Ettersom min nye laptop – iiih, den fungerer og er fin! – ikke har fått overført alle bilder og sånt ennå, tar jeg en titt på et gammelt utkast som inneholder bilder allerede! Jeg tok dem på en rusletur en gang utpå sensommeren. Det var varmt i luften, og kveldssolen var på vei ned, og jeg kunne svinse omkring og knipse litt, slik jeg gjerne gjør når jeg er ute.

Alle bildene er tatt etter hverandre, men avhengig av hva som er i fokus, får himmelen forskjellige farger!

Solskinn på grønne blader med blå himmel i bakgrunnen – et udødelig motiv.

Det samme gjelder skulpturene som pryder den gamle brua. Eventyrfigurer!

Det gamle bryggeriet har fått beholde noen elementer. Irrgrønt kobber gjør meg glad.

Spiret på Jakobskirken får gjerne det siste av kveldssolen…

…og så er det morsomt at alt jeg så opp på, så denne fyren ned på. Fugleperspektiv vs. Synneperspektiv!

Slik ser det ut der oppe her nede på en sensommeraften, altså.

I kveld skal jeg se Disneyfilm sammen med to fine frøkner, og så skal jeg ringe faren min og fortelle at jeg er glad i ham i løpet av dagen. Det kan jeg gjøre ellers også, men i dag er det som kjent farsdag, og det hører med!

Gode søndager ønskes alle!

På lørdag var det dårlig vær, men ganske fin postmengde, så runden var slett ikke verst. På en postkasse hadde det dukket opp et nytt og ganske sjeldent klistremerke. Mange reserverer seg mot reklame, men ikke alle:

Morsomt at det finnes egne målmerker, for en festlig kampanje! Jeg vet ikke om jeg leverte noen nynorske brev i går, men jeg leverte i hvert fall flere postkort enn vanlig, og det er det alltid koselig å vite at mottakerne blir glade for. Jeg delte ut kort fra spennende steder som Guardamar, Tanzania og Curacao; folk får nok reiselyst i høstmørket!

En person i Pilestredet Park har visst allerede reist hit fra et spennende sted, og får veldig tøffe brev hjemmefra.

Kanskje har jeg en spion blant mine postmottakere? En modig fyr som får innfløkte ordre via brev? Man vet aldri!

Omtrent halvveis på turen hørte jeg en underlig lyd da jeg åpnet postkassestativet, og da jeg tittet oppi for å være sikker på at posten ville få plass, oppdaget jeg en hemmelighet. Ikke av det hyggeligste slaget, dessverre.

Jeg ser for meg en ung mann eller dame som er litt ekstra stresset for tiden, og som har gitt etter for det personlige presset. Han/hun insisterer alltid på å ta inn posten, kanskje uten at samboeren tenker noe mer over det. La oss håpe vedkommende etterhvert kan være ærlig med seg selv og sin bofelle! Jeg stemmer for røykeslutt som nyttårsforsett!

Nest siste stopp på min postrute er et lite galleri, nemlig BGA-Art i Hegdehaugsveien. De har en utstilling gående som ser veldig fin ut fra utsiden! Bildene til russiske Alisa Kaufman virker søte og stemningsfulle. Jeg skal stikke innom også utenfor arbeidstiden når jeg har anledning!

Husk at om man sender kort og brev, så får man kort og brev! I hvert fall blir sjansen ganske mye større!

Grått og vått vær betyr egentlig ingenting (selv om lørdagsposten blir litt mindre morsom å levere når det regner, det skal jeg innrømme!). Trikset er å fokusere på alt det fine, på alle de små lyspunktene i høstmørket.

Her er noen ting jeg kan glede meg over og glede meg til denne måneden:

– Ekstra mange tekopper, kanskje med Mummi-figurer utenpå, og espressokopper med svarte katter.

– Konsert med Clutch, et amerikansk stonerrockband som jeg oppdaget da jeg hadde kjøretimer med en festlig fyr.

– Levende lys i alle hjørner hele døgnet. Hverdagskos!

– Nytt album fra mitt kjære Kaizers Orchestra. Jeg er klar for neste kapittel i Violeta-historien. Samtidig med platen gir de ut en DVD med opptak fra Spektrum i vår, og den konserten var en av de mest intense jeg har opplevd. Jeg skal sette av tid og slå meg ned, og jeg skal se og lytte og la tårene trille. Slik fungerer mitt forhold til Kaizers, nemlig.

– Årets Beaujoulais Nouveau, den livsglade franske rødvinen som slippes tredje torsdag i november hvert år.

– Juristball med Jonasflotte. Allerede i kveld. Jeg er altså på to gallaer og ett ball hvert år, og synes alltid det er morsomt å finne frem de høye hælene, de fotside aftenkjolene, den gliltrende hårpynten og de sorte hanskene. Kveldens kjole er i sånt silkemykt, sølvskimrende stoff som man aldri helt klarer å ta gode bilder av.

– Nattsending med Sorgenfri, min gamle radioredaksjon. Om du er våken mellom 00.00 og 06.00 i natt, så høres vi!

– Filmen The Rum Diary med Johhny Depp, basert på de ville beretningene til gonzo-journalisten Thompson.

– Varm og mettende høstmat. Nå er det høysesong for spennende supper, gryter og former fulle av gode grønnsaker!

– Varme klær i fine farger. Gjerne arvet eller kjøpt brukt. Tid for å grave frem skattene i garderoben!

– Å bli enda bedre kjent med Bad As Me. Tom Waits er like sær, skranglete og sjarmerende som alltid.

– Store mengder varm sjokolade. Dere vet at regnværsreglene sier at man skal drikke kakao når det drypper, sant?

– Ny laptop. En flott følgesvenn er på vei, som jeg etterhvert kan konfigurere og kose meg med. Så kan jeg spille spill som den gamle ikke helt takler, og slippe å bruke et kvarter på å åpne nettleseren for å blogge. Dette blir bra.

– Kaffekopper og klemmer etter jobb, med gode venner på hyggelige steder, som hos Evita på Teaterplassen.

– Konsert med fete Kvelertak, som fortsatt turnerer landet og verden rundt og skaper kjempestemning over alt.

– Den første snøen. Jeg velger å tro at den faller før måneden er omme. Lyst og lunt med ett: Åh, som jeg gleder meg.

Hva har du å se frem til og å sette pris på for tiden?

Når man står opp lenge før solen og hører lyden av regnet som dundrer i bakken, er det fint å tilføre dagen litt farge.

Om man er så heldig at man har en kjæreste som iblant kommer innom med blomster, kan man nyte synet og lukten av dem ved frokostbordet. Hvis ikke, kan man kjøpe dem selv. Uansett er det fint med et lass kiwi på havregrøten.

Om man vil ha noe annet som lukter godt, kan man skaffe seg små såpestykker fra Lush. Jeg var innom Byporten-butikken etter jobb i går, mest for å gi Ina en bursdagsklem, og hun sendte med meg to små biter hjem. Takk!

Så kan man driste seg ut (eller kanskje har man ikke noe valg) og putte en pen paraply i vesken. Det er også lurt å ikle seg noe som både holder en varm og tørr, og som har fine farger attpåtil. Rutete regnkåpe, for eksempel.

Slik ble denne fredagen fargerik, selv om været er vått og tiden er knapp. I kveld skal jeg drikke øl med gamle kolleger. Tenkte å ta en Guinness eller to, ikke bare fordi det er dødsgodt, men for å variere litt i fargen. God fredagskveld!

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av mote. Jeg er veldig glad i klær, sånn generelt, men trender er ikke viktige for meg. Jeg liker å eksperimentere med farger, snitt og tilbehør, og har utviklet en personlig stil med stor variasjon og høy matche-faktor. Jeg er ikke interessert i å tilpasse meg fordi noen bestemmer at noe er moderne eller ikke, og har alltid hatt på meg akkurat det jeg har lyst til, uavhengig av hva motebildet har sagt.

Det kan naturligvis være inspirasjon å hente når nye nytt blir «in», for man kan for eksempel få idéer til kombinasjoner man ikke har tenkt over tidligere, men hvem bryr seg vel om hva som er «ut»?

Når dette er sagt, så har jeg oppdaget en ny designer. Han heter Alexis Mabille og er franskmann, og da jeg snublet over en visning på fransk TV en formiddag, ble jeg fascinert. Mabille lager både prêt-a-porter (butikktøy) og haute couture (skreddersøm), og blander det enkle og klassiske med det lekne og feminine.

Her er noen smakebiter fra høsten og vinterens kolleksjon…

…og fra denne vårens og sommerens klær…

…og fra haute couture-kolleksjonen for sommerhalvåret.

Store skjørt, søte sløyfer og fine farger på den ene siden, stram og svart/hvit dramatikk på den andre.
Ja takk, begge deler. Hoho!

Forresten: Denne onsdagen er Día de los Muertos, eller De dødes dag. Tenn et lys i kveld!

Jeg sier det igjen, la det være hevet over enhver tvil: Jeg elsker høytider og merkedager, og jeg er en barnlig sjel. I dag er det allehelgensaften, eller All Hallow’s Eve, eller Hallowe’en. Hipp hurra for det!

Min Halloween-interesse ble ekstra stor etter at jeg bodde et år i Irland, ettersom skikken opprinnelig er irsk. Det var interessant å se hvordan folk markerte dagen med kostymer, skummel musikk og spesielle tilbud i butikkene, alskens dekorasjoner overalt og ikke minst store gresskar og enda større smil. Grøssende god stemning.

De siste fire, fem årene har jeg vist film i forbindelse med Halloween. Filmen er den alltid inspirerende og høyt elskede The Nightmare Before Christmas. Like herlig musikk, humor og estetikk i dag som da den kom i 1993.

Filmkvelden ble lagt til i går, ettersom mine mandager er travle. Jeg tente lys, trakk te og inviterte gode venner. Jeg hadde kjøpt lakrisgodt som skulle forestille biller (men som viste seg å bare være båter med ulike farger og smaker – nuvel!) og funnet frem noen gamle skrekksamlinger som gjestene kunne bla i mens vi ventet på kaken i ovnen.

Flaggermusene fra i fjor fikk være med og leke, og de fikk selskap av mitt søte, grelle spøkelse.

Knerten var utkledd som mumie for anledningen, hoho, og passet på Spotify-spillelisten min. Den finner dere her!

I dag er det altså selve dagen, og jeg har på meg toppen fra dette innlegget – Cruella De Vil er en skummel skurk, og passer godt på en dag som denne! Pulten min på jobb ser dessuten slik ut for øyeblikket.

Jeg spiser ikke egentlig smågodt, men det er fint å ha noe å by på når kollegene kommer innom for en klem!

I år rekker jeg ikke å lage noen Jack-O’-Lantern, for jeg har mange møter på planen for kvelden, men det pleier jeg å gjøre. Jeg elsker den søte lukten av stekt gresskar som sprer seg i rommet når man tenner telyset inni!

Som en siste allehelgens-oppfordring: Om dere ikke har besøkt Google i dag, så gjør det nå. Trykk på bildet og smil.

Happy Hallowe’en, alle sammen!