Blåmandag

…men på den morsomste måten, nemlig kjolemåten!

Jeg fikk flere spørsmål om bilder av min nye, knallblå kjole, så jeg tenkte å vise den frem.

Den er så blå at det lille kompaktkameraet mitt har problemer med å fange inn fargen, og kompenserer på forskjellige måter, slik at lyset i bildene blir litt ulikt. Jeg tenkte likevel at det ville være dumt om jeg redigerte dem, for slik kan jo et hvilket som helst plagg få en friskere farge, så jeg har ikke gjort noe med bildene i det hele tatt. (Jeg pleier aldri å redigere bildene mine uansett, så det hadde sikkert endt med en krangel mellom meg og redigeringsprogrammet, haha.) Jeg beklager lysvariasjonene!

Det er en enkel og elegant liten sak, som Mango har laget, og som jeg unnet meg da jeg fikk min første frilanslønning. Jeg kjøper sjeldent klær, men denne falt jeg for i det øyeblikket jeg så den. Den gir meg lyst til å sitte i en gammel bil med vind i håret og solbriller på nesetippen, eller nippe til en drink på en takterrasse med utsikt over Tokyo, eller drikke ta-med-kaffe på vei til et spennende møte. Den er fasongsydd, slik at selv litt formløse frøkner som meg får mer figur. Bonus!

Foruten rysjer i livet, har den tre sting på den høyre skulderen som eneste detalj.

Jeg står forresten i leiligheten til Jonasflotte, for jeg får bo her frem til jeg flytter til Paris. Det er så snilt av ham! De nerdete, nostalgiske perlemotivene har vi laget sammen, og dinosaurene har han fått av lillesøsteren sin. Koselig.

Slik ser altså min nye, veldig blå venn ut. Jeg skulle hilse. Takk for oss!

God mandag til alle!

Torsdagsfint på en fredag

Gårsdagen ble en innholdsrik og hyggelig dag! La oss ta en titt på noen av grunnene til det.

Jeg spiste frokost sammen med disse. Jeg tror det var Elsa Billgren som først viste meg denne måten å få rosene til å vare lenger på! Når buketten begynner å tørke inn, er det alltid noen blomster som holder seg bedre enn de andre, og som kan få noen ekstra dager på vannflaten.

Jeg jobbet frem til lunsj, og så tok jeg trikken opp til Frogner. Der finnes en fin vegg…

…og en nyåpnet kafé som heter Fresko. Her var jeg invitert på lunsj med en veldig hyggelig jente som representerer en Oslo-portal, og som var nysgjerrig på mine hovedstadsfavoritter. Takk for tilliten! Jeg føler meg ikke akkurat som noen autoritet på det området, men jeg er i hvert fall glad i å utforske, og denne byen har jo mye å by på! Det hadde for øvrig Fresko også, og jeg koste meg med et smakfullt smørbrød i omgivelser som var minimalistiske og rustikke på samme tid. Spennende lunsjsted og godt selskap, det er ikke å forakte!

Forresten så lå Sebastien Bruno rett rundt hjørnet. Det blir liksom for dumt å gå forbi uten å sikre seg noen franske fristelser! Det ble pasjonsfrukt, blåbær, sitrus og mørk sjokolade med kaffe. Nam.

Jeg gikk også forbi jobben til Jonasflotte, og sendte melding mest for moro skyld. Da det viste seg at han hadde et minutt å avse, kunne han komme ut i sola, og jeg kunne snike meg til et kyss. Bonus.

Ettersom jeg har jobbet mest mulig i sommer, har jeg ikke hatt så mye tid til å rusle rundt på måfå. Det er jeg egentlig veldig glad i! Man kan høre bruddstykker av samtaler på mange språk, og snuse inn luktene fra restaurantene man går fordi, og kanskje finne ett og annet smått i yndlingsbutikkene sine. I går snublet jeg over en bursdagsgave til en god venninne, og jeg fikk bestilt frisørtime, og dessuten fant jeg en kjole som måtte få bli med meg hjem. Jeg fikk nemlig min aller første frilanslønning denne torsdagen, og belønnet meg selv med en ny og veldig blå venn. Knallblå. Koboltblå. Kongeblå. Kjært barn har mange navn, og denne kjolen er meg kjær allerede.

Senere traff jeg Taran. Det føles fortsatt litt rart at vi har flyttet fra hverandre etter å ha bodd og hatt det supert sammen i tre år, men ettersom hun jobber midt i sentrum, er det koselig å møtes over en kaffe etter arbeidstid! Enda koseligere blir det om kaffen serveres i hjertekopp. Den viste seg riktignok å være vanskelig både å holde i og å drikke av, haha, men søt var den.

Da jeg kom hjem etter en hel ettermiddag på vift, lå det en fin epost og ventet på meg. Den fortalte at jeg skal på ferie til Paris med min mor om under en måned! Vi skal sette av nesten en hel uke sammen, i Lysets by, til oppdagelsesferder og livsnyteri. Det er bare tre måneder siden jeg var der sist, men jeg gleder meg veldig! Mor har nemlig aldri besøk Paris, så nå har jeg muligheten til å dele noen favoritter etter mine tre tidligere turer. Om dere som leser har noen favoritter, vil jeg gjerne oppleve dem også. Alle Paris-tips mottas med takk i kommentarfeltet!

Til slutt i går gikk jeg hit og tilbragte to og en halv time sammen med Audrey Hepburn. Herlig.

Cinemateket viser en lang rekke Audrey-filmer i høst, så her er det mange muligheter fremover!

Nå er det fredag, og selv om jeg våknet før vekkerklokka ringte av at regnet dundret mot vinduet, er det nå nesten bare blå himmel å se. Jeg har morsomme helgeplaner, og det ligger fortsatt én makron igjen i kjøleskapet. Hurra! God fredag til alle!

Pints and polka dots

Noen ganger får man – i hvert fall jeg – skikkelig lyst på skikkelig øl. Da er det fint å bo i en by som Oslo, for her finner man mange steder med stort og spennende utvalg, og noen av dem brygger til og med sine egne godsaker. Forrige fredag fikk Jonasflotte og jeg lyst til å gå ut og ta en øl, og vi ville gjøre det ordentlig, så vi kledde oss opp litt – i anledning helga og for hverandre. Sånt er koselig, selv etter tre år sammen!

Jeg har noen klær i garderoben min som er eldre enn meg selv, og de er jeg ekstra glad i. Ett slikt plagg er dette skjørtet, som moren min brukte da hun var på min alder, for tredve år siden. Det er et halvlagt, svart sirkelskjørt, som sitter i livet og faller så fint! Jeg kombinerte det med prikker, for de har retrosjarm og passer når man vil pynte seg litt.

Jeg elsker hvordan skjørtekanten svisjer rundt leggene, og valgte ballerinasko til.

Det var varmt og godt, men i fall det ville bli kjølig etterhvert, tok jeg med en jakke. En innsvingt blazer med folder i ryggen, som skapte en festlig «svans» sammen med skjørtet.

Håret fikk en mer eller mindre vellykket snurr, og noen perler.

Smilet fikk et strøk med Rebel fra Mac, min nye favoritt. Så var jeg fredagsklar!

Første stopp ble Schous-kjelleren. Her hadde jeg aldri vært, til tross for at jeg har bodd rett i nærheten i tre år! Endelig var det tid for å gå inn den tunge døra og ned de dunkle trappene.

Der nede ligger en underjordisk ølhall, med hvelving og kandelabre i taket og en enorm peis i enden.

Man sitter i store, mørke tremøbler under vinduer med farget glass. Man får nesten klosterfølelse!

Her nøt vi hver vår halvtliter, tappet fra et av de store fatene som står og ligger bak gitter i ulike hjørner av lokalet. Min øl var rund og full av sødme, og hadde «panda» i navnet! Sjarmpoeng!

Neste bar ut var Grünerløkka brygghus. Det er under et år siden de åpnet, og her hadde jeg heller ikke vært. Her var det også hvelving i taket, men lampene var av den litt mer maritime sorten.

De hadde dessuten fint mønster på gulvet.

Her bestilte jeg hveteøl (nam!), og det var lyst og fruktig og ble servert i stilig glass.

Jeg kunne ikke gå uten å forevige dette selvironiske skiltet, midt i hovedstadens hipstermekka.

Kveldens siste stopp ble Glød. Der har jeg tidligere bare vært på dagtid, for de har både varme og kalde supper som egner seg utmerket til lunsj! Nå var det vin vi var ute etter. De har nemlig et rikholdig vinkart med vin fra flere spennende og mer ukjente regioner i Italia. Dessuten har de globus, hoho.

Dette er et lite sted med mursteinsvegger, gamle lamper og tegneseriehefter på hyllene. Hyggelig! Her møtte vi dessuten kjente som jeg ikke hadde sett på en stund, og det er jo alltid en bonus!

Da vi gikk hjemover, var det godt å ha blazer. Da vi kom hjem, oppdaget jeg flekker på skjørtet mitt. I denne sammenhegnen er det er tegn på at man har hatt det gøy, og at skjørtet har fått svinse igjen, tre tiår etter forrige runde! Dessuten kan flekkene vaskes vekk. Heldigvis.

Slik så forrige fredagskveld ut, og Jonasflotte og jeg sa oss godt fornøyde med den.

Postkasseluksus

Jeg blir like begeistret hver gang det ligger noe og venter på meg i postkassen, og jeg vil gjerne vise dere noen forsendelser fra den siste tiden. Jeg har tenkt en hel del på Posten etter at jeg sluttet som lørdagsbud i enden av juni (men jeg må innrømme at jeg ikke savner å måtte gå tidlig hjem på fredager og stå tidlig opp på lørdager, da!), så det er ekstra hyggelig å sende og motta egen post denne sommeren.

Jeg har forresten midlertidig adresse for øyeblikket, så den er ikke å finne på bloggen. Så snart jeg flytter til et mer permanent tilholdssted, skal jeg dele adressen med dere igjen.

Vi kan jo begynne med noen pene og morsomme postkort fra fjern og nær. Nærmere bestemt fra Geiranger, Trondheim, Oslo (hei, Tine Katrine!), Skåne og Dublin. Takk, alle sammen!

Jeg fikk også en vattert konvolutt forleden, med et tegneseriefrimerke på.

Den kom fra Ina, og inneholdt fire fargerike teposer og en bille! Takk, så morsomt og snilt!

Anhenget minner veldig om en annen seksbeint fyr fra dette innlegget på den forrige bloggen, hihi.

Så til sommerens absolutte post-overraskelse. Plutselig kom en stor, hvit bobleplastkonvolutt fra uventet hold og bragte med seg min nyeste favoritt.

Iiiih, en egen ordbok full av sånne ord som jeg elsker! Med rygg som får den til å se eldgammel ut…

…og med forfatterens signatur inni, som om ikke boken var nok i seg selv.

Når man blar i den, hopper det frem en mengde morsomme ord og uttrykk som bør holdes i hevd.

De er forklart på festlig vis, og gjerne illustrert med bisarre bilder.

Jeg leser og ler og koser meg veldig. Det finnes også en mindre uskyldig seksjon, som er forselglet og utstyrt med aldersgrense og advarsel – og som jeg ærlig talt ikke har åpnet ennå, hoho.

Her må jeg nok stålsette meg!

Hele boken bærer preg av mye humor og stor interesse for språk. Helt midt i blinken for slike som meg, og optimalt, lett lesestoff til regntunge sommerkvelder etter lange arbeidsdager. Fra en leser som trodde den ville gjøre meg glad. Det gjorde den virkelig! Tusen takk, gamle bardun!

Herlighet, så heldig jeg er.

Dere, i dag er det én måned siden jeg flyttet fra Søstrene Suse til Et dryss kanel. Det var litt skummelt, og det er fortsatt småting jeg vil endre på og utvikle, men alt i alt er jeg godt fornøyd med den første tiden. Jeg har funnet meg til rette; jeg trives her inne. Jeg håper det samme gjelder dere, og jeg synes det er så hyggelig at dere blir med videre på ferden! Jeg ser frem til en spennende høst, og til å dele mine gleder med dere. God søndag til alle!

Kjoledager

Jeg frilanser og drikker kaffe på balkongen for tiden. Riktig fint. Tenk at det bare er en uke igjen av juli!

Min blåblomstrende nye venn fikk bli med hjem fra Paris i vår, og kommer til sin rett nå. Selv om solen ikke skinner hele tiden, så er det varmt nok til at man kan bruke sommerkjolene!

I dag er Jonasflotte og jeg turister i egen by (dette ganske ambisiøse prosjektet skal jeg fortelle mer om senere), og i kveld skal vi på kino med et par venner. Vi skal se The Dark Knight Rises, så klart. I storsalen på Colosseum, så klart. Jeg gleder meg max, så klart.

Ha en fin torsdag, dere!

Superhelg: Fest, festival, pai og peoner

Den siste måneden har vært en slags berg-og-dalbane for meg. Jeg har sluttet i to jobber jeg har vært veldig glad i, og jeg har fått to nye som jeg foreløpig trives godt med. Jeg har flyttet fra en stor leilighet og en lillesøster, og jeg har startet en ny blogg. Nå tenkte jeg at vi skulle ta en titt på en herlig helg, som på en måte markerte starten på alle disse forandringene, selv om det nå er en stund siden. Håper det går greit at vi ser litt tilbake! Om du spenner deg fast og tar på deg brillene, så starter jeg opp tidsmaskinen.

Min huskelapp før denne helgen så forresten slik ut.

En slik liten liste er et godt utgangspunkt, og med nyinnkjøpt vin og nystrøket kjole var jeg klar for første etappe. Håper dere også er klare, for en billedtung beretning om en eventyrlig helg!

Fredag 15. juni

Min siste dag som programredaktør på kjæreste Radio Nova, og administrasjonens siste ordinære arbeidsdag sammen. Vi feiret fra morgenen av, med cava til frokost og cupcakes til lunsj.

Etter arbeidstid var det klart for årets sommerfest for alle som er tilknyttet radioen. Alltid et høydepunkt! I år bestemte vi oss for å begynne med grillmiddag i Frognerparken.

Førti gode kolleger, to griller og en stor presenning utgjør den optimale starten på en fredagskveld. Solen skinte, og det var varmt nok til at man kunne sitte med tynne blomsterstrømper uten å fryse.

Mange spilte kubb, en parkklassiker, og jeg drakk vin fra en flaske med frimerke på!

Desserten besto av smågodt. Flotte Amalie hadde med snop nok til hele gjengen, hoho.

Grønn er min favorittfarge, og jeg nøt omgivelsene. Ingen redigering, bare naturlig sommerlys.

Etter mange timer med mimring, kubb, frisbee, god grillmat og vin fra pappkrus, var det på tide å vende nesen mot Det norske studentersamfund, hvor Radio Nova holder til. Først var det show i kjelleren, som en markering av sendeårets og arbeidsperiodens slutt – med avskjedsgaver og avskjedstårer. Deretter gikk vi opp til våre egne lokaler i fjerde etasje. Der ble det drinker, dans og trangt om plassen!

Samt nattsending, så klart. Om du trenger selskap i natten, så står Novittene til tjeneste på fm 99,3!

Noe av det beste ved denne festen var likevel ballongene. De mange fargerike ballongene som var knyttet sammen i en lang ranke, og som egentlig tilhørte noen andre, men som ble regelrett stjålet. En målrettet kollega fikk med seg en liten gruppe medsammensvorne, og vi snek oss bort til det rommet der ballongene befant seg, og så tok vi dem med oss, og så løp vi.

Her gikk humøret mitt fra å være strålende til å bli helt og holdent euforisk. Ballonger i hopetall!

Det var så mange av oss, og jeg er så glad i dette miljøet og disse menneskene, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre avslutning på mitt år som programredaktør i Radio Nova. Vi feiret oss selv som nesten bare vi kan. Vi festet og fjaset og sang og skålte hele natten igjennom, til dagslyset returnerte og banene begynte å gå. Det er alltid rart å reise hjem fra fest når andre mennesker er på vei til jobb, eller skal ut på tur, eller på andre måter utstråler effektivitet og oppvakthet – når en selv er sliten og stygg og kjempeglad, smått ruset på vin og venner. Ballongene fikk være med hjemover i regnværet, forresten.

…og jeg klarte ikke slutte å ta bilder av dem, forelsket som jeg var.

Jeg stupte i seng med et stort smil, i visshet om at jeg har gjort mitt beste i jobben det siste året, og at de beste kollegene fortsatt er å finne der til høsten, og at helgen hadde mer å by på.

Lørdag 16. juni

Jeg la meg klokken åtte denne morgenen, og sov til klokken fire om ettermiddagen. Noen vil kanskje si at det ikke var spesielt god bruk av tiden, men tro meg – jeg trengte de åtte timene med søvn! Dessuten sluttet det å regne innen jeg sto opp og gikk ut, hoho. Jeg dro tilbake til Frognerparken, for jeg skulle på festival: Kaizers Orchestra spilte på Norwegian Wood! Jeg har hatt billett i et halvt år, og det viste seg etterhvert at også Jonasflotte, Ragni og Gorm kunne tenke seg litt skranglerock.

Først så vi andre band fra våre behagelige sitteplasser oppe i skråningen…

…og jeg ble begeistret for de gamle lampeskjermene som lyste og pyntet opp i trærne rundt oss.

Til slutt gikk keiserne på scenen, og det var fett som alltid.

På dette tidspunktet bodde jeg fortsatt i Heimdalsgata, og kunne tilby Ragni og Gorm overnatting etter festivalen. Vi kjøpte kveldsmat på veien hjem, som vi spiste ved stuebordet mens vi oppdaterte hverandre etter tur (de er begge mine søskenbarn, og det er alltid koselig å treffes!). Til slutt fant jeg frem luftmadrass og ekstra dyner og tryllet frem to privisoriske senger, og det var godt å legge seg med sår hals og støle ben etter en engasjerende konsert.

Søndag 17. juni

Vi tre sov lenge og tok det rolig denne dagen. Jeg var full av inntrykk og følelser, slik man blir iblant. Da passer det fint å spise frokost ute, for eksempel på det nye stedet rundt hjørnet, Grünerløkka bakeri. Dette måltidet ble ikke foreviget med noe annet enn mobiltelefonen, slik at jeg kunne avlegge rapport på Instagram.

Etter noen timers rusling i byen, var det tid for helgens siste utflukt, i form av en togtur til Lillestrøm for å spise søndagsmiddag hos slektninger. Alle tre var invitert, og vi ble plukket opp på togstasjonen og kjørt til dekket bord. Med pen duk, kniplinger, sølvtøy, blomstrete servise og ikke minst en stor bukett peoner på. Akkurat slik skal det være hos grandtante og grandonkel!

Etter å ha blitt servert sommersalat til middag, fikk vi rabarbrapai til dessert. Med mye kanel. Åh.

Da jeg dro tilbake til Oslo og til leiligheten denne søndagskvelden, fornøyd av mange grunner og sliten på flere måter, hadde jeg ikke noe annet valg enn å utnevne denne helgen til Superhelg. Ikke rart jeg fortsatt blir glad av å oppsummere den, en måned etterpå!

Sånn, nå er tidsmaskinen slått av, og vi er atter i nuet. Takk for turen! Ha en fortsatt fin uke!