Her kommer femten forslag til virkelighetsflukt denne våren!

The IT Crowd
En moderne klassiker! Jeg er veldig glad for at jeg ga denne serien en sjanse, for først trodde jeg at det var «it» som i «it girl», og sånne harry kjendisjenter er jeg veldig lite interessert i. Heldigvis er det IT som i «informasjonsteknologi»! I kjelleren i et stort kontorbygg sitter tre stykker og tar seg av teknikken. Sjenerte og naive Moss, den irritable iren Roy og nykommeren Jen, som ikke aner hva hun driver med. Dette er en sånn serie som bare blir bedre for hver sesong, synes jeg, og som jeg aldri går lei. Did you try turning it off and on again?

Galavant
Ridder Galavant til unnsetning! Hans kjære er blitt bortført, og det skal vise seg lettere sagt enn gjort å ordne opp. Serien foregår i middelalderen, og er en munter blanding av eventyr og musikal. Fengende sanger og bekmørk historie i skjønn forening. Det er akkurat like fjasete som man skulle tro, med masse selvironisk humor og en del kjente fjes. Festlig!

Garth Marenghi’s Dark Place
Denne serien fikk jeg anbefalt av storebroren min da jeg gikk på journalisthøgskolen og lærte å lage TV, og jeg kunne ikke sett den på et bedre tidspunkt. Det er en slags metaproduksjon, en slags mockumentary. Serien er laget for å se gammel og dårlig ut, og er stappfull av klassiske kontinuitetsfeil, dårlig klipping, forsinket stemmepålegging og annet teknisk snop. Dark Place er derfor ekstra morsom for dem som selv har erfaring med TV-produksjon, men den krampeaktige dialogen, de ville historiene og ikke minst den helt håpløse hovedpersonen er like gøy for alle!

Stranger Things
Fjorårets store overraskelse! En eneste stor honnør til åttitallet! Stranger Things handler om en vennegjeng i en søvnig småby som plutselig får livet snudd på hodet, og barneskuespillerne er uovertrufne. Jeg ble så begeistret i stemningen i denne serien – den har en sånn nostalgisk varme. Samtidig er den kjempeskummel! Vi har bad i kjelleren med blinkende lys, altså. Ukult.

Red Dwarf
En absurd fortelling som stadig utvikler seg! Helt siden 1988 har det kommet nye sesonger med ujevne mellomrom. (Jeg har ikke engang sett alle, bare de fire første.) Red Dwarf er navnet på et romskip som har sust rundt mellom stjernene i tre millioner år, og ombord har det aller siste mennesket ligget nedfrosset. Når han våkner, viser det seg at han ikke er alene likevel. Dette er en flåsete, uformell komedie – ingenting er for dumt. Min favorittfigur er katten, som jeg faktisk har tenkt å kle meg ut som på åttitallsfest neste helg!

Misfits
Jeg har trukket fram denne serien tidligere, vet jeg. Jeg oppdaget den da jeg fikk i oppdrag å tekste en episode midt i første sesong, og ble så nysgjerrig at jeg måtte se fra begynnelsen. Dette er et slags sci fi-drama som foregår i vår egen tid, og som omhandler en gruppe ungdommer på skråplanet som møtes til samfunnstjeneste og opplever noe helt spesielt. Intenst, overraskende, spennende og ikke minst velspilt og velskrevet. Skuespillerne er som født til rollene sine, og manuset føles veldig realistisk, så det er lett å la seg rive med!

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency
Dette er en serie som er basert på Douglas Adams’ bok ved samme navn, og som er laget av BBC America. Jeg synes møtet mellom britisk humor og amerikansk grandeur er vellykket! Det har kommet bare én sesong foreløpig, og jeg gleder meg til den neste, for her snakker vi høyt tempo, sprø figurer og en herlig infløkt historie som spenner over flere generasjoner. Jeg elsker følelsen av at bitene faller på plass i slutten av et eventyr, og den får man virkelig her, men samtidig er jeg veldig spent på fortsettelsen.

Firefly
Kultklassikeren som ble stoppet etter bare 14 episoder, men som har levd videre i folks hjerter i femten år. En sjarmerende blanding av sci-fi, western og dramakomedie som er akkurat passe amerikansk, og som handler om den brokete besetningen på et romskip 500 år fram i tid. De gjør hva de kan for å holde seg på vingene og i live, og varmen og humoren er veldig typisk Joss Whedon, som står bak. Han fikk dessverre ikke fullføre serien, på grunn av lave seertall, noe som er rart å tenke på når den fortsatt er så populær. Det kom riktignok en film i 2005, Serenity, som endelig ga tilhengerne en fortsettelse og en avslutning på historien. Den er også severdig, hvis serien faller i smak!

Spaced
Denne har jeg også anbefalt før, fordi det er FAVORITTSERIEN MIN. Skal du se én av de tolv på lista, velg denne. Her begynte Simon Pegg og Nick Frost-eventyret, og her boltret de seg i populærkulturelle referanser. I utgangspunktet handler serien om noen unge slitere i kollektiv, men ved hjelp av venner, naboer og fantasi skaper de seg en unik tilværelse. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og de snodige sitatene står i kø. Et overskuddsprosjekt, en uforutsigbar, hjertevarm, rufsete og kjempemorsom serie!

Twin Peaks
The owls are not what they seem. Faktisk er nesten ingenting som man tror i denne utrolig anerkjente produksjonen fra superregisøren David Lynch. Ingen skaper dunkle scener og urovekkende stemning som ham! Her er det et drap som skal etterforskes, og med på kjøpet får man herlig retroestetikk, helt rå musikk, en forferdelig skremmende fyr, en hyllest til svart kaffe og en dansende dverg. Bare for a nevne noe. Filmen Fire Walk With Me utbroderer historien, forresten. Det kommer dessuten mer, slik Laura Palmer sa! Denne våren! Jeg er kjempespent!

The Mighty Boosh
Kanskje den rareste TV-serien jeg vet om. Det er liksom ingen grenser for hva som kan dukke opp på skjermen. Samtidig er praten mellom de to hovedpersonene så hverdagslig og naturlig at man får følelsen av at de improviserer alt de sier. Jeg kunne hørt på dem i timevis, der de rusler rundt i dyrehagen. Dette er en skrudd blanding av godlynte fornærmelser, eksotiske dyr og overnaturlige hendelser. Her bør jeg forresten nevne at jeg liker de to første sesongene desidert best, for i den tredje synes jeg at serien tar en negativ vending. Det blir mindre av de kameratslige ordvekslingene som jeg liker så godt, og det legges mer vekt på effekter og ekstreme figurer. Etter fjerde episode i tredje sesong fikk jeg dessuten mareritt (!?) av The Crack Fox, så da sluttet jeg helt å se på, haha.

The Twilight Zone (har ikke noe offisielt nettsted, siden det gikk fra 1959 til 1964, men her er IMDb-siden)
Legendarisk! Denne serien var banebrytende da den kom, og den står seg fortsatt. Det ble laget mer enn 150 episoder fordelt på fem sesonger, som om serieskaperne hadde en nærmest uutømelig kilde til mystiske fenomen og uforklarlige hendelser. Tidsreiser, romvesener, tankelesing og gjengangere; her vet man aldri hva man får. Jeg har ikke sett alt, men jeg er så glad i tonen i denne svart/hvitt-serien – dyster, forvirrende og akkurat passe skummel til tider.

LOST
Denne har jeg også nevnt tidligere, men det gjør ikke noe. Jeg liker litt krevende og utilgjengelige ting, og LOST havner i den kategorien. De aller fleste kjenner til serien, og mange har sett litt, men få har sett alt. Det er en forutsetning, mener jeg, når man har med en så gjennomtenkt og innfløkt historie å gjøre! Det tar lang tid å forklare de kompliserte sammenhengene, men de er desto mer givende å forstå for dem som følger med. Jeg kan fortsatt få frysninger når jeg tenker på denne serien. Herlighet, så stor og voldsom og bra den er.

Classic Doctor Who
La meg begynne med å si at jeg ikke følger med på den nye serien, altså dagens Doctor Who. Jeg har sett noen episoder her og der, men kvaliteten varierer så mye at jeg ikke orker å forplikte meg. Den originale serien, derimot, fra 60-, 70- og 80-tallet, liker jeg godt! (De eldste sesongene er svart/hvite, noe som liksom gjør dem eksotiske i seg selv, men man må være litt forsiktig med hvilke miniserier man begynner på, for nesten 100 episoder har forsvunnet opp gjennom årene.) Doktoren reiser rundt i tidsmaskinen Tardis, og møter mange spennende utfordringer og interessante skapninger på sin ferd. En innovativ og engasjerende serie, som er blitt allemannseie på De britiske øyer. (Jeg får vignetten på hjernen bare jeg tenker på den.) Her begynte det!

Community
En komedie om en tilfeldig sammenrasket og tidvis motvillig gjeng som går på skole sammen. Det virker kanskje ikke så geeky ved første øyekast, men serien er full av referanser til ulike popkulturelle fenomen. Dessuten er Ahbed en herlig spesiell fyr – han synes det er utfordrende å forstå og omgås andre mennesker, så han henter inspirasjon fra filmens verden. Enkelte episoder tar dessuten helt av på ulike måter… Community har både humor, varme og uventede, absurde innslag.

Alle bilder er lånt og linket til kilden / All photos are linked to their sources

Her burde det være noe for enhver smak, hoho!

Bonus for dem som ser flere av disse seriene: Mange skuespillere går igjen, særlig i de britiske produksjonene! Jeg blir så glad av å tenke på at de ringer hverandre når de har noe nytt på gang. En fin krets av flinke, festlige folk.

Jeg tar imot tips med glede, om dere har lignende ting å anbefale! Hurra for god underholdning!

– – – – –
In other words: Pretty self-explanatory, this one. These are 14 geeky TV programmes I like! Watch them to find out why!