The usual, s’il vous plaît

Jeg har ikke tenkt å ta sorgene på forskudd, men jeg kommer til å savne kafélivet når jeg flytter fra Paris. Det er heldigvis et halvt år til, og i mellomtiden skal jeg fortsette å nyte utvalget til det fulle! Jeg elsker å besøke nye kaféer, og har ikke noe imot å sitte en halvtime på metroen for å utforske et sted jeg har lest eller hørt om. Helst vil jeg gjerne besøke en ny kafé hver gang jeg tar en kopp, men det blir litt strevsomt i lengden – noen ganger er det også fint å gå en kjent gate, slå seg ned i det samme hjørnet og bestille det vanlige. Jeg har funnet meg to stamsteder i nabolaget mitt.

Mamie Green

CIMG3124

Mamie Green er en knøttliten og veldig koselig kafé som jeg gikk forbi mange ganger uten å legge merke til den, til tross for at den ligger bare hundre meter fra den blå døra mi. Dette stedet er heløkologisk, og drives av to entusiastiske venninner som liker ordentlig mat og mektige kaker. Lokalet er lyst og enkelt innredet, med retro detaljer som pastellfarger og polaroidbilder. Maten og kaffen er skikkelig godt, og her får man dessuten trådløst nett og et stort smil på kjøpet. Jeg har fortsatt til gode å smake på vegetarburgeren – kanskje i morgen?

CIMG3120

CIMG3119

CIMG3121

CIMG3123

CIMG3118

Her drikker jeg gjerne en noisette etter skoletid.

Le Pure Café

CIMG0383

Le Pure Café er et helt og holdent nydelig sted, i et eldgammelt lokale med masser av sjarm både inne og ute. Her samles unge og gamle fra hele området på ulike tidspunkter utover dagen, og kun de som ikke har vært der før, kan bestille uten å kommentere interiøret. Den strenge bestyrerinnen i baren later som at hun ikke synes det er noe særlig, men smilet og stoltheten skimtes likevel. Her er flotte lamper, speil, tørkede blomster, mosaikk på gulvet og maling som strever med å henge fast i veggene. Nostalgi og varme og fordums glans, nå i en rustikk og rufsete versjon. Jeg vil flytte inn.

CIMG0384

CIMG0387

CIMG0388

CIMG0401

CIMG0399

CIMG0391

CIMG0395

Her sitter jeg gjerne og drikker kakao i et hjørne, og ser ut gjennom de frostede vinduene.

Favorittsteder er så fint!

– – – – – –

In other words: If there’s one thing I’ll miss about Paris when I move, it’s the flourishing café scene. By all means, I’m here for another six months, so there’s really no point in worrying about it now – but sometimes I still do. I like visiting new cafés as often as I can, and I don’t mind riding the metro for half an hour to visit one I’ve read and heard about. I want to take advantage of this while I can! Then there are the days when you just feel like going someplace you already know, and sitting in the same corner as always, and ordering the usual. Here are my two favourite places in my neighbourhood. Furst up is Mamie Green, a teeny tiny little place which it took me long to notice, although it’s about a hundred yards away from my blue front door. This is an all-organic little café run by two enthusiastic girls who believe in hearty food and heavy cakes. The one room is bright and has retro details like pastels and polaroids. This places serves tasty dishes and good coffee, and you get wi-fi and a smile on the house. Then there’s Le Pure Café, an absolutely stunning place in ancient premises. People of all ages from the whole area meet here at different times during the day, and those who haven’t been here before are always impressed by the interior. The strict owner pretends she doesn’t really care about it, but the smile and her pride is still visible. Pretty lamp shades, mirrors, dried flowers, tiles on the floor and paint falling off the walls. Warm nostalgia and former glory in a rustic and shabby version. I just want to move in. I love finding favourites!

Parisian Christmas Round-Up

Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!

Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.

CIMG2123

Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.

CIMG2438

CIMG2648

Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!

CIMG2253

Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…

CIMG2273

…eller for å gi dem grelle farger.

CIMG2287

CIMG2441

Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:

CIMG2590

CIMG2579

Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…

CIMG2063

…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.

CIMG2212

De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.

CIMG2254

CIMG2255

Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.

CIMG2306

En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!

CIMG2289

Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!

Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!

Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.

CIMG2606

Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.

CIMG2616

CIMG2604

CIMG2650

CIMG2651

CIMG2654

Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?

CIMG2620

Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.

CIMG2633

Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.

Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.

CIMG2627

CIMG2639

CIMG2628

CIMG2631

CIMG2640

CIMG2636

Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.

CIMG2647

Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.

Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.

Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.

CIMG2596

Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!

CIMG2594

Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.

CIMG2599

Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?

CIMG2600

Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.

CIMG2601

Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.

CIMG2603

Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!

Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.

CIMG2612

For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.

Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!

CIMG2679

Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?

Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!

– – – – – –

In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?

Rue Dénoyez

Jeg er glad i gallerikunst, og jeg er glad i gatekunst. Jeg ser ingen grunn til at det ene skal utelukke det andre, og Paris har mye av begge deler! Da jeg var på oppdagelsesferd forleden, snublet jeg over en veldig morsom gate. Den viste seg å være en av de få som hvem som helst kan sette sitt preg på. Med andre ord er den ikke regulert av bydelsmyndigheten, så folk kan dekorere den selv, og det har mange definitivt gjort!

Rue Dénoyez ligger i 20. arrondissement, et område hvor mange nasjonaliteter og impulser er representert. Man kjenner det på lukten av tropisk frukt, spennende mat og sterk te som henger i lufta, og man hører det på blandingen av språk som snakkes på gatehjørnene, og man ser det her. De som kjenner Oslo, har kanskje besøkt Hausmania, og der får man den samme følelsen – men dette er altså snakk om en hel gate!

Her lever folk ut sine kunsteriske drømmer ganske kontinuerlig, så veggene endrer seg visstnok hele tida. Jeg gleder meg til å stikke innom med jevne mellomrom… La oss ta en titt på hvordan det ser ut for øyeblikket.

CIMG3016

Legg merke til at mannen til høyre i bildet virker litt mindre begeistret, haha.

Denne lille gatestubben er et fargerikt fyrverkeri, selv når Paris-været er grått. Den er blitt et lappeteppe av estetiske uttrykk, med mange stiler blandet sammen, fra bakkeplan og høyt opp på husveggene.

CIMG3017

CIMG3028

Det er ikke bare maling, tusj og fliser som har funnet veien opp på «lerretet». Folk har hengt opp alskens rare ting! Det hele blir en sjarmerende og uforutsigbar visuell symfoni.

CIMG3019

CIMG3034

På mange av bilstolpene har noen festet store blomsterpotter, som igjen har fått dekor.

CIMG3020

CIMG3021

Byggene på begge sider skjuler både kaféer, foretak og leiligheter. Kanskje er det litt ekstra morsomt å komme hjem fra jobb når inngangspartiet ditt ser slik ut?

CIMG3024

Noen lokaler huser fargerike foretak som passer godt med omgivelsene…

CIMG3026

…og andre virker mer malplasserte, men trives forhåpentligvis med beliggenheten likevel.

CIMG3027

En kafé med uteservering hadde sine egne farger og sitt eget ridedyr.

CIMG3023

Noen utsmykninger så helt nye ut. Lurer på hvor lenge denne engelen forblir uskyldsren?

CIMG3022

Det var flere ting som tydet på at noen hadde bidratt ganske nylig. Fuktige sjablonger og tomme spraybokser, for eksempel. Eieren av denne var kanskje ikke like uskyldig, hoho.

CIMG3032

Figuren ved gateskiltet har dessverre mistet både armer, ben og hode i sin iver – men om jeg kjenner miljøet rett, tar det nok ikke lang tid før den blir utbrodert eller erstattet!

CIMG3025

I kveld skal jeg forresten se en mer klassisk type kunst, i form av Hopper-utstillingen på Grand Palais. Spennende! Variasjon er livets krydder, er det ikke så?

– – – – –

In other words: I like art, and I like street art. I don’t see why one or the other should be excluded, and Paris has lots of both! When I was out exploring the other day, I turned a corner and found myself in one of the streets where this kind of artistic expression is allowed, and this is what it looked like! A colourful and varied world, full of different styles and fun details. There are businesses and cafés as well as apartment buildings. Some shops really fit in, and others seemed rather out of place – but hopefully they are all happy with their location. One of the cafés had its own horse, which certainly seemed at ease. Although the man on the uppermost photo doesn’t look too thrilled, I hope that the inhabitants of this street like the decorations; it might be even more fun to come home from work when your door looks like fireworks! I definitely enjoyed having a look at all the art and all the whimsical objects on the walls. Some pieces looked like they were recently finished, and I found evidence that someone had been spraying and smoking not long ago, haha. Rue Dénoyez is found in the 20th arrondissement, and it is worth a visit if you like this kind of aesthetics.

Paris, 2013

Jeg er tilbake i Paris. Hjemme igjen. Det er godt å konstatere at dette også føles som et hjem!

Jeg har hatt en helt, helt optimal juleferie i Norge, med snø og tradisjoner og mat og familie og venner og alt som hører med (det kommer nok en liten oppsummering her inne etterhvert!), og nå er jeg full av pågangsmot. Det første semesteret her nede gikk så fort, og var på mange måter så krevende, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt. Jeg regner med mindre friksjon i halvåret som kommer, og det er så godt å vite at jeg har seks hele måneder til å bli enda bedre kjent med denne flotte byen.

I dag har jeg ruslet rundt og smilt for meg selv, slik jeg gjerne gjør, og gledet meg over at dagslyset svinner mye senere enn i Norge. Selv om det har vært en overskyet dag, er det alltid mye fint å se!

CIMG2563

CIMG2297

CIMG2251

CIMG2266

CIMG2291

CIMG2298

CIMG2416

CIMG2242

CIMG2423

Kjære Paris, det er veldig kjekt å se deg igjen.

Forresten: Hjertelig takk for alle de fine kommentarene jeg har fått i løpet av de siste ukene (som jeg ikke har vært så flink til å svare på, grunnet svært grundig ferieavvikling), og takk for at dere har fulgt bloggen i 2012. Jeg vil fortsette å dele mine opplevelser med dere i 2013, og det ser jeg frem til. Jeg har fått flere lesere i løpet av høsten, og jeg setter stor pris på dere alle. Snart blir det konkurranse med festlig premie, som takk for tilliten!

Det er noe overveldende ved å gå inn i et nytt år, synes jeg; det er uvant å skrive det nye årstallet, og forfriskende å starte på et nytt studiesemester, og morsomt å tenke på alle gledene som ligger foran oss. I året som kommer vil jeg bli flinkere i fransk, og jeg vil bli mer miljøbevisst på nye måter, og jeg vil spille mange gamle dataspill. Hoho! Hva med deg?

2013, folkens. Et helt nytt år som vi kan fylle med fine ting. Dette blir så bra.

– – – – –

In other words: I’m back in Paris. Back home. I happily confirm that this also feels like home now! I’ve had such a beautiful time in Norway (I’ll tell ye more about it soon), and my batteries are charged for a new semester. I expect less friction in the future, and I love the thought of having six whole months to become even better acquainted with this lovely city. Today I have strolled around with I smile on my face, like I often do, enjoying the fact that the light of day lingers much longer here. Even on a grey day like this one, there is always a lot to see! Good to be back, dear Paris. By the way I would like to thank my readers for all the kind comments during the last two weeks (which I haven’t been very good at answering because I’ve been so busy enjoying my holidays at home), and for following me during this past year. I have gained more readers over the last months, and I really appreciate all of ye. I will continue to share my everyday experiences on this blog, and I am excited about it! It is always a little overwhelming when a new year begins – I find it refreshing and different, and quite difficult to get used to at first! In 2013 I hope to advance my French and to become more environmentally friendly in new ways. Besides I want to play lots of old computer games, hee hee. What are your plans and wishes for 2013? Let’s fill this new year with loads of good things!

Montmartre: Peter, Rita, mannen i veggen og en ny erfaring

Noen ganger må jeg virkelig ta meg selv i nakken. Det skjer så mye her i Paris, og jeg klarer ikke holde følge med mitt eget liv! Det er så mye jeg vil dele med dere, men jeg rekker ikke vise frem én spennende opplevelse før en annen er i gang… Nå skal vi tilbake til november, folkens. Jeg var nemlig på oppdagelsesferd med selveste Peter!

La meg begynne med å si at Peter’s Paris er en blogg jeg har lest i tre år. Jeg vil anbefale den til alle som er litt ekstra glade i Paris, uansett om de har vært her før eller ikke. Peter er blitt en ordentlig autoritet i det virtuelle Paris-landskapet. Han har blogget lenge, og kjenner alskens spennende kriker og kroker i denne byen. Han beskriver dem og fotograferer dem på en detaljert måte som gjør at når man leser, føles det nesten som å være der selv. Han har vært en av mine inspirasjonskildre i årevis, og jeg var så heldig å få bli med ham på rusletur på Montmartre.

Jeg har truffet Peter én gang før, i vår, da jeg var i Paris for å se på leilighet. Da drakk vi vin i sola.

CIMG0004

Da vi møttes i høst, var det mer grått. (Vi drakk etterhvert vin likevel, men det kommer vi til.)

CIMG1341

For de som ikke kjenner til Montmartre: Det er en bydel som tidligere «tilhørte» kunstnerne og bohemene, og som enda tidligere ikke var en del av Paris i det hele tatt. Den har beholdt en del av særpreget og sjarmen sin, men er også blitt ganske turisifisert med årene. Tilsiget av turister fikk et oppsving med den herlige filmen om Amélie (tenkt at det allerede er snart tolv år siden den kom!), for handlingen foregår her. Montmartre ligger nord i Paris, og er den eneste naturlige høyden i en ellers flat by. (Første del av navnet, «mont», betyr fjell. Vi nordmenn vil knapt kalle det en ås, hoho.)

Peter og jeg møttes en lørdag formiddag, og det første vi gjorde var å ta en titt på kjærlighetsveggen. Den hadde jeg ikke sett før, selv om den ligger i et område jeg har besøkt mange ganger! Le mur des je t’aime har sin egen nettside og ble laget som et kunstprosjekt i år 2000, for å bekrefte Paris’ status som en av verdens mest romantiske byer. På denne veggen finnes ordene «Jeg elsker deg» på 250 forskjellige språk. Så koselig! I ettertid har noen plassert Rita Hayworth over alle ytringene, som en slags emosjonenes muse. Hvorfor ikke?

CIMG1349

Jeg fant vår kjærlighetserklæring, så klart – vi nordmenn har faktisk to stykker! Bokmål og nynorsk!

CIMG1346

Etter en såpass følelsesladd start på omvisningen, tok vi for oss litt historie. Peter pekte ut steder hvor det pleide å stå klostre, hvor viktige personligheter er blitt halshugget, hvor Picasso har bodd… Velig interessant! Det ligger så mye spennende her, rett under overflaten!

Enkelte ting er fine sånn i utgangspunktet også. Blå blomsterkasser, for eksempel.

CIMG1355

Moulin de la Galette er litt mindre kjent enn Moulin Rouge, men finere å se på.

CIMG1356

Vi gikk forbi en nydelig liten hage, med blomster og trapp og springvann og et majestetisk monument, sånn helt uten videre. Den franske estetikken, altså.

CIMG1357

På torget sto kremmerne, som vanlig. De lot seg ikke stoppe av de fuktige forholdene.

CIMG1359

Vi tok en titt på en gammel kirke.

CIMG1362

Vi så oss om både inne..

CIMG1364

…og ute. Man kunne se litt av kirkegården gjennom et hull i porten!

CIMG1360

På andre siden av åsen, den som heller bort fra sentrum av Paris, er det nesten ingen turister. Det er få folk i det hele tatt – en rolig og tilbaketrukket del av byen, som i tillegg er veldig sjarmerende.

CIMG1367

CIMG1368

Selv på en grå dag kan jeg ikke unngå å la meg begeistre av brostein og eføy!

Vi passerte også Montmartres eget museum, som jeg fortsatt ikke har fått besøkt, men som jeg gleder meg til å ta en ordentlig titt på ved anledning. Det ligger latterlig fint til, i en liten hage med stakittgjerde rundt.

CIMG1369

Rett før jeg knipset dette bildet, smøg en svart katt seg gjennom hekken. En chat noir, med andre ord – så passende! Denne kjente showbaren lå nemlig også på Montmartre, men har forsvunnet. Den lever videre gjennom alle plakatene, nøkkelringene og kjøleskapsmagnetene med dette motivet. Hadde selv katten på veggen i Oslo, jeg!

Vi ruslet videre, langs høstfargede småhus.

CIMG1370

Her ligger det også en vingård!

CIMG1371

Det produseres faktisk vin her fortsatt, og selv om den ikke har ord på seg for å være spesielt god, må jeg definitivt smake en dag. Kanskje de serverer kjempelokal vin på den kjente baren like nedenfor?

CIMG1372

Her heter det i hvert fall «Au Lapin Agile«, og det sies at omtrent alle kjente artister i hele verden på et eller annet tidspunkt har opptrådd her. En slags showbar, dette også. Med studentpris, det lover godt!

Etter en tids vandring tok vi en pause. Vi gikk nemlig forbi et av byens kjempemange sjømatsteder. Vi spiser jo en del sjømat i Norge også, men jeg kommer fra innlandet (vi ha’kke noe hav!), og er ikke spesielt bevandret blant skalldyr og andre salte saker. Jeg er kjempeglad i fisk, men jeg hadde for eksempel aldri smakt slike.

CIMG1392

Østers. Man ser dem overalt i Paris, føler jeg! På markeder og i matvareforretninger, i kasser som disse langs gatene, i reklamer for dyre klesmerker… Jeg tror kanskje det er ansett som overklassemat. Selv anser jeg det knapt som mat i det hele tatt – men da Peter spurte om jeg ville smake, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi bestilte østers og slo oss ned. Det rant vann langs veggene, slik det ofte gjør på slike sjømatsteder.

CIMG1382

Jeg følte meg klar for en ny erfaring. Etter kort tid dukket lunsjen vår opp.

La oss være ærlige. Man kan pynte med is og sitron så mye man vil, men dette ser ikke bra ut.

CIMG1384

Jeg spiste likevel. Jeg er så tøff.

CIMG1388

Drakk vin til også. Vel fortjent, spør du meg.

CIMG1389

Min personlige dom over østers: Oppskrytt. Helt greit. Det smaker mest salt, slik som mange andre skalldyr. Godt med fersk brød, kryddersmør og eddikdressing til, for da smaker det ferskt brød, kryddersmør og eddikdressing… Konsistensen trenger vi ikke å nevne. Jeg tror ikke man egentlig er ment å spise disse greiene. Føles bra å ha smakt, da!

Et høydepunkt som veide opp: Mannen i veggen. Denne skulpturen har jeg lenge ønsket å se.

CIMG1376

Dette forestiller en fransk forfatter, Marcel Aymé, som skrev en roman om en mann med evnen til å gå gjennom vegger.  Aymé bodde i området, og da det skulle gjøres stas på ham, valgte de å gjøre det på denne måten. Jeg elsker slike humoristiske skulpturer! Jeg så den først her, hos Peter, og nå kunne jeg hilse på selv.

CIMG1380

Aymé var den eneste av oss som hadde neglelakk, men jeg hadde i hvert fall rutete regnkåpe.

Til slutt tok Peter og jeg en kopp kaffe, på et sted med druer i taket og baguett på bokhylla.

CIMG1398

CIMG1399

Stort mer fransk blir det ikke, faktisk.

Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: Sometimes I need to grab myself by the collar. There is so much happening here in Paris, so much I want to share with ye, but I can’t seem to keep up with my own life! Before I find the time to tell ye about a lovely experience, another one is underway. Now we’re taking a little trip back to November, and a little trip to Montmartre. This part of Paris used to be the bohemian quarter, and although the tourists have invaded it (we’ve all seen Amélie, right?), it has kept some of its charm. I was lucky enough to meet Peter up there – one of my favourite bloggers and greatest inspirations. For three years I have read his detailed, varied and well-written blog about Paris. You should read it, too, if you have a soft spot for this city! I have met Peter once before, this spring, and then we had a glass of wine in the sun. This time the weather was greay, but we ended up having wine anyway! First, however, we saw the Wall of Love, an art installation from the year 2000 with the words «I love you» written in 250 languages. I found the two Norwegian expressions (we have two official written languages, and they are both represented!), and said hi to Rita Hayworth, who hangs above the emotional declarations like a muse. Then Peter and I went for a stroll along the cobbled streets, and he pointed out where there used to be convents, or where some historical person was decapitated, or where Picasso used to live – he knows it all! I loved seeing this more secluded part of Paris. Pretty gardens and ivy clad cottages always make me smile! Moulin de la Galette, the Montmartre museum, an old church, the vinyard and the show bar Au Lapin Agile are some of the sights we saw on our promenade. When it was time for a break, we passed a typical sea food bar, and Peter asked if I wanted oysters. Born and raised inland in Norway, where there is no sea, I had never tasted them! I decided it was time to do so. I see them everywhere in Paris, and I think they’re considered upper class food. I don’t consider them food at all, really, but I couldn’t miss the chance to have a taste. We ordered oysters and wine, and sat down by the running water wall (all the sea food places have’em). The oysters came, lying on their classic bed of ice and lemon. Let’s be honest: They look disgusting. I ate them anyway. Such bravery. I thought they tasted mainly like salt, and the consistency was just as nasty as I had feared, but at least I have gained an experience. I must admit I was more excited about meeting the Man in the Wall, a sculpture I’ve wanted to see for quite some time. A French author lived in the area and wrote a novel about a man with the ability to pass through walls. When they decided to honour the writer, they portrayed him in this way. I love the humourous take on things! I shook his hand. He wore nail polish, and I wore my checked rain coat. Finally, Peter and I had a cup of coffee at a café with baguettes on a shelf and grapes hanging from the ceiling – that’s about as French as they come. Thanks again for the guided tour, Peter!

Thé à la menthe

Hvor får man den beste mynteteen? I moskéen!

Frankrike er et land med en spennende blanding kulturer og religioner, mye på grunn av landets fortid som kolonimakt. Rett ved studiestedet mitt ligger den eldste, største og mest kjente moskeen i Paris, La Grande Mosquée. Den reflekterer sollyset med sine kritthvite vegger, og er utstyrt med pene detaljer, og huser blant annet en hammam, et tyrkisk bad! På tidlige morgener ser man vanndampen sive ut gjennom vinduene, og på ulike tidspunkter utover dagen hører man bønner fra tårnet.

Jeg har ikke vært her for å ta dampbad, men jeg har vært her flere ganger for å drikke te! I den bakerste delen av det digre bygget, bak høye murer og tunge dører, finnes nemlig en frodig hage.

Her kan man slå seg ned blant trær, blomster, søyler og småfugler.

Man kan ta en titt innendørs også, og der er det fine farger og mønstre og lamper…

…men jeg synes det er aller hyggeligst ute, hvor det er plass til mange rundt bordet. Nesten hele klassen, for eksempel, på en tilfeldig torsdag, etter en ekstra komplisert grammatikktime.

Thé à la menthe, s’il vous plaît.

Sterk og søt te på klassisk orientalsk vis, i veldig stemningsfulle omgivelser.

Minareten er mer enn tredve meter høy; et kjent og kjært landemerke i området. Den kan man beundre når man venter på at teen skal få drikketemperatur. Pass på så du ikke brenner deg! Velbekomme!

– – – – –

In other words: France is a diverse country where many cultures and religions coexist, partly because of its many former colonies. The oldest, biggest and most famous mosque in Paris is found very close to my university. The white walls reflect the sunlight, and you can see steam from the hammam (traditional bath) seeping through the windows, and you hear regular prayers from the tower. Furthermore, there is a charming backyard which is open to the public, where they serve the best mint tea in Paris. You can have a look inside, where there are lovely patterns and pretty colours, but I prefer to sit among the flowers and the birds, where there is room for many people. Almost my entire class, for example, on a random Thursday, after a particularly tough grammar lesson. The à la menthe, s’il vous plaît. Admire the minaret until your tea is cold enough to drink, and enjoy!

Two Months in Paris / The Feel of Fall

I dag er det to måneder siden jeg flyttet til Paris. Oi!

Jeg har fått med meg en liten flik av september, hele oktober og mesteparten av november på den tida. Høsten, med andre ord. Hver gang jeg bor på et nytt sted, synes jeg at høsten er ekstra spennende, for den utgjør et så tydelig skifte i vær og farger og følelse. Høsten hjemme i lille Løten, høsten i Molde, høsten i Oslo, høsten i Irland, høsten her – alle oppleves forskjellig. Her er denne årstida mye varmere og lysere og lenger enn jeg er vant til, og det har vært koselig. Jeg har tilbragt to varierte og veldig fine første måneder i denne flotte byen.

Slik føles høsten i Paris.

To måneder i tjueto bilder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

– – – – –

In other words: On this day I have lived in Paris for two months. I have experienced a little bit of September, all of October and most of November. Autumn, in other words. I really like this time of year, as it brings such clear changes to the colour and the feel of a place. Autumn in my little home town, autumn in Molde, autumn in Oslo, autumn in Ireland – they are all different. Here I find that the changing of the seasons is warmer and brighter than I am used to, and I have spent two lovely months in this beautiful city. This how fall feels in Paris. Two months, twenty two photos. I am looking forward to what lies in store.