Jeg er så heldig at jeg får dele hverdagene mine med den flotteste fyren jeg vet om.
Noen ganger blir jeg litt bekymret for at han skal glemme hvor glad jeg er i ham.
Da tegner jeg på egget hans før frokosten.
God helg, dere!
– – – – –
In other words: I feel so lucky that I get to share my everyday life with my very favourite person. Sometimes I worry that he might forget just how fond I am of him. In those cases I draw on his egg before breakfast. I hope everyone is enjoying their weekend!
Nå er det ingen tvil om at hverdagen er tilbake for fullt! Jeg merker at jeg begynner å komme inn i nye arbeidsrutiner, og det føles bra å få struktur i dagliglivet. (Når man har én frilansjobb og ett tilkallingsvikariat er det egentlig ikke så mye struktur det er snakk om, for jobbmengden er alltid uforutsigbar, men jeg trives ganske godt med det!) Jeg leverer forresten en tekst til Oh Chérie hver annen uke, så jeg har nok av frister og idéer å holde styr på. Gøy og hektisk på samme tid!
For meg er det privilegium å kunne være kreativ, og jeg synes det er godt å være i aktivitet og kjenne at man bidrar. Det er også kjekt å holde bloggen ved like etter beste evne, selv om tida er knappere enn vanlig, og det er så hyggelig at dere er tilbake i kommentarfeltet etter sommerferien! (Jeg blir glad hver gang dere legger igjen noen ord, det vil jeg at dere skal vite.) Jeg merker riktignok at jeg har mindre tid å avse, og prøver å være mest mulig sosial når timeplanen tillater det. Det er et luksusproblem å holde på med så mange spennende og morsomme ting at man nesten ikke har anledning til å ta pauser og tenke litt på seg selv!
Det er likevel veldig viktig innimellom, synes jeg. Særlig nå som høsten kommer og tempoet er doblet siden ferien. Et lite avbrekk, en stille stund, gjerne i sensommersola, gjerne på en benk med en bok. Gjerne i Botanisk hage, gjerne i selskap med han jeg liker aller best.
Disse bildene er fra forrige uke, da vi begge hadde mulighet til å sette av noen timer til å slappe av og spankulere litt blant trær og vann og vekster. Hverdagsluksus!
(Jeg har forresten nylig lest ut boka på bildet, The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Den er jo ikke akkurat ny, men endelig fikk jeg somlet meg til å låne den på biblioteket. Jeg angrer ikke – den er både søt, trist, frustrerende og morsom på én gang. Ikke minst er den annerledes og interessant. Anbefales!)
Fortsatt god helg, alle sammen! Håper dere finner tid til noen små pauser!
– – – – –
In other words: No rest for the wicked! I’m working two part-time jobs and writing for an online magazine, as well as blogging and trying to maintain a social life. It’s all a lot of fun, but I don’t have much time to spare! When I do, however, I love finding a quite bench in the Botanical Garden, just sitting there, reading and enjoying the late summer sun. Preferably next to my boyfriend, if he also has a moment. These photos are from a green break last week.
Slik kan klare augustkvelder se ut nederst på Grünerløkka, i nabolaget mitt.
Håper alle har hatt en god helg!
– – – – –
In other words: This is what my neighbourhood in Oslo looks like on clear August evenings.
Nå har det gått to måneder siden jeg flyttet hjem fra Paris. Innimellom føles det fortsatt som at jeg er her på ferie, og jeg savner lyder og lukter og steder og folk i Paris ganske jevnlig, men jeg har hatt en så herlig sommer her hjemme. Den varer fortsatt, forresten – det var denne lørdagen en fin påminnelse om! Jeg spiste is og leste bok på en benk i Botanisk hage, iført sommerkjole og solbriller, med min fine fyr ved siden av meg. I slike stunder føler jeg meg veldig heldig.
Den følelsen har jeg hatt en hel del i sommer. Her kommer et lappeteppe som illustrerer den! Det er større enn vanlig, for det dekker en og en halv måned. Jeg glemte nemlig at jeg deler mer enn dobbelt så mange bilder når jeg er i Norge (hurra for trådløse nett!), så jeg skal nok satse på månedlige oppsummeringer fremover. Jeg synes selv det er så fint å se slike innlegg hos andre, og det er gøy å snekre sammen sine egne. Slik har sommeren hittil sett ut gjennom mobiltelefonen min!
Vi begynner i midten av juni, med de første bildene etter flyttingen.
Jeg kom hjem til flere blomsterbuketter, sjokoladeplater og smågaver. Jeg var veldig glad for å se igjen min enorme Totoro, og jeg spiste bærblanding hos Ina.
Jeg drakk kaffe på balkongen med fin kopp og turkise tånegler, viste frem mitt nye lommespeil (kjøpt på et lite, støvete miroiterie i gata jeg bodde i!) og møttes til te med Maren og Ine.
Jeg feiret bursdagen til en barndomsvenninne ved å spise ostekake, gjenoppdaget favoritter på joggeturer langs Akerselva og var på den hyggelige festivalen som jeg fortalte om her.
Så kom juli!
En søndagskveld med roser på bordet, vin i glassene, ananas som snop og Twin Peaks på skjermen (Jonasflotte og jeg ser det sammen nå, og jeg hadde helt glemt hvor skummelt det er). En dessert bestående av limesorbet i musserende vin – supergodt! – og en nydelig, regntung rose i nabolaget.
En liten kopp med ei god venninne på en nyåpnet kaffebar på Grünerløkka, lobbyen på Nationaltheatret og den helt spesielle bilen vi brukte for å komme oss hit (viser mer etterhvert!).
Lyset over skogen klokka tre om natta, en av mine store hverdagsfavoritter, hjemmelaget peppermynte-iste på et rutete pledd i parken.
Et skip i fjorden på en utflukt til en øy, barnlig glede i form av en taubane (man er aldri for gammel til sånt!), og utsikten fra stuevinduet da jeg var ei uke på ferie i Nord-Norge.
Blåbærsnacks, en flott foss som visstnok heter Brudesløret og en ring jeg fikk av en fin frøken.
Fjell, daler, varder og vann sett fra fjellheimen, et bilde av de nye belønningssolbrillene mine da jeg var vel hjemme i Oslo igjen og en knust glassrute som ble et slags gatekunstverk.
Ruiner i Maridalen på sykkeltur med Jonasflotte, røde plastkopper på fest med USA-tema og en rød solnedgang jeg glemte å dele da vi var på skogstur (#latergram er fint for oss som er distré!).
Nybakte muffins på en polkaprikket gryteklut, sommerføtter på balkongrekkverket i en frilans-pause og det perfekte armbåndsuret for en katteelsker som meg. Jeg fikk det i forsinket bursdagsgave av en kjær venn, og når noen spør hvor mye klokka er, kan jeg svare «kvart over katt» eller «ti på mjau».
Jeg heter Synnebollen på Instagram, vet dere. Håper vi sees der!
Fortsatt god helg!
– – – – –
In other words: It has now been a little more than two months since I moved home from Paris. I still sometimes feel like I’m here on vacation, and I miss sounds, smells, people and places in Paris quite regularly, but luckily I’ve had a superb summer so far, and these sunny days just keep comin’. Today I sat n a bench in the sun, eating ice cream and reading a book, wearing a sundress and sunglasses, next to my favourite fellow. Moments like those make me feel so lucky, and I’ve experienced quite a few of them since I moved back home. This is a summary of one and a half months, as I forgot that I share more than twice as many photos here than I did in Paris (hooray for free wifi!), and that I should sum up every month. Here’s a big patchwork from the last half of June and from July. By the way, my Instagram username is Synnebollen (and my captions are in English). Catch you there!
I sommer har det vært så mye fint vær i Oslo! Noen ganger har det vært som om sola skinner til ære for meg, etter en lang vinter og en kald vår i Paris. (De hadde ikke sett lignende kulde og nærbør på hundreogfemti år, og selv om vi nordmenn tåler det meste, hadde jeg håpet på en mer klassisk kontinental vår – uflaks!) Jeg har trukket til meg varmen og solskinnet som en svamp, og tilbragt mest mulig tid utendørs, og gjort klassiske sommer-ting i hovedstaden.
Jonasflotte hadde fri i hele juli. Da sto vi gjerne opp ganske tidlig og spiste frokost på balkongen, og så gikk vi ut under den høye, knallblå himmelen, og ruslet ned til Jernbanetorget.
Derfra kan man ta bussen bort til brygga og hoppe på en ferje – det hører med om sommeren!
Det ligger mange små og store øyer i Oslofjorden, som kan gi en et avbrekk fra varm asfalt og knirkende trikkeskinner, og hvor man kan få følelsen av å være et helt annet sted.
Forresten så sniker denne Weezer-sangen seg inn i hodet mitt hver gang jeg er på en øy!
(Om spilleren ikke dukker opp, så prøv å oppdatere siden eller åpen den i en annen nettleser!)
Jeg kommer fra innlandet, så jeg synes alltid det er gøy å kjøre båt. Jeg liker vuggingen, lydene og detaljene! Jeg smiler begeistret når når ferja kaster loss og setter kursen ut i fjorden…
…gjennom den idylliske skjærgården…
…til Hovedøya. Den er stor og grønn, og det ligger ruiner der!
Dessuten ligger det små, rødmalte stuer under de høye trekronene. Sjarm!
Når man går gjennom treholtet og ut på den andre siden, ser man strand og vann og svaberg.
Her kan man finne seg en fin gressflekk med god oversikt, og så kan man slå seg ned med tepper, lesestoff og limonade, og nyte lyden av bølgebruset, lukta av sjø og følelsen av sol mot huden.
Man bade når det føles som at man er i ferd med å ta fyr, og spise medbragt frukt og brød når man blir sulten …eller bare sitte i sine egne tanker og røyke pipe, som denne karen.
Når man har lest og badet og snakket og spist og observert og hørt på musikk og holdt hender i timevis (og måttet ta pauser fra det sistnevnte, rett og slett fordi det er for varmt), kan man gå til brygga igjen og ta en ferje tilbake til fastlandet. Man kan dessuten glede seg over å se byen fra en annen vinkel når man venter på at båten skal legge til.
Slike utflukter er så fine hverdagseventyr, og jeg skal innkapsle alle de gode, solfylte sommerminnene fra i år, og varme meg på dem utover høsten og vinteren.
– – – – –
In other words: There are many little islands in the sea just outside Oslo. This summer my boyfriend and I made sure to take advantage of that fact, as they’re only a sort ferry ride away. I love these little excursions – the sound of the boat engine, the smell of the sea, the glittering sun. On this particular island, called Hovedøya, there is a beautiful little forest and even some ruins. After exploring I bit I like finding a spot of green grass, reading and drinking lemonade in the sun, watching people, swimming and splashing around when it becomes too hot. After hours of everyday luxury you can take the ferry back to the mainland and enjoy a different view of Oslo while waiting for the boat to dock. It’s been such a lovely summer here, and I feel like I deserve it after a long winter and a cold spring in Paris (we Norwegians can handle anything, but this was supposedly the worst spring for a hundred and fifty years, so I just had bad luck). I have enjoyed the sunshine and the hot temperatures tremendously, and I’m going to save sunny memories like these to bring out on chilly autumn evenings!
Jeg kommer fra en skikkelig radiofamilie. Radioen står alltid på i bakgrunnen i det store, hvite huset hvor jeg vokste opp. Noen ganger har vi sittet sammen på lørdag formiddag for å lytte til radioteater, og vi har gjettet på destinasjoner i Påskelabyrinten i bilen på vei til fjellet, og det blir ikke jul før foreldrene mine har hørt «Lille Jensen». Selv husker jeg perioden da vennene mine og jeg oppdaget P3, og ringte inn til Albin for å ønske oss låter!
Jeg hører på radio i dette øyeblikk – RFI Monde, en fransk favorittkanal, på en nydelig DAB-radio jeg har fått i gave av Jonasflotte. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen i 2007, trodde jeg nok at det var nettopp radio jeg helst ville jobbe med. Ett semester med en tung opptaker og et knotete redigeringsprogram bekreftet mistanken, og jeg begynte å bidra i Radio Nova ved siden av studiene, og i løpet av mine fem år der ble jeg stadig mer sikker. Helt, helt sikker. Jeg hadde praksis og sommerjobb i NRK Østafjells i 2008 og 2009, og jeg kjøpte min egen opptaker (en slik en som både Radio Nova og NRK bruker) i 2009.
Jeg har alltid visst at jeg ville bli journalist, og aller helst vil jeg altså være radiojournalist. Jeg er glad i å skrive, så klart, og jeg synes TV’en og nettavisa gir oss utrolige muligheter, men radioen er noe helt spesielt. Radio er øyeblikkelig og personlig, og lydbølgene forsvinner ut i intet. Radio skaper mentale bilder på en utrolig fascinerende og fengslende måte. Radio er magisk.
Gleden var derfor stor da jeg fikk en ny deltidsjobb for noen uker siden. Jeg har vært litt usikker på hvordan høsten skulle bli etter at jeg flyttet hjem fra Paris, men nå vet jeg i hvert fall én ting: Jeg skal få lage mer radio for NRK! Jeg har fått et tilkallingsvikariat i Kulturnytt på P2, og skal bidra som best jeg kan det neste halvåret. Hipp hurra!
Jeg feiret de gode nyhetene ved å unne meg noe jeg har ønsket meg lenge: Et par solbriller med Cat Eye-fasong. En perfekt belønning: For det første er jeg helt fortapt uten solbriller (skarpt lys får meg til å nyse!), og for det andre synes jeg at estetikken fra femti- og sekstitallet er så herlig. Jeg valgte et ganske nøytralt par i første omgang, og så får vi se om jeg finner meg noe dristigere etterhvert! Brillene kommer fra Cheap Monday, og her poserer de på et teppe i parken.
Her sitter de på nesetippen min, og her var jeg ferdig med min første arbeidsdag. Jobbantrekk!
Jeg holdt på å forgå av nervøsitet, men jeg tror det gikk bra. Det er så stort på Marienlyst, og det er så mange nye mennesker, så jeg får bare ta den tiden jeg trenger på å bli kjent i korridorene og huske hva alle heter. Det er i alle fall gøy å ha NRK-bånd rundt halsen igjen!
Jeg er forberedt på helgejobbing, korte varsler, sene kvelder og tidlige morgener. Det gjør ingenting! Jeg hadde min første morgevakt forleden, og den begynner allerede klokka seks, så jeg måtte stå opp klokka fem. De eneste jeg så på vei til jobb var folk på vei hjem fra fest og folk med trillekofferter som skulle til Gardermoen for å rekke flyet sitt. Likevel gikk det overraskende greit å stå opp midt på natta, for motivasjon er viktig. Det hjalp selvfølgelig at den norske sommeren sørget for dette lyset da jeg gikk hjemmefra halv seks den morgenen. Åååh, norsk sommer!
Jeg har hatt en del innføringsvakter de siste ukene, og i kommende uke begynner det for fullt: jeg skal jobbe hver dag. Det kommer til å bli intest og kjempespennende! Jeg føler meg veldig heldig, og er skikkelig klar for en høst i radioens tegn. Det er et av mine yndligstegn, tross alt.
Såh, jeg ville bare dele gleden med dere. Fortsatt god helg, alle sammen!
– – – – –
In other words: My family are radio people. The radio has always been on in the background in the big, white wooden house I grew up in. Sometimes we’ve listened to radio dramas together on Saturday afternoons, and we’ve guessed the destinations in quiz shows on long road trips, and my parents always listen to a certain little piece each Christmas. I remember discovering the youth channels with my friends when I was in my teens, and phoning to wish for songs. I’m listening to radio this instant – RFI Monde, a French favourite, on a beautiful DAB radio my boyfriend gave me. Radio has always been part of my life, and when I stared studying journalism in 2007, I had a hunch it was radio I wanted to work with one day. It only took one semester with a huge, heavy recorder to confirm. I started contributing to the student radio on the side, and I’ve spent five fabulous years there. I worked as an intern and then had a summer job at the NRK (the Norwegian equivalent to the BBC) in 2008 and 2009, and I loved it. I later bought my own recorder of he same kind that the NRK uses, because I was absolutely sure. I have known since I was a child that I wanted to be a journalist, and more specifically I wish to work as a radio journalist. I love writing, of course, and television and the internet give us amazing possibilities, but there is something about the personal images that radio produces… Radio is magic, in my opinion. Imagine my joy when I recently got a new part-time job for the NRK! I wasn’t quite sure what I would do this fall after moving home from Paris, but now I know that I the next six months I am going to work with cultural news. Hooray! To celebrate the good news I treated myself to a pair of new sun glasses that I have been admiring for a long time – they’re Cat Eye shaped. I love the aesthetics of the fifties and sixties (and besides I’m totally lost without sunglasses, as bright light makes me sneeze). I wore them to my first day at work, and you can see my outfit above. Working girl! I was so nervous I thought I was going to cease to exist, but luckily I didn’t. Now, this job is quite unpredictable – I must expect a lot of short notices, late nights and early mornings, but I don’t care. I’m very happy to get to contribute. I had my first early shift the other day, and I had to get up at five o’clock in the morning. The only people I saw on my way to work were drunk people returning home from parties and people with suitcases going to the airport to catch an early flight. Luckily, the Norwegian summer ensured a bright start of the day – the photo above was taken at five thirty. That light certainly makes it easier to get up in the middle of the night! This coming week I’m working every day. It’s going to be intense, and I’m very excited, for the next week and for the next six months. I love the fact that radio is going to be a big part of my life again!
Oslo er en gammel by. Jeg husker at familien vår var i hovedstaden i forbindelse med tusenårsjubileet i år 2000. Da hadde byen fått sin egen brus, Tigerbrus, og det var satt opp brusfontener på Rådhusplassen. Jeg var 13 år, og brusfontener var det største vidunderet jeg kunne tenke meg… Det var smil overalt, og det hersket den rene nasjonaldagsstemningen i Tigerstaden. Folkefest!
Jeg flyttet til Oslo først sju år senere, og jeg fant ut at det var langt mer enn brusfontener å glede seg over her inne. For eksempel gamle skilt og bokstaver, som med sin utforming og sjarm vitner om håndverk, salg og kulturtradisjoner. På en rusletur i Oslos gater ser man mye fint!
Jeg har aldri røkt sigar, men jeg liker lukten, samt at gamle tobakkskiosker staver ordet med c.
Gamle Eldorado kino i Torggata, som nå skal bli kulturhus. Spennende!
Sko! Enkelt og greit! jeg tror denne butikken har ligget i Markveien omtrent for evig.
Det er ikke egentlig noe skilt, men Freia-veggen på Schous plass får være med likevel. Den må ha blitt frisket opp i løpet av det siste året, for den er mye finere nå enn før jeg dro til Paris. Så bra!
Jeg er veldig glad i Schous-kjelleren (jeg viste frem stedet her!), og jeg er tilsvarende glad i det gamle bryggeriskiltet som troner på toppen av taket. Jeg bor rett ved, så når jeg kommer sliten hjem fra reiser eller byturer, er det hyggelig at denne fyren hilser meg velkommen.
Sportsbutikker er ikke mine favoritter, men her ser de i alle fall ut til å ha holdt på en stund!
Posthallen i Kvadraturen har fine kobberskilt som er blitt grønne av irrr…
…og på den ene veggen henger denne lille rakkeren, som også er blitt kledelig irrgrønn. Lurer på om de faktisk har edderkopper der (kuuult!), eller om skiltet bare henger igjen?
Stjernetegn-uret ved Jernbanetorget er heller ikke egentlig noe skilt, men det er sært og stilig!
Min yndling er kanskje papiret på Stortorvet.
Jeg synes det er hyggelig at slike ting får henge! Smilegrunner i hverdagen!
– – – – –
In other words: Oslo is an old city. It was founded around 1000 AD, and I remember celebrating our capital’s millennium anniversary (is that the proper expression?) in the year 2000. Oslo is also called Tiger City, and for the jubilee they launched an exclusive Tiger soda pop, and I remember there were soda fountains outside city hall. I was thirteen at the time, and soda fountains were the most wondrous things I could think of… When I moved to Oslo seven years later, the fountains were gone, but I discovered that there are so many other things to this place! Like old commercial signs, telling their tales about the trade and crafts traditions. These are some signs (and a few other details, like the painted wall – a chocolate advertisement – and the zodiac clock) that I think add a nice, charming touch to the streets of Oslo.
