Kategoriarkiv: Meta

Boyfriend time + Question time

Postet den av

Om tre timer lander Jonasflotte på flyplassen. Herlighet, som jeg gleder meg til å se ham igjen. Jeg skal gi ham verdens største klem, og vi skal tilbringe fire dager sammen, slik som sist. En ekstra bonus er at en kusine med kjæreste også er i byen på miniferie, så dette blir en sosial og veldig hyggelig helg!

Jeg har «bestilt» noen småting hjemmefra, hihi. I kofferten til Jonasflotte ligger blant annet den nye Kaizers Orchestra-plata, en kilo brunost og en flaske akevitt! Hurra!

De to siste ukene har vært veldig travle, for jeg har hatt midtveis-i-semesteret-eksamener i alle fag. Den siste var i går, og da passer det ekstra fint å få besøk i dag! De neste fire dagene skal jeg bare slappe av og kose meg, og det føles vel fortjent, og jeg er tilbake her inne på onsdag.

I mellomtiden tenkte jeg å ha spørrestund! For første gang!

Jeg er ikke egentlig så glad i sånne typiske bloggkonsepter som spørsmålsrunder, låne-lister og giveaways, for det føles litt lite kreativt, men det kan jo hende at noen lurer på noe? Jeg har hatt te-trekning en gang, så da kan jeg likegjerne kjøre på med spørrestund også.

Om det er noe du er nysgjerrig på, fra kjoler og kanel via utdanning og arbeid eller mat og musikk eller dataspill og drømmer til flytting og favorittfilmer, så kjør på! Jeg forbeholder meg retten til å unnlate å svare på spørsmål som føles for private, men er åpen for det meste.

Spør i vei frem til tirsdag kveld, så skal jeg svare etter beste evne i neste uke.

Ukens ord er enkle nok. Dette blir så bra.

Håper alle får fire fine dager!

– – – – – – – –

In other words: By boyfriend lands at the airport in three hours, and I can’t wait to see him again! We are going to spend four days together, like the last time he came to visit. The last two weeks have been very busy, as I’ve had midterm exams at school, but the last one was yesterday and so seeing my boyfriend again today feels like the perfect reward. Two bonuses: A cousin of mine and her boyfriend are also in Paris for a few days, so this weekend will be super social, and also I have «ordered» a few things from home which are now securely packed in Jonas’ suitcase. Among those things are the new album from on of my favourite bands, a big chuck of Norwegian brown cheese, and a bottle of aquavit! As I will be busy enjoying life during the next four days, I thought I’d let ye guys ask as many questions as ye want, and I’ll answer them next week. This is my first Question Time. Ask away! The words of the week are simple enough. This is going to be great. I wish ye all four lovely days!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Web and words

Postet den av

Endelig, folkens. Nå sitter jeg i min egen leilighet og skriver. For en lykke! I dag er det akkurat tre uker siden jeg flyttet hit, og det skulle altså gå nesten tre uker før jeg fikk internett hjemme. Jeg feiret i går kveld med å snakke med Jonasflotte i en time på Skype.

Ser dere hva som står på veggen bak meg? På høyre side henger metrokartet, en viktig følgesvenn i hverdagen, og på den andre siden henger ordet «Paris». Ukens ord er nemlig:

Jeg fant disse girlander-bokstavene på en festlig, fransk designforretning. Jeg kan skrive hva jeg vil med fine farger og henge det opp på den kjedelige murveggen. For en genial greie!

I går var jeg på vernissage, forresten, og på mandag var jeg på lunsjbesøk hos Ida, og i dag kommer en annen venninne på te-visitt her hos meg. Mitt sosiale liv begynner å gå seg til, med andre ord!

Nå skal jeg sjekke værmeldingen før jeg går ut, og kanskje høre noen låter på Spotify samtidig, og finne åpningstidene for en butikk jeg vil besøke, og kanskje se på GoogleMaps om det ligger noen velrenommerte kaféer i nærheten. Nettilgang, dere! Jeg gleder meg til igjen å kunne ta jevnlige bloggleserunder, og til å kunne svare på de hyggelige kommentarene deres, og til å gjøre andre småting på nett som jeg ikke har kunnet gjøre på lenge. Hverdagsluksus.

——

In other words: I now have internet in my apartment! Today it’s been three weeks since I moved here, and it was going to take almost three weeks to get online at home. I celebrated last night, skyping with my boyfriend for an hour. Do you see the letters in the background? Words of the week are «Hurra, Paris» (which of course mean «Hooray, Paris»). I found these brilliant banner letters in a little French design store. Now I can write whatever I want with colourful capitals and hang it on my wall! Yesterday I went to an exhibition launch, and on Monday I had lunch with my new Norwegain friend, and today another friend is coming to tea. My social life is coming together, and that feels good. Also, it is great to have all the opportunities that you take for granted until you have no internet connection! I’m going to consult the weather forecast, use Spotify, check opening hours, find cute cafés, read favourite blogs and answer kind comments. Just for a start. Everyday luxuries, my friend.

Bonjour de Paris

Postet den av

Nå sitter jeg på en kafé i krysset der Rue de Faubourg St. Antoine og Avenue Ledru Rollin møtes. Lange gatenavn hører med her; Brugata og Engveien blir for enkelt, hoho… Jeg er omtrent fem minutters gange fra min nye leilighet, og har spist min første franske frokost (baguette med egg, ost og grønnsaker, juice av appelsin og aprikos, espresso). Jeg har sittet her en stund, og sett på regnet og menneskene utenfor vinduet, og nå har stemningen i lokalet gått fra «søvnig frokost» til «livlig lunsj», og en masse dresskledde menn er innom for å skaffe seg litt mat og noen glass vin. Om to forretningsmenn delte en flaske vin i lunsjen i Norge, ville de vel fått sparken begge to, men her i Paris er det helt naturlig!

Det skulle ta en ekstra dag å komme seg hit, fordi Gardermoen fikk drivstoffproblemer tirsdag kveld. Avgangen min ble innstilt, og etter en seks timers bomtur til flyplassen tilbragte jeg én natt til hos Jonasflotte, som jeg hadde tatt en tårevåt avskjed med tidligere på tirsdagen. I går, på onsdag, gjorde jeg et nytt forsøk. Med førtifem kilo bagasje og store forventninger kunne jeg endelig gå ombord i et fly som skulle ta meg hit. Jeg landet rundt halv ett i går ettermiddag, og låste meg inn i mitt nye hjem omtrent akkurat klokka to. Det føltes selvfølgelig ganske så supert! Nå er jeg i Paris, dere! Den som venter på noe godt, venter som kjent aldri forgjeves, og hva gjør vel et døgn fra eller til når man skal bo et sted i åtte måneder? Nå har jeg fire dager på å stable et nytt liv på beina, og så begynner studiene mine på mandag.

I går brukte jeg ettermiddagen på å utforske området jeg bor i, for her er det mye sjarmerende og søtt og sært og pent og praktisk! Jeg klarer ikke laste opp bilder på grunn av det skranglete wi-fi’en på denne kaféen, men skal vise dere når jeg har anledning. Jeg har heller ikke fått internettilgang i leiligheten ennå, så det krever litt mer å oppdatere bloggen i det hele tatt, men jeg satser på å tilbringe en del tid ute uansett, og skal prøve å holde dere underrettet. Det er så spennende, alt sammen!

Nei, nå skal jeg finne frem paraplyen og rusle hjemover. Der skal jeg henge opp nye gardiner for å gjøre omgivelsene til mine egne, og på veien skal jeg kjøpe med meg noe godt, bare fordi.

Håper alle har det bra der hjemme! Ettersom jeg har vært så opptatt i det siste, må dere gjerne fortelle meg om noe hyggelig som har skjedd. Én, to, tre!

– – – – – – –

In other words:

I found a café with wi-fi in my new neighborhood and have finally eaten my first French breakfast. I’ve been here a while, and now the businessmen have invaded the premises, looking for lunch and a couple of glasses of wine. If two people shared a bottle of wine during lunch in Norway, they would probably both be fired, but here it’s perfectly normal! My move to Paris took a day longer than it was supposed to, because Oslo airport had fuel problems and my flight was cancelled. I spent one more night with my boyfriend and flew the next day (Wednesday, yesterday) instead. I got here early in the afternoon, and I have been exploring my area, which is full of charming, cute, strange, pretty and practical things and places. I start studying on Monday, and over the next few days I will be nesting and getting settled. I will try to update the blog regularly, but there is no internet in my apartment yet. Still, as I’ll be out and about a lot, I’ll do my best to keep ye posted. Soon I’m heading home to hang some new curtains, and on the way I’ll buy myself a tasty treat, just because.  If you’d like, as I haven’t been around for a while, you’re welcome to share something nice that’s happened lately. One, two, three.

Fredagsfølelse og flyttepause

Postet den av

Fredag! Hvor ble denne uka av? Jo, den ble borte i jobb og radio og ute-lunsjer og tekopper og kaffeavtaler og øl og klemmer fra folk jeg ikke vil se igjen på lenge. Puh! Mye å tenke på og mange å treffe! For et luksusproblem å kunne fylle hverdagen sin med så mange fine ting at man nesten blir litt sliten. I slike travle tider er det viktig og riktig å stoppe opp iblant, og sette av en time til å lese i en god bok eller lytte til en god plate, kanskje mens man snuser på nelliker og spiser plommer.

Sånn. Fredagsfølelse. Fredelig, fornøyd fredag.

Nå begynner det å nærme seg flytting, dere. Jeg har så tett program for de neste dagene at jeg blir litt tummelumsk av å tenke på det. I dag har jeg riktignok blitt ferdig med noe jeg har forberedt i lang tid, nemlig det å holde et foredrag på NRK sin nasjonale radiokonferanse. Det var en spennende og litt skummel utfordring, men jeg tror det gikk bra, og det var ordentlig gøy. Jeg kan senke skuldrene og ta helg med god samvittighet!

I morgen skal jeg i bryllupet til en barndomsvenninne, og jeg skal synge i vielsen, og Jonasflotte skal spille gitar, og jeg gleder meg. Det føles veldig fint å kunne bidra på denne måten. Lene og jeg var uadskillelige gjennom hele barneskolen, og bryllupet står i bygda der vi vokste opp, så lørdagen blir nok like nostalgisk som den blir festlig. Nå skal jeg finne frem penskoene, og gitarkassen står klar i gangen, og snart tar dette kjæresteparet bussen mot lille Løten for en rolig helg i romantikkens tegn. Det kunne ikke passet meg bedre akkurat nå – bryllup er best, jo!

Søndag og mandag er satt av til frilansing, for jeg har to frister å tenke på, samt pakking og andre flytteforberedelser. Avreisen er blitt fremskyndet med én dag, så flyet mitt går tirsdag ettermiddag. Frem til jeg er på plass i Paris, kommer det nok til å bli litt stille her inne. Til uka skal dere få oppdatering på det som skjer, og jeg lover å legge ut en masse bilder, og jeg ser frem til å dele fremtidige franske opplevelser med dere.

God helg, alle sammen!

Noe stort i september

Postet den av

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på åtte måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i åtte måneder. I Paris. Oi, oi, oi.

Import og ekskursjon

Postet den av

God fredag, alle sammen!

I skrivende stund er det solskinn utenfor vinduet mitt, og det passer meg bra, ettersom jeg snart skal på postkontoret. Jeg har fri i dag, etter å ha jobbet ti timer om dagen hele resten av uken, så jeg føler at jeg fortjener å ta en litt tidlig helg. Frilanstilværelsen er uforutsigbar, men det er jo litt av poenget!

I dag har jeg importert alle gamle innlegg og kommentarer fra Søstrene Suse. Alt blir fortsatt å finne der, riktignok, for det føles riktig å la bloggen ligge slik den var. Jeg gleder meg allerede til å klikke meg rundt i arkivene som åttiåring! En blogg blir jo på mange måter en elektronisk dagbok, og en illustrasjon av hva man bryr seg om og beskjeftiger seg med. Altså vil jeg ha muligheten til å stikke innom der når jeg føler for det, men samtidig føles det riktig å kopiere brorparten av innleggene over hit.

Det føltes nemlig litt som at denne bloggen ble hengende i løse luften, at den ble litt tom og historieløs, og det kjennes liksom trygt å ha selskap av de gamle innleggene. Noen av dem kan jeg nesten ikke huske å ha skrevet, og andre kan jeg sitere omtrent ordrett. Sånt er så morsomt og merkelig! På den annen side har det gått tre år siden begynnelsen, så det er kanskje ikke så rart likevel. Alle de gamle innleggene utgjør en del av puslespillet som la grunnlaget for den nye bloggen, så nå har de altså fått komme inn her.

Jeg har laget et skille, slik at man ser hva som er nytt og hva som er gammelt, og vil gjerne advare om at de importerte innleggene ofte ser litt rare ut. Bildene er enten litt for store eller underlig små, for eksempel, ettersom innleggene ble skrevet i Blogger i stedet for i WordPress. Det får bare være, det er litt av sjarmen. Originalene er å finne der de egentlig hører hjemme, og så kan man kan man likevel klikke seg rundt her inne hvis man vil.

Nok meta-refleksjon! Jeg skal på skogstur! Sammen med den glade storfamilien, langt fra elektrisitet og internett, men med desto kortere vei til kanoer, bål og blåbær. Slik pleier det å være.

Jeg tar med meg bok, kjæreste, myggspray, støvler, lommelerke (eller fun flask, som Gilmore-gjengen ville sagt!) og varme klær, og setter til skogs om noen timer. Riktig god helg til alle!