Patchwork: June

Herlighet, juni forsvant nesten før jeg fikk sukk for meg! Det er på tide med et nytt lappeteppe av minner fra måneden som gikk!

InstaJuneI begynnelsen var det dårlig vær, men det gjorde ikke noe, for jeg kunne sitte inne og fargelegge. Det minnet meg om barndommen (og er visst skikkelig hipstertrendy, haha)! Dessuten tok jeg en øl under bakken på stamstedet, hvor det alltid er fine forhold. Da sola kom, tilbragte jeg en ettermiddag i en morsom bakgård hvor jeg fikk smake på edle dråper, slik jeg fortalte om her. Heldiggrisen.

InstaJuneFemte juni hadde jeg bursdag! Det ble frokostgave, kattekostyme og mer til, som dere kanskje har sett i bursdagsinnlegget? En søndag var jeg på spontanbesøk hos ei venninne, og hun hadde Mr. Freeze i fryseren. Mer nostalgi!

InstaJuneNoen kvelder satt jeg på takterrassen med ei bok, og det er noe av det beste jeg vet om. Dessuten var jeg nede ved sjøen og oppe på Frogner, hvor jeg skålte i bobler med ei fin frøken.

InstaJuneJeg tilbragte noen dager hjemme (i forbindelse med den følelsesladde flyttingen fra barndomshjemmet), hvor syrinene blomstret og luktet berusende godt. Jeg koste meg med den tredje utgaven av et stilig magasin som jeg tilfeldigvis skriver for, og jeg lot meg sjarmere av kontinentale uteserveringer.

InstaJuneEn lørdag var jeg i bryllupsfest i grønne omgivelser og grønn kjole (sååå koselig!), og en tirsdag beundret jeg sykler og biler i gatene, og en torsdag kom Jonasflotte hjem med Mummihuset-koppen til meg! Igjen: Heldiggrisen.

InstaJuneJeg bakte nektariner og delte oppskriften med dere, og jeg omfavnet sommerregnet. Det er noe eget ved lyden og lukta av regnet på denne tida av året! Den siste dagen i juni (altså tidligere i kveld) spiste jeg middag på taket med ei bok som selskap. For en hverdagsluksus.

Den første sommermåneden ble riktig fin, og nå står juli for døra, og jeg tipper den blir minst like bra! Nå kommer visst sola og varmen for alvor, og jeg er klaaaar, hoho.

Jeg håper alle hadde en herlig juni, og jeg ønsker dere en strålende julimåned. Vi sees på Instagram!

– – – – –
In other words: June flew by so fast! It’s time for a new patchwork of pictures – these are my mobile phone memories from the past month. All my original captions are in English – see you on Instagram!

My birthday(s)

Hold på hatten, her kommer det store bursdagsinnlegget!

De som kjenner Gilmore Girls, vet at man kan unne seg selv ei hel uke med feiring, og i år var jeg ikke langt unna. Det var sååå koselig med masse oppmerksomhet og festligheter! Jeg elsker å være bursdagsbarn!

Datoen falt på en fredag i år, og det var digg i seg selv. Dagen begynte med god frokost og en presang fra Jonasflotte – beste mulige start! Da han dro på jobb, hadde jeg ingen store planer, fordi jeg hadde fått unna alt frilansarbeid kvelden før. Det var sol ute, jeg hadde en favorittkjole på, folk ringte og gratulerte, jeg spiste kake, det kom pakke i posten… Jeg svinset rundt og hadde det fint hele dagen!

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Om kvelden var jeg bedt på fest, ettersom det var sommer og fredag! Det passet jo ypperlig.

Vi satt ute i en fin bakgård på Majorstua og nøt den lyse sommerkvelden.

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Jeg fikk drikke fra glitterglass og var storfornøyd.

Birthday(s), Et dryss kanelDa det ble for kaldt å være ute, gikk vi inn og monterte discokula og danset til nittitallshits og tok uklare bilder (jeg, i hvert fall).

Birthday(s), Et dryss kanelEn veldig god start på helga. Dagen etter var det lørdag, og jeg beholdt den gode følelsen, for nå var det tid for selve bursdagsfesten!

Det ble bokstavfest denne gangen – i all beskjedenhet valgte jeg min egen forbokstav, hoho. Alle gjestene måtte forestille eller ha på seg/med seg noe som begynte på S! Vi hadde kjøpt Serpetiner og Sørlandschips og bød på hvit Sangria, laget på Slump…

Snart var leiligheten vår full av morsomme mennesker, og det er noe av det beste jeg vet.

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Selv var jeg Siameser for anledningen. Grå kropp, svarte bein, svarte ører og svart hale, samt nese og værhår. Mjau!

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Vennene våre hadde vært så flinke til å finne ting på S. Sløyfe!

Birthday(s), Et dryss kanelSkyer!

Birthday(s), Et dryss kanelSoftis (som dessuten inneholdt Såpebobler)!

Birthday(s), Et dryss kanelMetasamlebilde: To Seniorer, en Sytepave (!), en Sylteagurk og en Siameser.

Birthday(s), Et dryss kanelSommerfugler!

Birthday(s), Et dryss kanelSkygge (med egen Sol)!

Birthday(s), Et dryss kanelDe snille vennene våre sang bursdagssang for meg da Sjokoladekaka, med Spøkelser på, ble servert. Elsker bursdagssang.

Birthday(s), Et dryss kanelJeg fikk dessuten en masse fine gaver! Jeg hadde skrevet til gjestene at det ikke var nødvendig, at selve oppmøtet var gave nok i seg selv, men likevel fikk jeg så mange flotte og omtenksomme presanger. Heldiggrisen!

Birthday(s), Et dryss kanelTegn på et godt kalas: At man morgenen etter kan samle sammen store mengder serpentiner og har ei blå tå.

Birthday(s), Et dryss kanelFesten ble så vellykket og hyggelig, og hele bursdagshelga var så fin.

Noen dager senere ble jeg påspandert bursdagsmiddag på Pizza da Mimmo på Frogner. Mine gode venninne Eline og jeg satt i kveldssola på fortauet med hver vår diggbare pizza, samt ei mugge rosévin på deling, og det var helt optimalt.

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Etterpå gikk vi til Champagneria for å skåle i sprudlevin. Fordi bursdag og sommer og hverdag og vennskap.

Birthday(s), Et dryss kanel
Birthday(s), Et dryss kanel

Dette ble en perfekt avslutning på årets feiring, og vi hadde ballonger på gulvet i leiligheten i enda noen dager etterpå.

Birthday(s), Et dryss kanelHurra for bursdager!

– – – – –
In other words: Hold on to your hats, this is the big birthday post! If you’ve seen Gilmore Girls, you know you’re allowed a full week of celebrations. This year I wasn’t far off! The actual date fell on a Friday, which was great in itself, and I was given a present for breakfast and wore a favourite dress, and it was sunny outside, and I received another present in the post, and I smiled all day. In the evening I was invited to a party in a beautiful backyard – pretty perfect! We had a lovely time outside until it became too cold, and I was given a glittery glass which I was thrilled with, and when we took the party inside we hooked up the disco ball and danced to nineties hits until everything was a blur. So fun! The next day was Saturday, and I still had that lovely birthday feeling, because it was time for my actual birthday party! I had chosen a theme – the letter S. The first one in my name, you know! Everyone had to be or wear something that began with that letter, and as you can see from the photos, my friends really followed through. Most of the S words won’t make sense in English, though, but we did have Serpentines and Sangria, and I was a Siamese – and the Soft ice (with Soap bubbles inside!) and the Shadow (with its own Sun) works in English as well! We all had a great time, and the next day I collected huge amounts of serpentines and had a blue toe – both signs of a good party. I’m so happy that my friends wanted to celebrate my birthday with me! A few days later I was treated to pizza and wine by a good friend who couldn’t come, and it was lovely to sit outside in the balmy evening air and share a meal and a pitcher or rosé. After that we went to a wine bar for a glass of bubbly – just because birthday and summer and friendship. This was a delightful way to end this year’s celebrations, and yet there were still balloons in our apartment for another few days after. Yay, birthdays!

Summer treat: Baked nectarines

Baked nectarines, Et dryss kanel

Dette er nesten ingen oppskrift, engang, fordi denne sommerlige desserten er så enkel å lage. Dessuten består den av sånt som man stort sett har i kjøkkenskapet, og den krever liten tid og er lett å imponere med, fordi den er så god. Full klaff!

Dette er forresten en fin måte å bruke overmodne nektariner på, og man kan variere med andre steinfrukter, som fersken og plomme.

Bakte nektariner (til to personer)

2 nektariner
2 ss smør
3 ss havregryn
1 ss sukker
1 ts kanel

Sett ovnen på 175 grader og smør en ildfast form. Del hver nektarin i to og fjern steinene. Legg halvdelene i formen.

Baked nectarines, Et dryss kanelSmelt smøret i en kasserolle eller i en bolle i mikrobølgeovn. Bland inn havregryn, sukker og kanel og rør det hele sammen. (Man kan gjøre fyllet mer avansert ved å tilsette hakkede nøtter, for eksempel, men jeg hadde spist opp alle mandlene dagen før. Sånt skjer!)

Legg en stor skje med fyll på hver halvdel. Ikke vær knepen eller redd for at det ikke skal bli pent; godt blir det uansett!

Baked nectarines, Et dryss kanelSett så godbitene midt i ovnen og la dem bake i 20 minutter, til de ser slik ut!

Baked nectarines, Et dryss kanelNå er det bare å servere og nyte. Søtt, sprøtt fyll møter syrlig frukt – en herlig kombinasjon.

Spises gjerne med en klatt kesam, krem eller iskrem til, samt et ekstra dryss kanel. Selvfølgelig.

Omnomnom.

– – – – – –
In other words: This almost isn’t a recipe, just because this dessert takes to little effort. You only need a few ingredients, and they normally live in the kitchen cupboard already, and this treat is as quick and simple to make as it is tasty. Yay!
Here come the ingredients, to make this for two people: 2 nectarines, 2 tablespoons of melted butter, 3 tablespoons of rolled oats, 2 tablespoons of sugar, 1 teaspoon of cinnamon. Preheat you oven to 175°C. Cut your nectarines in half and remove the pits, and place the halves in a greased baking pan. Mix together the melted butter and the oats, the sugar and the cinnamon. Put the mixture on top of the halves, and then place the pan in the oven, middle rack. Let the nectarines bake for 20 minutes, until the topping is golden. Serve the halves on their own or with some quark, whipped cream or ice cream, and with an extra sprinkle of cinnamon – of course. This dessert is sweet, fruity and crunchy all at once. Omnomnom.

Edinburgh Castle

Spenn dere fast! Nå tar vi en liten tur tilbake til Skottland, til hovedstaden, til slottet!

Dette var blant de tingene jeg gledet meg mest til å se da jeg besøkte skottenes hovedstad, og jeg synes det fortjener et eget innlegg. For de som nå blir litt forvirret: Jonasflotte og jeg var i Skottland i fjor sommer, men enkelte bilder og opplevelser har ennå ikke funnet veien inn på bloggen. Sånn blir det når livet kommer i veien, hoho. Bedre sent enn aldri, sier nå jeg – særlig når det gjelder reisestoff! De beste turene er tross alt dem man kan glede seg over i lang tid etterpå!

Edinburgh Castle kneiser over byen på en bergknatt.

Edinburgh Castle

Vi tok fatt på trappene, og da vi så en fyr i denne uniformen, regnet vi med at vi begynte å nærme oss.

Edinburgh Castle

Så bar det inn! Inn gjennom portene, innenfor murene!

Edinburgh Castle
Edinburgh Castle

Jeg blir så fascinert av slike steder. Tenk at hver eneste sten er lagt på plass av hardtarbeidende hender.

Edinburgh Castle

Det var så fint der inne!

Edinburgh CastleBorgen består som dere ser av flere bygninger, og de huser blant annet offisielle boliger og historiske samlinger.

Edinburgh Castle
Edinburgh Castle

Man kan også gå opp på muren, og trappene bærer preg av hyppig bruk i flere århundrer.

Edinburgh Castle

Fra denne høyden får man fin utsikt over byen i alle retninger.

Edinburgh Castle

Vaktene var selvfølgelig ikledd kilt, forresten.

Edinburgh Castle

Vi tok oss god tid til å beundre alskens fine detaljer som piper, tårn, lykter, plaketter og statuer. For en atmosfære!

Edinburgh Castle

Hvis dette er ei slags takrenne, er det uten tvil den fineste jeg har sett.

Edinburgh Castle

Vi hadde for øvrig flaks med tida, for klokka ett hver dag fyres det av en kanon! Man kan visstnok stille armbåndsuret sitt etter «The One O’Clock Gun»… Dette grønne beistet sto klart til dyst, og vi sto spent og ventet.

Edinburgh Castle
Edinburgh Castle

Plutselig: PANG! En flott fyr viste frem den rykende patronen etterpå, mens smellet fortsatt ga gjenlyd i hodene våre. Kult!

Dette var virkelig et fortryllende sted å utforske.

Edinburgh Castle

Jeg vil oppfordre andre reisende å besøke Edinburgh Castle, både for utsiktens skyld og for borgens egen del.

Edinburgh Castle

– – – – –
In other words: Buckle up! Let’s take a little trip back to Scotland, to Edinburgh, to the Castle! It watches over the city from the top of a hill, and on the inside of the thick stone walls there are lots of beautiful buildings. Here you find official residences and history museums, for instance, and the atmosphere among the ancient bricks is very special. The guards wear kilts, of course, and at one o’clock every afternoon, a green cannon is fired. The views of the city are lovely, too. Recommended!

Bubbly in a backyard

Det er kjekt å ha en sommelier i nær familie. Når vinkelneren ikke kan stille opp selv, blir man kanskje spurt om man vil gå i stedet. Jeg er ikke vond å be når det er vin i bildet, hoho!

En fredag for noen uker siden fikk jeg anledning til å gå på sprudlesmaking i en bakgård på Solli. Jeg plukket opp Jonasflotte da han var ferdig på jobb, og så gikk vi til Skaugum, hvor ingen av oss hadde vært før.

Bubbly + Backyard, Et dryss kanelGlade mennesker og god vin blir liksom automatisk bra.

Stedet Skaugum var helt annerledes enn jeg hadde forventet – det høres jo så fornemt ut, men det var veldig avslappet stemning, og bakgården var full av skranglesjarm og festlige detaljer!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Bakgården hadde tre etasjer, og hvis man tok de smale trappene opp i høyden, kom man til en ekstra bar med discokule og en hel vegg full av gamle vaskeservanter. Akkurat passe snodig!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Vi fikk smake på fire viner: En prosecco, en rosa cava, en sekt (tysk musserende) og en champagne. Ikke overraskende var den sistnevnte best, men sekten kom faktisk på andreplass. Dagens positive overraskelse!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Glassene og bakgården fyltes opp, og sola tittet ned mellom husene. Småsnakk, skåling og helgeglede lå i lufta. Jonasflotte og jeg smakte oss rundt og hygget oss veldig. Her er beviset i form av et discokule-champagne-drikke-bilde.

Bubbly + Backyard, Et dryss kanelDette var en helt utmerket måte å innlede helga på!

Har noen andre vært på Skaugum? Anbefales!

Bubbly + Backyard, Et dryss kanel– – – – –
In other words: There are certain perks that come with having a sommelier in your family. When my mother can’t attend some wine tasting, she often asks if I want to go instead. Yes, please! A Friday a few weeks ago there was a bubbly tasting in a quirky backyard, and my boyfriend and I got to go. I had never been to the place before, as it is hidden away in a more expensive part of town, and I expected it to be quite a fancy affair. On the contrary – the backyard turned out to be full of charm and fun, campy details! It slowly filled up with smiling people who were happy the weekend had begun, and our glasses were filled with four kinds of bubbly: A prosecco, a pink cava, a sekt (German sparkling wine) and a champagne. We weren’t surprised to find that the latter was the best, but the sekt took second place, and that was very interesting! My boyfriend and I had a lovely time tasting everything. This was a great way to kick off the weekend!

On leaving a childhood home

Foreldrene mine skal flytte fra barndomshjemmet mitt. Det har ligget i kortene lenge, og det siste halve året har hele familien gått gjennom en stor prosess. Jeg har vokst opp i en villa. Et gammelt, hvitmalt tømmerhus med mange rom og veldig mye personlighet. I en stor hage, med god plass til å boltre seg og gjemme seg og utfolde seg. Barndomshjemmet mitt har mye sjarm og særpreg og historie. Jeg kommer til å savne alt sammen.

Jeg kommer til å savne luktene og lydene som gjør at det føles så riktig å være der. Alle de små tingene som kjennetegner huset og hagen. Jeg vet hvilke planker som knirker i gulvet i penstua, jeg vet hvordan merkene i taket på soverommet mitt ble til, jeg vet akkurat hvordan det lukter i gangen, jeg vet hvor klistremerkene på innsiden av skapdørene kommer fra. Jeg har skrubbet opp knærne på teppet i loftstua, jeg har gjemt parfymerte kjærlighetsbrev på kottet, jeg har har fått fliser i føttene ute på plattingen, jeg har gravd ned hemmeligheter i hagen. Jeg har hatt en vidunderlig barndom, og huset og hagen har vært rammen rundt den.

Childhood home, Et dryss kanelNå skal foreldrene mine flytte til en flott leilighet i en liten by i nærheten, og dermed skal jeg faktisk aldri «hjem til Løten» mer. Heldigvis skal jeg fortsatt hjem til foreldrene mine – det viktigste er jo hvem man reiser hjem til, ikke hvor de oppholder seg! Mange møbler og andre gjenstander fra huset vårt får selvfølgelig være med til den nye leiligheten, og etterhvert vil jeg sikkert føle meg hjemme der. (Sist jeg var på besøk for å hjelpe til med innflyttingen, tråkket Mor på en planke i stuegulvet og sa «Hør, Synne, det knirker her også!» <3) Det er likevel en forskjell, for den nye leiligheten blir aldri mitt hjem. Den blir hjemmet til foreldrene mine, og jeg kommer fortsatt til å reise hjem på besøk til dem, men jeg kommer ikke til å bo der. Huset på Løten har alltid vært hjemmet mitt, og nå skal det ikke lenger være det, og jeg får ingen erstatning. Det er helt naturlig, så klart, men jeg synes det er sørgelig likevel.

Jeg skal ikke late som at jeg ikke har grått litt i løpet av flytteprosessen, men mengden smil og latter har vært mye større enn antallet tårer. Det er fordi at hele familien har hygget seg med å rydde og mimre, fordi vi har gått gradvis og sakte frem, fordi vi har tatt oss tid til å more oss underveis.

Vi har tatt en siste titt i den overgrodde lekestua. Den får stå som den er, alltid klar for teselskap og Turtles-lek.

Childhood home, Et dryss kanelVi har rotet i hauger med gamle kosedyr, som har mistet ører og øyne og blitt tygget på og gjenglemt og funnet igjen.

Childhood home, Et dryss kanelVi har gått gjennom alskens samlinger. (Som liten samlet jeg på ALT. Glansbilder, viskelær, såper, servietter, steiner og skjell, blyanter, klistremerker…)

Childhood home, Et dryss kanel
Childhood home, Et dryss kanel

(Flink til å skrive, sant? Jeg fikk has på det etterhvert, da. I en periode holdt jeg på med kalligrafi!)

Childhood home, Et dryss kanelVi har montert trampolina, og selvfølgelig hoppet en hel del på den, for å sikre at den fortsatt er i orden. Det er den, så den får bli igjen i hagen når vi drar, og jeg skulle gjerne sett ansiktsuttrykkene til barna som flytter inn når de oppdager den.

Childhood home, Et dryss kanelVi har båret ting opp og ned trappene, fylt søppelsekker med skrot og med klær som kan doneres, tatt bilder ned fra sine vante plasser og sett hvor mye veggen bak har blitt bleket av sola. Vi har jobbet og hjulpet hverandre og hatt det hyggelig. Vi har tatt kaffepauser, og Mor har bakt boller. Hun lager tilfeldigvis de beste på planeten.

Childhood home, Et dryss kanel
Childhood home, Et dryss kanel

Jeg har bladd i minnebøker fra barneskolen, med mer og mindre fullstendige hilsener.
Childhood home, Et dryss kanelVi har gravd frem grelle treningsklær fra åttitallet, og trukket på oss gamle skidresser og arvestykker, og funnet lapper i lommene.

Childhood home, Et dryss kanelJeg har prøvd gamle kjoler for moro skyld. Denne brukte jeg da jeg var kanskje åtte år!

Childhood home, Et dryss kanelVi har funnet igjen gamle dagbøker. Her var jeg sju år gammel og kortfattet, men entusiastisk.

Childhood home, Et dryss kanelJa, det var det. Nå er hele barndommen min lagt i esker og satt på lager. Det som får være med videre, altså – man kan jo ikke ta med seg absolutt alt! Det morsomste og mest spesielle, det jeg likte best og husker best, det vil jeg ta vare på. Det står og venter tålmodig på meg.

Om noen uker flytter en ny familie inn i hjemmet vårt. Da blir det hjemmet deres. Da skal de fylle rommene med sine egne ting, og etterhvert med sine egne minner, og det føles faktisk ganske fint. Jeg liker tanken på at tre nye barn skal løpe opp og ned trappene og klatre i trærne i Løten, akkurat slik mine to søsken og jeg har gjort. Huset vårt er nemlig over 150 år gammelt, og eldre vil det bli, så min egen tid der er bare en liten del av det store bildet. En liten brikke i puslespillet som utgjør husets historie. Nå skal noen andre få glede seg over alt det fine ved huset og hagen, og jeg gleder meg på deres vegne.

Nå tar vi altså farvel med barndomshjemmet mitt. Det er vemodig, men jeg vet at det er riktig. Dessuten har jeg hatt en så fabelaktig oppvekst og ungdomstid, og jeg unner alle det samme. Nå er det på tide at noen andre får vokse opp og bli glade i det store, gamle, herlige huset. Jeg håper den nye familien blir like lykkelig der som hva vår familie har vært.

– – – – –
In other words: My parents are moving house – they are leaving my childhood home, and over the past six months our family have gone through the process of emptying it. I’ve grown up in an old, huge, white villa. It has such a lot of history and charm and personality, and I’m going to miss everything. I know which floorboards creak, I know where the stickers inside the cupcoards come from, I know every scent and quirk in the house, and I’ve skinned my knees and buried secrets in the garden. I’ve had a wonderfully happy childhood, and the house and the garden have framed it all.
Now my parents are moving from the village I grew up in to an apartment in a nearby town. That means that I’m never going «home to Løten» again. It’s so strange – that little place has been «home» all my life. I know that the important thing is not where you’re going home to, but whom. As long as my parents are there, it will feel right. Also, they are obviously taking lots of furniture and things from our house with them, so I’m sure I’ll feel at home in their apartment in time. There is a difference, though – the apartment will never be my home. It will be my parents’ home, but I will never live there, and so… The big house has always been my home, and now it won’t be any longer, and I’m not getting a replacement. I know it’s perfectly natural, but still it makes me melancholy.
I’m not going to pretend I haven’t cried during this moving process, but our whole family have had a good time digging through old things and old memories, and we’ve taken our time, and I’ve ended up laughing much more than I’ve cried. We have taken one last look inside the overgrown playhouse, we’ve gone through piles of ugly clothes from the eighties and found crumpled notes in pockets, we’ve hugged old, worn-out stuffed animals with missing ears and good stories behind them, I’ve reread old diaries full of spelling mistakes, we’ve assembled and jumped around on the the trampoline, I’ve thrown out all kinds of collections (I collected EVERYTHING as a child) of stamps and stickers and rocks and erasers and napkins and whatnot… My mother has baked her famous sticky buns, and the whole family has spent lots of time together, slowly sorting through everything in the house, and it has been quite lovely. Now I have gathered and kept all the things that mean the most to me. My childhood has been packed up in boxes and put in storage.
Another family is moving into our house in two weeks. Our home is becoming their home. It feel good about it, actually. It is nice to know that there will be three children running up and down the stairs and climbing the trees in the garden, just like my two siblings and I have done. The house is more than 150 years old, and that means that my time there is only a little part of the story. A small piece of the puzzle that is the history of the house. Now it is time for someone else to grow up in and grow fond of the house. I’m sad to be leaving it, but I’m glad we’re leaving it in good hands, and I hope the new family will be as happy there as we have been.

Rooftop reading

Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel
Rooftop reading, Et dryss kanel

Kveldene blir ikke så mye finere enn de er om sommeren. Spesielt ikke hvis himmelen er høy og lufta er mild, og man sitter på takterrassen i solnedgangen, og med seg har man ei god bok og den man liker aller, aller best.

– – – – –
In other words: Summer evenings are the best. Especially when you can spend your time on the roof, reading in the balmy air under the clear skies, as the sun sets over the city, with your very favourite person by your side.