Alternativ norsk overskrift: Noe å pusle med. Jeg kan ikke dy meg for et godt/dårlig ordspill, hoho! Ekstra gøy når noe funker på begge språk… Uansett: Puslespill!

Her i huset har vi lagt noen puslespill det siste halvåret, ett før og ett etter jul. Nå som vi har mer plass og flere bordflater å avse, kan det ligge et puslespill på spisebordet i stua uten at det er altfor brysomt. Vi har lagt ett med fem hundre brikker, og ett med tusen. Såpass store motiv føles overveldeldende når man begynner, men så fort man får litt oversikt, går det greit. Jeg synes det er underholdende, og mot slutten blir det faktisk spennende, når man liksom jakter på de siste brikkene!

Puslespill funker på mørke kvelder eller regnværsdager. Det funker med vin i glasset eller varm sjokolade i koppen. Det funker å sette seg ned og vært fokusert i en time, og det funker å legge noen brikker når man har fem minutter å avse før man skal gå og ta bussen. Puslespill funker når man har besøk eller er alene. Det funker når man er litt sliten, og ikke minst når man er lei av å stirre på skjermer en hel dag. Det er så godt med noen analoge aktiviteter iblant!

Her ble det noen mobilbilder, for jeg har vært litt dårlig til å finne fram speilreflekskameraet i vinter. Det største puslespillet i ferdig versjon tok jeg faktisk bare bilde av med mobilen, og jeg la ut følgende triumferende story på Instagram.

Det må være lov å dele gleden i en sådan stund! Seeeee på aaaaaalt det grønneeeeeee. Jeg var så lei av løv og gresstrå på dette tidspunktet, haha.

Det ble ikke så mye bedre da vi tok fatt på det neste puslespillet, selv om det var snakk om et Zelda-motiv! Det forestilte et kart over Hyrule, og hele greia var i sånn gulnet papir-farge, ispedd ulike nyanser av brunt og beige. Ja, og så var det svarte streker overalt, da. Aaaaaalt var heeeeelt liiiiiikt.

Heldigvis dukket det opp kule detaljer etterhvert, som Link selv, og en heftig drage!

Det ferdige resultatet så slik ut!

Her fulgte det også med en plakat med motivet på, som jeg håper å få opp på veggen med tida. Er så glad i kart! (Gjerne over steder som strengt tatt ikke finnes utenfor fantasien – vi har mange kart på veggene våre allerede, men flertallet er ubrukelige i den virkelige verden, muaha.)

Jeg gleder meg til å ta fatt på nye puslespill etterhvert, det gir sjelefred etter en hektisk dag. Jeg vil nok først og fremst ha interessante motiver, det blir nok ingen tilfeldige landskap med det første, men jeg liker alskens nerdete varianter! Både astronauten og Zelda-kartet har vi fått i julegave, og det er jo virkelig en super presang! Med et puslespill på stuebordet har man alltid noe man kan finne på. Dessuten blir det gjerne slik at besøkende henger rundt bordet og håper å finne en brikke de kan legge på plass, hoho. Den følelsen er jo så tilfredsstillende, så den unner jeg alle.

🎵 Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil. Et puslespill, et puslespill, se, det blir et bilde! 🎵
(Fritt etter hukommelsen. Dette var en barne-TV-greie, ikke sant?)

– – – – –
In other words: My fellow and I have been given some jigsaw puzzles as presents, and now that we have more space and several tables, we’ve been able to use them. We’ve finished one big jigsaw puzzle before Christmas and one after, with 1000 and 500 pieces. I think it’s almost surprisingly entertaining, and toward the end it actually becomes exciting. Who would have thought? Anyway, I like that when there is a big puzzle on the table in the living room, there is always something you can do, on your own or with company, for an hour or for five minutes, on rainy days and dark evenings, with a glass of wine or a cup of cocoa. It’s really nice, I’d like to keep puzzling regularly, as long as there are geeky puzzles! This astronaut and this Zelda map were both perfect for us!