Søstrene Suse pleide å ha en bestemor som leste Pippi-historier høyt for oss da vi var små, og som bodde i en leilighet med mange bilder på veggene og en lampe med dusker i et hjørne, og som likte å drive med slektsforskning og drikke te og bake tebrød, og som gjerne pyntet seg med en lang, kongeblå kjole i familieselskaper. Da vi våknet i dag morges, hadde vi ikke det lenger. Det blir kanskje litt stille her inne for en stund.

Våren er på vei. Man kjenner det på vinden. Dessuten er det slik at solen er oppe fra jeg går på jobb til jeg går hjem, den stikker i øynene og varmer i ryggen, så selv om vi får et ekstra snøfall innimellom (senest på torsdag!), er det ingen tvil. Jeg har byttet ut gråmelert vinterjakke med lyserosa trenchcoat, men beholder skjerf og vanter inntil videre.

Når våren kommer på ordentlig, er det ikke så lenge til sommeren er her. Når sommeren er her, vil jeg slange meg ved vannet i badetøy som dette.

Dessuten vil jeg gjerne kjøre veteranbil til stranden, og sitte i fluktstol i tre og stoff, og utelukkende bli foreviget på kornete svart/hvitt-bilder. Ganske flatterende greier, nemlig! Denne sommeren blir fin, jeg føler det på meg.

Først skal jeg nyte våren! Hurra for at den er her!

En årlig tradisjon i vår familie: Reiselivsmessen på Lillestrøm. Utstillere fra absolutt hele verden samler seg på ett sted i fire dager, og plutselig kan man høre historier fra ørkenen, se bilder fra jungelen og sammenligne priser på skiferie i løpet av en halvtime, eller lukte på indiske krydder, smake på belgisk sjokolade og drikke etiopisk kaffe i samme rom. Alltid en variert og uforutsigbar opplevelse! Jeg tok turen med Mor og Far forrige helg.

På messen er det viktig å se opp. Kanskje henger det symbolske badeballer i høyden…

…eller kanskje fargerike stoler, i en annen del av lokalet, den som er tilpasset barn og barnlige voksne.

I det samme området finnes kanskje et slott med sjørøversk tilsnitt og hundrevis av ballonger, og kanskje blir Synne åtte år gammel og helt i hundre når hun oppdager det.

Da er det greit å kunne slappe av og finne tilbake til sin egentlige alder ved å rusle over i fotomessen, som foregikk samme helg. Den besto ikke bare av utstyr, den bød også på inspirasjon i form av en stor utstilling.

Tilbake på reiselivsmessen tok det ikke lang tid før jeg var engasjert på nytt. Jeg er nemlig ganske glad i kjøretøyer, jeg. Som klassiske toetasjers busser, gjerne importert direkte fra favorittbyen London…

…eller sjarmerende lokomotiver som frakter glade barn i grønne vogner…

…eller selveste Il Tempo Gigante, som representerte mitt eget Hedmark i Norge-avdelingen.

I den internasjonale hallen kunne man se Indonesia representert med morsomme instrumenter og dekorasjoner…

…stikke innom Marokko, som serverte te i sin salong…

…beundre Thailand sine pyntede parasoller…

 … eller se på superdetaljerte, håndmalte egg fra Romania.

Bare for å nevne og vise frem en brøkdel, da. Nasjonale spesialiteter og drømmedestinasjoner i fleng!

Jeg må nok ut og reise igjen om ikke så altfor lenge, kjenner jeg!

Aller først: Gratulerer med dagen til alle jenter, damer, kvinner, piker og frøkner over alt! Vi er flotte!
For to år siden markerte jeg forresten denne dagen ved å overraske Jonasflotte, og det kan du lese om her!

Nå er det høyt tempo på Radio Nova for tiden. Norges herligste radiokanal fyller 30 år om en uke, og i den forbindelse arrangerer vi festival. I åtte dager, på seks steder rundt omkring i hovedstaden. Det blir stort og supert, men det blir også stressende og slitsomt, og det er fortsatt en del brikker som må falle på plass. Festivalen begynner allerede førstkommende lørdag, og varer til og med neste, og programmet finnes på novafest.no!

Mellom slagene, når jeg har hatt en time ledig her og der, har jeg funnet smilegrunner i blant annet…

…ustyrlig hår som følge av ustyrlig vær. Når det sludder horisontalt, kommer krøllene mine frem i protest.

…tulipaner på bordet og vårsol inn gjennom vinduene.

…kjærestemiddag på Locanda, en ganske nyåpnet italiensk restaurant på Grünerløkka. Jeg spiste pizza med tynn, ordentlig bunn og crème fraîche, eplebåter, valnøtter, chèvre og basilikum. Spennende og kjempegodt!

…nytt sengetøy (ingenting slår følelsen!) med vårlige farger og mønstre.

…brettspill og øl med fine folk på stemningsfulle Colonel Mustard på Kiellands plass.

…årets første utepils, riktignok fra flaske og med hansker på, men likevel!

…trær med snø på. Joda, jeg skulle gjerne hatt fem plussgrader heller enn fem minusgrader, men jeg er en stor snø-entusiast, og dette er og blir et nydelig syn.

…å besøke et bakeri og kjøpe én bolle, bare til meg.

…mange og veldig hyggelige tilbakemeldinger på antrekksinnlegget. Takk!

Hva får frem smilet i svingene når du er travel?

Da jeg begynte å bruke Facebook våren 2007, var «Galway is the Only Way» en av de første gruppene jeg meldte meg inn i. Galway er lett å bli glad i, og jeg tilbragte mye tid der da jeg bodde i Irland, så det var fint å være tilbake i februar!

Galway er en av de største byene på øya, og den ligger kjempefint til ved en stor bukt helt ute på vestkysten. I denne delen av landet brukes fortsatt det irske språket til daglig, og byens egentlige navn er Gaillimh. Den er stor nok til å inneholde alt du kan ønske deg av restauranter, kaféer, barer og butikker, men ikke så stor at den blir uoversiktlig eller upersonlig. Hovedgaten ser litt slik ut, men bildene mine yter ikke byen rettferdighet!

I den ene enden ligger The Spanish Arch, en av byens berømte landemerker, som har stått siden 1584.

Rett ved de spanske buene finnes den lille perlen Ard Bia at Nimmos, et mathus og bakeri med masse sjarm.

Der var det fullt da Jonasflotte og jeg skulle spise lunsj, så vi slo oss ned på Trattoria Magnetti, et hyggelig italiensk sted med skikkelig god hjemmelaget tomatsuppe og kruttsterk espresso i fine kopper.

I Galway har selv kapitalismen en dråpe kultur i seg. Et av de største kjøpesenterne er bygget rundt en del av den gamle bymuren. Dette tårnet stammer fra middelalderen og gir handleturen et historisk sus!

Galway har også mer seriøse hellige steder. Alle irske byer med respekt for seg selv har en katedral, må vite.

Dessuten må det noen fargeglade fasader til. Grønne Griffin’s er en av mine favoritter.

Elva Corrib renner gjennom byen, og var større enn vanlig for februar. Det har visst regnet ekstra mye i vinter!

Det begynte å regne da vi var der også, og vi søkte tilflukt i en tilfeldig forretning. Det viste seg å være en fargerik og farlig liten godtebutikk som het The Chocolate Box. De har ikke nettside, men de har alt annet man kan drømme om!