Vi er fem i familien. Far, mor, storebror, meg og lillesøster. Vi har alltid vært en sammensveiset gjeng, og vi har reist mye sammen så lenge jeg kan huske. Siste ekskursjon gikk til Malaysia, og her kommer en liten titt på turen.
Vi var faktisk sju stykker som møttes på Gardermoen, for denne gangen fikk to kjærester være med. Alle hadde gledet seg i månedsvis.
Vi begynte med å krysse halve kloden i store fly med stilig lys både inne og ute.
Etter femten timer i transit kom vi frem til Malaysia! Varmen og luftfuktigheten slo oss som en vegg. Her er det stort sett trettito grader hele året, for landet ligger så nært ekvator, og det blir stort sett aldri kaldere enn tjuefem grader om natten. Uvirkelig for oss nordmenn! Plagg med lange ermer ble liggende i kofferten gjennom hele oppholdet.
I Malaysia bor det rundt 30 millioner mennesker. Jeg lærte meg å si «selamat pagi» for å hilse på dem og «terima kashi» for å takke dem.
Min onkel og tante bor for øyeblikket i Kuala Lumpur, i en veldig stor og fin leilighet.
Her fikk vi bo sammen med dem i ti dager, og her slapp vi å lure på hvor mye klokka var hjemme.
Dessuten slapp vi å lure på hvor vi var, for fra balkongen kunne vi se de karakteristiske tårnene i sentrum.
Vi var altså ni stykker til sammen, og vi fikk en så utrolig hyggelig avslutning på mars måned!
Vi koste oss med godt drikke, som lokalt og iskaldt øl…
…og fruktige drinker, som mojitos. Min var laget med vannmelon og rød dragefrukt. Nam!
Noen dager sto vi opp før sola…
…og kjørte avgårde i en stor bil…
…for å spille golf på flotte, forseggjorte baner.
Jeg liker å vite hvor jeg har pegs.
Da vi kjørte langs de store veiene, la jeg merke til at det gikk rare trapper opp i åsene.
Det viste seg å være drenering! Det er helt nødvendig, fordi det pleier å regne hver dag i Malaysia. Hver eneste ettermiddag dekkes landet i noen timer av et tykt, grått teppe. Uværsskyer med torden og regn i. Tungt, tett, ubarmhjertig regn som dundrer i bakken og gjør det nesten umulig å oppholde seg utendørs, og som hadde oversvømt veiene på kort tid hvis det ikke blir ledet dit man vil ha det.
Vi kom oss alltid i hus før det braket løs, og kunne sitte på balkongen og se ut og ned på de fuktige forholdene.
Videre spiste vi spiste ekkel is.
Vi utforsket dessuten byens vintage-butikker. Jeg er alltid spent på utvalget i nye byer! Dessverre hadde to utsalg lagt ned i løpet av det siste året, for markedet er visst ikke så stort ennå, og det var vanskelig å finne klær til jenter og damer. Da så vi i stedet på klær til gutter og menn, og Jonasflotte kjøpte seg en kjempefin skjorte.
Vi gledet oss over tropisk flora…
…og over fine bruer og bygg med orientalsk, arabisk og europeisk preg i området Putrajaya. En spennende blanding!
På et kjøpesenter fant vi en Cinnabon. For kanelfanatikere som meg kan det sammenlignes med Nirvana.
Noen steder kunne vi humre av språket…
…og andre steder lot vi oss fascinere av kulturforskjellene. Ettersom det bor mange muslimer i Malaysia, er det ulovlig å vise affeksjon i offentligheten. Man kan bli fengslet for å kysse, og taxiene minner passasjerene på hvor skapet står.
Jonasflotte og jeg overholdt reglene, selvfølgelig – så da vi var ute offentlig og egentlig hadde lyst til å gi hverandre et lite kyss, sa vi i stedet «affeksjon» til hverandre. Ganske lurt og ganske koselig, syntes jeg!
En dag besøkte vi Batu Caves, et tempel i en diger grotte med en enorm statue utenfor. Veldig flott å se!
Trappen opp til grotten var full av fine, frekke apekatter!
Et uventet høydepunkt på turen skulle vise seg å bli et tilfeldig, overraskende møte med en kjent person. En fyr som jeg har hatt enorm respekt for hele livet, og som jeg bare måtte snakke med, for å si at jeg beundrer ham og har spilt spillene hans, og som jeg fikk gi en klem. En fyr som er en slags levende legende, og som kunne vært hvor som helst i hele verden i stedet for inne på et lite marked i Kuala Lumpur samtidig som meg.
Tony Hawk.
Herlighet. Tony Hawk! Jeg digger at Tony og jeg ser ut som gamle kjente på dette bildet.
Her er jeg halvt i sjokk, og Jonasflotte tok disse bildene med skjelvende hender, men vi møtte Tony Hawk.
På flyet hjem feiret vi med champagne i plastglass og fellesvisning av Finding Nemo. Det skulle bare mangle.
Dette var altså en overfladisk titt på turen, hihi.
Jeg tror at hele gjengen storkoste seg gjennom hele oppholdet, og jeg gleder meg til å vise dere mer!
– – – – –
In other words: My family of five has always travelled a lot together, and for our last trip we went to Malaysia. Here is a little look at our journey. We crossed half the globe in big planes with cool lights both inside and outside, and we landed in this exotic country with 30 million people. I taught myself to greet them («selemat pagi») and thank them («terima kashi». We spent ten days with my aunt and uncle in their big, beautiful apartment in Kuala Lumpur. We could see the characteristic towers from the balcony. We had lots of cold drinks in the hot temperatures (Malaysia, being close to the Equator, has a steady 32*C (90*F) all year long). Some days we got up before the sun and drove to beautiful courses to play golf. Along the main roads I saw strange stairs, which turned out to be drainage. It rains every day in Malaysia – heavy, merciless rain which keeps everyone indoors and has to be lead away. Luckily we always made it back to the apartment in time and could watch the rain from the balcony. One day we visited a temple in a cave which had an enormous statue and cheeky monkeys outside. Others times we had nasty ice cream, enjoyed the tropical flora and the varied architecture, and went vintage shopping. (It turned out to be mainly men’s clothes, so I didn’t find anything, but my boyfriend did!) We made sure to have a Cinnabon (this chain does not exist in Norway yet, but for a cinnamon fanatic like me those places are like Nirvana), and we were surprised to learn that one of the cultural differences means you can be imprisoned for kissing on the street. The taxis has signs which reminded visitors that this is a country where public displays of affection are highly inappropriate. An unexpected highlight of our trip was meeting Tony Hawk. It was such a surprising and unlikely surprise! I was totally starstruck, as I have known and admired this man all my life, and played his games, and he really is a living legend. One that I got to give a hug. You can tell that I am totally flabbergasted in these photos, and that my boyfriend took them with shaky hands. What a rush! On the plane home we celebrated by drinking champagne from plastic glasses and watching Finding Nemo together. This trip was such a fun adventure, and I’ looking forward to sharing more.
