Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!

En onsdag

Postet den av

Aller først, med henvisning til forrige innlegg (som jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, både her inne og der ute, og det blir jeg selvfølgelig veldig glad for): Jeg er frisk igjen. Hurra!

Nå sitter jeg på et sted rett over gata fra leiligheten min, for det regner, så det var greit å slippe å ta med seg laptop’en noe lenger enn nødvendig. Jeg har skaffet meg et glass vin, og fått nøtter på kjøpet, og baren er et sånt bohemaktig sted med dype stoler, grønne vegger og røde lampetter med lilla lyspærer i. Greit for meg!

Det er så ekstremt mange kaféer, restauranter, barer og klubber i denne byen. De er absolutt overalt, samme hvor langt unna allfarvei du tror du er. I Oslo kan det være vanskelig å finne en søndagsåpen kafé utenfor Ringveien, men her hopper de frem rundt ethvert hjørne, samme hvor langt utenfor turistkartet du befinner deg. Konkurransen er derfor mye større, og følgelig er det stort sett høy kvalitet på det man får servert, og innredning og atmosfære er gjerne mer gjennomført enn i Norge. Jeg kommer nok til å bli bortskjemt at alle konseptstedene, for jeg synes sånt er så gøy!

Etter lunsj tok jeg metroen til Montmartre. Amélie-land, hihi. Det er en så koselig bydel (så lenge man svinger vekk fra de største avenyene, hvor turistbodene og sexindustrien regjerer). Fargerike fasader og smale gater, og en masse små butikker som selger søte kjoler. Passer meg bra!

Jeg snublet over en bokhandel – dem er det også mange av her, o lykke! – med veldig mange billige bøker i veldig mange forskjellige fargenyanser. Jeg har riktignok akkurat betalt skolepenger, og nå skal det kjøpes pensum, så jeg klarte å gå uten å ta med meg noe. Flinka!

I dag så jeg forresten en dame på gata som gikk med dykkermaske på. Kåpe og skaut, slik mange gamle damer her har, og dykkermaske. Jeg smilte til henne, slik jeg smiler til alle, men hun snakket høyt med seg selv og virket veldig opprørt. Det var utrygt for regn, men dykkermaske var kanskje å ta litt hardt i? Det bor såpass mange mennesker i denne byen at det nødvendigvis må være noen rare folk her og der. Mange blir visst også overrasket over antallet gatemusikanter, tiggere og uteliggere. Paris er en by med ung og individualistisk befolkning, så ingen tar seg av de som faller utenfor, skal man tro en av lærerne mine. Dessuten har finanskrisen ført til en arbeidsledighet på over ti prosent, men om man får problemer, er det altså ikke sikkert at man har noe sikkerhetsnett av hverken privat eller offentlig art. Universitetet har gitt oss en innføring i noen deler av det franske samfunnet, nå til å begynne med, og det er naturligvis spennende å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Selvfølgelig er det mye som er likt, for det er jo ikke som om jeg har flyttet til Orienten, men små og store forskjeller gjør seg gjeldende. Interessant!

I dag er det en uke siden jeg flyttet hit. Jeg feirer med nevnte vinglass, og nå spiller de Tom Waits over anlegget. Så mye å glede seg over! Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

——

In other words: I’ve found a bohemian place near my apartment and bought a glass of wine. This Wednesday I’ve been strolling around Montmartre. Such a charming area! I managed to leave a bookshop with loads of cheap and colourful books. Well done, me! I also saw an old woman with diving goggles on, which struck me as odd (there was rain in the air, but diving equipment hardly seemed necessary). There are so many people here, that a few of them are bound to be a little strange. Also, there are many unemployed and homeless here, which comes as a surprise to many tourists and immigrants. Although plenty of things are the same as in Oslo and the rest of Norway, there are also lots of differences. I’m enjoying getting to know them. A week has now passed since I moved here. I celebrate with said glass of wine, and the bar is now playing Tom Waits. So much to be grateful for! Have a good week!

Kunsten å være syk

Postet den av

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt privilegert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!

Mitt nye nabolag

Postet den av

Paris er en stor by. Selv om jeg har reist mye, og bodd på ulike steder i inn- og utland i kortere og lengre perioder, er det mye å ta inn når man flytter til et sted på denne størrelsen. Jeg går og går og går, og ser og ser og ser! Når jeg så titter på kartet, oppdager jeg at jeg fortsatt er i samme bydel som jeg var da jeg begynte ferden. Noe så herlig! Det er så gøy å bare rusle rundt, uten mål og mening, for å utforske og oppleve! Hittil har jeg blitt litt kjent med min egen bydel.

Paris er delt opp i tjue områder som kalles arrondissements. De ligger etter hverandre i en spiral, nummerert fra midten. Jeg bor i ellevte arrondissement, og her er det veldig hyggelig. Fra gammelt av pleide dette å være bydelen der håndverkerne holdt til, og det bærer nabolaget fortsatt preg av. Møbelsnekkere, skreddere, glassblåsere, rammemakere, speilslipere og alskens andre flinke folk står til tjeneste i sine små utsalg og verksteder. Nå ligger slike steder vegg-i-vegg med moderne forretninger, og ye og gamle bygg står side om side. Dessuten er det mange passasjer og bakgårder her, så om man titter inn en dør eller rundt et hjørne, åpenbarer det seg kanskje en smal sti eller et pent portrom. På åpne plasser arrangeres det gjerne markeder, som selger grønnsaker eller bøker eller krimskrams. Både koselig og praktisk!

Det er ganske få turister i dette området, så man hører stort sett bare fransk når man går nedover gata – om det da ikke er noen i andre etasje som spiller piano, slik det var i morges. Jeg skulle ut en tur, og sola skinte, og hundre meter fra døra mi sto et vindu på gløtt, og harmoniske tangenttoner strømmet ut. Som tatt fra en film, altså.

Det ligger flere parker i nærheten, hvor eldre menn gjerne spiller boccia, og dessuten hører jeg de lokale kirkeklokkene slå hver time – ikke så høyt at jeg våkner av det når jeg sover, men akkurat høyt nok til at jeg registrerer hvor mye klokka er. Perfekt.

Her kommer et lite bildedryss fra de fire første dagene i nye omgivelser.

Puh! Med ustabil internettilgang har det tatt meg to timer å laste opp disse bildene, men det var verdt det. Jeg har fortsatt ikke noe eget nett, så jeg surfer på kaféer og restauranter, og gleder meg veldig til det går i orden hjemme. Da skal jeg høre på nettradio, lese nyheter, konsultere værmeldingen, sjekke Facebook og Twitter, besøke favorittblogger, kikke på Instagram-bilder og oppdatere meg på alle andre måter som man vanligvis tar for gitt! Inntil videre gjør jeg bare det jeg må (men det føltes helt nødvendig å dele noen bilder med dere, hihi).

I dag har jeg tatt det med ro, ettersom jeg er blitt forkjølet. Det bunner nok i en kombinasjon av flere ting, for eksempel den hektiske tiden før flyttingen og det varierende været her borte, og jeg tror nok at de iskalde gulvene i leiligheten her har sin del av skylden. De tre første dagene lekte jeg ikke-trå-på-gulvet-leken med meg selv, døgnet rundt (jeg vant hele tiden, da). Nå har jeg kjøpt tøfler, og satser på å skremme vekk forkjølelsen med c-vitaminer og te.

Jeg har nå fått tak i mesteparten av det jeg behøver her borte. Leiligheten er møblert, og kjøkkenet er godt utstyrt, men det er likevel mange små ting som trengs! Jeg har først og fremst skrevet tre typer handlelister de siste dagene: For matvarer (på fransk, for øvelsens skyld), toalettsaker og skolesaker. Nå har jeg couscous, avocado, ost, cherrytomater og andre nødvendigheter på kjøkkenet, og jeg har sniffet meg frem til en sjampo, og jeg har spisset nye blyanter til studiestarten. Når mandagen kommer, begynner hverdagen. Den nye hverdagen i det nye nabolaget. Jeg er klar.

Fortsatt god helg!

—–

In other words: My internet connection is acting up, so I will let the pictures speak for themselves. They are all taken in my new neighbourhood, which I find super charming.

Bonjour de Paris

Postet den av

Nå sitter jeg på en kafé i krysset der Rue de Faubourg St. Antoine og Avenue Ledru Rollin møtes. Lange gatenavn hører med her; Brugata og Engveien blir for enkelt, hoho… Jeg er omtrent fem minutters gange fra min nye leilighet, og har spist min første franske frokost (baguette med egg, ost og grønnsaker, juice av appelsin og aprikos, espresso). Jeg har sittet her en stund, og sett på regnet og menneskene utenfor vinduet, og nå har stemningen i lokalet gått fra «søvnig frokost» til «livlig lunsj», og en masse dresskledde menn er innom for å skaffe seg litt mat og noen glass vin. Om to forretningsmenn delte en flaske vin i lunsjen i Norge, ville de vel fått sparken begge to, men her i Paris er det helt naturlig!

Det skulle ta en ekstra dag å komme seg hit, fordi Gardermoen fikk drivstoffproblemer tirsdag kveld. Avgangen min ble innstilt, og etter en seks timers bomtur til flyplassen tilbragte jeg én natt til hos Jonasflotte, som jeg hadde tatt en tårevåt avskjed med tidligere på tirsdagen. I går, på onsdag, gjorde jeg et nytt forsøk. Med førtifem kilo bagasje og store forventninger kunne jeg endelig gå ombord i et fly som skulle ta meg hit. Jeg landet rundt halv ett i går ettermiddag, og låste meg inn i mitt nye hjem omtrent akkurat klokka to. Det føltes selvfølgelig ganske så supert! Nå er jeg i Paris, dere! Den som venter på noe godt, venter som kjent aldri forgjeves, og hva gjør vel et døgn fra eller til når man skal bo et sted i åtte måneder? Nå har jeg fire dager på å stable et nytt liv på beina, og så begynner studiene mine på mandag.

I går brukte jeg ettermiddagen på å utforske området jeg bor i, for her er det mye sjarmerende og søtt og sært og pent og praktisk! Jeg klarer ikke laste opp bilder på grunn av det skranglete wi-fi’en på denne kaféen, men skal vise dere når jeg har anledning. Jeg har heller ikke fått internettilgang i leiligheten ennå, så det krever litt mer å oppdatere bloggen i det hele tatt, men jeg satser på å tilbringe en del tid ute uansett, og skal prøve å holde dere underrettet. Det er så spennende, alt sammen!

Nei, nå skal jeg finne frem paraplyen og rusle hjemover. Der skal jeg henge opp nye gardiner for å gjøre omgivelsene til mine egne, og på veien skal jeg kjøpe med meg noe godt, bare fordi.

Håper alle har det bra der hjemme! Ettersom jeg har vært så opptatt i det siste, må dere gjerne fortelle meg om noe hyggelig som har skjedd. Én, to, tre!

– – – – – – –

In other words:

I found a café with wi-fi in my new neighborhood and have finally eaten my first French breakfast. I’ve been here a while, and now the businessmen have invaded the premises, looking for lunch and a couple of glasses of wine. If two people shared a bottle of wine during lunch in Norway, they would probably both be fired, but here it’s perfectly normal! My move to Paris took a day longer than it was supposed to, because Oslo airport had fuel problems and my flight was cancelled. I spent one more night with my boyfriend and flew the next day (Wednesday, yesterday) instead. I got here early in the afternoon, and I have been exploring my area, which is full of charming, cute, strange, pretty and practical things and places. I start studying on Monday, and over the next few days I will be nesting and getting settled. I will try to update the blog regularly, but there is no internet in my apartment yet. Still, as I’ll be out and about a lot, I’ll do my best to keep ye posted. Soon I’m heading home to hang some new curtains, and on the way I’ll buy myself a tasty treat, just because.  If you’d like, as I haven’t been around for a while, you’re welcome to share something nice that’s happened lately. One, two, three.

Fredagsfølelse og flyttepause

Postet den av

Fredag! Hvor ble denne uka av? Jo, den ble borte i jobb og radio og ute-lunsjer og tekopper og kaffeavtaler og øl og klemmer fra folk jeg ikke vil se igjen på lenge. Puh! Mye å tenke på og mange å treffe! For et luksusproblem å kunne fylle hverdagen sin med så mange fine ting at man nesten blir litt sliten. I slike travle tider er det viktig og riktig å stoppe opp iblant, og sette av en time til å lese i en god bok eller lytte til en god plate, kanskje mens man snuser på nelliker og spiser plommer.

Sånn. Fredagsfølelse. Fredelig, fornøyd fredag.

Nå begynner det å nærme seg flytting, dere. Jeg har så tett program for de neste dagene at jeg blir litt tummelumsk av å tenke på det. I dag har jeg riktignok blitt ferdig med noe jeg har forberedt i lang tid, nemlig det å holde et foredrag på NRK sin nasjonale radiokonferanse. Det var en spennende og litt skummel utfordring, men jeg tror det gikk bra, og det var ordentlig gøy. Jeg kan senke skuldrene og ta helg med god samvittighet!

I morgen skal jeg i bryllupet til en barndomsvenninne, og jeg skal synge i vielsen, og Jonasflotte skal spille gitar, og jeg gleder meg. Det føles veldig fint å kunne bidra på denne måten. Lene og jeg var uadskillelige gjennom hele barneskolen, og bryllupet står i bygda der vi vokste opp, så lørdagen blir nok like nostalgisk som den blir festlig. Nå skal jeg finne frem penskoene, og gitarkassen står klar i gangen, og snart tar dette kjæresteparet bussen mot lille Løten for en rolig helg i romantikkens tegn. Det kunne ikke passet meg bedre akkurat nå – bryllup er best, jo!

Søndag og mandag er satt av til frilansing, for jeg har to frister å tenke på, samt pakking og andre flytteforberedelser. Avreisen er blitt fremskyndet med én dag, så flyet mitt går tirsdag ettermiddag. Frem til jeg er på plass i Paris, kommer det nok til å bli litt stille her inne. Til uka skal dere få oppdatering på det som skjer, og jeg lover å legge ut en masse bilder, og jeg ser frem til å dele fremtidige franske opplevelser med dere.

God helg, alle sammen!

Utflukt og uvær

Postet den av

I går var jeg på te-visitt. På Skullerud, hvor jeg aldri hadde vært før. Jeg tok t-banen utover, og heldigvis hadde jeg paraply i veska, for etterhvert ble det ganske fuktig. Det var godt å komme inn i det fargerike, personlige og kjempehyggelige hjemmet til Ina!

Jeg fikk lov til å gå på oppdagelsesferd med fotoapparatet. Det er så spennende å utforske hjemme hos folk, synes jeg, og det er ekstra gøy når man ser at man har mye til felles! Veggene var fulle av kort med varierte motiver (pynt etter mitt postentusiast-hjerte!), og hyllene var fulle av fine ting.

Hun hadde to små Totoro’er! (Jeg har bare én, men han er til gjengjeld stoooor. Skulle hilse!)

Etterhvert slo vi oss ned og drakk mange typer god te, spiste spennende kjeks og snakket om alt og ingenting. I min første tekopp duppet det en yellow submarine, hoho.

Jeg fikk avskjedsgave i forbindelse med Paris-flyttingen. En type snop som ingen av oss hadde sett før (men som vi glemte å smake på) og et kjøkkenhåndkle med kattepuser, som kommer til å ta seg veldig godt ut på mitt lille kjøkken! Takk igjen, Ina!

Jeg hadde to avtaler til på planen i går, så jeg svinset rundt i byen hele dagen. Da jeg skulle hjem, brøt uværet løs for alvor. Himmelen åpnet seg, og i løpet av minutter var fortauene forvandlet til elver, og snart surklet det for hvert skritt jeg tok. Man kjenner i det minste at man lever når skoene er fulle av iskaldt regnvann! I tillegg til regn gjorde hagl, vind, lyn og torden seg gjeldende. Samt sola; den skinte videre som om ingenting hadde skjedd. Merkverdig og morsomt. Jeg elsker sånt skikkelig ruskevær!

«No rain, no rainbow». I går fikk vi to stykker, selv om det ikke er så lett å se på dette bildet.

Det beste med slikt vær er riktignok at det virker samlende, synes jeg. Gjennomvåte stakkarer utveksler smil når de passerer hverandre, under klissvåte pannelugger og vesker som holdes over hodet. Alle er like når de blir overrasket av noe som er så mye større enn dem selv. Biler sakker ned, folk holder dørene åpne på trikken og søker ly under baldakiner og annet beskyttende. Gjennom et skittent vindu så jeg denne tilfeldige samlingen av mennesker.

De hadde sikkert ulik bakgrunn, ulike mål og ulike meninger. På ett tidspunkt hadde de riktignok bare ett ønske, alle sammen, nemlig å holde seg tørrest mulig. Når regnet ga seg, gikk de hvert til sitt, etter å ha smilt til hverandre og delt et øyeblikk. Poetisk, nesten!

Gårsdagen ble god. Håper det samme kan sies om denne! Ha en fin dag, dere!