Up and down and sideways

Postet den 12. april 2022 av Synne Cinnamon

Nå tar jeg påskeferie! Det blir godt, kjenner jeg, etter ei merkelig uke. På den ene siden har jeg blant annet kjøpt utypiske brudesko og vært på min første metalkonsert på evigheter, og på den andre siden har jeg fått triste nyheter om at en fin fyr har gått bort. Han hadde likt både skoene og konserten, det er jeg viss på.

Han ga meg min første jobb i serveringsbransjen, da jeg var en nyutdannet sommelier helt uten erfaring. Han mente at jeg hadde talent, og viste meg stor tillit fra start, og det betød så mye for meg. Vi jobbet tett sammen i to år, og han lærte meg en hel masse. Vi hadde utallige møter (som alltid dro ut, fordi vi endte opp med å diskuterte film og musikk), vi gikk på smakinger, vi gjorde endringer og la planer, vi drakk kaffe og cava, vi moret oss, både på og utenom jobb. Han var ikke bare en sjef eller en kollega, han ble en kompis. Vanligvis er jeg den første som sier «jeg er glad i deg», hihi, men i dette tilfellet var det ham, og så kunne jeg følge opp ved å si det samme med et stort smil. Det var slik han var; en type som ga av seg selv og som spredde glede. Han hadde venner overalt, han kjente folk i alle miljøer, han hadde vært innom så mange steder og gjort så mye rart. Han var en imponerende og inspirerende fyr, med mørk humor og mange jern i ilden. Han kunne være uforutsigbar, men han stilte alltid opp når det gjaldt. Han tok seg seg kanskje vann over hodet iblant, men han landet alltid på beina. En arbeidshest, en sjarmør og en rakker. Oslos uteliv ville ikke vært det samme uten ham. Man visste aldri hvor han dukket opp, man kunne treffe på ham hvor som helst, og han hadde alltid en stor klem på lur. Nå er det veldig rart at jeg aldri kommer til å snuble borti ham igjen. Han ble bare 48 år, og han etterlater seg enormt mange som kommer til å savne klemmene hans. Det skjedde brått, og det hele er fryktelig trist. Jeg kommer til å tenke på ham blant annet når det blir snakk om filmen Sideways, når det spilles bossanova, når jeg ser fine hawaiiskjorter eller når jeg drikker en ordentlig god cocktail. Jeg vet ikke når bisettelsen blir, og selv om jeg gruer meg, så er det godt at det ikke gjelder noen antallsbegrensninger for tida, for jeg er sikker på at det vil dukke opp ekstremt mye folk. Jeg har tenkt å låne ei hawaiiskjorte og gå i den, for det vet jeg at han hadde satt pris på.

Det tar litt tid før jeg stabiliserer meg emosjonelt i slike tilfeller, men nå venter i hvert fall et avbrekk. Jeg har tre feriedager foran meg, som skal tilbringes på hytta med familien, og så skal jeg jobbe i tebutikken på lørdag, og så har jeg to feriedager til, som blir tilbragt her i byen. Jeg håper på en fin blanding av ro og aktivitet. Først og fremst vil jeg bare være omgitt av mine kjære og føle meg takknemlig for alt vi har.

God påske, dere! Ta vare på hverandre. Fortell noen at dere er glade i dem. Jo oftere, jo bedre.

– – – – –
In other words: Oslo recently lost a good guy. For an English version, please use the translation widget.

Mine favoritter fra Palais des Thés

Postet den 6. april 2022 av Synne Cinnamon

Nå har jeg jobbet med te i halvannet år, og det er en del produkter i sortimentet til Palais des Thés som har utmerket seg på den tida, og i dag tenkte jeg å dele dem med dere! Jeg vet jo at det er mange av dere som er glade i te, og kanskje er det noe her som kan friste andre?

Her følger mine favoritter, inndelt i kategorier.

Rene teer
Jeg drikker stadig mer ren te, altså teblader som ikke er aromatiserte eller parfymerte, for det er så spennende å bli kjent med alle de naturlige aromaene i tebladene. Tenk at den samme planten kan smake så forskjellig, basert på hvor den har vokst og hva slags behandling den har fått!

Long Jing Imperial – Det er ikke så rart at denne varianten er blant Kinas mest anerkjente grønne teer, for den har en lekker nøtteaktig smak. Bonus: Bladene er formet til såkalte «sverd», og long jing betyr visstnok «dragens brønn», hoho! En te som vitner om eventyr!
Mao Feng Imperial – En annen kinesisk te med et litt kjøligere preg og en mer avdempet, mer jordlig karakter.
Genmaicha Yama – Her har vi en japansk grønn te iblandet ristet ris! Dette er en morsom tradisjon som gir teen et varmere smaksbilde (tenk popkorn!) og en flott fylde. Avhengighetsskapende greier, altså.
Shiarore Kuki Hojicha – Dette er den mest vinøse teen jeg har vært borti! Den lages av stilker i stedet for blader, og så ristes den. Smaken er sevjete og syrlig, men også rund og røstet, så den blir helt spesiell – og denne er uovertruffen til mat.

Smaksatte teer
Det sitter en fyr i Frankrike som heter Mathias, som har en såkalt supernese, og han lukter og smaker seg fram til alle Palais des Thés’ egne teblandinger.

Fleur de Geisha – Dette var den første PdT-teen jeg ble kjent med, helt tilbake i 2008, og den er fortsatt en nostalgisk favoritt. Denne grønne teen smaker som å stå under et blomstrende kirsebærtre, og hører med hver vår!
Myntete – En miks av grønn te og mynteblader som er utrolig forfriskende. Med denne kan man drømme seg vekk til solfylte steder!
Le thé Merveilleux – Her har vi en intens og helt enestående grønn te med krydder og flere typer nøtter. Jeg hadde aldri smakt noe lignende da jeg først smakte denne, og sånn er det egentlig fremdeles.
Limoncha – En gøyal blanding med ris, sitron og mandel, som smaker litt sitronterte! Den er dessverre utsolgt for tida, men den kommer inn igjen!
Vive les Fêtes – Denne drikker jeg bare rundt jul, for den minner meg om marsipan og brente mandler – den smaker julemarked, rett og slett!

Grand Cru-teer
Denne delen av sortimentet krever en liten introduksjon. Uttrykket Grand Cru er lånt fra vinens verden, og det er den høyeste kvalitetsbetegnelsen for fransk vin. Dette er altså premium-segmentet til Palais des Thés, så her finnes de mest sjeldne og eksklusive tingene, de sesongbaserte teene som kommer i små mengder og bare er tilgjengelige i begrensede perioder. Slike teer ligger som regel (men ikke alltid) høyere i pris enn teene i standardsortimentet, men man får det man betaler for – disse produktene er unike og ofte helt eksepsjonelle. Dessuten må man tenke på hvor mange liter med ferdig te man får når man kjøper 100 gram i løsvekt, og sammenligne med andre typer drikke man koser seg med. (Selv de mest kostbare teene får en literspris som ligger rundt litersprisen til de aller, aller billigste vinene på polet, hoho.) Dessuten er det jo slik at om man bruker en femhundrelapp på ei skikkelig god vinflaske, så blir den borte på én kveld. Bruker man den samme femhundrelappen på 100 gram med te, så kan man kose seg med den i månedsvis!

Thé blanc des Hmong – Denne sødmefulle saken er den beste hvite teen jeg har smakt, rett og slett.
Long Jing Premium – Luksusutgaven av den grønne hverdagsteen; mer aromatisk, mer kompleks, med mer struktur og mer lengde.
Lu Shan Yun Wu – Dette er det nærmeste jeg kommer en helt spektakulær grønn te som jeg fikk rett fra Kina av ei venninne som har bodd der.
Qingjing oolong – En utrolig subtil, nyansert og elegant oolong.

Koffeinfrie teer
Iblant passer det bedre med noe uten teblader i, for all te med teblader inneholder koffein i større eller mindre grad. Om jeg skal lage meg en kopp sent på kveld, velger jeg meg disse:

Queen’s Garden – Som å drikke eplekake!
Andalucian Garden – Denne er skikkelig syrlig og frisk, og får en lekker farge – når man kaldbrygger den, blir den et godt alkoholfritt alternativ til rosa vin!
Detox Scandinavia – En rund, fruktig, beroligende sak med tranebær og blåbær.

Sånn! Om noen stusser over fraværet av svart te og fermentert te på denne lista, så har det sin naturlige forklaring, for jeg drikker mindre av det. Slik var det før jeg begynte hos Palais des Thés, og slik er det fortsatt. (Jeg foretrekker friskheten i grønn te, akkurat slik jeg velger hvitvin eller bobler framfor rødvin. Vil jeg ha en varm drikk som er rundere, kraftigere og mer røstet, drikker jeg kaffe.) Likevel kan jeg jo tipse om at jeg synes det kommer mye frisk og god svart te, som gir mye for pengene, fra Nepal! Dessuten mener jeg at denne fermenterte teen, som faktisk er ristet til slutt, utmerker seg.

Når det gjelder utstyr, er jeg blitt veldig glad i Palais des Thés helt egne infuser, som jeg synes er ganske genial. (Det er ikke en tekanne, men en spesiallaget tebrygger.) Jeg blir nok også nødt til å investere i en vannkoker med temperaturinnstilling på hjemmefronten etterhvert. (Vi bruker denne modellen i butikken hver eneste dag, og den er helt super.) Jeg går egentlig bare rundt og venter på at vår nåværende vannkoker skal gå i stykker, haha.

Helt til sist kan jeg nevne at jeg har lært mye om kvaliteten på te, og at selv når Palais des Thés lager teposer, så holder både selve posen og teen inni en mye høyere kvalitet enn te fra de store merkene som selges i dagligvarebutikkene. Man kan altså kjøpe teposer fra PdT med god samvittighet, hvis man synes det er mest praktisk – de er laget av stoff istedenfor papir, så de setter ingen smak på teen, de inneholder ikke noe lim og ingen stifter, de er nedbrytbare og kan kastes i matavfallet, og det er faktisk hele teblader inni dem, slik at kvaliteten på teen er like god som om man hadde kjøpt den i løsvekt. Kjekt å vite!

Sånn! Jeg må huske å ta med meg noen tomme tebokser og fylle dem i butikken i dag, faktisk.

Det ligger så mye hverdagsglede i god te!

– – – – –
In other words: My favourites from the tea shop where I work! For an English version, please use the translation widget!

My April

Postet den 1. april 2022 av Synne Cinnamon

Vi pleide å leke Turtles som små, og jeg var som regel April. (Hvis jeg var en av selve skilpaddene, valgte jeg alltid Michelangelo, uten at jeg husker hvorfor. Jeg mistenker at jeg bare syntes det navnet var morsomst å si!) Vi hoppet rundt og ropte, og jeg ble stort sett kidnappet om igjen og om igjen, men jeg ble alltid reddet i siste liten, og så gikk det heldigvis bra til slutt.

Dette innlegget handler ikke egentlig om figuren April, men om måneden april! En herlig vårmåned ligger foran oss, foreløpig fri for restriksjoner for første gang på årevis, så det er vel bare å kose seg mest mulig framover!

Blant annet har jeg planer om å…

– Glede meg over snøklokker, krokus, scilla og hestehov i diverse støvete veikanter og solfylte skråninger, og kanskje plukke inn noen gåsunger og sette dem i vase.

– Ta den første sykkelturen på Humla når temperaturen tillater det.

– Prøve å venne meg til at det ikke blir mørkt før klokka åtte? Det slår meg hver eneste kveld for tida, og jeg kjenner at energien gradvis stiger.

– Gå på kino for å se Alt for Norge, filmen om selveste Drillo!

– Aprilsnarr! Sææærlig at jeg skal se fotballfilm. Egentlig vil jeg på kino for å se den fransk/belgiske animasjonsfilmen Phantom Boy, og kanskje teaterversjonen av Book of Dust, og muligens den tredje Fantastic Beasts-filmen, selv om jeg gikk glipp av den andre og må få sett den først.

– Kikke litt på gjestebøker til bryllupet. Jeg vil helst ikke ha en med hjerter eller kirkeklokker eller «happily ever after» på, for jeg er ikke så glad i sånt, men så fort noe er ment for et bryllup, blir både prisen og kliss&klisjé-faktoren mye høyere med det samme, hoho. Jeg skal nok klare å finne noe nøkternt og fint!

– Nyte den første vanlige påsken siden 2019!

– Prøve å løse årets tegneseriekrim, som ikke finnes på melkekartongene denne gangen, men på melposene?! Vi kjøpte en kilo mel så snart vi oppdaget det, og den har stått på tørrvarehylla og ventet i snart en måned, og ingen har hatt lov til å smugkikke på den.

– Lese ei Agatha Christie-bok i påsken. Jeg har fortsatt fem uleste i hylla, etter at jeg kjøpte en diger stabel for en slikk og ingenting på et loppemarked for noen år siden!

– Ellers bruke ferien på å løse kryssord, spille kort, høre på Påskelabyrinten, se film, spille brettspill, spise store frokoster, gå lange turer og drikke vin i solveggen. (Pluss lete etter egget mitt og spise snop, så klart.) Jeg vil at påsken skal føles som en eneste lang hyttetur, haha! (Jeg må riktignok jobbe på påskeaften, så det blir en todelt ferie for min del, men det gjør ikke noe særlig.)

– Potte om gullranken i stuevinduet. Jeg synes det er noe herk å måtte flytte på planter, faktisk, så jeg pleier å utsette det i det lengste, men nå må det virkelig til.

– Bestille hvit asparges på restaurant, gjerne med et glas silvaner til.

– Nynne på denne når vårregnet kommer.

– Krysse fingrene for at det blir varmt nok til å sitte ute og lese, og kanskje spise lunsj på en uteservering, og kanskje til og med ta en kveld eller to i en park. Jeg ser for meg å sitte ute akkurat litt for lenge, slik at jeg blir småkald og stiv i ryggen, for det hører liksom med når vi nordmenn er utendørs på trass.

– Stå bak disken i tebutikken i Bogstadveien 31 på dager med følgende nummer: 1, 2, 6, 7, 8, 16, 21, 22, 27, 28 og 29!

– Muligens ta turen på Spillprisen i morgen kveld! Jeg jobber helt fram til halv sju, når dørene åpner, så egentlig hadde jeg slått det fra meg, men hvis jeg tar en grei kjole under jobbforkleet og får kastet i meg noe mat og kaffe, så rekker jeg kanskje å få med meg mesteparten av utdelingen. Jeg har bekjente i bransjen som er nominert til flere priser, og det er så stas!

– Glede meg til, og etterhvert over, den første dagen med vårjakke.

– Gå på årsmøte, middag og fest med NAViO, foreningen for de norske teksterne. Det er kjekt å kunne snakke om tett klipping, komprimering av tekst, gode ordspill og håpløs maskinoversettelse med likesinnede!

– Feire min søsters bursdag. Taran er best <3

– Delta på vårdugnad i blokka. Det blir den første vanlige dugnaden på to år, så nå kan vi belønne oss selv med pizza og øl igjen, når arbeidet er unnagjort! Vi får krysse fingrene for oppholdsvær.

– Spise pastarester til lunsj, allerede nå om en liten stund – hverdagsluksus på skyhøyt nivå, hoho!

Jeg håper vi har en herlig vårmåned foran oss, og jeg ønsker dere alle en fin fredag og helg!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for April! For an English version, please use the translation widget!

Monday musings

Postet den 28. mars 2022 av Synne Cinnamon

Ny uke, den siste i mars, kan det virkelig stemme? Denne måneden har virkelig flydd forbi, men det er vel ganske klassisk at dagene går fortere når våren kommer for alvor. Det går fort rundt i hodet mitt også, skal jeg si dere. Her kommer et knippe ting jeg lurer og tenker på for tida!

Foto: Windows Spotlight

Kan man forelske seg i ei bru? Svaret er selvfølgelig ja, for Windows viste meg et bilde av dragebrua i Da Nang i Vietnam i morges, og se, for et mesterverk! Noen har kanskje fått det med seg i årenes løp, at jeg er litt ekstra glad i drager. Enten jeg finner dem i en butikk i New York, et smug i Edinburgh, en borg sør i Tyskland, ei hemmelig handlegate i London eller et slott i Kraków! Denne brua er med andre ord heeeelt meg, og den spruter til og med ild, muaha! Da Nang er herved satt opp på lista over drømmereisemål.

Hvordan vil torsdagens generalforsamling i boligaksjeselskapet gå for seg? Jeg har klart å forville meg inn i styret, haha, og det er så typisk, for jeg vil jo bare hjelpe til, og så ender jeg opp med å si ja til for mye og ta meg vann over hodet. Jeg lærer en masse, i det minste, og nå blir det i hvert fall generalforsamling på torsdag, den første vi har kunnet gjennomføre fysisk siden jeg ble styremedlem. Det blir spennende.

Hva er det med hele den Tate-LaBianca-drapssaken fra 1969 som gjør at den fortsatt lever i populærkulturen den dag i dag? Jeg kjente ikke til historien i noen særlig grad før jeg så Once Upon a Time in Hollywood da den kom i 2019, men da måtte jeg sette meg litt inn i saken i ettertid, for å forstå filmen bedre. Det var svært ubehagelig lesning. Jeg hadde hørt om Charles Manson, liksom, men ellers visste jeg ikke stort om selve drapene – og det er jo ikke så rart, med tanke på at de fant sted i USA i 1969, nesten 20 år før jeg ble født. Saken dukket opp igjen i brettspillet Time Stories forleden – vi spiller det med et vennepar, og scenarioet vi holder på med nå (Estrella Drive fra 2017), er også basert på de samme hendelsene. Tenk at de fortsatt brukes som utgangspunkt for slike ting, 50 år etter. Er det fordi flere av ofrene var berømte? Fordi drapene var så bestialske? Fordi Manson selv var så fullstendig forrykt? Det er vel en kombinasjon, kanskje. Ordentlig fælt er det uansett, også i dag.

Når kan jeg ta min aller første tur med den nye trikken? Den er visstnok skikkelig stilig! Jeg har sett den på avstand to ganger, og jeg kjenner flere som har tatt den, og jeg gleder meg til sjansen byr seg for min del!

Er det verdt å se Cruella kun for kostymenes del? De ble jo nettopp premiert med en Oscar, så det er nok en del inspirerende antrekk i omløp, i tillegg til et par veldig dyktige damer i hovedrollene. Filmen skal visst få en oppfølger også. Jeg har ikke prioritert å se den, men det bør jeg kanskje endre på? Forresten så har jeg lyst til å se Drive My Car, som vant prisen for beste utenlandske film, og som ligger på HBO.

Hva skjedde med trafikken i Carl Berner-krysset rundt klokka ett i dag? Det stoppet opp i alle retninger i en liten evighet – fra kjøkkenvinduet kunne jeg plutselig kunne telle 15 busser som sto bom stille samtidig. Den firkantede rundkjøringen («firkjøringen»?) er morsom, men jeg vet at en del bilister helst unngår den, og det skal kanskje litt mindre til før det stokker seg akkurat der.

Går det muligens mot russisk tilbaketrekning i Ukraina? Herlighet, jeg håper det. Dette varer og rekker, det er så trist.

Hvor rart ville det være om jeg ringte på hos fremmede i naboblokka og sa at jeg gjerne vil være vennen deres? Gaaanske rart, det skjønner jeg, men det pleide å være slik jeg gikk fram i barnehagen og på barneskolen, hvis jeg traff noen som jeg likte. Jeg bare ruslet bort og spurte: «Skal skal vi være venner?» Det ville kanskje fungere i voksen alder også? Saken er nemlig den at denne naboen har fire pinball-spill i stua si, så det er åpenbart snakk om en dødskul person! Jeg har aldri sett ham eller henne, og aner ikke hva vedkommende heter, men jeg kikker inn i leiligheten hver eneste gang jeg går forbi, og hvis jeg en dag ser noen i vinduet, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å vinke.

Hva slags sko vil jeg gifte meg i? Burde jeg prøve å finne et par skikkelige pumps i god tid før bryllupet? Jeg er veldig i tvil, for egentlig bryr jeg meg ikke om fottøy i det hele tatt; jeg er blitt superkjedelig på skofronten, jeg vil bare ha komfort og anvendelighet, og går nå nesten utelukkende med svarte sko fra Clarks eller Ecco. Sånn sett er det jo dumt å kjøpe et par i gull, sølv eller grønt til bryllupet, som jeg ville bruke lite ellers? Samtidig er dette muligens en fin anledning til å utfordre meg selv litt, og kanskje jeg vil føle meg ekstra pyntet om jeg ser ned på noe annet enn svarte føtter? Uansett er det vanskelig å finne sko brukt, for man må jo gå dem inn til de passer ens egen fot. Dermed blir det eventuelt et nytt par, og jeg vil som kjent ikke kjøpe noe nytt med mindre jeg må. Ordentlige sko er dessuten ikke billig, og for meg er det slik at det eneste som rettferdiggjør at man kjøper noe nyprodusert, er god kvalitet. Det må i det minste være noe som varer. Et nytt par med slike pumps vil sannsynligvis ende opp med å koste mer enn selve kjolen! ( Den er vintage, så klart <3 ) Er det legitimt, liksom? Jeg vet virkelig ikke. Jeg får tenke litt til.

Har jeg Oslos reneste vinduer akkurat nå? Det er ganske sannsynlig, vil jeg si. Det er så værhardt her oppe at jeg stort sett må pusse vinduer minst annenhver måned gjennom hele året, så jeg er blitt rene proffen! Jeg tok en runde i helga, og vasket rutene i balkongrekkverket også, og nå fryder jeg meg over hvor fint det er blitt.

Da vet dere litt om hva som rører seg i toppen her for tida! Hva tenker dere på i disse dager, mine venner?

– – – – –
In other words: These are some things I’m wondering and thinking about these days! For an English version, please use the translation widget!

Sikre tegn

Postet den 21. mars 2022 av Synne Cinnamon

Store smil overalt, kveldslys til klokka halv sju, vinduer som må pusses, krokus i veikanten, småsko for første gang siden i fjor, balkongdører på vidt gap, lukt av våt jord, vanter istedenfor votter, mysing mot sola, lengsel etter utepils, dyner til lufting… Denne helga etterlot seg ingen tvil. Nå er den her. Nå er vi der. Endelig.
– – – – –
In other words: Spring is here!

New plans and old traditions

Postet den 14. mars 2022 av Synne Cinnamon

Det må vel kunne kalles skjebnens ironi når man har planlagt noe på toårsdagen for pandemien, og det må avlyses grunnet positive tester. Som dere vet, var planen å feire fireåringen og stå på ski, men det kunne plutselig ikke gjennomføres likevel, så da la vi nye planer. Jonasflotte og jeg var såpass innstilt på avbrekk og familietid at vi satte oss på toget til Hamar etter jobb på fredag. Mjøsa er like fin året rundt!

Vel framme ble vi møtt av det gamle, fine Freia-skiltet på vei opp fra stasjonen…

…og så spiste vi middag og tok noen glass med broren min, på Heim! De har god pubmat (bakt blomkål i mitt tilfelle) og en hel vegg der man kan tappe sin egen øl!

Vi rakk en øl til på et annet sted før vi tok bussen videre. (Klokka var ikke mer enn halv ni, men veien er ny og skogen var bekmørk, så det føltes som å være på eventyr med (f)nattbuss, hoho.)

Målet var Elverum, der foreldrene mine bor! Vi hadde ikke vært på besøk siden i fjor sommer, så vi ble godt mottatt.

Dagen etter var det lørdag, og det var ingen hvilken som helst lørdag, det var «mart’nslørdag»! Elverum har en fire hundre år gammel tradisjon; der arrangeres markedsdagene Grundsetmart’n hver vår. Det vil si, vanligvis skjer det hver vår, men nå hadde det naturlig nok ikke blitt arrangert på en stund, og det var en litt begrenset versjon i år også, ettersom mange ikke hadde rukket å forberede seg siden gjenåpningen. Likevel var det veldig fint å se Elverum sentrum stappfullt av folk!

Da jeg var liten, var det bodene med snop og fargerike leker som var de mest interessante, i tillegg til tivoliet på parkeringsplassen i enden. Nå er jeg mer opptatt av all den gode maten…

…og det gammeldagse håndverket! Så fascinerende å se på, og så fint at det holdes i hevd!

Vi ruslet rundt og kikket, og småpratet med kjentfolk, og spiste og drakk godt, og slik forløp egentlig hele dagen.

Da vi satt rundt et bål midt i storgata og kjente sola varme så smått i ryggen, og hadde kjøpt ferske smultringer fra en bod, og fikk kokekaffe fra en sotete kjele, da kjente jeg at dette var akkurat det jeg trengte.

Tenk at dette var på dagen to år etter at landet stengte ned første gang, dette var 12. mars, og vi var omgitt av folk og smil. For en glede, for en lettelse! Jeg følte meg så heldig! Vi skålte mange ganger i løpet av dagen og kvelden, for friheten og det sosiale livet vi har fått tilbake. La oss håpe det varer denne gangen.

Det ble ei kjempefin helg, selv om vi måtte legge om planene, og jeg håper at hele gjengen kan samles igjen om ikke så lenge. (Det sto heldigvis bra til etter forholdene med dem som måtte isolere seg også! Nå har de fleste grener på familietreet gjort seg ferdige med det i tur og orden, haha, så det blir kanskje lettere framover.) Vi kommer sterkere tilbake i påsken, tenker jeg!

På søndag var Jonasflotte og jeg uthvilte og storfornøyde. Vi tok bussen hjem til hovedstaden, og her spiste vi en middag bestående av røkt ørret med sennepssaus og potetlefse. Fy søren, så godt! Det enkleste er ofte det beste, i hvert fall når det kommer rett fra martn’sbodene.

– – – – –
In other words: This weekend didn’t turn out exactly as planned, but it still turned out great! For an English version, please use the translation widget.

Tankespinn på en tirsdag

Postet den 8. mars 2022 av Synne Cinnamon

Gratulerer med dagen til alle damer!
Det er motsetningsfylte tider, for vårsola gjør meg så glad, og krigen gjør meg så trist, og selv om jeg vet at det ikke hjelper at jeg gråter ved frokostbordet eller på trikken, så skjer det iblant likevel. Jeg skulle forresten gjerne møtt opp på 8. mars-markering i dag, slik jeg pleier, særlig med tanke på at det ikke ble noe i 2020 eller 2021, men jeg har dessverre ikke anledning, ettersom en forskyvning i arbeidsplanen gjør at jeg må jobbe i kveld for å rekke en innleveringsfrist. Sånn er (frilans)livet, og jeg håper det er mange andre som har mulighet til å ta turen. Sist var det rekordstort oppmøte, hvis jeg husker riktig? Det må jo ha vært i 2019, og da sluddet det, så jeg var kald til beinet lenge før appellene vår over. Det blir i det minste mye mer behagelige forhold for dem som tropper opp på Youngstorget i kveld! Ellers har min niese bursdag i dag, hun blir fire år, så vi skal videoringes etterhvert. Jeg gleder meg til å synge for henne gjennom skjermen, og i helga blir det ordentlig feiring på hytta med familien. Det blir skikkelig stas. Tror vi kommer til å stå på ski også, og det ser jeg også veldig fram til, for det er evigheter siden sist! Jeg har vokst opp med slalåmski, med turer til Trysil, Hafjell og Gol, med tungt utstyr og mange opphold i diverse varmestuer, med «knivsnø» i bratte heng og puddersnø utenfor løypene, og fått sååå mange gode minner. Nå er det intenst hyggelig å se at lille Fiona tar sine første turer i bakken, at hun ploger og øver og smiler stort, for jeg har også vært en fireåring på slalåmski, jeg vet akkurat hvordan det er! Jeg gleder meg for øvrig til å høre lyden av stavtuppene som danser mot isen når jeg står i skiheisen – det har alltid vært, og vil alltid være, en av mine absolutte yndlingslyder. Lyden av en ølboks som åpnes ligger også høyt oppe på lista, hoho. Jeg drakk øl i dusjen (det beste i verden) da vi gjorde oss klare for fest på lørdag kveld – ja, fest! Den første siden gjenåpningen, for en glede! Jeg bakte appelsinkake, og den ble god, og vi moret oss med en lappelek, og likevel ligger det et visst alvor over alle sammenkomster for tida. Det blir alltid snakk om krigen, alle kjenner noen, alle donerer penger og krysser fingrene, for hva mer kan man gjøre? Jeg håper det går seg til, jeg håper de ordner opp, jeg orker liksom ikke tenke på alternativet, og vi har alle nok å tenke på allerede, om vi ikke skal gå rundt og frykte atombomber i tillegg. Vi får bare krysse fingrene. Nå må jeg jobbe videre, dette har jeg egentlig ikke tid til, men jeg ville bare stikke innom, på kvinnedagen, på en bursdag, på en tirsdag, på en tilfeldig dag. Jeg håper den er god for deres del.

– – – – –
In other words: Just some random Tuesday thoughts! Happy Women’s Day to all my fellow ladies, by the way! For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Forfatterarkiv: Synne Cinnamon