Onsdagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Krøllete papir, en søt illustrasjon fra reklamen for en ny utgave av Alice i Eventyrland, en stabel med bøker (nå skal jeg til å begynne på en ny, og det er alltid en så fin følelse!), en varmluftballong med veskeballast, fargerike sommerfugler (jeg klippet vekk ordet «Kenzo» og erstattet det med ordet «live») og et spillkort jeg fant på gata, som fikk meg til å tenke på Berger i Sex and the City.

Ha en fin dag!

– – – – –

In other words: There things inspire me at the moment. Crumpled paper, a cute illustration from an advertisement for a new edition of Alice in Wonderland, a pile of books (I’m about to start reading a new one, and I love that feeling!), a hot air balloon with bag ballast, colourful butterflies (I cut the word «Kenzo» and replaced it with the word «live») and a playing card I found on the street, which made me think of Berger in Sex and the city. Have a nice day!

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.

Instagram: Todelt lappeteppe

Postet den av

Tid for en ny Instagram-oppsummering! Min første i Paris!

Vi begynner med åtte bilder som ble tatt i Norge, før jeg flyttet, og resten er følgelig tatt her.

En provisorisk katt i vinduskarmen, fint høstløv på Majorstua, koselig tebesøk hos Ina.

Meg på Mekken (jeg inviterte folk til en siste skål og klem før jeg flyttet, og en av barndomsvenninnene mine dukket opp med bart til meg!), frokostkroken hos Jonasflotte, kirketaket da jeg var i bryllup.

Et armbånd med søte knapper, en siste kjærestemiddag (kvelden før jeg dro), en nøkkel til et nytt liv.

Her går vi altså over til Paris-bilder. Jeg har ikke trådløst nett, så jeg får ikke tilgang med mobilen, og derfor har det gått lenger tid mellom hvert bilde i det siste. Hjemme i Norge pleide jeg å laste opp ett bilde hver dag, men her kan det går tre, fire dager mellom hver gang!

Likevel er det jo blitt noen franske hverdagsglimt i løpet av mine første fem uker her.

En pen bok til å skrive Paris-notater i, månen over husene i det nye nabolaget, båkgården min.

En god start på dagen, en eventyrlig vindusutstilling, en fargerik uteservering.

Fine omgivelser, regnhår, søndagssnop i form av mørrrrrk sjokoladefondant.

Middagsforberedelser, vernissage, en trekrone full av oktoberlys.

Gatekunst etter mitt hjerte, pu erh på en liten tebar i området, fin linseeffekt på en solrik dag.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Fortsatt god helg!

———-

In other words: Here’s my latest Instagram patchwork! It has some photos taken during the last week before my move to Paris, but most of the photos are from my first month in France. I’m not able to instagram (yessir, it’s a verb) as often as before, because I’m having trouble finding free wi-fi here. Still, there are lots of little things to share! Follow me (Synnebollen), if you like!

All Saints’ Day in Rue Saint Bernard

Postet den av

Jeg bor i en passende gate på en dag som denne. God allehelgensdag, alle sammen!

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg noen sanktbernhardshund med det første, selv om jeg bor i Rue Saint Bernard, men katter er jeg jo latterlig glad i. Det passer også bra i forbindelse med disse merkedagene. På strømpene, for eksempel.

Man ser ikke kattene så godt på avstand, dessverre. Jeg kombinerte dem med vinrøde støvletter og kort, rutete skjørt. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i rutete skjørt, i alle farger og lengder!

Lilla skjerf og retrobriller er dessuten kjekt å ha når man skal ut på eventyr!

Man må kunne takle både kald vin og snikende sol når man skal ut på leting etter dekor i nabolaget.

I leiligheten min er det forresten flere katter, på kjøkkenhåndkleet jeg fikk av Ina før jeg flyttet…

…og ukens ord får henge i noen dager til, sammen med noen flaggermus jeg klippet ut i en fei.

Jeg hadde bare grå papp (Elsie brukte svart), og de ble skikkelig skjeve, men hva så?

Slik ble allehelgensfeiringen min på hjemmefronten i år!

Nå skal jeg bruke første novemberdag på flittig frilansjobbing, og så venter en skikkelig belønning i kveld. En venn og jeg skal besøke Salon du chocolat, en slags messe for sjokkis-entusiaster.

Jeg har mine knep, og nå er det tid for knask, hoho!

——-

In other words: My address in Paris is Rue Saint Bernard. How appropriate on All Saint’s Day! I have no plans to get a St Bernard dog, but I do love cats, and that also goes well with this holiday. Cat tights, let’s go. I combined them with wine coloured boots and a short plaid skirt. I absolutely adore plaid skirts, in all colours and lenghts! Also, a purple scarf and some retro shades accompanied me when I went off looking for decorations in my neighbourhood. In my apartment there are more cats at the moment, on a kitchen towel which was a gift from Ina. The words of the week get to stay on the wall for a while longer, along with some crooked bats I cut out in a flash. Thanks to Elsie for the inspiration! That’s how this holiday looked at my home this year. Today I’m going to work hard to meet a deadline, but when the evening comes I get the best reward. A friend and I are going to the Salon du chocolat, an expo for chocolate lovers! I pulled my tricks, and now it’s time for treats!

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Franske hjem

Postet den av

Lurer på når jeg vil slutte med å ta bilder av pene hus? Ikke på lenge, såpass er sikkert, og kanskje aldri. Det er for mye fint rundt omkring!

Jeg synes det er morsomt å se hvordan ordinære bolighus i Paris er ganske annerledes her enn hva jeg er vant til hjemmefra. I Norge bygger vi jo hus i tre, og selv blokker og leilighetskomplekser er laget av andre materialer og konstruert på andre måter enn her. Jeg husker at jeg etter et år i Irland var ganske lei av å bo i en betongboks, selv om små steinhus virker veldig sjarmerende på oss nordmenn. Kanskje får jeg den samme følelsen etter åtte måneder her? Innsiden er likevel én ting, og utsiden er en annen. Parisisk bolig-eksteriør blir jeg nok ikke lei av på en stund.

Tid for en liten fasade-kavalkade!

Dette føles ganske klassisk. Grå stein og seks, sju etasjer. Runde hjørner, franske balkonger (selvfølgelig), buede vinduer, fine detaljer. Legg merke kontinuiteten i kvartalet på det nederste bildet, eller nærmere bestemt mangelen på kontinuitet. Her har det nemlig ikkeno’ å si om husene ikke er like høye, eller om de ikke har samme farge eller stil. Man har ingen plass å avse, så ting trykkes sammen. Noen ganger ser man søte, sære, inneklemte hus som dette…

…eller kreative kombinasjoner som dette:

Ikke vær bekymret hvis du glemmer adressen på vei til fest, du ser det nå du kommer dit… «Jeg bor i den blokka med slottstårn», eller «Bygget mitt er det som har kirkespir». Morsomt!

Det siste bildet viser en mer moderne og mindre overdådig blokk. Ikke alle parisere bor i storslåtte bygninger langs brede boulevarder. Noen bor i mer beskjedne boligbygg, men det er ikke nødvendigvis noe mindre sjarmerende!

Man snubler over hyggelige bakgårder hele tiden.

Blomsterkasser og slyngplanter og sånt, det har dessuten franskmennene dreisen på.

Ååååh, en vakker dag vil jeg bo i et hus som er overgrodd av eføy.

Etterhvert tenkte jeg å vise frem min bakgård og mitt franske hjem!

——–

In other words: Here are some photos of Parisian homes. They differ from the Norwegian ones and from each other. There are plenty of the classic, beautiful buildings along broad boulevards, but there are also more quaint residential quarters with lots of charm. The French aren’t picky when it comes to continuity – there is no room to spare, and who cares if the buildings on this block don’t have the same height or the same style? They do however love their cute back yards and their green plants, and so do I. One day I’d love to live in a house overgrown with ivy! Soon I’ll show ye my own yard and my own home!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.