Stikkordarkiv: vintage

A slow start and a purple skirt

Postet den av

Håper vi husket pappkrusene. Er dette nok vekslepenger? Uff, den oljeflekken på kjolen krever tilsyn på mandag. Hvem har bilnøklene? Håper femti liter suppe holder til hundre sultne festdeltakere. Hvor har kulepennen gjort av seg? Åh, denne lydprøven låter topp. Hvor mye dopapir må vi kjøpe? Håper regnet ikke ødelegger plakatene. Rekker jeg å stikke hjem og skifte sko? Det er så fint å se at publikum koser seg. Hvor kommer dette blåmerket fra? Jeg må huske å tenne telys. Kan ikke folk bare sette panten i kassene? Vi trenger en ekstra skjøteledning. Hvor mange øl har hun drukket, tro? Vi må oppdatere gjestelisten. Oi, denne tekstmeldingen får jeg besvare senere. Hvorfor må høyttalere være så tunge? Denne kommer noen til å snuble i. Hvor ble det av rullen med søppelposer? Når spiste jeg sist?

Slik har det sett ut på innsiden av hodet mitt i det siste. I hele forrige uke var timeplanen min og tankevirksomheten min fullstendig okkupert. Å arrangere festival er utrolig morsomt og givende, samtidig som det er ganske hektisk og slitsomt! I seks dager var tilværelsen min en virvelvind, som flyttet seg rundt i hele Oslo. Fra filmvisning og marked og radioøl og plakatrunde og fest til kunstutstillinger og debatter og utesendinger og konserter, bare for å nevne noe. Kjempegøy og veldig intenst!

Nå: Stillheten efterpå. Festivalen er over, og jeg jobber med å sortere inntrykkene og ta igjen søvnunderskuddet.

I går gjorde jeg nesten ingenting (les: jeg sov på sofaen, drakk kaffe, brukte Netflix for hva det er verdt, spiste tørket mango, sendte noen eposter og bestilte take-away til middag). I dag har jeg skrevet på en tekst som snart skal leveres, og jeg har tre avtaler i ettermiddag, og jeg merker at jeg trolig tar kvelden tidlig i dag også. Jeg trenger alltid litt tid på å hente meg inn igjen etter slike kraftanstrengelser – men det er jo i slike situasjoner en virkelig kjenner at en lever!

Såh. Jeg synes det passer med en rolig og pastellfarget start på uka. Husker dere dette innlegget? Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger etter å ha skrevet om ambivalens og usikkerhet omkring å legge ut bilder av meg selv. Siden da synes jeg at jeg er blitt litt flinkere, og nå vil jeg gjerne vise frem skjørtet som utløste det hele!

Purple skirtDette vintage-skatten ble med meg hjem etter en morsom byttefest med hyggelige NRK-kollegaer. Skjørtet er veldig pent brukt, og den forrige eieren kjøpte det på Ebay, og det kom flyvende i posten fra England. Nå bor det altså hos meg, og vi er veldig lykkelige sammen.

Fargen er en avdempet, nydelig bleklilla, og stoffet er tettvevd og tungt.

Purple skirtSkjørtet er litt for stort i midjen, men det gjør ikke noe. Det har nemlig dype lommer og hjerteformet liv.

Purple skirtJeg liker å pare det med en ensfarget overdel, slik at det virkelig kommer til sin rett, og bruker gjerne enkle smykker til.

Purple skirt
Purple skirt

Åh, som jeg elsker slike sirkelskjørt som faller i folder og svisjer rundt føttene.

Purple skirt

Mer trengs ikke for å gjøre meg glad, selv når jeg er sliten! Nå skal jeg ta meg en ny kaffekopp…

Jeg ønsker alle en rolig og behagelig start på uka!

– – – – –

In other words: This last week has been a whirlwind. I have been part of a small group which has organised a big festival, and it has been such a fun and rewarding experience – but also slightly exhausting. I have had such a lot of little things on my mind lately, and now I need to wind down and take things slowly. Today I’ve been working on an article I am soon to deliver, and this afternoon I have a few meetings, and I hope to have caught up on all the lost sleep and be back to my old self in a couple of days. I always need some time to «settle» after big efforts like this one, but at least when you’re super tired, you really know you’re alive! Now, do you remember this post? I wrote about my ambivalence and insecurities concerning posting pictures of myself on this blog. You gave me such lovely feedback, and I think I have become a bit braver since then, and now I wish to start this week by sharing my purple skirt friend with you. This vintage beauty came home with me after a swap party with colleagues, and I love the pretty colour, the tightly woven fabric, the heart shape in the waist (it’s a little too big, but that doesn’t matter). I like pairing it with a simple top and silver jewellery. Oh, how I love the way big, wavy skirts like these swoosh around my legs! I wish you all a relaxed (and possibly pastel coloured) start to this week!

A birthday and a dress from Bangkok

Postet den av

En mørk og fuktig søndagskveld i februar var jeg invitert i bursdagsselskap.

FebruaryJeg gikk til den delen av byen hvor Maren bor. Hun holder til i en veldig koselig leilighet med en veldig koselig kjæreste. Der var det duket for feiring med tre typer kake, den ene bedre enn den andre!

FebruaryDessuten disket bursdagsbarnet opp med tre typer te i pene kanner og kopper.

FebruaryRundt bordet satt fine frøkner iført kjoler med for eksempel prikker og katter på. Helt etter min smak!

FebruaryMin kjole så forresten slik ut. Jeg kjøpte den i Bangkok i desember. Denne vintage-vennen hang og ventet på meg i en bortgjemt liten markedshall som var stappfull av folk, og det fantes ikke prøverom der, så selgersken tok målene mine og mente at den ville passe. Jeg tok sjansen, og den passet!

BBJeg er så glad i slike enkle, elegante, gamle kjoler. Forresten hadde jeg regnværshår (høy luftfuktighet gjør det mer krøllete) og favorittleppestiften Rebel fra Mac. Jeg var søndagsfornøyd og bursdagsglad!

BBVi spiste kake og drakk te og snakket om morsomme ting i mange timer. Det var så koselig.

FebruaryVi anbefalte hverandre morsomme nettklipp – et uutømmelig samtaleemne! – og sammenlignet pinlige historier fra ungdomsskolen. Vi veide opp med å diskutere politikk og design. Det er så interessant å se tilbake på hvordan samtaler utvikler seg i løpet av en kveld!

Ina hadde rosa gips, og jeg fikk lov til å skrive på den. Det kunne jeg ikke huske å ha gjort før, så jeg måtte benytte anledningen! Maren mente at jeg måtte skrive noe stygt, så det gjorde jeg.

FebruaryOrdet «talgkjertel» er et av de styggeste jeg vet om!

Da søndagskvelden nesten var over, gikk jeg hjemover igjen.

FebruaryEn verdig feiring av en nær venninne og en superhyggelig avslutning på uka!

– – – – –

In other words: One dark and rainy Sunday evening I was invited to a birthday celebration. My good friend Maren served three kinds of cake and three kinds of tea in her cosy apartment. There were many lovely ladies wearing pretty dresses with dots and cats on. My dress looked like this, and I bought it in Bangok. This vintage friend was waiting for me in a little, hidden, crowded market hall where there were no dressing rooms. The saleswoman measured me and said the frock would fit, and it did! I love simple, elegant, old dresses like this one. I also had curly hair (because of the humidity) and I wore my favourite lipstick (Rebel from Mac) and my Sunday smile.  All in all it was such a lovely evening. We ate and drank and talked for many hours. I got to write on the cast of one of the girls, because I couldn’t remember ever having done that before. Maren said I had to write a nasty word, so I did. I wrote «sebum gland» (one word in Norwegian), which is one of the ugliest ones I know! When the evening turned to night I walked home, thinking this was the perfect way to celebrate a close friend and a lovely way to end a week.

The crimson dress

Postet den av

Denne kjolen har jeg arvet etter moren min. Denne kjolen brukte hun for tredve år siden. Denne kjolen kan jeg bruke i dag, og det har jeg stor glede av.

Jeg er ikke egentlig ikke så glad i rødt. Hvis jeg skal bruke røde klær, vil jeg at de skal være dyprøde, burgunderrøde, skarlagensrøde. Som denne kjolen.

CrimsonBildet er tatt for en drøy måned siden, i romjula, i forbindelse med vårt store, årlige familieselskap. Jeg benyttet anledningen til å iføre meg den skarlagensrøde kjolen, ettersom jeg bruker den altfor sjelden, selv om jeg synes den er nydelig.

Denne fotside sjarmøren har et drapert, greskinspirert preg og skaper fin fasong. Det tette, tunge stoffet føles kjølig mot kroppen. Skjørtet har utallige folder og lever sitt eget liv når man beveger seg.

Kjolen er klassisk og elegant, men jeg føler likevel at det er noe litt spesielt ved den. Kanskje har det å gjøre med at den øvre delen har «splitt» på begge sider, slik at skuldrene kan titte frem?

CrimsonEller med det tynne beltet som surres to ganger rundt livet og ender i svarte, klirrende kuler?

CrimsonKanskje har det med å gjøre at Mor brukte denne da hun hilste på den kommende svigerfamilien sin for første gang? At hun møtte opp som fersk kjæreste til min fars lillesøsters konfirmasjon, blant alskens slektninger, med bankende hjerte og denne kjolen på?

Ja, det ligger nok der.
Ethvert pent plagg med historie blir enda mer verdifullt for meg.

Jeg kan bare forestille meg hvor nervøs min mor var, men jeg vet akkurat hvor fin hun følte seg.

– – – – –

In other words: This dress used to be my mother’s. She wore this dress thirty years ago. I get to wear it these days, and it’s a real treat, although I don’t normally opt for red clothes. If I’m going to wear red, I need the colour to be dark and deep. Crimson. Like this dress. It is Greek inspired and gives the wearer a nice shape. The fabric is heavy and feels cool on my skin. The long skirt has countless pleats and lives a life of its own when I move. It’s classic and elegant, and yet I feel there is something special about it. Maybe it’s got to do with the «splits» which shows the shoulders? Or maybe with the narrow belt that goes two times around the waist and has little pearls at the ends? Or maybe it’s about the fact that my mother wore this when she met her family-in-law to be for the first time? That she attended the confirmation of my father’s little sister with a hammering heart and this dress? Yes, that’s it. Any garment with a history becomes even more precious to me. I can only imagine how nervous my mother was, but I know how pretty she felt.

Cinnamon Exclusive: Espace Kiliwatch

Postet den av

I dag har jeg sittet i parken iført en sommerkjole fra Paris. Jeg kom på at jeg hadde glemt å vise frem en favorittbutikk, så derfor kommer det et bildedryss her!

Når sommersola steker kan det jo være godt å søke tilflukt i kjølige forretninger med morsomme detaljer og stort utvalg, som selger gamle plagg til nye eiere. I lokaler med pent brukte klær og godt ivaretatt tilbehør fra gulv til tak, lokaler som er fylt med lukten av tekstiler og folk på jakt etter røverkjøp. Slik er det på Espace Kiliwatch! Bli med inn, da vel!

Det er ikke egentlig lov til å ta bilder her. Det er synd, for stedet er stort og labyrintisk og fullt av overraskelser! Derfor vekslet jeg noen ord med personalet, og de var utadvendte og hyggelige, og så fikk  jeg knipse litt likevel. Det var ikke så enkle omgivelser å fotografere i, for det er bare en liten del av lokalet som har vinduer, men man får i det minste et inntrykk… Man må jo bare gå dit selv, om man har anledning. Espace Kiliwatch er et selvfølgelig besøk og en toneangivende aktør på second hand- og vintage-scenen i Paris.

Innredningen oppleves som futuristisk og rustikk på én gang. Nesten en selvmotsigelse, eller hva? CIMG4772 CIMG4795

Her finnes klær fra alle epoker, i stoffer med ethvert tenkelig mønster og alle regnbuens farger… CIMG4781

…rammet inn av morsomme lamper, retro reklame, påfuglfjær, svevende steiner og trådsneller og økser og sko som henger oppunder taket, gamle telefoner og radioer, sommerfugler… Her er det nok å se på også for den som ikke skal kjøpe noe! CIMG4796 CIMG4798 CIMG4802 CIMG4805 CIMG4803 CIMG4807 CIMG4782 CIMG4774 CIMG4820 CIMG4797 CIMG4808 CIMG4815 CIMG4810 CIMG4814 CIMG4816 CIMG4831 CIMG4819 CIMG4817 CIMG4832

Man må bare ta seg god tid blant hyllene med bukser, jakker, topper, skjørt, kjoler, sjal, solbriller, vesker, armbåndsur, småsko, belter, blader og hatter, og se seg godt om. Samt ta med seg et kort. CIMG4839

Anbefales!

I likhet med denne skattekista av en butikk, hvor jeg fikk den samme typen tillatelse, som jeg har vist frem tidligere. Det er så fint å kunne dele favorittene mine med dere!

– – – – In other words: I spent some time in the park today, wearing a vintage dress I bought in Paris, and I remembered that I had forgotten to show ye one of my favourite shops. Espace Kiliwatch is always worth a visit, and it’s an important part of the Parisian second hand/vintage shopping scene. They have everything you can imagine – all colours and styles, all kinds of clothes and accessories, filling up the rooms from the floor to the ceiling. There are interesting, surprising details everywhere. Creative lighting, retro phones and radios, diverse objects hung with string, old advertisements… Such a fun place to explore! I was given permission to take pictures at Espace Kiliwatch, after a little chat with the outgoing, friendly staff. Normally you’re not allowed to photograph here, but luckily I got to share it with ye! My previous exclusive peek: This magic shop.

The Pondarosa dress

Postet den av

Husker dere Bonanza? Som liten tilbragte jeg mang en rolig lørdagsformiddag foran TV’en sammen med den barske familien Cartwright. De bor på farmen Pondarosa, og jeg tror at om jeg hadde vokst opp der, ville klesskapet mitt vært fullt av lange, landlige kjoler.

Jeg endte altså opp med en likevel, som ble med meg hjem til Oslo! Den har både ruter, blomster, blonder og belte, og den er vintage, og jeg betalte fem euro (!) for den på et rufsete friperie i Paris.

CIMG8236
CIMG8239

Disse bildene er tatt i Paris, noen dager før jeg flyttet, og dagen før jeg var hos frisøren. Med andre ord er både omgivelsene og håret litt annerledes nå, men jeg ville vise frem kjolen likevel!

Er den ikke morsom?

– – – – –

In other words: Who remembers Bonanza? The Cartwright family had all sorts of challenges knocking on their door at the farm Pondarosa. If I had grown up there, I would have had this dress in my closet. Now I do, even if I didn’t. It’s vintage, but it only cost me five euros at a thrift shop in Paris. I’m going to miss the friperies! These photos were taken a few days before I moved back to Oslo (I took the dress with me of course), and the day before I went to the hairdresser’s. My surroundings and my ‘do are a little different now, but I still wanted to share this dress with ye! Isn’t it fun?

Cinnamon Exclusive: Mamie

Postet den av

Noen ganger kommer journalisten i meg frem. Når jeg får intervjuer med kjente forfattere, for eksempel – les om møtet med flinke, festlige Stephen Clarke her og her, hos Oh Chérie!

Et annet tilfelle: Når jeg besøker et sted hvor jeg vet at det ikke er lov til å ta bilder, som Mamie, og så kommer jeg i snakk med den runde, blide innehaveren som synger med på swinglåtene på radioen, og så får jeg lov til å fotografere likevel. «Oi, eksklusivitet!» tenker journalist-Synne da. Haha, man blir miljøskadd i alle yrker! Jeg fortalte om bloggen, og spurte flere ganger om innehaveren var sikker, og det var han. Så hyggelig, for en bonus! Altså knipset jeg i vei.

Mamie er en av de mest anerkjente vintageforretningene i Paris; det er et slags kult-sted som alltid blir anbefalt på alle blogger og i alle bøker, stort sett bare med bilder fra utsiden. Den ser slik ut.

CIMG3147

Det lover jo godt allerede i utstillingsvinduene!

CIMG3181

CIMG3183

Her, mine kjære, har dere bilder fra innsiden. Med godkjenning og hilsener fra innehaveren. Mitt lille kompaktkamera yter ikke stedet rettferdighet, så klart, men likevel! Man får en idé om hvordan det ser ut i denne drømmen, denne skattekista, denne Ali Babas hule. Her er det både kjeller og annen etasje, og her er det klær og tilbehør og diverse rariterer fra gulv til tak. Utrolig inspirerende!

CIMG3175

CIMG3149

CIMG3174

CIMG3154

CIMG3152

CIMG3155

CIMG3159

CIMG3160

CIMG3161

CIMG3164

CIMG3163

CIMG3166

CIMG3170

CIMG3173

CIMG3172

CIMG3178

CIMG3151

CIMG3177

Fortryllende!

Mamie har ingen nettside (for Mamie Blue er en annen butikk, selv om den ligger i samme gate!). Det gjør bare stedet enda mer mystisk, og det blir bare enda mer nødvendig å gå dit for å se selv. Mamie ligger i 9e arrondissement, i nedre del av Montmartre, og adressen er 73 Rue de Rochechouart. Kanskje sees vi der, for jeg flytter gjerne inn om jeg får muligheten.

Forresten: Om du ser på disse bildene og får lyst til å henge morsomme ting på veggene, du også – ikke glem at jeg gir et bokstavbanner til vinneren av konkurransen min, som varer ut måneden!

– – – – –

In other words: Sometimes the journalist in me comes out to play. When I interview great writers like Stephen Clarke for the online magazine Oh Chérie, for example. Or when I visit places where I know photography is not allowed, like Mamie – but after having a chat with the jolly shop owner, he says I can take photos anyway. I asked him several times if he was okay with it, and with my blog, and he was. How lovely! I started snapping, as Mamie is one of the most renowned vintage shops in all of Paris. This place is a cult classic, and it is mentioned on all the big blogs and in all the guide books, but there are normally only photos of the outside. It is really charming, and the window displays give you a good feeling even before you enter! When you do enter, you are overwhelmed by this dream, this treasure chest, this Ali Baba’s cave. My little compact camera doesn’t do it justice, of course, but here goes nothing. There is a cellar and a first floor filled with goodies, as well as the ground floor. There are clothes, accessories and humorous details absolutely everywhere. Unbelievably inspiring and simply enchanting! Mamie doesn’t have a website, which adds to the mystique (note that Mamie Blue is not the same place, although it is found in the same street). All in all, you have to come here and see for yourself. Maybe we’ll bump into eachother, as I’m thinking about moving in.

By the way, if these pictures make you want to hang fun stuff on your walls – don’t forget that I’m giving a letter banner to the lucky winner of my contest, which goes on until the end of the month!

Friperies and cake

Postet den av

Er du også litt rastløs? Skal vi finne på noe?

Jeg foreslår at vi tar en tur til Marais. Det ligger ikke langt unna leiligheten min, og det er et så sjarmerende område, som egner seg spesielt godt for å se på second hand/vintage og spise kake!

Husene i denne bydelen er eldgamle, og gjerne enorme og imponerende.

CIMG2563

Kontrasten til de rufsete bruktbutikkene blir ganske stor!

Her kalles de gjerne friperies (det franske slang-ordet fripe betyr bruktklær), og det kryr av dem i Paris. Det er virkelig over alt. Jeg har funnet mer enn tjue stykker så langt, og en stor andel av dem ligger her, innefor en radius på rundt fem hundre meter. (Jeg kommer til å lage en egen oversikt etterhvert!)

Mange av dem har glorete lys som en del av greia…

CIMG3583

…i hvert fall de tre Free’P’Star-butikkene, hvor disse bildene er tatt. De har stort utvalg som endrer seg hele tida, så det er bare å lete i vei, og de har gjerne både en klaustrofobisk kjeller og en vaklende hems! Man kan klatre opp en stige og titte videre, med utsikt over lokalet og de andre lykkejegerne. Gøy!

CIMG2236

CIMG2238

Hei fra hemsen!

Her må man være forberedt på mye folk, og man må tåle å grave litt etter godbitene – men man kan gjøre skikkelige kupp. Standardpris på en vintagekjole er ti euro. Åh, hvilken glede. Om man finner en i riktig størrelse og god stand, er det mange fine timer for under åtti kroner!

Slike forhold går på selvdisiplinen løs, det kan jeg love dere. Hittil har jeg likevel vært ganske motstandsdyktig (og tidvis veldig fattig, haha!), så det har gått bra. Siden jeg flyttet til Paris for mer enn fire måneder siden, har jeg gått til innkjøp av tre plagg: Et skjørt, en kjole og en genser. Alle er kjøpt i bruktbutikker, og alle gjør meg glad. Jeg har bestemt meg for at nesten gang jeg får lønn, skal jeg kjøpe en kjole til. Den perfekte vårkjolen. Det blir bra.

Så går man altså rundt og ser på fine, morsomme, gamle klær i fine, morsomme, gamle omgivelser.

CIMG1548

CIMG3753

Etterhvert blir man sulten. På lunsj, eller kanskje helst på kake? Uansett kan man gå til Rose Bakery.

CIMG3605

Dette stedet ble åpnet av briter, tror jeg, og nå har det åpnet flere av dem (men jeg finner ingen offisiell nettside). Rose Bakery har veldig avslappet presentasjon av bakervarene sine. I stedet for de knøttsmå, kunstferdige kreasjonene som franskmennene er så glade i, byr de på helt ordinært utseende formkaker, overdimensjonerte muffins og ganske stygge paier. De ser ut – og smaker! – som om man har laget dem selv. Ingen konditorfarge, ingen gullflak, ingen kandiserte greier ved siden av. Knallgode kaker, bare.

Lokalet ser ut som en blanding mellom et bakeri og et marked, og det er vel omtrent slik det fungerer.

CIMG3618

CIMG3622

Rustikk og industriell stil (eller bare sviktende budsjett, hoho) fra gulv…

CIMG3619

…til tak. Jeg liker hyllene for klær og bagasje, de får meg til å tenke på tog!

CIMG3620

Min favorittdel av lokalet er riktignok veggen i enden, som er laget av glass.

CIMG3607

CIMG3623

Vinduet slipper inn masse lys, og man får litt vinterhage-følelse. Det trekker mindre enn man skulle tro – heldigvis, ettersom det eneste ledige bordet var helt ytterst da jeg var innom sist! Dette er et populært sted. Jeg tok med meg to venninner og slo meg ned ved veggen.

CIMG3609

Vi bestilte te, kaffe og kake. Teen kom i fin kanne, og kakestykket til Mihye var digert.

CIMG3614

Husker du jeg hintet om overdimensjonerte muffins? Jeg valgte en med sitron og valmuefrø.

CIMG3612

I bakgrunnen sees sjokoladestykket til Banu. Alt var supergodt. Enkelt og greit.

Både friperies og kake kan anbefales hver for seg, så klart, men denne kombinasjonen er uslåelig!

– – – – –

In other words: Are you feeling a little restless? Me too. Fancy doing something fun? I suggest we go to the Marais. It’s such a charming part of Paris, and it’s close to my apartment, and it is the perfect place to shop for second hand/vintage and have cake! It has lots of old, impressive buildings, which contrast with the shabby shops. Here they are called friperies (used clothing is fripe in French), and Paris has so many of them. They are really everywhere. I have found more than twenty so far, and a large number is found in this area, within a radius of about five hundred metres. Glaring lights are often part of the package, at least in the three Free’P’Star shops. They also often have both a claustrophobic cellar and a little loft. You ascend a wobbly ladder and get a good look at the place and the other hopeful shoppers. Fun! See me in the mirror? Now, this is the kind of place where you must deal with a lot of people and a lot of digging, but you can find some real gems. The standard price for a vintage dress is ten euros. Oh, the joy! If you find one in the right size with no flaws, that is a low price to pay for many blissful hours! These conditions weight heavily on my self discipline, but so far I’ve been good (and sometimes very poor, haha), so I haven’t shopped much. Since I moved to Paris more than four months ago, I have bought three pieces of clothing: A dress, a skirt and a cardigan. They are all second hand and they all make me happy. Anyway, let’s say that you have been walking up and down these lovely streets for a while, and you feel like eating something – probably cake. Then you go to Rose Bakery. It was opened by brits, I believe, and now there are several of them in the city. They have a very relaxed presentation of their baked goods, far from the itsy-bitsy, artistic creations that the French love so dearly. This place serves sloppy slabs of cake, frightfully oversized muffins and rather ugly pies. They look – and taste! – like when you make them at home. The interior looks like a mix of a farmer’s market and a bakery, and I guess that’s what it is. The look is rustic and industrial. My favourite elements are the shelves for clothes and bags (they make me think of a train!) and the wall made entirely out of glass. It lets in lots of light and makes you feel like you’re inside and outside at once. I went to the Rose Bakery with two friends, Banu and Mihye. I ordered a monstrous muffin with lemon and poppy seeds, which was superb, and the other two were also very happy with their choices. Everything was simply delicious. Although friperies and cake are both recommended in their own right, nothing beats this combination!