2014: Plans and wishes

Vi er to uker ut i det nye året. Det ligger femti uker foran oss, og de kan vi fylle med hva vi vil!

Jeg har allerede sett litt tilbake på 2013, i dette innlegget, og nå tenkte jeg å se fremover. Som tidligere nevnt synes jeg alltid at det er forfriskende når et nytt år tar til, for da blir jeg mer oppmerksom på hva jeg har og hva jeg vil. Det er alltid så mye å være takknemlig for og glede seg over.

Her følger tre planer og tre ønsker. Jeg håper og tror at 2014 blir et ypperlig år!

Tre planer

Å reise til Malaysia. Med hele familien, pluss kjærester, i ti dager, allerede i mars. Jeg gleder meg sånn! Etter å ha blitt begeistret både for Beijing og Bangkok er jeg spent på hva Kuala Lumpur har å friste med. Det er så mye interessant å utforske i øst! Forresten sparte jeg penger gjennom hele høstsemesteret for å kunne kjøpe flybilletten til Malaysia, og så endte jeg opp med å få den i julegave av verdens snilleste foreldre. Nå kan sparepengene brukes til noe annet! Mer spesifikt…

Å kjøpe meg et ordentlig kamera. Jeg tar alle bildene mine med et knøttlite, lilla kompaktkamera som er over tre år gammelt! Det er på tide å oppgradere, både i personlig og journalistisk øyemed. Jeg vil gjerne ha et speilreflekskamera, slik at jeg kan ta skarpe bilder med varme og dybde, og slik at jeg kan fotografere flere mennesker. Digitale kamera (og i hvert fall min trofaste lille sak) tar liksom så flate bilder av ansikter, synes jeg! Dessuten får kameraet mitt raskt problemer så fort lysforholdene avviker såvidt fra det optimale, og det må holdes heeeeelt i ro når det skal knipses. Jeg har utviklet ganske stødige hender i løpet av de siste tre årene, altså, men nå er jeg klar for å ta neste skritt… Jeg tror jeg vil gå til anskaffelse av et Canon EOS 600D. (Om noen med kunnskap og erfaring har innspill, tar jeg dem imot med stor takk!)

Å oppsøke mulige oppdragsgivere på utkikk etter flere frilansjobber. Jeg har nettopp bestilt visittkort (voksenpoeng!) som jeg gleder meg veldig til å finne i postkassa, og som vil gjøre det lettere å ta kontakt og være tilgjengelig. Spennende!

brighton marina wall

Bildet er lånt og linket

Tre ønsker

Å gjøre enda mer av det som betyr mest. Jeg vil gjerne gi mer til veldedighet, bli enda flinkere til å tenke på miljøet, tilbringe flere fine timer med dem jeg er glad i, utvide horisonten min og heve kunnskapsnivået mitt, øke antallet gode gjerninger, fortsette å uttrykke meg kreativt med lyd og bilder og ord, bidra ytterligere i viktige sammenhenger og prøve å gjøre folk glade.

Å dra til Paris, London og Roma. De to første byene er gamle venner som jeg kjenner godt og lengter til jevnlig, men den italienske hovedstaden har jeg aldri besøkt. Nå har en god venn av meg nettopp flyttet dit for å jobbe der i ett semester, og dermed passer det utmerket å reise dit i vår. Jeg krysser fingrene for storbybonanza i løpet av året, hoho.

Å lære meg noter. Dette er mitt nyttårsforsett for 2014! Jeg har alltid sunget og laget musikk, men jeg skjønner ingenting av takter og punkteringer og oktaver og sånt. Jeg drømmer om å kunne lese og skrive noter, slik at jeg kan skrive ned mine egne melodier og sette meg inn i andres, og i år har jeg veldig lyst til å gå systematisk til verks. Jeg vet ikke hvor mye det krever å lære seg sånt selv, men jeg vil prøve.

Tenk, så bra dette kan bli! Nå er jeg nysgjerrig på dere som leser!

Hvilke planer og ønsker har du for 2014?

– – – – –

In other words: We are two weeks into the new year, and fifty weeks are in store, and we can fill them up with whatever we want. As I’ve mentioned earlier, I think there is something so refreshing about starting a new year, because it makes me more focused. It makes me think about what I have got and what I would like. There are always so much to be thankful for and happy about. I’m certain that 2014 will be a magnificent year!
Three plans: Visting Malaysia. With my whole family (plus my boyfriend and my sister’s boyfriend), for ten days, in March. I cannot wait. I really like Beijing and Bangkok, and now I’m ready to explore another big city in the east, Kuala Lumpur. I saved money through all of last semester to afford the plane ticket, but the kindest parents in the world gave it to me as a Christmas present. Now I can spend those savings on something else, namely: Buying a proper SLR camera. I still use a tiny, purple compact camera, and I have for more than three years! It’s time to upgrade, for my own sake and for the sake of my journalistic profession. Also, on the same field: Contacting more potential employers and working more freelance. I’ve recently ordered business cards (such an adult act!) which will make it easier to connect and be available. Very exciting!
Three wishes: Doing more of what matters. I would like to donate more to charity, live even more environmentally friendly, spent more time with loved ones, broaden my horizon and add to my knowledge, up the number of good deeds, continue to express myself creatively, contribute further in important situations and make people happy. Going to Paris, London and Rome. The two first cities are places I know well and regularly long to go to, but I’ve never visited the capital of Italy. A good friend of mine is working there this semester, so it’s the perfect opportunity to go! Learning to read and write musical notes. My resolution of the year! I’ve always been singing and making music, but I don’t know the first thing about staves or keys. I would love to write my music down and to read others’ – this has been a dream of mine for so long, and this year I would like to make an effort. I don’t know how much it is going to take, but I wish to try.
Now I’m curious! What are your plans and wishes for 2014?

Bonne Année!

Tenk at et nytt år er over! 2013 fortjener en ordentlig avskjed, og 2014 skal ønskes velkommen.

Christmas

Jeg er klar for kvelden. Kjolen, sprudlevinen, stjerneskuddene og feststemningen er på plass. Jeg skal feire sammen med en kjempefin gjeng i hovedstaden, for fjerde gang, og jeg gleder meg. Man vet aldri hva nyttårskvelden bringer, annet enn klemmer og skåler og fyrverkeri (og et kyss ved midnatt hvis man er skikkelig heldig, da).

Jeg elsker den forfriskende følelsen rundt årsskiftet. Vi har et helt nytt år foran oss, og vi kan fylle det med hva vi vil. Vi kan gjøre og oppnå hva som helst hvis vi jobber hardt og drømmer stort!

Jeg ønsker alle som leser en formidabel nyttårsfeiring, og håper 2014 blir deres beste hittil.

GODT NYTT ÅR, dere!

– – – – –

In other words: Can you believe another years is over? It’s time to bid 2013 a proper farewell, and to give 2014 a warm welcome. I’m going to a party with a group of great people, and I’m so stoked. Everything’s ready: My dress, a bottle of bubbly, some sparklers and lots of festive spirit. Anything can happen on New Year’s Eve, but it always involves hugs, toasts and fireworks (and, if you’re really lucky, a kiss at midnight). There is something so refreshing about having a whole new year to play with. We can fill 2014 with whatever we want – there’s nothing we can’t do or achieve if we work hard and dream big! I wish everyone a superb celebration, and I hope 2014 becomes your best one yet. HAPPY NEW YEAR!

Happy Christmas!

Endelig er den her!

Christmas

Nå har jeg vært hjemme i et par dager, i det store hvite huset i lille Løten. Jeg har sovet lenge om morgenen, skrapet isete bilruter, spist småkaker og drukket kanelkaffe sammen med foreldrene mine, rørt tyttebær til julemiddagen, utvekslet klemmer og juleønsker med barndomsvenner, gledet meg stort over det beskjedne snøfallet og kjent julestemningen komme snikende for alvor.

Jeg vil gjerne ønske alle en formidabel julefeiring. Uansett hvor dere er, hvilke tradisjoner dere følger (eller velger å overse, hihi), hvem dere feirer sammen med og hvorvidt dere har fått snø. Jeg håper dere kan nyte julefreden i godt selskap, og at det står mye godt på bordet, og at det dessuten venter noen overraskelser under treet. Det fortjener dere, hver og én.

Jeg setter sånn pris på dere som leser, og jeg sender dere mine beste ønsker for tida fremover.

GOD JUL, ALLE SAMMEN!

– – – – –

In other words: We Norwegians celebrate Christmas on the 24th – it’s finally here! I’ve spent the last couple of days in my childhood home, a big, white, wooden house in a little village. I’ve slept in, scraped icy car windows, had biscuits and cinnamon coffee with my parents, helped prepare the Christmas dinner, exchanged hugs and best wishes with old friends and felt the Christmas spirit settle within. I would like to wish everyone a beautiful holiday season, no matter where you are or how you celebrate. I wish ye good company, lots of treats on the table and several surprises under the tree. Happy Christmas, everyone!

Be My Guest: Maren

Jeg har vært så heldig å få noen ord fra min kjære Maren. Vanligvis skriver hun på den nydelige bloggen Puddersky, men nå er hun gjest her på Et dryss kanel!

– – – – –

En fin historie

Det var januar, det var mørkt og kaldt, og jeg hadde tatt veien til et infomøte som gjorde meg litt nervøs. Kunne jeg bli med i studentradioen, sammen med alle de flinke og engasjerte menneskene jeg visste at holdt til der? Uten å kjenne noen i programmene jeg hadde lyst til å være med i? Hva skulle jeg gjøre? Hva kunne jeg bidra med? Og hvordan ville jeg passe inn?

Så kom det ei ekstra blid jente opp på scena. Hun smilte og sprudlet, og fortalte i vei om det fine programmet hun selv var med i. Etter presentasjonen gikk jeg bort til henne, sa navnet mitt, og at jeg hadde lyst til å søke. ”JA!” sa hun. Og slik møtte jeg Synne.

Av og til er alt man trenger et skikkelig stort og varmt og ekte smil. Og noen ganger, så kan man faktisk skjønne at man har møtt et menneske som føles viktig, og som du så inderlig håper at skal få bli en del av hverdagen din. Slik ble det heldigvis også. Snart er dette fem år siden, og det har vært fem år med radiosendinger og kanelboller og tekopper og Disneyfilmer.

Jeg er så glad for at jeg dro på det infomøtet.

Maren.

marenroser

– – – – –

In other words: I’ve invited some of my best blogger friends to write a few words while I’m in Thailand, and this guest post is by the lovely Maren – it’s the story about how me met.

To Thailand!

Herlighet, dere. Jeg drar i dag, og kommer hjem 14. desember.

Den siste tida har vært en bisarr blanding av juleglede og reiseglede:
Kanelkaffe, julemusikk, pynt og snø i lufta på den ene siden –  vaksiner, ryggsekk, sommerklær, vanskelige thai-fraser, sandaler og kart på den andre.

Starten på årets tovte måned ser vanligvis ganske annerledes ut.

To Thailand
To Thailand
To Thailand
To Thailand

Hele denne turen har kommet så brått på, så jeg kan nesten ikke tro at jeg snart går ombord i et fly, og jeg kan i hvert fall ikke fatte at når jeg går ut igjen elleve timer senere, er jeg i Thailand.
I Asia har jeg tidligere bare vært i Dubai og i Beijing, så det blir kjempespennende å bli bedre kjent med en ny, liten del av denne ekstremt fascinerende verdensdelen.

Jeg ELSKER jo å reise, så jeg gleder meg sånn!

Det ville riktignok være synd om bloggen lå helt brakk i to uker, så jeg har forberedt et par ting til dere, og dessuten er jeg glad for å kunne meddele at to av mine favorittfrøkner har skrevet gjesteinnlegg!
Med andre ord blir det ikke helt stille her inne, og det føles bra.

Nå tar jeg sekken på ryggen og stikker ut på eventyr.

Jeg ønsker alle en fabelaktig førjulstid frem til 14. desember!

– – – – –

In other words: I’m leaving for Thailand today! I can hardly believe it. Lately my life has been a bizarre mix of Christmas preparations and travel preparations; cinnamon coffee, Christmas music, decorations and snow on the one hand, and vaccinations, tricky Thai phrases, sandals and maps on the other. The start of December normally looks very different! This trip was quite a spontaneous thing, so I haven’t quite wrapped my head around the fact that I’m boarding a plane soon, or that when I exit the plane eleven hours later, I’m in Thailand. I’ve only been to Dubai and Beijing in Asia, and so I’m really excited to get acquainted with another little part of this extremely fascinating continent. I absolutely LOVE travelling; I can’t wait! However it would be a shame if I left the blog completely neglected for the next couple of weeks. I’ve prepared a few post for ye, and I’m also happy to announce that two dear blogger friends have guest posts coming (but they won’t be translated, I’m afraid). Now it’s time to put my rucksack on, take off and have an adventure! I wish everyone a wonderful time until the 14th of December!

Grey hair, don’t care

Er det noen som husker TV-serien Judging Amy? Jeg minnes at jeg så på den som tenåring, på tirsdagskveldene. Jeg syntes hovedpersonens mor, spilt av Tyne Daly, hadde så utrolig fint hår. Lange, tykke, blanke lokker – som var helt grå. Noe så flott!

Jeg har en grå stripe i luggen. Et knippe litt uregjerlige hårstrå som skinner i sølv. Jeg synes de er fine. Jeg gjør faktisk det – jeg kunne løyet, så klart, men det gjør jeg ikke. Jeg liker at de skiller seg ut og glitrer og gjør litt som de vil.

Jeg la merke til mine første grå hår som tjuetreåring, og det var ingen dramatikk forbundet med den oppdagelsen. Jeg bryr meg faktisk ikke. Jeg synes ikke det er stygt, jeg føler meg ikke gammel. Dette er helt naturlig, og jeg er disponert for det – i min familie dukker gjerne de grå hårene opp ganske tidlig. Slik er det bare, og jeg har hverken lyst til eller behov for å skjule mine grå strå.

CIMG0943

Om noen synes at mine grå hår er heslige å se på, så er det jo deres problem, ikke mitt.

Jeg har skrevet en tekst om dette for Oh Chérie, som handler om at jeg synes det er synd hvis folk føler seg presset til å farge håret når de oppdager noen grå hår. Jeg mener det er rart og unødvendig å se på grått hår som noe stygt og skrekkelig. Derfor blir jeg alltid glad når jeg ser at andre jenter og damer holder hodet høyt, selv om hodet har noen grå hårstrå! (Som når Mariell skrev om dette for noen måneder siden.)

Dere må gjerne klikke dere inn og lese artikkelen min, for jeg har veldig lyst til å høre hva dere synes – jeg setter jo sånn pris på innspill fra dere som leser! Dette er dessuten en type sak som jeg ikke vanligvis tar opp her inne, og som kan være vanskelig å skrive om. Jeg vil så absolutt ikke støte noen, men jeg vet at det kan skje. Jeg synes likevel at det er interessant å se nærmere på slike fenomen, og vil altså dele disse tankene med deree.

Her er et utdrag fra teksten:

En må trå varsomt rundt dette emnet. For mange er synlig aldring et ømtålig tema. Det er noe de ikke vil tenke på, noe de ikke vil oppleve, og noe de absolutt ikke vil konfronteres med når prosessen først er i gang. Det er personlig, det er sårt. Det er likt for alle, men kan likevel føles urettferdig. Det er mange som glemmer at dette foregår gjennom hele livsløpet, og at dette voldsomme ungdomspresset er noe samfunnet prakker på oss.

Når tipper det over, egentlig? Når går det å bli eldre fra å være positivt til å bli negativt? Vi feirer åtteårsdager med den største selvfølgelighet, uten at bursdagsjenta kvier seg for å fortelle seg hvor gammel hun er blitt. Ingen gutt vil høre at han ser ut som en elleveåring hvis han er tolv år gammel. Kanskje er han til og med tolv år og ni måneder, altså… Så kommer tenårene – stor stas! – og deretter tjueårene, og når man fyller tjuefem, får man høre at man er “halvveis til femti”.

Da er det slutt, virker det som. Når første halvdel av tjueårene er over, bør man begynne å jobbe for aldri å bli eldre. Da blir det verre for hvert år. Da er det ikke snakk om å omfavne og akseptere alderen sin, men å leve i fornektelse til sine dagers ende. Med hårfarge i den ene hånda og uoppnåelige idealer i den andre.

Ellers takk. Jeg vil ikke flykte fra meg selv resten av livet. Jeg vil ikke endre på utseendet mitt fordi samfunnet forventer det av meg. Jeg vil forsone meg med alderen min og utseendet mitt, og ikke minst med at de to henger sammen, og at de kommer til å endre seg i takt.

Resten av teksten ligger altså her. Kom gjerne med tilbakemeldinger, på Oh Chérie-siden eller i kommentarfeltet her inne. Hva er deres tanker om andres eller egne grå hår?

– – – – –

In other words: I have written an article for a Norwegian online magazine about grey hair. My first greys appeared several years ago, and I’ve never tried to conceal them – they are part of who I am, and I don’t want to hide from myself or alter my looks to please others. I am tired of the obsession with youth in today’s society, fuelled by the huge beauty corporations who make millions off of our personal insecurities. I don’t care what the ladies in the commercials say – I don’t think it’s fair that women should have to colour their hair to feel attractive. Dyeing one’s hair for fun is another thing, of course (we’re free to do whatever we want with our appearance, and that’s a privilege, not a problem). The problem arises, the way I see it, when women feel pressured to start colouring their hair as soon as they discover their first grey. It shouldn’t have to be that way, because grey hair is natural and nothing to be afraid of. It’s also wildly unfair that while male celebrities are called «silver foxes» when their temples turn grey, female celebrities are mocked on the front page of gossip magazines when their grey hairs show up. Women are supposed to always look younger, never grow older. The beauty industry is telling us that if we look our age, we lose. I don’t agree. I refuse to change my appearance to fit into this superficial picture, and that’s what my article is about. I’m sorry I can’t translate the whole thing for ye, but please share if ye have any thoughts on this subject!

One month at home and one week away

I dag er det en måned siden jeg flyttet hjem, og jeg markerer dagen ved å reise vekk.

CIMG8319

Utflukten er innenfor Norges grenser, riktignok: Jeg skal tilbringe en uke langt nord i det flotte landet vårt, på et lite sted jeg aldri har besøkt, sammen med folk jeg er begeistret for. I en uke skal jeg nyte feriefølelsen og bare kose meg. En hel uke med ro, frisk luft, godt selskap og midnattssol. Jeg skal sove til jeg våkner av meg selv, gå i fjellet, spise god mat, lese tegneserier, drikke vin, se gamle filmer og ta livet heeeelt med ro. Noe så herlig!

Jeg skal prøve å gi dere noen livstegn innimellom, hvis jeg finner et nettverk mellom bergveggene, men jeg håper uansett at det er flere enn meg som tilbringer mer tid ute i solskinnet enn foran skjermen i disse dager. Nyt ferien, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today it’s been one month since I moved home from Paris. I celebrate by going away, but I’m not leaving the country – I’m going to the north of Norway, to a little place I’ve never visited, to spend a week under the midnight sun. It is truly magical. I’m going to enjoy the time off and wind down completely – I have plans to go to sleep without setting an alarm, take hikes in the mountains, share good meals with great people, read comic books, drink wine, watch old films and really relax. It’s going to be great! I’ll try to update a few times during the week, if I find an internet connection among the hills, but in any case I hope ye guys are too busy basking in the sunshine to spend time looking at screens. Enjoy the summer holidays, everyone!