I have…

Postet den 23. januar 2014 av Synne Cinnamon

Skal vi se. Jeg har

…fortsatt sjokolade igjen etter jul, som jeg fikk i gave og kan kose meg med når jeg vil.

…et rutete vintage-skjørt på.

…latt meg fascinere av dette i det siste. Lyd og vann og katt og MAGI? Ja, takk.

…hvite roser på stuebordet.

…startet dagen med en smoothie. (Blenderen er ødelagt, så den var fra butikken, men likevel: Nam!)

…kjempelyst til å hoppe i fallskjerm, hoppe i strikk og prøve alle lignende adrenalin-aktiviteter.

…en imponerende stor floke i håret som jeg ikke aner hvor kommer fra.

…mottatt det nye kameraet mitt. Det er en voldsom overgang fra det lille, lilla til det store, svarte!
Min nye følgesvenn får meg til å føle meg viktig og tøff og usikker og uvitende på samme tid, hihi.

…vært på interiørmesse med min mor i dag, og tatt mange nølende bilder av inspirerende ting.

…aldri sett Mad Men. Det vil jeg gjøre noe med i 2014; mistenker at jeg vil forelske meg i klærne!

…meldt meg opp til et fransk-fag ved universitetet dette semesteret, fordi jeg har litt tid å avse mellom frilansoppdrag og tilkallingsvakter i P2, og fordi det føles så bra å lære.

…hvitvin i kjøleskapet (alltid!)

…en ny bok liggende som jeg gleder meg til å begynne på.

Hva har du?

– – – – –

In other words: Let’s see. I have …a vintage skirt on. …been fascinated by this lately (sound and cats and magic? yes, please!) …white roses on the living room table. …started this day with a smoothie. …received my new camera. Changing from the little lilac one to the big black one is quite brutal. My new friend makes me feel important and fierce and insecure and ignorant at the same time, haha. …taken lots of experimental photos lately. …never watched Man Med. I hope to do something about that this year, and I suspect I might fall in love with the clothes! …an impressive tangle in my hair which I have no idea where came from. …always really wanted to skydive, bungee jump and try all kinds of similar adrenaline activities. …white wine in the fridge (always!) …a new book on my nightstand which I’m excited to start reading. What do you have?

Koh Mak

Postet den 21. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger er man så heldig at man får både i pose og i sekk. Det føles helt uvirkelig at jeg var i Thailand for en drøy måned siden, og selv om mitt forrige innlegg var en kjærlighetserklæring til snøen, tenkte jeg at vi nå kunne ta en tur til en tropisk øy!

Koh Mak ligger utenfor østkysten av Thailand, omtrent fem timers kjøring og en times båttur fra Bangkok. Vi var fire stykker som tok den turen, etter tre dager i hovedstaden, og vi var veldig klare for å kjenne vind i håret og sand under fotsålene. En sjarmerende trebåt fraktet oss det siste stykket.

Vi steg i land på Koh Mak, oppkalt etter en spesiell type steinfrukt som vokser på palmene. De sto tett langs kanten av det turkise vannet, under den strålende desembersola, og hilset oss velkommen.

På denne lille øya finnes det veldig få turister, og det var et stort pluss for oss. Vi ville jo ha en mest mulig autentisk opplevelse! Det var godt å kjenne frisk sjøluft og slå fast at forurensning, forsøpling og andre urbane bivirkninger ikke hadde nådd frem hit ennå. For eksempel er det et ganske begrenset veinett på øya, og mange steder er det bare grusvei, ikke asfaltdekke. Vegetasjonen er ofte tett og viltvoksende, og det er få gatelys. Det morsomste for oss bortskjemte nordmenn var kanskje at øya er uten strøm og vann i to timer hver dag. Jaså, du vil sku på lyset eller vaske hendene mellom klokka tre og fem om ettermiddagen? Det skulle du ha tenkt på før du dro fra byen, hoho.

På Koh Mak bor det omtrent 800 fastboende. Noen av dem kjører drosje – det vil i praksis si at de eier en pick-up. En slenger sekken på lasteplanet, klatrer etter og holder seg fast som best man kan. Gøy!

Noen av dem driver bensinstasjoner, med litt mer rustikke pumper enn vi har her hjemme.

Noen av dem bor i hus som dette. Koselig!

Koh Mak er omtrent seksten kvadratkilometer stor, og sandstrendene ligger som hvite silkebånd langs kysten. Det var så fint å endelig komme helt ned til havet og kjenne sand mellom tærne!

Jeg var kjempefornøyd med å kunne vasse i det varme, klare vannet.

Nå er det riktignok på tide med en liten innrømmelse: Strandliv er, om jeg skal være heeeelt ærlig, ikke noe for meg. Jeg er veldig glad i å bade, men jeg er ikke så glad i å sitte i sola og …ikke gjøre stort. Jeg blir så rastløs! Jeg vil aller helst utforske og oppleve når jeg er på ferie, men ettersom jeg tilbragte nesten en uke på oppdagelsesferd i travle Bangkok, var det faktisk helt greit å ta det rolig i fem dager på Koh Mak. Dette stedet innbyr til avslapping og livsnyteri.

Dessuten kunne jeg spionere på sandkrabbene!

Jeg lot meg også fascinere av de ulike palmene. Noen hadde kongler, andre hadde advarende skilt.

De falne kokosnøttene ble sanket inn og nedkjølt hver morgen, slik at man kunne kjøpe seg en nøtt og drikke fersk, forfriskende kokosmelk rett fra skallet. Stort mer kortreist blir det ikke.

Der Koh Mak ikke er dekket av jungel og palmer, er det gjerne store plantasjer med gummitrær. Sevjen tappes (på samme måte som lønnesirup) og brukes til å utvinne gummi, som så blir til produkter av alle slag – støvlene vi går i eller ballongene vi blåser opp kan stamme herfra!

Ikke langt fra denne plantasjen ligger det noen restauranter på rekke. Der spiste vi veldig god mat, laget fra bunnen med lokale råvarer og servert av blide, imøtekommende folk. Spisestedene er gjerne dekorert med blomster, skjell og fargerike lys, på en sånn sjarmskranglete måte, så man har mye å se på hvis det tar litt tid på kjøkkenet. Ved ett tilfelle fikk vi faktisk utdelt kortstokk av innehaveren da det ble klart at vi måtte vente en stund på maten. Så lurt! Vi drakk øl og spilte Boms og president en stund, og så kom den beste fisken jeg kan huske å ha spist: Nyfisket og nygrillet barracuda! Det er en tropisk rovfisk som visstnok kan være veldig farlig, og som i noen deler av verden er mer fryktet enn hai. Vi lot oss ikke skremme, og det ble et minneverdig måltid.

Dagen etter den ekstra vellykkede middagen ville vi ut på eventyr, og derfor dro vi til en annen del av øya for å snorkle. Det er jo så morsomt å plaske rundt på jakt etter fargerike fisk og anemoner! (Jeg har dykkerlappen også, men det ble ikke dykking på meg denne gangen.) Vi ble tatt med til en brygge hvor vi betraktet stilig stolpebebyggelse…

…før vi gikk ombord i en blå båt med en svart og hvit dekkshund.

Båten tok oss til de beste snorklestedene, og vi var ute hele dagen. Vi hoppet fra taket og svømte omkring med snorkler, masker og store smil. God lunsj var også inkludert i prisen for utflukten. Topp!

Vi kunne føle oss som hjemme ombord, så lenge vi ikke tullet med dekoren i fronten. Dette var nemlig the holy temple of the boat. Det er alltid interessant å observere slike skikker på reise.

Da jeg satt på soldekket og tørket etter det siste badet, tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt varmt, klart vann og en egen snorklebåt hjemme også – men da ville det jo ikke vært noe vits i å reise hit!

Med saltvann i håret og lett røde rygger dro vi tilbake til land.

Jeg er så glad for at vi valgte å bo på Koh Mak. Hver kveld så omgivelsene slik ut.

Bare pasteller, palmesus og bølgebrus. Ganske herlig, selv for en storbyentusiast som meg.

Jeg tar dere med tilbake til Koh Mak om ikke så lenge!

– – – – –
In other words: It feels unreal that I was in Thailand little more than a month ago. We spent five days at this lovely little island called Koh Mak. It is situated by the east coast, a five-hour car ride and one-hour boat ride from Bangkok. We were four people who took this trip after three days in the busy capital, and it was such a change of pace. There are only 800 inhabitants on this tiny island, and it’s named after a special drupe that grown on the palms, which are everywhere. The beaches lie like a white silk ribbon along the coast, inviting you do do nothing in the sun all day. (Although I’m a restless person who doesn’t really like spending lots of time at the beach, I could feel how this total relaxation was good for me. I did keep an eye on the sand crabs, though.) I was happy to see that the pollution and littering of urban life hasn’t reached this place yet. There aren’t many roads, and there are few street lights, and the vegetation is wild. The most interesting thing for us spoiled Norwegians was the fact that for two hours every day, the island has no water or electricity. (Oh, so you want to turn on the fan or wash your hands between three and five in the afternoon? Guess you should have thought of that before you left the city!) Koh Mak is such a care-free and relaxing place. The inhabitants are open and friendly, and you feel really welcome. Where the island isn’t covered with jungle and palms, there are rubber trees. The sap is tapped and turned into rubber, used in all kinds of products – maybe your wellies or those birthday balloons stem from these trees! There are a few little restaurants that serve rustic, tasty food with local ingredients. One evening we had a superb meal, after having waited at the table for quite some time – but the waiter gave us a deck of cards to keep us busy. How clever! We played cards and drank beer for a while, and then we were served the best fish I’ve ever had; freshly fished, freshly grilled barracuda. The next day we went snorkeling (I do have a diving certificate, but I didn’t dive on this trip). A blue boat took us to the best locations, and there was a cute dog on board. We could jump from the roof and lounge on the sun deck as much as we wanted – as long as we didn’t disturb the holy temple of the boat in the front. Local customs are so fascinating to see. When I sat in the sun drying after my last swim, I caught myself thinking that I wouldn’t mind having warm, clear water and a boat available at home – but then what would be the point of traveling here? Koh Mak is an oasis. The pastel sunsets are so pretty, and there is nothing to hear but the waves breaking and the breeze playing with the palm leaves. Quite wonderful, even for a big city enthusiast like myself. I’ll take ye back soon!

Snow love

Postet den 19. januar 2014 av Synne Cinnamon

Da det hvite teppet la seg over hovedstaden, etter månedsvis med mørke og underkjølt regn, var det en brikke som falt på plass i brystet mitt. Lufta ble lettere å puste i. Vinteren hadde kommet på ordentlig. Omgivelsene ble lysere, lunere og penere.

Endelig. Jeg er så glad i snø.

Finnes det noe finere enn dette på en sen januarkveld når gradestokken viser fire minus?

Svaret, i hvert fall for min del, er «nei».

Jeg ble overlykkelig da jeg sto opp for en uke siden og snøen hadde falt i løpet av natta. I bakgården dannet brosteinene et fint mønster, og lyset lekte med skyggene på en overflate som nå reflekterer lyset i stedet for å sluke det.

Jeg gikk ut for å se meg om og trekke inn den friske lukta da dagslyset bredte seg over Grünerløkka. Svarte trær tegner seg tydelig mot det hvite når Schous plass er kledd i snø.

Rusleturer om vinteren er magiske, synes jeg.

Himmelen er hvit og høy, og bakken glitrer. Jeg lager spor i florlett, uberørt pudder. Det knirker under skoene mine når jeg går. Snøen danser rundt meg, og krystaller fester seg i håret. Ett og annet overmodig flak smelter når de legger seg på kinnene mine, som får roser og forteller folk jeg klemmer at jeg har vært ute.

Litt av snøen blir med meg hjem. Et beskjedent lag blåser inn på balkongen vår i fjerde etasje.

Kanskje er det ekstra godt med ordentlig vinter fordi jeg tilbragte den forrige i Paris, hvor snø hører til sjeldenhetene, og hvor folk syter og alt stopper opp så fort det faller litt slaps.

Folk her er flinke til å sparke snøen av skoene sine når de går inn på trikken eller bussen. Jeg smiler hver gang jeg ser det. I butikkene ligger matter og venter på at kundene skal komme trampende, og folk etterlater seg hvite avtrykk som sakte forsvinner. Folk her har vinterdekk på bilen og isskrape liggende på en fast plass. Folk her vet å pakke seg inn, sko seg godt og henge en børste utenfor inngangsdøra. Folk her sitter på t-banen med skisko på føttene eller snøbrett i armkroken, eller trekker barna sine i pulk og og på kjelker gjennom smale gater. Folk her gjør meg glad.

Himmelen går nesten i ett med bakken, og fargeglade trehus blir enda finere med hvite tak.

Jeg feirer snøen ved å pynte min franske kåpe med min peneste nål.

Jeg er klar over at alle ikke er like glade i vinteren, men jeg ELSKER snø.

– – – – –

In other words: I love snow. This has been such a bad winter, because the cold and the snow didn’t arrive until the second week of January. How I had been longing for it! When the white blanket finally covered the capital, a piece fell into place in my chest. It became easier to breathe. Everything feels lighter, brighter and more sheltered when there’s snow – not to mention how pretty it is! Nothing is better than seeing the air full of dancing snow on cool, clear evenings. When I go for a walk in the winter, I love how the ground glitters, the snow squeaks beneath my boots and the little crystals cling to my hair. I also like how it brings out something in us Norwegians – we know how to dress and to act and to make the best of it. (A big change from the Parisians, among whom I spent last winter! Because snow is very rare in Paris, no one really knows how to handle it, and so an inch of white interrupts the infrastructure and makes people start whining.) People here stamp their feet when entering shops or vehicles, and they keep ice scrapers ready in their cars, and they take the metro wearing skiing shoes, and they pull their children around on sleighs in the street. It just makes me so happy to see how the people and the surroundings change when winter finally arrives. In honour of the snow I’ve adorned my French winter coat with my most beautiful broche. I know full well that many people don’t care much for winter – but oh, how I love snow.

Lovely lately

Postet den 16. januar 2014 av Synne Cinnamon

Selv om man noen ganger får litt lyst til å gå i dvale om vinteren, slik bjørner og mummitroll gjør, er jeg aller mest glad i å være sosial og aktiv og rundt omkring også på denne tiden av året. Det er fort gjort å tenke at dagen tar slutt når mørket faller, men slik er det jo heldigvis ikke! Jeg synes det er viktig å unne seg små og store ting i hverdagen, både hjemme og ute, og å få noe fint ut av hver eneste dag.

Sånt som har fått meg til å smile i det siste:

– Mange og hyggelige kommentarer her inne. Jeg blir så glad når dere legger igjen spor!

– Forsinket julebord med Radio Nova.

– Tilbud på mango (to for ti kroner!) på min lokale matbutikk. Åh, mango er så godt.

– Awesome Games Done Quick, en slags dataspillfestival som pågikk døgnet rundt i hele forrige uke. Jeg koblet PC’en til TV’en og fylte stua med spillglede, rekorder og nostalgi.

– Å besøke Reiselivsmessen sammen med en super trio og få masse inspirasjon til fremtidige turer.

– Bursdagsfeiring hos herlige Ina.

– Å kunne bruke de pene ullskjørtene som er for varme ellers i året.

– Øl på Mekken for å feire en fin fyr med en herlig gjeng.

– Evernote. Det er så tilfredsstillende å lage lister og kunne huke av for sånt man har gjort, også når man ikke har penn og papir innen rekkevidde.

– Fin himmel over Youngstorget.

– Et nytt etui til mobiltelefonen (jeg mistet visst det gamle) som har polkaprikker på.

– Å møte Åshild og Kristina på retrobaren Bettola og drikke vin på en helt vanlig mandag.

– Kino (Frozen!) og påfølgende overnattingsbesøk. Nesten ingenting er koseligere enn å ha gode venner sovende på luftmadrass i stua!

– Å sende fine postkort til fine folk.

– Filmkveld med fine Maren, mye sjokolade, grønn te og ikke minst Hercules i Disney-drakt.

– Øl med gode venner på Rebell, en åttitallsinspirert bar – legg merke til arkademaskinen!

– Lunsj og kaffe med flotte Karoline.

– Å få gratisbilletter til Hellbillies-konsert sammen med foreldrene mine og lillesøsteren min.

– Beta-versjonen av det nye og aldeles nydelige eventyrspillet Broken Age, nå tilgjengelig for oss som har støttet utviklingsprosessen. (Om en stund er det fritt frem for alle!)

– Januarshopping med Jonasflotte, blant annet i en butikk med en søyle laget av bøker.

– Å bake eple- og kanelmuffins på en kjølig kveld, og kjenne lukta bre seg i hele leiligheten.

– At jeg nettopp har bestilt mitt nye kamera! Jeg kan nesten ikke vente til jeg endelig holder det mellom hendene. Faktisk har jeg drømt om det øyeblikket flere netter denne uka, haha.

Håper hverdagen deres er full av små og store vintergleder!

– – – – –

In other words: I like being out and about in winter, although sometimes the darkness makes us want to hibernate, like the Moomins. When the daylight disappears, it might feel like the day is over – luckily, that’s not the case! I try to treat myself and make the most of every day. These are some things that have made me smile lately: Comments from ye guys. It makes me so happy to hear from you! The belated Christmas party with the student radio. The mango offer at my local grocery shop – it’s just so good! Wearing beautiful skirts that are too warm for the rest of the year. Awesome Games Done Quick, a kind of video game festival which took place last week (I connected my PC to the TV and filled our living room with gaming greatness and nostalgia). Celebrating birthdays by eating cake at colourful parties or drinking beer at fun bars. Sending pretty postcards. The app Evernote – I love crossing out things on lists, even when I don’t have pen and paper on hand. Going to the cinema to see Frozen with a good friend who later spent the night – there is something so great about having someone you love sleeping on the living room floor! Meeting two lovely ladies at a retro bar to have a glass of wine on an ordinary Monday. Bright, golden skies. Lunches and Disney dates with friends. Free tickets to go to a concert with my parents and my sister. The beta version of the beautiful adventure game Broken Age, which is now accessible to those of us who have backed the development process (and soon it will be available to everyone!). Going shopping with my boyfriend in a shop which has a pillar made of books. The lovely smell that spreads in the apartment when I’m baking apple and cinnamon muffins. The fact that I’ve just ordered my new camera! I can’t wait to hold it in my hands. I hope your everyday life is full of wintery joys!

2014: Plans and wishes

Postet den 14. januar 2014 av Synne Cinnamon

Vi er to uker ut i det nye året. Det ligger femti uker foran oss, og de kan vi fylle med hva vi vil!

Jeg har allerede sett litt tilbake på 2013, i dette innlegget, og nå tenkte jeg å se fremover. Som tidligere nevnt synes jeg alltid at det er forfriskende når et nytt år tar til, for da blir jeg mer oppmerksom på hva jeg har og hva jeg vil. Det er alltid så mye å være takknemlig for og glede seg over.

Her følger tre planer og tre ønsker. Jeg håper og tror at 2014 blir et ypperlig år!

Tre planer

Å reise til Malaysia. Med hele familien, pluss kjærester, i ti dager, allerede i mars. Jeg gleder meg sånn! Etter å ha blitt begeistret både for Beijing og Bangkok er jeg spent på hva Kuala Lumpur har å friste med. Det er så mye interessant å utforske i øst! Forresten sparte jeg penger gjennom hele høstsemesteret for å kunne kjøpe flybilletten til Malaysia, og så endte jeg opp med å få den i julegave av verdens snilleste foreldre. Nå kan sparepengene brukes til noe annet! Mer spesifikt…

Å kjøpe meg et ordentlig kamera. Jeg tar alle bildene mine med et knøttlite, lilla kompaktkamera som er over tre år gammelt! Det er på tide å oppgradere, både i personlig og journalistisk øyemed. Jeg vil gjerne ha et speilreflekskamera, slik at jeg kan ta skarpe bilder med varme og dybde, og slik at jeg kan fotografere flere mennesker. Digitale kamera (og i hvert fall min trofaste lille sak) tar liksom så flate bilder av ansikter, synes jeg! Dessuten får kameraet mitt raskt problemer så fort lysforholdene avviker såvidt fra det optimale, og det må holdes heeeeelt i ro når det skal knipses. Jeg har utviklet ganske stødige hender i løpet av de siste tre årene, altså, men nå er jeg klar for å ta neste skritt… Jeg tror jeg vil gå til anskaffelse av et Canon EOS 600D. (Om noen med kunnskap og erfaring har innspill, tar jeg dem imot med stor takk!)

Å oppsøke mulige oppdragsgivere på utkikk etter flere frilansjobber. Jeg har nettopp bestilt visittkort (voksenpoeng!) som jeg gleder meg veldig til å finne i postkassa, og som vil gjøre det lettere å ta kontakt og være tilgjengelig. Spennende!

Bildet er lånt og linket

Tre ønsker

Å gjøre enda mer av det som betyr mest. Jeg vil gjerne gi mer til veldedighet, bli enda flinkere til å tenke på miljøet, tilbringe flere fine timer med dem jeg er glad i, utvide horisonten min og heve kunnskapsnivået mitt, øke antallet gode gjerninger, fortsette å uttrykke meg kreativt med lyd og bilder og ord, bidra ytterligere i viktige sammenhenger og prøve å gjøre folk glade.

Å dra til Paris, London og Roma. De to første byene er gamle venner som jeg kjenner godt og lengter til jevnlig, men den italienske hovedstaden har jeg aldri besøkt. Nå har en god venn av meg nettopp flyttet dit for å jobbe der i ett semester, og dermed passer det utmerket å reise dit i vår. Jeg krysser fingrene for storbybonanza i løpet av året, hoho.

Å lære meg noter. Dette er mitt nyttårsforsett for 2014! Jeg har alltid sunget og laget musikk, men jeg skjønner ingenting av takter og punkteringer og oktaver og sånt. Jeg drømmer om å kunne lese og skrive noter, slik at jeg kan skrive ned mine egne melodier og sette meg inn i andres, og i år har jeg veldig lyst til å gå systematisk til verks. Jeg vet ikke hvor mye det krever å lære seg sånt selv, men jeg vil prøve.

Tenk, så bra dette kan bli! Nå er jeg nysgjerrig på dere som leser!

Hvilke planer og ønsker har du for 2014?

– – – – –

In other words: We are two weeks into the new year, and fifty weeks are in store, and we can fill them up with whatever we want. As I’ve mentioned earlier, I think there is something so refreshing about starting a new year, because it makes me more focused. It makes me think about what I have got and what I would like. There are always so much to be thankful for and happy about. I’m certain that 2014 will be a magnificent year!
Three plans: Visting Malaysia. With my whole family (plus my boyfriend and my sister’s boyfriend), for ten days, in March. I cannot wait. I really like Beijing and Bangkok, and now I’m ready to explore another big city in the east, Kuala Lumpur. I saved money through all of last semester to afford the plane ticket, but the kindest parents in the world gave it to me as a Christmas present. Now I can spend those savings on something else, namely: Buying a proper SLR camera. I still use a tiny, purple compact camera, and I have for more than three years! It’s time to upgrade, for my own sake and for the sake of my journalistic profession. Also, on the same field: Contacting more potential employers and working more freelance. I’ve recently ordered business cards (such an adult act!) which will make it easier to connect and be available. Very exciting!
Three wishes: Doing more of what matters. I would like to donate more to charity, live even more environmentally friendly, spent more time with loved ones, broaden my horizon and add to my knowledge, up the number of good deeds, continue to express myself creatively, contribute further in important situations and make people happy. Going to Paris, London and Rome. The two first cities are places I know well and regularly long to go to, but I’ve never visited the capital of Italy. A good friend of mine is working there this semester, so it’s the perfect opportunity to go! Learning to read and write musical notes. My resolution of the year! I’ve always been singing and making music, but I don’t know the first thing about staves or keys. I would love to write my music down and to read others’ – this has been a dream of mine for so long, and this year I would like to make an effort. I don’t know how much it is going to take, but I wish to try.
Now I’m curious! What are your plans and wishes for 2014?

Paris on paper

Postet den 12. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger har man flaks.

Jeg savner Paris litt ekstra etter restaurantbesøket i forrige innlegg, og passende nok snublet jeg nylig over en samling nydelige tegninger av Lysets by fra slutten av 1800-tallet.

De er hentet herfra!

Bloggen BibliOdyssey er en variert og tilsynelatende uutømmelig kilde til visuell inspirasjon.

Disse stedene ser selvfølgelig ganske anneredes ut nå, men mange av fasadene har overlevd, slik at en gjenkjenner dem. Jeg er fast bestemt på å reise tilbake og gå disse gatene igjen i løpet av 2014.

I mellomtiden har jeg disse tegningene å drømme meg vekk i!

– – – – –

In other words: Sometimes the timing is lucky. I miss Paris more than usual after visiting this restaurant, and I just discovered these beautiful illustrations from late 18th century Paris. Perfect day dreaming material! They’re from here. (The blog BibliOdyssey is a great, varied, apparently inexhaustible source of visual inspiration.) Some of these places look different today, but many of the buildings have survived, so that one can recognise the streets. I am determined to walk along them again some time during 2014. Until then I’m enjoying these!

Brasserie France

Postet den 10. januar 2014 av Synne Cinnamon

God mat er noe av det beste jeg vet. Så enkelt er det.

Et bedre måltid gjør meg ordentlig glad, og jeg synes det er fint å feire store og små begivenheter ved å gå ut og spise. Det er jo ikke alltid man har penger å avse til denslags, og jeg har like stor glede av å lage gode middager hjemme, men det er noe eget ved å spise på restaurant! Jonasflotte og jeg prøver å være flinke til å unne oss noen utemiddager med jevne mellomrom.

I Øvre Slottsgate i Oslo ligger et mat-og vinhus som heter Brasserie France. Dit gikk vi rett etter nyttår for å feire oss selv og våre fire og et halvt års kjæresterier. Jeg gledet meg, for dette stedet sies å være byens mest autentiske franske restaurant, og selvfølgelig savner jeg restaurantkulturen i Paris!

Jeg ble ikke skuffet; skilt og menyer sto på fransk (med norsk og engelsk i tillegg, så klart), kelneren fulgte opp da jeg hilste ham med et bonsoir, og lokalet hadde fine detaljer som ikke føltes overdrevne.

Vi hadde reservert bord, og vi slo oss ned og kjente at vi var skikkelig sultne. Perfekt.

På spisekartet fantes et utvalg klassiske ujålete franske retter. Det var ingen enorm meny, men det var likevel vanskelig å velge! Til slutt ble det fisk på oss begge.

Da vi ventet på maten tok vi en nærmere titt på bordplaten, som var dekorert med billetter og avisutklipp og denslags. På en papirlapp sto det også noen anbefalinger av spiserier i Paris, blant annet ett som ligger rett ved metrostoppet mitt, bare hundre meter unna leiligheten jeg bodde i!

Forresten fikk vi også utdelt hvert vårt postkort, som betjeningen tilbød seg å frankere og sende hvis vi ville skrive til til noen. Det ville vi selvfølgelig. For et morsomt tilbud!

Så kom fisken vår svømmende. Jeg spiste ishavsrøye med smørstekt sopp, rotgrønnsaker, erter og kremet saus. Det var virkelig voldsomt godt, og vinen som kelneren anbefalte passet perfekt til.

Jonasflotte spiste steinbit og var også storfornøyd med både maten og vinen.

Han hadde dessuten retrofine mansjettknapper som jeg passende nok har kjøpt til ham i Paris.

Jeg hadde forresten på meg en nygammel kjole som jeg kjøpte i Bangkok, og Jonasflotte sa at han syntes jeg var fin, og det gjør meg like glad nå som det gjorde for fire og et halvt år siden.

Vi spiste og snakket og hygget oss en god stund. Blant annet mimret vi tilbake til den første gangen vi gikk ut sammen, sommeren 2009, for å drikke kaffe på Mono. Vi var forventningsfulle og forlegne og nervøse, og sånt er så morsomt å tenke på nå!

Dessuten snakket vi om året mitt i Paris, og alle de fine tingene vi gjorde sammen da Jonasflotte var på besøk, og hvordan lokalet fikk det til å føles litt som at vi var tilbake der.

Så, mine venner, var det tid for dessert. Her toppet det seg.

På Brasserie France har de dessertvogn. Man kan betale 145 kroner for å få tilgang til den, og så peker man på alt man vil ha og forsyner seg så mange ganger man vil. For et konsept!

Smilet mitt var stort som et vikingskip da jeg hørte vogna komme rullende og klirrende gjennom lokalet. Den stoppet ved bordet vårt, og så var det fritt frem. Der var kanelkjeks, marshmallows, bakkels, sjokoladekonfekt, makroner, crème brulée, bærblanding og fruktkompott, fløteis og sorbet, sjokolademousse, sitronterte… Det var bare å velge og vrake!

Jeg forsynte meg tre ganger, om jeg husker riktig, og smakte på nesten alt. Denne siste delen av måltidet er innhyllet i en slags lykkelig sukkertåke i minnet mitt, haha. Jeg har stor appetitt på dessert – det er alltid plass! – og her kastet jeg alle hemninger over bord. Åh, så mye godt.

En optimal avslutning på en veldig koselig kveld!

Hit går jeg gjerne igjen når Parissavnet er for stort eller sukkernivået for lavt. Jeg kan ikke annet enn anbefale dette stedet til alle som liker god mat, god vin og ikke minst god dessert!

– – – – –

In other words: Good food is really good. It’s that simple. A great meal makes me happy. I like celebrating things by going out to eat (which is quite costly here in Norway, so for most of us it’s not an everyday thing). I love experimenting in the kitchen and preparing delicious meals at home, but there is something special about going to a restaurant. There is a place here in Oslo called Brasserie France, which is said to be the most authentic French bistro in town. When my I boyfriend had been together for four and a half year, we went there to mark the occasion. I have missed the Parisian restaurants since I moved home, and I wasn’t disappointed! The signs and menu were in French, and the waiter answered accordingly when I greeted him with a bonsoir, and the place had a nice French touch to it which wasn’t exaggerated. We both ordered fish, and while we waited we looked at the list of recommended eateries in Paris. One of the places was right in my old neighbourhood, just a few hundred yards from my metro and my apartment! We were also given postcards, and if we wanted to send them to someone, the restaurant would treat us to the stamps. What a fun surprise! Then the food came and was scrumptious, and our waiter gave us each a glass of great wine to go perfectly with our dish. We really enjoyed the meal, the atmosphere and eachother’s company. It was a fun coincidence that my boyfriend wore geeky cuff links I gave him, from Paris! I wore a new, yet old dress bought in Bangkok, and when Jonas told me I looked nice, it made me as happy now as it did four and a half years ago. When it was time for dessert and the dessert trolley came rolling through the room, my smile was the size of a Viking ship. At Brasserie France you can order the trolley and pick whatever you want and be served as many times as you like! There were biscuits, puff pastries, chocolate, marshmallows, macaroons, crème brulée, fruit and berries, ice cream and sorbet, chocolate mousse, lemon tart… It was a dream. I tasted almost everything and had three servings. I think. This part of the meal is draped in a sugar sweet fog in my mind, haha. I threw all inhibitions overboard! It was the perfect ending to a lovely evening. I recommend this place if you’re ever in Oslo!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Forfatterarkiv: Synne Cinnamon

I have…

Koh Mak

Snow love

Lovely lately

2014: Plans and wishes

Paris on paper

Brasserie France