I dag vil jeg vise fram min kanskje mest gøyale vintage-kjole!
Den får meg til å se ut som ei halvsprø husmor fra femtitallet, eller som en rollefigur i en Wes Anderson-film!
Vi fant hverandre i en bruktbutikk i Toronto i høst. Jeg ville prøve den mest for moro skyld, men så fort jeg tok den på, fikk jeg den gode følelsen. Kjolen måtte bare bli med tilbake til Norge! Jeg mistenkte at min korteste petticoat (som ikke var med til Canada) ville passe perfekt under, og ble veldig glad da jeg kom hjem og kunne prøve, og det viste seg at det stemte.
Underskjørtet gir ekstra volum og festlig fasong, som seg hør og bør.
Kjolen er gammel, sannsynligvis fra sent femtitall eller tidlig sekstitall, utfra snittet og glidelåsen å dømme. Den har ikke strikk, stretch eller lommer, så den stammer fra en tid da kjoler var mindre praktiske enn i dag! Stoffet er tynt og lett og krepp-aktig. Infolappen er utvasket og uleselig, men det føles som tilnærmet ren bomull. Svalt og behagelig.
Mønsteret er en herlig, nesten selvlysende blanding av grønne, blå og rosa ruter. Kjolen har belte med spenne i livet, og som om det ikke var nok, har den altså både krage og ei svær sløyfe i halsen. More is more!
Gliselåsen sitter i ryggen, og kragene møtes med ei hempe i nakken, og skjørtet slutter litt over kneet.
Kjolen er i helt perfekt stand, og jeg kjøpte den for 20 kanadiske dollar, under 150 norske kroner.
Den kommer fra JCPenney, et klassisk amerikansk merke som har laget klær i snart 100 år. De fleste vintage-kjolene mine kommer fra Europa, men her har vi altså et lite stykke amerikansk motehistorie!
Apropos mote: Jeg synes man skal ha det gøy med klær, og at det ville være veldig kjedelig om alle så like ut hele tida – så det å følge motene overlater jeg til andre, hoho.
Denne kjolen er så morsom, og med en dose selvironi er vi klare for alt!
– – – – –
In other words: This is quite possibly the most fun frock I own! I found this vintage dress in a thrift shop in Toronto this autumn. I wanted to try it on just for fun, but as soon as I put it on, I got that feeling. It had to come back to Norway with me! My shortest, poofiest petticoat is a perfect match, and in this outfit I feel like a quirky housewife or a character from a Wes Anderson film! The pattern and the colours make it almost fluorescent, and there is not only a belt with a buckle, there is also a collar and a big bow in the front. More is more, haha. The shape of the dress, the materials (light cotton, no stretch or elastic) and the metal zipper suggest that this dress is from the late fifties or the early sixties. I bought it for 20 Canadian dollars. It’s from J.C.Penneys, which has been making clothes for almost a century – it’s a little piece of American sartorial history! I think it’s so cute and humorous, and life would be boring if everyone looked the same. This dress and I are ready for anything!




































