hear. Now and then I think I see a Norwegian friend on the street, and for a second the joy bubbles inside me and I get ready to shout hi, and then I remember that they are still in another country. Now and then I become overwhelmed by all the things I want to do and see. Image all the possibilities! Now and then there is only one things that feels right: To eat chocolate. Then I do. Now and then I see so much misery and misfortune on the way from a lecture that I’m barely able to hold the tears back until I get home. The big city life in a country in crisis can be tough over time, especially for those of us who aren’t very good at keeping our emotional distance from other people’s despair. Now and then I start conversations with strangers who look like they need someone to talk to. Now and then I assemble really colourful outfits when the sky is gray and the weather is wet, in an attempt to create some balance, and people smile and nod at me on the bus. Now and then I have cake for dessert on a Thursday or have two glasses of wine on a Tuesday, although I have nothing to celebrate except myself and my merits, my quirks, my plans and my dreams. Those things aren’t half bad. We can do whatever.

HURRA! from Paris

Postet den av

Så var den store dagen her! Å feire 17. mai i utlandet er alltid en spesiell følelse. Jeg har spist frokost med importert brunost, og jeg har hørt på NRK sin «gratulerer med dagen»-sending, og jeg har mottatt koselige meldinger fra kjente og kjære. Nasjonaldag er nasjonaldag, samme hvor man er!

Man tar hva man har, som ballonger og servietter og papirbokstaver, for å skape riktig stemning.

CIMG7003

For noen dager siden fikk jeg sløyfe og sjokolade i posten fra verdens flotteste kjæreste.

CIMG6959

I går skaffet jeg noen knuslete bjørkekvister (bjørk vokser ikke vilt her, så jeg måtte finne en park, og det krevdes to metro-bytter for å komme seg dit, og det regnet, og det var en del folk, og de så rart på meg da jeg begynte å «låne» fra trærne, men hva gjør man vel ikke for fedrelandet?)…

CIMG6999

…og i dag er jeg rød, hvit og blå i vintagekjole og arveperler.

CIMG6995

I dag skal jeg spise is og svinse og skåle og synge og savne. Hele dagen er satt av til feiring, som seg hør og bør. Det er rart å være langt unna Norge på en dag som denne, men det gjør det enda hyggeligere å treffe andre nordmenn og å markere anledningen skikkelig, og jeg håper alle koser seg.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today is Norway’s Constitutition Day! It’s a really big deal, quite possibly the very best day of the year, and I’ve made some preparations. Now I’m ready for a day-long, far-away, teary-eyed celebration. Hurra!

A peculiar feeling and a wishing well

Postet den av

Jeg går rundt med en litt underlig følelse for tida. Jeg er i en rastløs og ubestemmelig sinnsstemning. I formiddag var jeg forvirret: Har jeg glemt noe? Har jeg sovet for lite? Nei, dette handler om noe annet, om noe større og mer diffust. Det handler høyst trolig om at mitt studieår i Paris snart er omme; at oppholdet går mot slutten.

Jeg har et så ambivalent forhold til å skulle forlate denne byen! Jeg er så inderlig glad for å være her, og det er fortsatt mye jeg vil gjøre før jeg drar – men på den annen side er det så mange mennesker jeg gleder meg til å se igjen i sommer, og så mange ting jeg ser frem til å gjøre i ferien, og en del sider ved det franske samfunnet som jeg ikke blir fortrolig med. Enhver sak har to sider, og i denne saken klarer jeg liksom ikke helt å velge! Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg er mest trist eller mest glad for å skulle flytte hjem, så jeg ender opp med å føle meg litt utenfor.

Jeg har hatt det slik før. Denne underlige, uhåndgripelige følelsen kommer snikende hver gang jeg skal flytte fra et sted hvor jeg trives. Det er ikke som om jeg forventer å få både i pose og sekk – jeg vet jo at enkelte aktiviteter og fenomen er stedsbetinget. Mennesker er heldigvis mer flyttbare, så jeg gleder meg allerede til å få besøk herfra, og til selv å reise tilbake og gå «mine» gater på ny! Ja, for dette er jo blitt min by, og det er kanskje det som gjør det vanskelig. Om jeg ikke hadde følt meg hjemme i Paris, kunne jeg jo holdt meg til ren glede over å skulle dra herfra, hoho. Jeg kan heldigvis alltid glede meg over å være her, både frem til jeg reiser og på fremtidige besøk!

Nå er det en måned til jeg flytter hjem til Norge. Jeg har kjøpt flybilletten, og det føles helt uvirkelig. Mitt parisiske eventyr slutter 15. juni 2013, omtrent ti måneder etter at det begynte i september i fjor. Lurer på hvilke fremtidige eventyr som venter på meg?

Fem tilfeldige ting jeg gleder meg til i sommer: Å drikke masse norsk vann, Kaizers Orchestra-konsert, å være nærmere venner, familie og kjæreste, flere smilende mennesker i gatene, å gå på kino med plassreservasjon.

Fem tilfeldige ting jeg kommer til å savne: Å høre fransk rundt meg, vin, ost og grønnsaker som er bedre, billigere og lettere tilgjengelig enn hjemme, å kunne rusle rundt i de fine gatene så mye jeg vil, alle kulturtilbudene, vennene mine her.

Jeg skal gjøre det aller beste ut av tida som gjenstår. Ikke bare skal jeg feire 17. mai, fylle år og få to besøk, jeg skal også belønne meg selv, fordi jeg har gjennomført et krevende utenlandsstudium, ved å finne på en masse fint – kort sagt skal jeg gjøre alt jeg lyst til, hoho!

I den anledning vil jeg spørre dere om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil tipse meg om? Noe dere håper at jeg kan skrive om eller vise frem i løpet av den neste måneden? Kast en kommentar i ønskebrønnen, så ser vi hva som skjer!

wishingwell

Photo source.

– – – – –

In other words: I have this strange feeling today. I’m in a restless mood which I can’t quite describe. I was confused at first: Did I forget something? Did I not get enough sleep? No, this is about something else, something bigger. This is about my stay in Paris coming to an end. I am moving home to Norway in one month. Hello, ambivalence! My French adventure ends the 15th of June, I’ve bought the plane ticket, and I’m not quite sure how I feel about that. On the one hand there are so many things I love about this place and my everyday life here, and on the other there are so many lovely things and people waiting for me at home. Paris feels like my city, and luckily I can always come back for visits – I’m looking forward to that already! Five randomly selected things I’ll miss: Hearing French spoken around me, good quality and reasonably priced wine, cheese and vegetables, walking around these pretty streets as much as I want, the cultural life, my friends here. Five randomly selected things I’m looking forward to this summer: Drinking lots of Norwegian water (it is outstanding!), seeing my favourite band on stage, being closer to my friends, family and boyfriend, seeing more smiling people in the streets, going to the cinema and not having to stand in line in order to get a good seat (in Norway you choose where you want to sit in advance, which I find very practical). Now, if there’s anything you’d like me to write about or show ye during the next month, throw a comment in the wishing well and we’ll see what happens!

ROGGBIF

Postet den av

…nesten, i hvert fall!

Jeg bruker bare skjørt og kjoler, vet dere. Det er gjerne ekstra morsomt å velge ut dagens skjørt, for med ulike strømper og topper til, blir kombinasjonsmulighetene tilnærmet uendelige!

Dette er jo ikke akkurat noen «dagens outfit»-blogg, men klær er gøy, og iblant er det morsomt å dele.

Her kommer sju hverdagslige april-antrekk med ulike farger. Selv om de ikke ligger i regnbuens rekkefølge, er alle fargene representert på en eller annen måte!

CIMG4596

CIMG4965

CIMG4403

CIMG5787

CIMG4400

CIMG4623

CIMG4223

Jeg liker farger og variasjon! (Dessuten liker jeg visst å legge én arm bak ryggen, haha.)

Jeg er ekstremt glad i kjoler også, da. De gir en egen følelse! Deg blir glad av både å ha dem på og av å se på dem… Den blå kjolen fikk være med på det nederste bildet, men for øyeblikket er det et annet pent plagg som har får æren av å pryde veggen (slik dere så her, i presentasjonen av den lille leiligheten jeg bor i).

For øyeblikket har jeg forresten besøk av en fin frøken, og vi ser på vintagekjoler og spiser sitronterte og promenerer i parken og snakker om alt mellom himmel og jord. Føles bra. Hun tok riktignok ikke ROGGBIF-referansen, så for dere som lurer: Det er en huskeregel fra barneskolen som hjalp oss å holde styr på fargene i regnbuen og rekkefølgen de ligger i.

Det var morsomt å gi dere et lite innblikk i hverdagsstilen min! Ha en fin start på uka!

– – – –

In other words: I only wear skirts and dresses. I particularly like how skirts give you lots of choices – the combinations with different tops and tights are practically endless! Here are seven everyday outfits, in which every colour of the rainbow is represented in one way or another. Not in the proper ROYGBIV order, though! I like colours and variations. (I also I like putting one hand behind my back, apparently!) I love dresses, too. They give you a certain feeling, don’t they? I enjoy looking at them as well as wearing them. The blue dress on the last photo has now been replaced with another good-looking garment. I had fun sharing some of my day-to-day style with ye!

Play / Pause

Postet den av

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!