Jeg så årets første rosa tre forleden, og ville bare dele gleden.
<3
– – – – –
In other words: I recently spotted this year’s first pink tree, and just wanted to share my joy with thee.
The geek trip to Germany, day four: Frühschoppen, vintage and a (real) medieval castle
Fjerde dag i Tyskland begynte med fint høstlys og sporvogner midt i München. (Her kan du lese om dag én, to og tre!)
Det var forresten ingen hvilken som helst dag, det var bursdagen til Jonasflotte! Vi hadde bestemt oss for å feire på tradisjonelt tysk vis, med øl til frokost!
Tyskerne kaller det Früschoppen, det er liksom en egen greie. Herlig.
Bursdagsbarnet bestilte hvite pølser, for det blir nevnt i dataspillet Gabriel Knight 2. Jeg syntes egentlig at de var ganske ekle, haha, men det syntes heldigvis han også, så da var det greit.
Jeg bestilte en bondeomelett, og med brezel og brygg ble det en veldig vellykket måltid!
Etterpå gikk vi ut i byen.
Ved markedet skiltes våre veier for en stund, for vi skulle handle litt! Han var på utkikk etter sko, og jeg var på utkikk etter et suvenir-plagg. Jeg kjøper jo som regel en vintagekjole i hver nye by jeg besøker, det er så fint å kunne tenke på turene hver gang jeg bruker dem!
Det var selvfølgelig rut-o-rama i bruktbutikkene. Ikke meg imot.
Jeg var innom fire ulike steder, men den beste vintagebutikken jeg fant var Alexas!
Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!
Kjolen fikk være med tilbake til Marienplatz, det kjente torget, for der skulle bursdagsbarnet og jeg møtes igjen etter handleturen. Nå var det tid for å spise kake, for det er obligatorisk når noen fyller år!
Han hadde forresten funnet seg sko, så handleturen var en suksess for begge parter, og det er jo verdt en feiring i seg selv. Omgivelsene kunne vært verre.
Etterpå satte vi kursen mot hotellet, men gikk innom et matbutikk for å kjøpe sennep på tube, for det har de i Tyskland.
Vi hentet bagasjen vår og var klare for neste togreise, men hadde så god tid at vi kunne ta en øl på en bierstube ved stasjonen.
Her oppdaget jeg det som skulle bli min favorittsjanger innen øl på turen: Dunkelweizen, altså mørkt hveteøl! Dødsgodt!
Etterpå var alt klart til avgang…
…og vi toget nordover i to timer, mot den lille byen Bayreuth. På veien passerte vi hyggelige landsbyer i kveldssol.
Vi drakk iskaffen vi hadde kjøpt med oss, som viste seg å ha en kjeks skjult i lokket! Jeg ble uforholdsmessig glad, hoho.
Til slutt gikk sola ned utenfor vinduet.
Vel framme i byen haddevi fortsatt en etappe igjen før vi kunne legge inn årene for kvelden. Vi praiet en drosje og ba sjåføren kjøre i en halvtime rett ut i skogen, og han spurte opp igjen, og vi bekreftet hvor vi skulle, og han sukket. Heldigvis gikk han med på å kjøre oss! Vi satt lenge i stummende mørke på svingete veier og lurte på om vi noen gang skulle komme fram, og til slutt gjorde vi det.
Sola var blitt erstattet av månen, og vi var på et sted som både er fantasi og virkelighet på samme tid, og et sted der vi skulle tilbringe natta. Burg Rabenstein, et vaskeekte middelalderslott, kjent fra spillet som Schloss Ritter!
Dette er liksom familiegården til hovedpersonen, og stedet er veldig nøyaktig gjengitt i spillet. Vi føltes oss som en del av den corny introen da vi gikk over brua og banket på døra!
«Guten Abend, Herr Knight.»
Slottet heter altså egentlig Burg Rabenstein, og de eldste delene stammer fra 1100-tallet. Det er blitt angrepet, revet, gjenreist og renovert i mange etapper opp gjennom århundrene, og i dag drives det som et hotell. Her skulle vi bo!
Vi motsto fristelsen til å dytte på alle dører, slik man gjør når man spiller eventyrspill, for utforskingen måtte vente til dagen etter. Vi stakk opp på rommet for å skifte til middag.
Bursdagsmiddag! Da må det bobler til!
Vi fikk nydelig, klassisk mat laget av lokale råvarer. Bursdagsbarnet spiste villsvin (!) og jeg spiste fisk.
Omgivelsene i spisesalen var som man kan forvente på et middelalderslott; rustikke og staselige.
Etter middag trakk vi inn i peisestua, som kanskje ble favorittrommet.
Dype stoler, knitring i peisen og hvert vårt krus med øl var den perfekte avslutningen på vår fjerde dag i Tyskland!
– – – – –
In other words: Our fourth day in Germany was no ordinary day, it was y fellow’s birthday! We decided to start it with ny ordinary breakfast, but a traditional Bavarian breakfast, which includes beer! The concept is called Früshoppen, and we wholeheartedly embraced it. (He chose to eat white sausages, because they are mentioned in the Gabriel Knight 2 game, but he didn’t really care for them. I had a lovely omelette.) Then we went shopping, separately, to save time before leaving the city. He was looking for shoes, and I was looking for a vintage souvenir. I love buying a garment – preferably a dress – every time I visit a new place! I’m reminded of my travels when I wear them! My favourite among the vintage shops I visited was Alexas, where I found my dress in a pile of new arrivals. It is a beautiful light purple dirndl from the fifties! It is a work of art, and I was so happy I found it! After the shopping my fellow and I rejoined forces at the famous Marienplatz square and had cake, because that’s mandatory on somebody’s birthday. Then we headed back to the hotel to get our luggage, since we had a new train to catch, but on the way we dropped by a grocery store to buy mustard on tubes, because they have that in Germany. We also had time to grab a lunchtime beer at a bierstube by the train station, and I discovered a new category of beer that I love: Dunkelweizen, dark wheat beer! Best of both worlds, people! After a two-hour train ride north, looking at cute villages and finding hidden biscuits in our iced coffees underway, we arrived in the town of Bayreuth. The sun had set and we could only see one taxi. We asked the driver if he could take us half an hour into the forest, and he clearly did not want to, but he did. After a pitch black drive on winding roads we came to a highlight of our trip, where we were going to spend the night: The medieval castle Burg Rabenstein, known from the game as Schloss Ritter! This is the old family home of the main character, and it looked exactly like we’d seen it on our screens, so we felt like part of the corny intro as we crossed the bridge and knocked on the door! The oldest parts of this castle are from the 1100s, but it has been attacked, knocked down, rebuilt and renovated many times over the centuries. Today it is a hotel, and we were so excited to be able to stay there! We had a lovely evening meal in the restaurant, with bubbly, since it was a birthday dinner and all. Then we retired to the lounge with the huge fireplace. A stein of local beer in a deep chair in front of a crackling fire was the perfect end to a truly great day!
Mystery mail
Hei, dere! Jeg er tilbake fra California-turen! Fy søren, så godt det var å komme hjem til sin egen leilighet etter to uker på diverse motellrom, og herlighet, så godt det var å sove litt i natt, etter totalt seks timer søvn på de siste to døgnene. Jeg har drømt at jeg fortsatt sitter bak rattet i leiebilen og skal velge felt på tungt trafikkerte veier, og våknet flere ganger og ikke fått sove igjen. Etter to ukers ferie og ni timers tidsforskjell tar det noen dager å finne tilbake til rytmen… Først og fremst er vi riktignok storfornøyde med reisen! Nå gjelder det bare å unngå å sovne stående på bussen, så skal dette gå fint. Huff, jeg kjenner at denne teksten blir veldig rotete, men den gjenspeiler tilstanden inni hodet mitt, så det får bare være greit, haha.
Det lå ei mystisk pakke i postkassa da vi kom hjem. Den var adressert til meg, og full av fargerike, morsomme ting! Sånt jeg liker, som notatbøker og kattemotiver! En utrolig hyggelig og omtenksom forsendelse, som gjorde meg svært overrasket og glad.
Det rare var bare at det ikke sto noen avsender på konvolutten, og det lå ikke noe brev inni. Med andre ord: Jeg vet ikke hvem som har sendt meg denne godbiten! Maken til merkelig situasjon å være i. Om avsenderen tilfeldigvis leser dette, kan hun (?) gjerne gi seg til kjenne, så jeg kan sende en takk – og i det minste vil jeg at vedkommende skal vite at jeg ble veldig, veldig glad!
Jeg må være verdens heldigste person. Selv om jeg er så trøtt at det gjør fysisk vondt, hoho. Nå skal jeg gå og lage meg en kaffekopp til, så jeg klarer å holde øynene åpne til jeg begynner på jobb om noen timer. God helg, mine venner!
– – – – –
In other words: Hi! I am back from my trip to California! It was amazing to get back to our own flat after two weeks in different motel rooms, and it was wonderful to get some sleep tonight, after six hours in total over the last 48. I’ve been dreaming about driving (choosing lanes on busy roads) and waking up at odd hours. After two weeks away and a nine hour time difference it takes a few days to get back into the rhythm, but the main thing is that we are super happy with how everything went during our travels! Now all I have to do is avoid falling asleep standing on the bus, and I’ll be okay.
There was a mystery parcel in our postbox when we returned. It was adressed to me, and contained all kinds of cute, colourful things, like notebooks and cats and other things I like! It made me so happy – and so confused, since there was no sender’s name on the envelope and no note inside. I don’t know who sent me this very kind and thoughtful surprise, but I want the person to know how happy they made me!
I must be the luckiest person on Earth. Even though I’m so sleepy it physically hurts, haha. I’m going to get some more coffee to help me stay awake until I start work in a couple of hours, and then I’ll be okay. Have a great weekend, friends!
What I did last summer
Jeg er fortsatt på tur i vestligere, varmere strøk, så jeg tenkte å fylle bloggen med sol, og ta et tilbakeblikk på fjorårets sommerferie. Den sommeren var tross alt helt ekstrem, med både negativt og positivt fortegn, men jeg skal ikke late som at jeg ikke syntes det var ganske digg å slippe å se på gradestokken i to måneder. Det var skikkelig varmt hver eneste dag, så man trengte aldri ta med seg ekstra klær – så lenge man hadde nok vann og solfaktor, var alt greit. Fjorårets sommer bød på veldig mye glede, så her kommer en liten kavalkade av sånt som ligger foran oss. Det føles kanskje veldig fjernt akkurat nå, men våren er vel i ferd med å feste seg, og sommeren kommer tilbake, jeg lover. I mellomtida kan vi varme oss på disse minnene.
Bikini og solhatt på sjøen.
Oslo à la Middelhavet.
Kaffebesøk på balkongen.
Parkliv med bok.
Parkliv med boksøl.
Parkliv med kubb og ei bøtte (!) med punsj.
Soldis over byen.
Festival.
Gamle, sjarmerende gårdstun langt fra byen.
Hvit sangria.
Marka-turer med kaffe på termos og lukta av solvarm skogbunn.
Skranglesjarm på hipstersteder.
Vin-cruise på Oslofjorden i ei fin seilskute.
Storfamiliens årlige helg i telt på Finnskogen.
Piknik.
Pimm’s!
Båttur i passende kjole.
Lett sommermat.
Blodmåne.
Lesedate på uteservering.
Besøk hos gode venner med hage og grill…
… og hos andre gode venner med svømmebasseng.
Bugnende kolonihager.
Båtturer med vind i håret.
Jordbær med fløte.
Bakgårdsfest.
Bad i havet.
Tur til sommerhuset med Mjøsutsikten og bringebærbuskene.
Kjøretur i lånt bil.
Botanisk hage.
Utflukt til Oslo-øyene.
Hjemmelaget smoothie- og saftis.
Herlighet, om sommeren i år byr på bare en tidel av dette, blir det en god en!
– – – – –
In other words: I know many people are longing for spring. Summer feels so distant and so unreal, haha! I promise it will come around again, and in the meantime, these memories and photos and memories from last year can keep us warm. If this year’s summer gives us one tenth of the sunny weather that 2018 did, it’s going to be a good one!
Lights out!
I kveld er det Earth Hour, dere! Jeg vil bare minne om at hvis man slår av alt elektrisk lys mellom 20.30 og 21.30 i kveld, tar man del i en verdensomspennende bevegelse for miljøet – og dessuten er det veldig stemningsfullt, hoho!
Bildet er fra noen år tilbake, da jeg var hjemme hos foreldrene mine da Earth Hour fant sted. Jeg har markert denne dagen i snart ti år, i fire ulike land, og kanskje det blir litt sprudlevin denne gangen også?
Som de som følger med på Instagram kanskje har skjønt, er jeg i USA for tida. Dette blir altså det femte landet der jeg slår av lyset! I kveld går turen til Las Vegas, og jeg er spent på å se hvor stor eller liten Earth Hour-oppslutningen er der… Ville bare titte innom her på bloggen og ønske dere en fin (og dunkel) kveld!
– – – –
In other words: It’s Earth Hour day! This evening between eight thirty and nine thirty, if we turn off all electrical lights, we take part in a global movement for the good of our planet. It’s also very cosy, haha! The photo is from a few years back, when I was at my parents’ house. I’ve partaken in Earth Hour for almost ten years, in four different countries. Maybe there will be bubbly again tonight? I can add a fifth country to the list, because as you may have seen on Instagram, I am currently in the US! This afternoon I’ll arrive in Las Vegas, and I curious to see what a big or little deal Earth Hour is there, haha. In any case I just wanted to drop in and wish you a nice, slightly-darker-than-usual evening!
Piece and quiet
Alternativ norsk overskrift: Noe å pusle med. Jeg kan ikke dy meg for et godt/dårlig ordspill, hoho! Ekstra gøy når noe funker på begge språk… Uansett: Puslespill!
Her i huset har vi lagt noen puslespill det siste halvåret, ett før og ett etter jul. Nå som vi har mer plass og flere bordflater å avse, kan det ligge et puslespill på spisebordet i stua uten at det er altfor brysomt. Vi har lagt ett med fem hundre brikker, og ett med tusen. Såpass store motiv føles overveldeldende når man begynner, men så fort man får litt oversikt, går det greit. Jeg synes det er underholdende, og mot slutten blir det faktisk spennende, når man liksom jakter på de siste brikkene!
Puslespill funker på mørke kvelder eller regnværsdager. Det funker med vin i glasset eller varm sjokolade i koppen. Det funker å sette seg ned og vært fokusert i en time, og det funker å legge noen brikker når man har fem minutter å avse før man skal gå og ta bussen. Puslespill funker når man har besøk eller er alene. Det funker når man er litt sliten, og ikke minst når man er lei av å stirre på skjermer en hel dag. Det er så godt med noen analoge aktiviteter iblant!
Her ble det noen mobilbilder, for jeg har vært litt dårlig til å finne fram speilreflekskameraet i vinter. Det største puslespillet i ferdig versjon tok jeg faktisk bare bilde av med mobilen, og jeg la ut følgende triumferende story på Instagram.
Det må være lov å dele gleden i en sådan stund! Seeeee på aaaaaalt det grønneeeeeee. Jeg var så lei av løv og gresstrå på dette tidspunktet, haha.
Det ble ikke så mye bedre da vi tok fatt på det neste puslespillet, selv om det var snakk om et Zelda-motiv! Det forestilte et kart over Hyrule, og hele greia var i sånn gulnet papir-farge, ispedd ulike nyanser av brunt og beige. Ja, og så var det svarte streker overalt, da. Aaaaaalt var heeeeelt liiiiiikt.
Heldigvis dukket det opp kule detaljer etterhvert, som Link selv, og en heftig drage!
Det ferdige resultatet så slik ut!
Her fulgte det også med en plakat med motivet på, som jeg håper å få opp på veggen med tida. Er så glad i kart! (Gjerne over steder som strengt tatt ikke finnes utenfor fantasien – vi har mange kart på veggene våre allerede, men flertallet er ubrukelige i den virkelige verden, muaha.)
Jeg gleder meg til å ta fatt på nye puslespill etterhvert, det gir sjelefred etter en hektisk dag. Jeg vil nok først og fremst ha interessante motiver, det blir nok ingen tilfeldige landskap med det første, men jeg liker alskens nerdete varianter! Både astronauten og Zelda-kartet har vi fått i julegave, og det er jo virkelig en super presang! Med et puslespill på stuebordet har man alltid noe man kan finne på. Dessuten blir det gjerne slik at besøkende henger rundt bordet og håper å finne en brikke de kan legge på plass, hoho. Den følelsen er jo så tilfredsstillende, så den unner jeg alle.
🎵 Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil. Et puslespill, et puslespill, se, det blir et bilde! 🎵
(Fritt etter hukommelsen. Dette var en barne-TV-greie, ikke sant?)
– – – – –
In other words: My fellow and I have been given some jigsaw puzzles as presents, and now that we have more space and several tables, we’ve been able to use them. We’ve finished one big jigsaw puzzle before Christmas and one after, with 1000 and 500 pieces. I think it’s almost surprisingly entertaining, and toward the end it actually becomes exciting. Who would have thought? Anyway, I like that when there is a big puzzle on the table in the living room, there is always something you can do, on your own or with company, for an hour or for five minutes, on rainy days and dark evenings, with a glass of wine or a cup of cocoa. It’s really nice, I’d like to keep puzzling regularly, as long as there are geeky puzzles! This astronaut and this Zelda map were both perfect for us!
The geek trip to Germany, day three: Neuschwanstein, a pastel town and strudel
Starten på vår tredje dag i Tyskland var eventyrlig i ordets rette forstand. Vi sto tidlig opp, og utsikten fra rommet vårt var like imponerende som kvelden før. Neuschwanstein, eventyrslottet, sto der og ventet på oss!
Vi spiste frokost på hotellet, og sola kom snikende over alpetoppene rundt oss.
Nå var det på tide å utforske slottet! Vi hentet billettene våre (her bør man definitivt forhåndsbestille) på kiosken i sentrum, og ruslet opp bakken med sol og spir å navigere etter.
Det var flere grunner til at vi ville besøke Neuschwanstein. For det første står det sentralt i spillet Gabriel Knight 2, som jo var hele grunnlaget for turen vår til Tyskland! Her tilbringer man en hel del tid i spillet, man ser seg om og leser skilt og lærer mye om de ulike delene av slottet. Det er tross alt veldig berømt og interessant i seg selv; dette er kanskje verdens mest kjente eventyrslott, nettopp fordi at det er som tatt ut av eventyrene, av fantastien. Det sies at Walt Disney lot seg inspirere da han utformet Askepott-slottet, som i dag er selve Disney-logoen. Neuschwanstein er ikke spesielt gammelt (oppføringen pågikk på 1870- og 1880-tallet), og det er ikke bygget i noen reell arkitektonisk stil, det er konstruert for å se nostalgisk og mytisk ut. Buer, spir, ulike stilarter, et estetisk eksperiment! Opphavsmannen, Kong Ludvig av Bayern, var en håpløs romantiker som var veldig opptatt av sagn og eventyr. Han var dessuten en stor tilhenger av operakomponisten Richard Wagner, og mesteparten av slottet er ikke tegnet av arkitekter i det hele tatt, men av kulissemakere! Det hele er så sært og overfladisk og morsomt. Slottet er ment å se ut som noe fra middelalderen, men det har strøm, innlagt vann og telefon! De moderne delene er skjult bak skjermer og forheng og gull og glitter; hele greia er en stor illusjon. Det er så rart og fascinerende å se!
Dessverre er det ikke lov å ta bilder inne i slottet, men det er helt avsindig utsmykket. For dem som vil se mer: Her ligger det en god dokumentar som vi så før vi reiste, for å kunne litt mer om bakgrunnen til slottet før vi dro dit. Ja, JEG så en dokumentar, helt frivillig. Ikke til å tro. Den var faktisk skikkelig interessant, og hele historien til Ludvig er merkelig og tragisk – det er tross alt derfor Gabriel Knight-spillet tar utgangspunkt i hans tilbaketrukne liv og mystiske skjebne.
Heldigvis kan man ta bilder av de fine omgivelsene…
…og av utsiden! Denne borggården er en ren kopi av ei kulisse fra en Wagner-opera. Absurd!
På baksiden er det balkonger, og disse får man tilgang til når man ser seg om inne.
Der oppe er utsikten helt spektakulær! Man skal ikke kimse av Alpene, liksom.
Fornøyd frøken. Tenk å være så heldige med været, da!
Etter omvisningen på slottet, tok vi også en liten rusletur i skogen rundt.
Den kjente brua Mariensbrück var dessverre stengt for vedlikehold, men det gjorde oss ingenting. Der er det visst veldig fint å se slottet på avstand, men vi var ganske fornøyde med synet som det var, både bakover mot Neuschwanstein…
…og mot dalen nedenfor oss.
«Vent, tar du bilde?» Jeg hadde valgt en kjole som jeg syntes sto til omgivelsene, hihi.
Vi tok oss også tid til å utforske litt nede på bakkeplan, nå som det var lys, ettersom vi hadde ankommet stedet i stummende mørke kvelden før. Dette er slottet der Ludvig vokste opp; her begynte hans fascinasjon for eventyr og estetikk!
Hele den lille landsbyen er preget av slottet oppe i åsen, det er jo ikke så rart.
Neuschwanstein er et helt spesielt sted, som virkelig er verdt et besøk!
Ved lunsjtider satte vi oss på bussen til Füssen, hoho. Det er en liten by i området, den nærmeste med togstasjon, som er malt i fine pastellfarger.
Vi fant oss en hyggelig, bortgjemt bakgård og bestilte lunsj.
Pluss mer av det lokale Kong Ludvig-ølet vi ble kjent med kvelden før! Nå fikk vi smakt på to andre typer, som også var skikkelig gode.
Jeg ville ha falaffel med haloumi, hummus og quinoa. Retten var pyntet med frukt, og så ut som at den kom rett fra 90-tallet, hoho. Heldigvis var den veldig god på smak!
Vi så oss litt om i de fargerike brosteinsgatene etterpå.
Gikk innom bakeriet, blant annet.
Så var det tid for å ta toget tilbake til München!
På perrongen beundret jeg min lille suvenir fra museumsbutikken på Neuschwanstein, et lommespeil som jeg syntes var akkurat passe turistete, hihi.
Vi tilbragte et par timer til på et tysk tog, og det er virkelig en utrolig behagelig måte å ta seg rundt på. Moderne vogner, god plass, greie priser og presise avganger. (Tyskerne er så redde for å forsinke ruta videre at de står i midtgangen i ti minutter før toget ankommer stasjonen de skal av på. Litt søtt.) Sola var fortsatt med oss, og vi vinket farvel til Alpene i det fjerne.
Apfelstrudel er vel obligatorisk når man er i Tyskland?
Vi ankom München i skumringen, og gikk ganske enkelt tilbake til hotellet vi hadde bodd på tidligere. Utsikten fra hotellrommet var ganske mye døllere enn den vi våknet til, litt mindre eventyrlig, men det gjorde ikke noe.
Vi avsluttet dagen med middag (pizza funker alltid etter en lang dag, hoho)…
…og så smakte vi på et par lokale brygg til på rommet. Noe av det beste ved å reise, jo!
Etter en lang og begivenhetsrik dag sloknet vi som lys.
– – – – –
In other words: Our third day in Germany started with a view of the fairy tale castle in daylight, and a quick breakfast as the sun came peeking over the hills around us, and then we headed to explore Neuschwanstein. This castle is an important location in the video game Gabriel Knight 2, which was the basis of our trip, and a very interesting place in itself. It looks like something out of the imagination of a child, and in a way it sort of is! It was made to look medieval and mythical, but in fact it is not very old (built in the 1870s and 1880s). The man behind it, King Ludwig of Bavaria, was a romantic, obsessed with fairy tales and the opera. In fact, his castle was not drawn by architects, but by stage designers! Some of the areas are exact copies of sets from the works of Richard Wagner, his favourite composer. The result is a larger-than-life castle with no particular style, it is a strange mix which looks and feels completely unreal! Photography is not permitted indoors, but the inside is absolutely over the top, with all kids of paintings and ornaments, only it’s a facade. Behind screens and curtains the castle is plain and modern, with electricity, running water and a telephone line. It is absurd, the whole place. A very interesting sight to see, if you’re ever in the area! If you’re not, but you want to see and learn more, this documentary is really good. Yes, I watched a documentary! Me! Voluntarily! That is saying something about this castle and about the strange and tragic story of Ludwig. No wonder the makers of the Gabriel Knight game chose this as their subject!
After visiting the castle and enjoying the amazing views of the Alps, plus the surrounding area, it was time for us to leave the village of Schwangau. We took the bus back to a slightly bigger town of Füssen, where there is a train station. Before heading back to Munich, we had lunch and local beer there, and then went for a wee stroll. The town centre was all pastel coloured and very pretty! We made sure to drop by a bakery and get a strudel, because that is so typically German, and we ate it on the train back. While waiting on the platform I admired my little purchase from the Neuschwanstein gift shop, a pocket mirror that I found charmingly tacky, haha. After two hours on the train we were in Munich again, and we just checked back into the hotel we had previously stayed at. Then we went out to eat – pizza always works after a long day – and had one last beer in the hotel room, and that was that!
