Vaksinevin

Postet den 27. juni 2021 av Synne Cinnamon

I vår, da alt føltes håpløst, gjorde vi noe lurt. Vi kjøpte fire flasker med skikkelig god musserende, og Jonasflotte nummererte dem, og så la vi dem i boden. Selvfølgelig skulle vi skåle i bobler når den første vaksinedosen er satt, og selvfølgelig skulle vi gjøre det samme etter den andre, for begge medlemmer av husholdningen. Sprudlevin har vi sannelig gjort oss fortjent til.

Ukene gikk, og mediene meldte om færre doser og øvrige utsettelser, og prioriteringen ble endret, slik at vi til slutt havnet heeelt sist i køen, men vi visste at vi hadde noe ekstra å glede oss til, det var bare å holde ut, og vaksinevinene lå i kjelleren og ventet tålmodig.

Flaske nummer én skal åpnes i dag! Nå går det virkelig unna i bydel Grünerløkka, så tidligere denne uka fikk både Jonasflotte og jeg den etterlengtede invitasjonen til vaksinering. (Vi har begge registrert oss på kommunens nettsider og sagt at vi ønsker vaksine, og vi har begge meldt fra om at vi kan stille opp på kort varsel. Tips til andre som venter!) Faktisk skjedde det før vi trodde – det siste jeg leste var at alle i vår aldersgruppe skulle få invitasjon innen utgangen av juli. Vi skriver fortsatt juni, og plutselig var det vår tur! For en gledelig overraskelse!

I ettermiddag kunne jeg rusle ned til Hausmannsgate, og på dagen seks måneder etter at vaksineringen begynte her i Norge, fikk jeg min første dose. HIPP HURRA!

Om to dager er det Jonasflotte sin tur, og noen av vennene våre har allerede fått sine første doser, og andre har fått invitasjonene sine, og nå skjer det faktisk, nå er vi der! For oss som er unge voksne og som bor i Oslo sentrum, har hver eneste dag vært preget av restriksjoner i minst ti måneder. (Da tar jeg ikke engang hardt i – egentlig er det vel snakk om de siste seksten månedene.) Tenk at det nå er vår tur! Tenk at jeg er vaksinert! Dette er helt uvirkelig!

Joda, jeg vet at pandemien ikke forsvinner over natta takket være noen sprøytestikk, og jeg vet at vi fortsatt må regne med restriksjoner i lang tid framover, og jeg vet at det fremdeles er mange som venter. Jeg vet hvordan det føles, og jeg heier på hver og én, for dette er vi sammen om. Nå nærmer vi oss, dere.

Jeg føler meg så heldig, jeg er så lettet og takknemlig, og jeg ville bare dele gleden. Nå er det håp, og nå er det grunn til å feire.

– – – – –
In other words: I received my first dose of the vaccine today, and I feel so thankful and so fortunate. My age group is the very last one to get the jab, so we are getting closer to the end of the vaccination program. My fellow’s first dose is scheduled for two days from now. This calls for bubbly! We bought four bottles this spring, and we marked them, and we are opening one for each dose. Yay! (For an English version of the text, please use the translation widget.)

Balkongsesong

Postet den 24. juni 2021 av Synne Cinnamon

Plutselig gikk dagene dobbelt så fort. Det føles som at noen har trykket på en knapp og satt opp hastigheten på selve livet. Juni måned er alltid hektisk uansett, for det er så mye som skal skje før ferien, og jeg pleier å ta på meg ekstra mye frilansjobb for å kunne ta meg fri i juli. I år kom gjenåpningen som en ekstra (fabelaktig!) faktor, og man kan liksom ikke annet enn å henge med som best man kan. Vi går ut og spiser og skåler flere ganger i uka, og vi har begynt å treffe venner igjen så smått, men man må kunne kose seg hjemme også, når man kjenner at man har behov for en rolig kveld. Da er det fint å kunne sette seg på balkongen, med puter i ryggen og solbriller på nesa, kanskje med bok eller kryssord, kanskje med et glass iste, øl eller vin.

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en ørliten titt på årets balkongplanter!

Advarsel: Jeg vet ikke hva alle heter for noe, og jeg gidder ikke sjekke, så det får vi bare leve med, både du og jeg. Hvis jeg bare finner på litt underveis, så er vel det også greit?

Lavendel må alltid med! Dette er vel en variant som heter bytterfly, fordi den liksom har «vinger» ytterst. Humler og bier liker lavendel, og det gjør jeg også. Har lært å stryke hånda over den for å få fram lukta, og nå er det blitt en fast sommergreie for meg!

I kurvene har vi sølvkrans lengst til venstre. Den er en av mine favoritter, fordi den er så lys i fargen og så myk å kjenne på – og da jeg fikk vite at den ofte plantes på graver, ble den bare enda finere i mine øyne, muaha. Ved siden av bor det en søttitallsblomst. Så kommer en nudelplante, og så en type margeritt, hvis jeg husker riktig.

Her burde jeg ha klippet vekk noen stilker før jeg tok bildet, ser jeg? Om jeg skal være helt ærlig, så fotograferte jeg balkongplantene med det samme jeg hadde kommet hjem fra blomsterbutikken og satt dem på plass. Det er nå nesten en måned siden, men alle lever fortsatt, så det er jo ikke verst! Uansett: Her har vi ei lilla stjernekule, og jeg har klippet vekk stilkene siden sist.

Til bursdagen min fikk jeg en flott rosa sak som passer godt ved siden av den lilla. Jeg spurte hva den het da jeg fikk den, og om jeg ikke husker helt feil, så var svaret dahlia?

På bordet står en blå giraffhode som stortrives, for siden dette bildet ble tatt, har den fått fem ganger så mange blomster!

Denne gule sjarmøren står bak døra, inne ved veggen, og her kommer det også nye blomster innimellom. Man må knipe av de gamle, og det burde jeg tenkt på, for jeg synes sånt «vedlikehold» er kjedelig, men ellers er jeg fornøyd med denne nykommeren. Den heter smørklatreblomst.

Sånn, dette klarte vi fint!

Det er spådd fint vær her i minst ei uke framover, og det blomstrer både ute og hjemme, og nå går det virkelig framover. Jeg er lysere til sinns enn på lenge, og jeg håper vi er flere om det. God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: Life is suddenly happening at double speed since the reopening started, and all we can do is try to keep up. It’s also nice to be able to spend a quiet evening on the balcony when we need some time at home to ourselves. These are my balcony plants of the year! I don’t know what they are all called, so I’ve made up quite a few names, but I like’em. For an English version, please use the translation widget.

Birthday, 2021 edition

Postet den 15. juni 2021 av Synne Cinnamon

I år falt bursdagen min på en lørdag, og det var sol, og jeg hadde jobbfri. Perfekte forhold! Dagen begynte med at vi heiste flagget på balkongen og at ei snill venninne hadde sendt meg frokost på døra, og så fikk jeg en fin presang (med spesiallaget kort!) av Jonasflotte, og så stakk vi ut en tur for å rusle og spise is. Jeg hadde på meg vintage fra topp til tå, i form av en kjole som min mor sydde til seg selv for 41 år siden, og en solhatt fra bruktbutikk. (Noen så sikkert antrekket på Instagram?) Etter lunsj var det tid for sosialisering! Nå er det jo faktisk lov å samle et lite antall mennesker utendørs, så jeg benyttet anledningen! Jeg sa til en gruppe venner at jeg hadde tenkt å henge i hagen mellom klokka to og klokka sju, og at de kunne komme innom når det passet, med eller uten barn, med eller uten alkohol, med eller uten mat, helt sånn uformelt. Vi fant fram kubbspillet, fyrte opp grillen og lagde Pimm’s, og vi markerte alle kopper med navn og brukte håndspriten flittig for å ivareta smittevernet, og folk satt på benker eller tepper og holdt god avstand. Noen ble i mange timer, noen stakk innom for en liten stund. Noen hadde med seg sine små, noen kom med gaver (selv om jeg sa at jeg ikke ville ha, hihi), noen hadde med seg en hund, noen drakk øl og noen drakk brus. Til sammen var vi femten voksne, fordelt utover dagen, og det var mange som ikke hadde truffet hverandre på leeeenge. Selv hadde jeg ikke sett så mye folk på evigheter! Det var helt uvirkelig! Et par stykker ble hengende igjen en stund etter klokka sju, og vi ble sittende ute nesten til sola gikk ned. Da de siste hadde gått, var jeg faktisk helt utslitt av inntrykk og impulser, haha. Jeg snublet i seng klokka ti, men var veldig glad og takknemlig, og fornøyd med å være 34 år.

– – – – –
In other words: My brithday this year! We are allowed to gather outdoors in small groups these days, so I invited some friends to hang out with me, and there were 15 of us in total – more friends than I’ve seen in one place for ages! We kept our distance and marked our drinking cups and all that, but it was still surreal to actually be able to bring some friends together. Afterwards I was completely beat, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Better days, brighter days

Postet den 11. juni 2021 av Synne Cinnamon

Flaks for meg at jeg ikke er pollenallergiker, da. Det skjer noe i overgangen mellom mai og juni, når varmen og luftfuktigheten stiger. Plutselig eksploderer hele byen i blomster, det glimter i farger og lukter godt absolutt overalt, kronbladene drysser som snø, og pollenet svever i lufta og legger seg i tykke lag langs fortauene. For en fryd!

Flaks for oss at starten på gjenåpningen av Oslo sammenfalt med denne perioden, da. Årets aller første utepils ble den seneste noensinne, men til gjengjeld kunne jeg ha på meg sommerkjole uten å få gåsehud i det hele tatt. (Vanligvis sitter man jo og småfryser i vinterjakke og votter i midten av mars, hoho.) Det føltes som en stor luksus å være omgitt av grønne trær, blomstrende busker, glade folk og kulørte lamper (vi var på ART, en trivelig liten bar i nabolaget) med en halvliter i hånda!

Gjenåpningen begynte strengt tatt to dager før, 27. mai, men da satt vi ikke utendørs – det regnet, og dessuten var det merkelig nok spiseplikt i ett døgn. Det stoppet oss ikke, selvfølgelig! Vi hadde jo ikke kunnet spise ute siden februar, og vi ville støtte en sjarmerende restaurant i nærområdet, og vi var overlykkelige over å kunne sitte ned, spise noe andre hadde laget og ta en øl til maten for første gang på nesten sju måneder.

Dette måltidet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det var det. Pane & Vino er ikke noe luksussted, tvert imot, men pizzaen deres er nok på topp fem i Oslo, synes jeg, og både ansatte og gjester var så glade og så ydmyke og så ute av trening etter så lang tid uten servering, og alle fulgte alle regler til punkt og prikke, og vi skålte med de fremmede på nabobordet i ren lykkerus, og jeg hadde tårer i øynene.

Sommergleden er også stor. Det blåste så mye i april, og det regnet så mye i mai, at da den stabile varmen faktisk kom, ble vi helt satt ut. Is i parken er viktig. Av med skoene, på med solkremen.

Den første lunsjen spiste vi på Grünerøkka brygghus, og vi satt ved vidåpne vinduer og hørte folk snakke og le og skåle både inne og ute.

Pubmat! Endelig! Portobelloburger er ikke engang min foretrukne type vegetarburger, men dette måltidet var så etterlengtet og så godt!

Samme dag tok vi en pils med et vennepar (fy søren, som jeg har savnet det!) på Jakobs hage. Der er det god plass ved og rundt bordene, så man kan være flere og holde avstand, og det er noe litt gøy ved å sitte og se opp på et kirketårn og drikke øl.

I helgene har Jonasflotte og jeg tilbragt mest mulig tid utendørs. Vi har vært på flere sykkelturer, og blant annet utforsket de frodige områdene langs Alnaelva.

Oslo har faktisk urskog, og nå er den selvfølgelig så grønn at man nesten ikke tror det er mulig!

Svart stolpe, hurra!

En dag ruslet vi ned til Bjørvika, for det er jo blitt så stilig der, og det er veldig fint å se de ulike bydelene våkne til liv igjen.

Sol og sjø, det slår aldri feil.

Jeg har også vært på fysisk vinsmaking igjen! Det var få deltagere fordelt utover en diger sal, og vinmakerne deltok via Teams, og det fungerte utmerket. Veldig stas!

Samme dag, mellom butikkjobb og vinsmaking, trengte jeg en kaffe. Sånt man glemmer at er en greie når man aldri kan gjøre noe som helst, og plutselig husker at er en greie når man tar sin første kaffekopp inne i et lokale på evigheter: Fine, gamle tak. Passende nok var druer en del av dekoren!

Noe man aldri glemmer at er tidenes greie: Det å lese sammen på en benk mens trærne rundt står i flor.

Med solhatt under blomstrende tre. En studie.

Ellers kunne jeg pepret dere med bilder av inne- og utepils på diverse lokale vannhull her på østkanten, men jeg prøver å begrense meg, haha. Det er vel grenser for hvor mange bilder av to halvlitere på et bord man kan legge ut og forvente at folk skal gidde å se på? Poenget er, som dere sikkert har skjønt: Vi storkoser oss. Vi følger alle regler og råd og restriksjoner, selvfølgelig, og ingen vet hvor lenge denne friheten vil vare, men vi nyter den mens vi har den. De siste to ukene har det føltes lettere å være, liksom.

Vi holdt ut, og til slutt begynte utviklingen å gå i riktig retning, og samtidig kom sommeren. Dette har vi gledet oss til, og dette har vi fortjent. Nå støtter vi flest mulig små steder, med store smil. Endelig er vi gjenforent, kjære Oslo.

– – – – –
In other words: The city of Oslo finally started to reopen lately, and it happened to coincide with that period between spring and summer where nature just explodes in colour and scent, and we’ve had amazing weather as well. It all just feels like a huge reward! We’re following every rule and restriction, of course, but we’re really enjoying this. (For an English version, please use the translation widget.)

Ole Høilands hule

Postet den 7. juni 2021 av Synne Cinnamon

Det finnes så mange kule steder i og rundt Oslo. Denne søndagen tok vi sommerens første tur ut i Nordmarka, og jeg hadde et helt konkret mål, som jeg holdt hemmelig for Jonasflotte hele veien. Jeg hadde nemlig lest om Ole Høilands hule, der en mestertyv og utbryterkonge visstnok søkte tilflukt etter et av Norgeshistoriens største bankran! Sånt er jo helt rått, og det er gøy at man fortsatt kan oppsøke dette stedet, nesten 200 år etter. Det gjorde vi!
Man kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.

Så fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.

Vi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.

Det var veldig behagelige forhold på turen; rundt 23 grader i lufta og et tynt slør av skyer på himmelen. Ganske optimalt, spør du meg! Stiene var for øvrig godt merket, så selv om ingen av oss hadde gått i akkurat dette området før, og bare én av oss i det hele tatt visste hvor vi skulle, var det ikke noe problem å finne veien.

Etter en liten halvtime var vi framme ved hula!

Altså, dette er jo dødskult! Her ble det bilder, kaffe og boller.

Etter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.

Til slutt ruslet vi tilbake samme vei som vi kom, gjennom den grønne, stille, vakre skogen som omgir byen vår.

Da vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.

Til sammen brukte vi omtrent tre timer på hele ekskursjonen, så dette var en kort tur og en passelig myk start på sesongen. Jeg var storfornøyd med søndagens utflukt!

– – – – –
In other words: A little excursion, a bike ride and a hike in the forest, to see the an old robber’s hideout! Very cool! Please use the translation widget for an English version.

My June

Postet den 1. juni 2021 av Synne Cinnamon

Synne i det grønne! Plutselig kom sommeren, og jeg kunne svinse rundt i min nyeste vintagekjole og nyte følelsen av sola mot huden og lukta av klorofyll og synet av blomster overalt. For en herlig belønning etter en mørk vinter og en kald vår! Fra og med i dag er det sommer på papiret også, ettersom kalenderen viser juni. Nå er jeg spent på hvordan situasjonen i samfunnet utvikler seg, men inntil videre skal jeg bare prøve å kose meg mest mulig.

Blant annet har jeg planer om å…

– Være ute i varmen mens vi har den, for juni er en lunefull værmåned, og plutselig blir det tolv grader igjen.

– Sykle rundt på Humla. Vi var på langtur på søndag, og jeg blir så glad av å suse ned byens bakker i stor fart, hoho. (Blir litt mindre glad av å måtte slite meg opp byens bakker med tre gir og stort besvær, men det er som regel verdt det.)

– Bruke Oslo! Jeg har nesten ikke ord for hvor godt det er å kunne gå ut og ta en kaffe, spise lunsj på kafé, se film på kino, spise middag på restaurant, heve glasset på vinbar og låne bøker på biblioteket – for ikke å snakke om det å kunne sitte på en uteservering med en øl! Foreløpig har jeg ikke rukket å gjøre alle disse tingene, så klart, men endelig er mange av mulighetene tilbake, og jeg gleeeeder meg til alt!

– Se Maya and the Last Dragon på Disney+ når den blir tilgjengelig om noen dager.

– Prøve å holde liv i de nye plantene på balkongen.

– Lage iskaffe og ta den med meg ut dit, og la døra stå åpen når jeg går inn igjen.

– Sjekke om noen jeg kjenner vil låne meg HBO-passordet sitt, høhø, slik at jeg kan se den nye Friends-episoden. Jeg har egentlig ingen forhåpninger, men jeg vil jo se den likevel, for en nostalgisk og ufarlig gjenforening burde passe helt perfekt i disse dager.

– Besøke den nye mezcalbaren Papa Borracho, som åpnet i oktober i fjor, og som jeg ikke rakk å besøke før de måtte stenge dørene og holde dem stengt i evigheter. Heldigvis har de klart seg og åpnet dem igjen. Spennende!

– Stikke ut i skogen med termos og stormkjøkken og eventyrlyst når det er søndag og godvær.

– Prøve å huske at det faktisk går an å gjøre avtaler med folk igjen, og spørre om venner vil drikke vin i parken med meg.

– Jobbe i tebutikken. Jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 9, 10, 11, 16, 17, 18, 23, 24 og 30! Dessuten er jeg på plass fra klokka ti til seks på to av månedens lørdager, den 12. og den 26. juni. Gleder meg til å smake på årets vårteer!

– Lese videre i oppfølgeren til denne boka, som ikke overraskende heter Ready Player Two, og som kom før jul. Foreløpig er den altfor lik den første, synes jeg, men den er relativt underholdende likevel.

– Gå på et par vinsmakinger igjen, nå som sånt faktisk går an. Jeg er ute av trening, haha!

– Være flink til å bruke solkrem.

– Overholde de mange reglene og restriksjonene som fortsatt gjelder, og krysse fingrene for at resten av Oslo gjør det samme. Når vi endelig har fått litt mer frihet, vil jeg nødig miste den igjen med det første.

– Spise pinneis så ofte jeg vil. (Det er ganske ofte.)

-Fylle år, allerede til i helga – og feire så smått ved å samle noen få venner, utendørs og med god avstand. Det føles som en stor luksus at det faktisk er legitimt akkurat nå!

Jeg er glad i juni, og jeg tror og håper at dette blir bra. Har du noen planer for denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans and hopes for this month. Please use the translation widget for an English version.

Ready, steady, Oslo

Postet den 26. mai 2021 av Synne Cinnamon

Dere, i dag skjer det faktisk. I dag begynner den gradvise gjenåpningen av Oslo! Etter jobb skal min kjære og jeg ut og spise i nabolaget, vi skal sette oss ned i lokalet og bestille pizza med øl til. I nesten sju måneder har dette vært umulig, ulovlig, utenkelig. Nå er dagen her!

Jeg tør nesten ikke tro det? Vi har levd med lockdown så lenge at det føles helt uvirkelig å få mer frihet i stedet for mindre. Denne nedstengningen har vært en påkjenning og en prøvelse for så mange av oss. Nå går den kanskje sakte mot slutten, om vi er heldige, om alt går bra underveis. Som dere skjønner, tar jeg ingenting for gitt… Etter alt vi har vært gjennom, er det vel lurt å holde forventningene på et nøkternt nivå. Jeg håper bare at folk tar situasjonen på alvor, slik at vi slipper flere innstramminger. Nå må vi være vårt ansvar bevisst og vise oss tilliten verdig.

Det høljer ned ute i dag, som om været vil minne oss om at vi må gå forsiktig fram. Til helga, derimot, er det spådd sol og mer enn tjue grader! Da kan vi endelig ta årets første utepils! Det er faktisk en helt surrealistisk tanke, haha.

Sommeren ligger foran oss, og dette blir en spennende periode. Det vil ta lang tid før hverdagen i Tigerstaden ser ut som før, men nå tar vi et stort skritt i riktig retning. Denne uka gjenåpner bibliotekene, kinoene, kaféene, restaurantene og barene, mye av det som gjør Oslo til Oslo, slik at vi kan bruke og støtte og nyte byen vår igjen. Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: The reopening of Oslo begins today! Slowly, carefully, we are taking the first steps in the right direction. Please use the translation widget for an English version.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon