Stikkordarkiv: music

Besøksbonanza og spilleliste

Postet den av

Vet dere hva, eller? Nå er jeg i ferd med å få TRE stykker på besøk! Maken til heldiggris.

Ikke bare er Jonasflotte her igjen (han har med andre ord vært på visitt en gang i måneden siden jeg flyttet, og er faktisk verdens beste) – to nære barndomsvenninner tar også en tur til byen i kveld. Denne uka er altså full av klemmer og mimring og oppdagelsesferder, i tillegg til at jeg har undervisning som vanlig. Lange, men lykkelige førjulsdager i Lysets by!

CIMG2301

Jeg kommer sterkere tilbake på blogg-fronten til helga, men jeg tenkte jeg kunne dele litt julemusikk i mellomtida. Her er min fem timer lange Spotify-spilleliste: Yule

Den inneholder alt som skaper stemning, i en salig og lite selvhøytidelig blanding: Kjære julesanger, Barne-TV-nostalgi, gamle orkesterinnspillinger, nye rocke-innspillinger, en og annen amerikansk sviske, filmmusikk, norske juleviser… Her er det plass til alle! God fornøyelse!

Ha en fin førjulsuke!

– – – – –

In other words: This week I have no less that three visitors from home! I feel so lucky. Needless to say, I will spend my time hugging and updating them, and I’ll be back on the blog by the end of the week. In the meantime, here’s my  Christmas Spotify playlist. Five hours of everything that makes this season jolly: Yule

Patrioten

Postet den av

Vi skriver desember. Så definitivt. (Det er jo aldri så lett som nå, med alle adventskalenderne, å vite hvilken dato det er!) Likevel er det fortsatt rundt ti varmegrader her i Paris. De fleste bladene har falt fra trærne, men det er fortsatt et og annet gult eller rødt tre her og der, og dette føles som høst. Uvant!

Om det skulle bli kaldt, har jeg nå en helflaske akevitt å varme meg på, og jeg skal invitere vennene mine på smakebesøk! Jeg har fått en kilo brunost også, og det er fortsatt en flaske julebrus igjen, så det er ikke måte på hva jeg kan introdusere dem for. Norske delikatesser, haha!

Når man oppholder seg i utlandet, blir man automatisk en representant for hjemlandet sitt. Slik er det for alle, over alt. Nordmenn har god grunn til å være stolte av Norge! Landet vårt er lite, både hva angår fysisk størrelse og innbyggertall (det er faktisk latterlig få av oss, folkens). Til tross for det, har folk mange forestillinger om hvordan det er i Norge. De fleste tenker på det som et rikt og vakkert land, og nordmenn virker å være internasjonalt ansett som et fornuftig og fredselskende folk.

Hva vet folk om Norge? Ikke så mye, men litt. De tenker gjerne på fjell og kulde. Ikke så rart – vi har kanskje ingen landemerker på linje med Eiffeltårnet, Big Ben, Empire State Building eller Den kinesiske mur, men vi kan dette med fjellformasjoner og minusgrader! Folk kjenner til Nobels fredspris, da. (Dessuten, i den andre enden av skalaen: Alle har hørt om den horrible hendelsen 22. juli 2011.) Mange holder fast ved at OL på Lillehammer i ’94 var toppen av vintersport-kransekaka. I tillegg har vi minst fire store internasjonale celebriteter: Grieg, Munch, Ibsen og akevitten. To av de fire siste – maleren og alkoholen – kommer til og med fra Løten, i likhet med meg!

Så har vi oljen, selvfølgelig. Folk vet at vi har masse olje, og derfor masse penger, og høye priser som følge av det igjen. Skog og fisk er andre naturressurser som folk tenker på. De synes gjerne det er kjempeinteressant at det bor elg, ulv og bjørn i skogene våre (gaupe har de stort sett ikke hørt om, haha). Norsk laks er veldig anerkjent her i Paris, og om det står Baguette à la Norvège eller Salade Norvégienne på menyen, kan du være sikker på at de inneholder laks!

En siste stor industri, som mange ofte glemmer: Mørk musikk. Metal. Det er faktisk en av de aller største eksportvarene vi har! Samme hva man synes om denne sjangeren, kan man glede seg over at Norge er blant de beste og største leverandørene av denne musikken. Jeg er svært glad i å høre på den, så jeg synes det er ekstra gøy! Rett som det er treffer man folk som kan ramse opp diverse norske, svartkledde musikere. Det finnes folk over hele verden som lærer seg norsk for å tyde metal-tekster. Mange reiser til Norge for å se på kjellerne hvor dagens store band begynte som små band, eller for å besøke mer symbolske steder – det er jo en bygd i Norge som heter Hell! Denne typen turisme vokser seg stadig større, og det finnes egne turbusser som kjører metal-ruter om sommeren. Kult, synes nå jeg!

Jeg benytter den milde vinteren til å vise frem noe av det som gjør meg stolt av å komme fra Norge.

Nasjonalisten1

Dimmu Borgir har så mye bra! De har vært ett av mine favorittband i mer enn ti år.

Om dette fører til at et par Parisere blir kjent med en ny side av norsk kultur, så er jo det en bonus.

Nasjonalisten2

Nasjonalisten2

Hvem sier at blomster og blonder ikke kan kombineres med patriotisk death metal-reklame?

Ikke jeg, væffal.

– – – – –

In other words: When we go abroad, we automatically become ambassadors. What do people associate with your home country? In France, what do people know and think about Norway? Our country is small and only has five million inhabitants. However there is a lot to be proud of! People tend to think of mountains and cold, and we have plenty of both. Norwegians are seen as reasonable and peaceful. (I’d say that’s true, too!) We even host the Nobel Peace Prize Ceremony every year. (On the other hand, almost everyone have heard about the terrorist who broke the peace on the 22nd of July last year.) The Winter Olympics at Lillehammer in 1994 is still considered by many to be one of the best games. We also have at least four great international cultural celebrities: Edvard Grieg (composer), Edvard Munch (painter), Henrik Ibsen (playwright) and the Aquavit (our national spirit). I am going to invite friends over to taste the latter, as my boyfriend has brought me a whole bottle! Furthermore, there is the oil. People know we have become a very wealthy nation thanks to the oil, and other big exports are wood and fish. If you see something on a French menu with a Norwegian name, it always contains salmon! There is also one more great export, which many Norwegians tend to forget: Metal music. It is one of the biggest industries we’ve got! No matter what a person thinks of this particular music genre, we can take pride in being one of the world’s biggest and best metal manufacturers. I like to promote one of my favourite bands by wearing this tee, and the mild French winter makes it even easier to show my pride. Who says you can’t combine flowers, lace and shamelessly patriotic death metal merch? Not me, that’s for sure.

Fem favoritter: November

Postet den av

Søndag! Den siste i november! Det går så fort, altså… Jeg må jobbe en hel del med en oversettelse i dag, men jeg vil gjerne dele noen småting jeg har gledet meg over denne måneden.

Perlenett, såkalt snood, til å ha i håret. Gamledagers glamour! Fra nettsiden til Pärlans konfektyr.

Nettsiden til Apologie, et fransk merke som lager sko og tilbehør. Jeg blir så glad av sånne kreative, overraskende idéer! Klikk deg inn og scroll litt opp eller ned. Bare gjør det.

Sangen og videoen «Gay Pirates» fra Cosmo Jarvis. En radio-venn introduserte meg for den, for han vet at jeg er glad i alt som har med pirater å gjøre. Jovial, ramsalt, sjørøversk musikk er noe av det beste jeg vet. Denne låta er sjarmerende, sær, søt og sørgelig på samme tid. Det er alltid noe spesielt ved kontrasten mellom munter melodi og trist tekst, synes jeg. Det kan hende at jeg felte et par tårer da jeg så denne første gang, ja.

Tjenesten Unblock Us, som gir deg tilgang til utenlandsk innhold på internett. Det er så irriterende når man vil se eller høre på noe, men får en beskjed som «Sorry, this content is not available in your country«! Etter at jeg flyttet hit, har jeg fått problemer med flere norske nettsider. Dessuten har jeg ikke TV her, så jeg ser serier og filmer på nett, og det er så digg å ha tilgang til amerikanske og britiske streaming-arkiver og å slippe norske undertekster! Det var den supre storebroren min, Gaute, som tipset meg om denne tjenesten. Den koster fem dollar i måneden (også kjent som nesten ikkeno’), og får utenlandske sider til å tro at du kommer fra det landet de er ment for. Åååh, frihet føles bra.

Nettstedet Inside CHANEL. Historien om et av moderne tids største moteikoner er velkjent her i Frankrike, men resten av verden vet ikke nødvendigvis at «Coco» var foreldreløs og at hun begynte sin karriere som lutfattig barsangerinne. Her i Paris er folk ikke bare glade i Chanel, de er stolte av henne. På denne nettsiden kan man lære mer om hvordan hun realiserte sin drøm, og om hvordan parfymen Chanel no 5 ble en klassiker gjennom nytenkende kombinasjon av dufter, smart markedsføring og kjente tilhengere (som Marilyn Monroe). Jeg synes den første videoen om parfymen er ekstra interessant, og den finnes både i fransk og engelsk versjon.

God søndag, alle sammen!

– – – – –

In other words: Here are my five November favourites. A pearl snood which I’d love to wear to a Christmas party. The fun and creative Apologie homepage (just click on the link and scroll – trust me on this). The song and video «Gay Pirates» by Cosmo Jarvis, which is very charming and terribly sad at the same time. The online service Unblock Us, which allows you to access internet content from all countries. Finally, the site Inside Chanel, which tell the extraordinary story of this fashion icon and her most famous products, like Chanel no 5. The videos are especially interesting, in my opinion. Happy Sunday!

Words and vodka

Postet den av

Man vet aldri hva man får. Når man begynner på et nytt og spennende studium i en ny og spennende by, må man være åpen for alt. Særlig når klassekameratene dine kommer fra hele verden.

Noen ganger – som i slutten av denne uka – utvikler gruppearbeidet seg til et skikkelig etegilde. Vi skulle jobbe med en presentasjon hjemme hos en ny venn fra Russland, som i tråd med russisk gjestfrihet serverte den ene retten etter den andre. Vi var tre stykker fra tre øvrige land som bidro med litt av hvert ellers, så plutselig satt vi der med et absurd utvalg av flesk, fisk, fruktkake, kjeks, tortillachips og tre typer varm mat.

Etterfulgt av iskald vodka, så klart. Bar. Fra telysholdere. Klokka tre om ettermiddagen på en torsdag.

Vi skålte og moret oss med å sammenligne latinske bokstaver, kyrilliske bokstaver og kinesiske tegn.

Jeg er ikke spesielt glad i vodka, men alt smaker bedre i en slik situasjon! Gruppearbeidet varte i seks timer, og presentasjonen blir på tirsdag. Om den ikke er god nok, var i alle fall forberedelsene bra!

Ukas ord passer forresten godt sammen med vodkashots.

Nå i november har Kaizers Orchestra sluppet siste del av sin ambisiøse trilogi Violeta, Violeta, og flere av låtene handler om nettopp vodka, hoho. Jeg har ikke hørt albumet ennå, men Jonasflotte tar det med til meg når han kommer på besøk neste helg! Jeg gleder meg nesten like mye til å høre den nye plata som til å se ham igjen – men bare nesten.

– – – – – –

In other words: As a foreign student you must be prepared for anything, especially when your classmates come from all over the world. This week I met with three others at my new friend’s house to work on a group presentation. Said friend comes from Russia, and we got a taste of Russian hospitality when our innocent study session turned into an international feast. Our host served three hot dishes, and the rest of us supplied some snacks, and suddenly there we were digging into an absurd buffet. After which it was time for a little vodka, of course. Straight-up. From tea candle holders. At three o’clock on a Thursday afternoon. We had fun comparing the Latin alphabet to the Cyrillic one, and we spent six hours together. The words of the week go well with vodka shots, as they refer to a new album by one of my favourite bands, and vodka is a recurring theme in their music. I haven’t heard the new record yet, but my boyfriend is bringing it with him when he comes to visit next weekend. I’m looking forward to hearing the album nearly as much as I am looking forward to seeing him again – but only almost.

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!