An oval and excellent weekend

Det er noe spesielt ved å ha en søster. Det er noe tilsvarende spesielt ved å ha et nært forhold til moren sin. Når de tre jentene i familien vår er sammen, har vi det så utrolig fint. I fire dager kunne vi utforske og oppleve denne herlige byen, og jeg smiler når jeg blar gjennom bildene og tenker tilbake. Ettersom søsteren min ikke hadde vært her før, var det enkelte klassiske ting som måtte med – denne langhelga ble derfor en morsom mix av store severdigheter, små sjarmtroll og generelt livsnyteri.

Mor, Taran og Synne. Ingen kan kose seg som oss.

Her kommer noen punkter som bidro til at det ble fire superflotte dager. I tilfeldig rekkefølge:

– Hotellopphold sammen, alle tre, slik at alle får feriefølelse.

– Forsyninger hjemmefra i form av mye hyggelig og godt. Blant annet fikk jeg en kilo brunost, to flasker akevitt, norsk lesestoff, masse påskesnop og hele tredve boller! Håhå, for en lykke!

CIMG4409

– Bittesmå butikker som selger rare ting.

Et hyggelig hotell som ikke vegrer seg for å blande gammelt med nytt.

CIMG4518

– Klemmer. Sånn litt hvor som helst og når som helst, når man føler for det.

– Inspirasjon og dagdrømmerier på stormagasinene. Jeg tror kanskje jeg liker Galeries Lafayette best, på grunn av alle de fine detaljene i tak, gulv, heiser og trapper.

CIMG4442

Dessuten har de noe for alle, selv for oss som ikke er der for å handle. Samtidskunst, for eksempel! Lafayette har sitt eget galleri, som man går gjennom denne funklende sylinderen for å besøke.

CIMG4438

For øyeblikket kan man se den danske kunstneren Henrik Vibskov sin Neck Plus Ultra. Interessant! En flamingo-skog (!), masse ull, store stoffruller, underlige fotografier og fargerike grafikk.

CIMG4422

CIMG4424

CIMG4427

CIMG4432

– Å vise hvor og hvordan jeg bor. Det føles bra å gi dem et innblikk i hverdagen min, liksom!

– Makroner. Så klart! Kunne vi fått én av hver smak, to ekstra asjetter og en kniv, madame?

CIMG4444

– Lange bussturer med peking gjennom vinduene.

Notre Dame. Hun fyller 850 år i år, og holder seg svært godt.

CIMG4554

– Å få parfymeprøver som man kan ha i jakkelommen og lukte på jevnlig.

Ladurée. Vi drakk vin i baren, og det føltes litt som å være under vann.

CIMG4453

CIMG4448

CIMG4457

CIMG4462

CIMG4459

– Verdens beste is på den lille øya i elva.

– Jerndamen. Man må helt inntil for å skjønne hvor stor hun er!

CIMG4539

– Brunch på den lille italienske restauranten i nabolaget mitt, hvor de ansatte kjenner meg igjen og serverer pizza med perfekt bunn.

Louis Vuitton. Taran kjøpte skjerf, og jeg så på utsikten så lenge. Selv når det er grått, er byen flott!

CIMG4463

Dessuten hadde de et eget galleri der også, hvor den aktuelle utstillingen tilfeldigvis het Correspondances og handlet om post! Perfekt! Jeg likte det hele veidig godt, men man fikk ikke fotografere der ikke, så jeg måtte nøye meg med et bilde av det futuristiske lokalet…

CIMG4553

…og ett av utstillingsvinduet. Pakkepost <3

CIMG4466

– Oppdatering på venner og kjente. Jaså, noen har flyttet, og andre har fått ny jobb?

– Typiske bistro-frokoster med omelett, ananasjuice, fersk baguette og sterk kaffe.

CIMG4534

– Internhumor.

Louvre. Vi var der på kveldstid, og mørket ga det enorme museet en helt annen stemning!

CIMG4493

CIMG4490

CIMG4485

CIMG4482

Mor og Taran var søte, forresten.

CIMG4469

– Vin og sjokolade på hotellrommet.

– Vekslende vær som noen ganger besto av strålende sol og knallblå himmel.

CIMG4550

– Skohandel i siste minutt.

– Trappene på hotellet. Prismer og liljer og gull.

CIMG4521

CIMG4525

CIMG4531

– Crêpes på gata. Én med nutella (Taran), én med kokos (meg) og én med likør (Mor), s’il vous plaît.

– Montmartre. Kirke, karusell og utsikt. Taran og jeg nynnet Amélie-musikken på metroen dit.

CIMG4564

CIMG4566

– Å vise frem mine yndlingsbutikker som selger second hand og vintage.

– Gjensynsglede og familiekjærlighet i mengder.

CIMG4568

Takk for besøket! Jeg savner dere!

– – – – –

In other words: When my sister and my mother came to Paris, we spent four superb days together. These photos are a kind of summary. My sister had never visited Paris before, so some of the classics were in order, and we balanced out the touristy stuff by doing authentic stuff as well. We all stayed at a hotel, and we ate and drank well. Macaroons, ice cream, crêpes and other treats, bistro breakfasts and pizza brunch, wine with almost every meal… We visited the Louvre (at night) and Montmartre (in sunshine), and we saw the Eiffel Tower and the Notre Dame. I saw several art exhibitions while the others shopped. The hotel was charming and not afraid to mix old and new, and we spent an evening on the bed with wine and chocolate. I showed them my apartment, my neighbourhood and my favourites second hand/vintage shops. We had lots of time to update eachother and to give eachother hugs whenever we felt like it, and to enjoy the private humour that develops within every family. I had such a marvellous time, and I miss them!

A winner and a tree

Ny uke og ny måned! Jeg håper alle har hatt en god helg og at dere er klare for alt mars har å by på. Det er jeg! De siste fire dagene har vært en innholdsrik og intenst koselig drøm – jeg har hygget meg sånn sammen med Mor og Taran! Vi har gjort og sett og spist en masse fint og gøy og godt, og jeg tenkte å vise frem litt av det etterhvert.

Nå har jeg nettopp trukket vinneren av bokstavlotteriet. Tusen takk til alle som deltok i konkurransen! Dere tok mer enn åtti lodd, så det var skikkelig spennende!

Jeg begynte med å skrive opp alle navnene og alle loddene på to ark…

CIMG4602

…og så hjalp random.org meg med å trekke ut et tilfeldig tall….

CIMG4613

…og det tallet viste seg å tilhøre Kjersti!

CIMG4612

Gratulerer så mye! Send meg en epost med adressen din, så skal du få bokstavbanneret i posten!

Jeg har et tre i trøstepremie til de som ikke vant, hoho. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg fant et blomstrende tre i går. Det aller første! Kanskje verdens fineste vårtegn!

Vi var på vei ned fra Montmartre da jeg oppdaget et modig mandeltre. Det var det eneste som sto i flor, blant mange andre trær som fortsatt frøs og var bare. Ett tre hadde altså tatt sjansen på å lede an og vise seg frem. Det var nesten vanskelig å se blomstene mot de grå fasadene på husene omkring…

CIMG4573

…men de var der, og de var nydelige!

CIMG4570

I nabolaget mitt ligger dessuten en blomsterhandel av typen Au nom de la rose. De spesialiserer seg på roser, og blomstene formelig velter ut av den lille butikken!

CIMG4589

Om jeg vil ha blomster, kan jeg riktignok plukke påskeliljer i bakgården. (De får selvfølgelig stå, da!)

CIMG4592

Jeg vet ikke hva slags plante dette er, men jeg liker at den står rett utenfor døra mi og lager et frodig tak som jeg kan titte opp gjennom når sola skinner og himmelen er blå.

CIMG4598

Mars er her! Våren kommer! Dette blir så bra!

– – – – –

In other words: It’s a new week and a new month! I have spent the last four days with my mother and sister, and it has been a dream. We have seen, done and eaten so many lovely, fun and tasty things! I will share some of them soon, and I hope ye have also had a great weekend. With the help of random.org I have just drawn the winner of the letter lottery! Kjersti held the lucky ticket. Thanks to everyone who took part in the raffle! Here’s a little comfort to those who did not win: A blossoming tree! The very first! I discovered it on my way down from Montmartre. It is a brave almond tree, the only one in bloom, with beautiful and delicate flowers. Also, there is a florist in my neighbourhood which is called Au nom de la rose and which specialises in roses, and their shop is bursting with colourful buds! If I want to pick my own flowers, there are now lent lily blossoming in my back yard (I leave them be, of course). Furthermore there’s a big green plant – I don’t know what it’s called, but I like how it makes a green roof for me to look up through at the sun and the blue sky. March is here! Spring is coming! This is going to be great!

Five months and thirteen strange things

I dag er det fem måneder siden jeg flyttet til Paris. Det er nesten ikke til å tro!

CIMG2258

CIMG3331

CIMG3833

CIMG3067

Da jeg låste meg inn i denne leiligheten den 26. september 2012, visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Det er kanskje like greit, haha, for starten på oppholdet var tøff. Det var veldig spennende og inspirerende, så klart, men man bruker mye tid og energi på å bygge seg opp et liv i et annet land, særlig på et språk man ikke egentlig kan!

Jeg husker faktisk veldig lite fra den første tida. Jeg husker at jeg var sliten døgnet rundt, fordi alt var nytt og krevende. Jeg husker at jeg våknet hver morgen til en nattbordslampe som fortsatt lyste – jeg sovnet nemlig før jeg rakk å slå den av, hver kveld, hele den første måneden.

Det er fint å ha en virtuell dagbok for å se tilbake på slike perioder – jeg kan lese mine egne blogginnlegg fra oktober i fjor og tenker «jaså, var det slik det var»!

Man lærer så mye om seg selv på denne måten. Ved å utfordre seg selv, og ved å takle utfordringene. I tillegg til byen og språket og kulturen her, har jeg selvfølgelig blitt bedre kjent med meg selv.

CIMG3577

Her er tretten observasjoner etter fem måneder. Kjære Paris, dette er rart.

  • Man kan kjøpe vodka i enhver liten kiosk, når som helst på døgnet, uten å vise legitimasjon – men man må trenger resept og detaljert forklaring av fremgangsmåte for å få kjøpe nesespray.
  • Det franske språket har sikkert femti forskjellige ord for «moderne», men «avocado» og «advokat» er ett og samme ord. (Denne prioriteringen føles representativ for hele samfunnet, egentlig…)
  • Franske kinoer har ikke plassbilletter. Du kan kjøpe billetter på forhånd, men du må fortsatt stå i kø utenfor salen. Når dørene åpnes, velter alle inn, og folk raver rundt i deserasjon etter å sikre seg en god plass. Dette er ikke bare rart, etter min mening, det er rett og slett dustete.
  • Franskmenn sier ikke «fjorten dager» når de snakker om to uker. De sier quinze jours, femten dager! Det er nok fristende å slenge på en ekstra, men det er faktisk fjorten dager i to uker, da.
  • Parisere skjønner seg ikke på frokost. For dem er det bare en unnskyldning til å få i seg sukker! Mitt lokale supermarket fører 42 typer frokostblanding med sjokolade (ja, jeg måtte telle!). Antall typer uten tilsatt sukker, sånn som sunne og fornuftige nordmenn vil ha: Tre. I slankehylla.
  • Ordene «billig» og «spennende» finnes ikke på fransk. Man kan uttrykke disse tingene, så klart, men man må enten ta til takke med et ord som har en litt annen mening, eller man må bruke mer enn ett ord.
  • Parisiske bilister gir totalt blaffen i fotgjengere. Om du så er på god vei ut i et klart merket fotjengerfelt på høylys dag: De stopper ALDRI, for myke trafikanter er ubetydelige trafikanter.
  • På snakk om (manglende) trafikksikkerhet: Franskmenn vet ikke hva refleks er. Jeg har en snøkrystall hengende fra kåpelommen min, og folk spør hele tiden hva det er for noe. Selv voksne folk. En gang kom en fremmed dame i førtiårene bort til meg og tok tak i den, helt uten videre, for å ta en nærmere titt. Når jeg forteller hvilken funksjon den har, skjønner de heller ikke hvorfor det er viktig, selv om det selvfølgelig blir mørkt her også. Hver eneste kveld, faktisk.
  • Franskmenn sier gjerne je t’embrasse («jeg gir deg en klem») eller bisous («kyss») når de skilles på gata. I stedet for å klemme og kysse hverandre, liksom! Én ting er jo å skrive det, på et postkort eller en melding, men å si det ansikt til ansikt? De har altså muligheten til å gjøre disse tingene rent fysisk, men de velger ofte å slenge ordene over skulderen og gå.
  • Første semester i skoleåret fortsatte i én uke etter nyttår. Om noen kan fortelle meg hva som gjør dette logisk eller pratisk, skal jeg høre godt etter!
  • Ytterligere kalenderforvirring: Universitetet mitt har påskeferie fra 28. april til 4. mai. Det er ganske nøyaktig én måned etter påske. Jeg skjønner at dere ville legge en ferie til dette tidspunktet, og man kan selvfølgelig flytte på ferien, men ikke på påsken.
  • De mest kunstferdige bakverk, de mest vellagrede oster og de mest velsmakende viner koster ingenting – men du må betale hundre kroner for en pakke med fem støvsugerposer.
  • Parisere smiler ikke. De ser likegyldige og ofte misfornøyde ut i det daglige. Når de snakker med deg, selv som ansatte i utadvendte serviceyrker, er det gjerne med et alvorlig uttrykk og en uinteressert tone. Dette har jeg ikke tenkt å vende meg til. Jeg smiler til dem, og til livet, enten de liker det eller ikke!

Jeg har fortsatt nesten fire måneder foran meg, og de skal jeg gjøre det beste ut av.

Jeg begynner med å få besøk igjen, denne gangen av de to damene som jeg liker aller best og savner aller mest : Moren min og lillesøsteren min! De kommer på torsdag og drar sent på søndag, så i fire dager blir det oss tre. Dere vet den klassiske klisjéen, den derre «jentehelg i Paris med shopping og champagne»? Dette blir slik, haha! Det blir fjasete samtaler over lange hotellfrokoster, etterfulgt av enda lengre rusleturer i brosteinsbelagte gater med sola i ryggen, og det blir vin til alle måltider og makroner på benker i parkene, og det blir kunst og kjoler og skjulte perler om hverandre, og ikke minst blir det masse, masse gjensynsglede. Jeg gleder meg til torsdag!

CIMG3659

I kveld skal jeg feire ved å snakke med Jonasflotte på Skype, og så skal jeg skåle. Jeg skal heve glasset for nye opplevelse, gamle klisjéer, fortidige og fremtidige besøk og rare ting i hverdagen.

Jeg skåler dessuten for meg selv, og for denne eventyrlige byen, og for våre fem måneder sammen.

– – – – –

In other words: Today it is exactly five months since I moved to Paris. How time flies! When I unlocked the door to my little apartment for the first time, I did not know what to expect from my stay here. That might have been just as well, as the first part of it was quite rough! It was exciting and inspiring, naturally, but it take a lot of time and energy to build a life in a new country, especially in a language you don’t really know! To be honest I can’t remember much from the first month, as everything was new and difficult. I do remember being tired all the time, and I remember waking up each morning to see that the lamp on my bedside table was still lit – I was so exhausted I fell asleep before I got to turn it off, every night for a month. It is nice to have an online diary to look back at times like those; I read my own blog post from October last year and think «right, that’s what it was like»! You learn so much about yourself when you do this kind of thing. When you challenge yourself and then rise to the occasion. In addition to the city, the country and the language, this stay allows me to become better acquainted with myself.

Here is a list of thirteen observations after my first five months. Dear Paris, this is strange.

  • You can buy vodka in any little shop at any time of day or night, without even proving your age – but you need a prescription and a thorough walk-through from the pharmacist to buy nasal spray.
  • The French language offers fifty different ways of saying that something is «in», but the words «avocado» and «lawyer» are one and the same. (This feels quite representative for the whole society…)
  • French cinemas don’t have seat reservation. You can buy tickets in advance, but you still have to stand in line outside the theatre, When the doors open, everyone barges in, desperate to get the best seats. This is not only strange, in my opinion, it is downright stupid.
  • The French don’t say «a fortnight», as in fourteen days, when talking about two weeks. They say quinze jours, fifteen days! It might be tempting to add another, but there really are fourteen days in two weeks, ye know.
  • Parisians don’t get the whole breakfast thing. They see it as a possibility to inhale sugar. My local supermarket has 42 cereals in stock which contain chocolate (yes, I counted). The number of cereals without added sugar, which is what reasonable Norwegians want: Three. In the dieting aisle.
  • The word «cheap» doesn’t exist in French. You can express that something doesn’t cost much, of course, but not without changing the sense or using several words.
  • Parisian drivers could not care less about pedestrians. Even if you’re well on your way over a crossing in broad daylight: They NEVER stop, as pedestrians are worthless.
  • While we’re talking traffic safety (or lack thereof): The French don’t know what reflective hangers or badges are. I have a snowflake dangling from my coat pocket, and people ask me what it is all the time. Even adults. I once had a woman in her forties approaching me on the street – she grabbed it to inspect it, just like that. When I tell people what it’s for, they still don’t see why it’s important, as if the sun doesn’t set here. It does. Every evening, in fact.
  • The French like to say je t’embrasse («I give you a hug») or bisous («kisses») when they part on the street. Instead of actually giving eachother a hug or a kiss. It’s one thing to write it on a postcard or in an email, but to say it to someone in person? They have the possibility to do these things physically, but they often just throw the words over their shoulder and leave.
  • The first semester of the academic year went on for one week after new year’s. If someone sees how this is logical or practical, I’ll listen closely!
  • More calendar confusion: My university closes for Easter holidays from the 28th of April to the 4th of May. That is almost exactly one month after Easter. I realise that someone wanted a break at this point, and ye guys are free to move the vacation around, but not the actual dates of Easter.
  • The most beautiful and complicated cakes, the most scrumptious cheese and the most delicious wines are practically free – but you’ll need twelve quid to buy five bags for your hoover.
  • Parisians don’t smile. They look indifferent and often discontent in their daily life. When they talk to you, even the ones who deal with people and work in the service sector, they often do so with a serious expression and an uninterested tone of voice. This is something I refuse to get used to. I smile to them, and to life, whether they like it or not!

I have four months left, and I intend to make the most of them. I start on Thursday with a new visit, from the two ladies that I love and miss the most: My mother and my sister! For four days it will be the three of us together. You know that typical vision of a girls’ weekend in Paris, with shopping and champagne? This is going to be exactly like that. This will be all about swapping news over long hotel breakfasts, and then going on even longer strolls along narrow streets with the sun in our eyes, and we’ll have wine with every meal and eat macaroons on benches in the parks, and we’ll look at dresses and art and hidden gems all day, and most of all we’ll be very, very happy to see eachother. Can’t wait!

Tonight I will celebrate by skyping with my boyfriend and by raising my glass. I will make a toast to new experiences, old clichés, visits in the past and future, and to strange things in French everyday life. What’s more, I will raise my glass for myself, and for this wonderful city, and for our five months.

Pics or it didn’t happen

Min gode venn Dag Robert kom på visitt forrige helg. Det så slik ut.

Det hadde regnet en stund, men det klarnet opp da jeg fikk besøk. Hyggelig å ha været på sin side!

CIMG4057

Jeg fikk et glass peanøttsmør (jeg har ikke funnet den grove typen her!) og en pose boller (LYKKE!) som «betaling» for kost og losji, og hadde pyntet stueveggen til ære for besøket.

CIMG4287

Husk at du kan vinne et slikt bokstavbanner ved å delta i konkurransen min! Klikk her!

Den første kvelden var Valentine’s Day. Vi gikk ut for å spise crêpes, og alle trodde vi var kjærester. Jeg burde jo ha tenkt meg at denne romansebyen gjorde mye ut av anledningen: Det var teddybjørner og hjerter og spesialtilbud overalt, og mange serveringssteder hadde strødd roseblader ute!

CIMG4040

Vi gikk inn og valgte bordet under ballongen, og spiste gode pannekaker i rustikke omgivelser.

CIMG4041

CIMG4048

CIMG4053

Vi tok det rolig, ettersom det var torsdag, og ettersom byen var full av par som klinte på gatehjørnene. Det hadde hverken Dag Robert eller jeg behov for å se på, så vi tilbragte resten av kvelden i leiligheten min, og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden september!

Dag Robert hadde besøkt Paris en gang før, så vi kunne fokusere på andre ting enn de klassiske turistattrakjonene. Praktisk! Det er et privilegium å kunne gi folk et mer personlig innblikk i Paris!

På fredag sto vi opp og var klare til dyst. Vi gikk masse. I smale gater med buer og bakgårder.

CIMG4038

Vi snublet innom et gammelt kirkelokale hvor det var teppeutstilling (!).

CIMG4070

CIMG4076

CIMG4073

Vi gikk til fjerde arrondissement , hvor Centre Pompidou ligger, for der er det Dali-utstilling nå. I dette området er det alltid mye kunst på veggene, både inne i galleriene og ute i gatebildet!

CIMG4078

Vi satte oss ned på bakken og spiste bollelunsj idet vårsola tittet frem.

CIMG4085

Vi tok klassiske turistbilder i toppen av museet. Jeg var trøtt, men blid.

CIMG4091

Vi sto en time i kø, og det var det verdt, for Salvador Dali var en jo produktiv og uforutsigbar fyr! Utstillingen var stor og variert, med tegninger, malerier, skulplturer, fotografier og videoer.

CIMG4095

CIMG4133

De berømte smeltede klokkene! Et høydepunkt!

CIMG4101

Andre små og store malerier fulle av surrelistisk symbolikk og sterke farger:

CIMG4103

CIMG4128

CIMG4107

CIMG4109

CIMG4116

Forstyrrende, festlig og inspirerende! I tillegg fikk vi æren av å stige inn i Mae West-installasjonen.

CIMG4125

Sofaen var veldig ubehagelig å sitte på, men ellers liker jeg denne leiligheten, haha.

Takk for titten, din geniale galning.

CIMG4122

Da det ble fredagskveld, gikk vi på kino. Dag Robert og jeg ser mye film sammen, nemlig. Vi så Seven Psychopats (som jeg hadde gledet meg til i flere år, og som jeg elsket!) i Bercy Village.

CIMG4145

Lørdag formiddag var vi på bybefaring igjen!

CIMG4151

Jeg viste frem noen av mine favorittgater.

CIMG4157

Denne fyren hadde vært ute kvelden før.

CIMG4154

Vi spiste supergod pai på et supersøtt sted, La Maison des Tartes. Her er det atten sitteplasser på åtte kvadratmeter, og det er bjelker og planter i taket, og menyen er full av fristelser.

CIMG4162

Her jobber det én person, en liten og sjenert dame som lager alt selv, og som ikke engang har kassaapparat – hun regner sammen med kalkulator, skriver regningen for hånd og oppbevarer pengene i en liten plastbeholder. Det er nesten ikke til å tro at slike steder finnes fortsatt.

Jeg spiste matpai først (tomat, squash og spinat!) og dessertpai etterpå (pære og sjokolaaaaade).

CIMG4160

CIMG4166

Nam! Jeg har tenkt meg tilbake snart – får mest lyst til å smake meg gjennom hele sortimentet!

CIMG4169

Med pai la vi grunnlaget for en god kveld. Vi feiret lørdagen ved å kjøpe øl på veien hjem.

CIMG4172

Så gikk vi ut i Oberkampf-området, hvor det ligger mange hyggelige barer, og hvor jeg ikke tok et eneste bilde. Vi kom nemlig i snakk med mange blide folk, og de var nysgjerrige på Norge, og vi drakk vin, og Dag Robert sølte på bordet, og til slutt tok vi siste metro hjem og ramlet i seng.

På søndag spiste vi stor kosefrokost, og så satte Dag Robert kursen mot flyplassen.

Igjen, min venn: Tusen takk for besøket!

– – –

In other words: Last weekend my friend Dag Robert came to visit me. I wrote «Welcome» on my wall – don’t forget that if you want the chance to win a letter banner, you can join my contest here! He had been to Paris once before, so we could skip some of the typical tourist attractions.It is always fun to give people a more personal look at this city! The first day was Valentine’s Day, and when we went out for crêpes, everyone thought we were a couple.I should have know that this romantic city would make a big fuss – there were hearts and teddy bears and lovers’ specials everywhere, and lots of restaurants had sprinkled rose leaves everywhere! We ate our pancakes in a cute and rustic place, and as there were couples making out on every corner, we went back to the apartment and spent the evening updating each other. The next day we were ready to spend the entire day in the city. We walked along the narrow streets and had a good look at pretty gardens, and we found an old church with a carpet exhibition (!) in it. We were headed for another expo: The Salvador Dali exhibition at the Centre Pompidou. We had lunch on the ground outside the museum and had a look on the street art in the area. Then we took classic photos on the top floor and waited an hour in line. It was worth the wait, as Dali was such a productive and interesting artist! The exhibition was large and varied, with drawings, paintings, sculptures, photographs and videos. I loved seeing the famous melted clocks! We could also be part of the Mae West installation. The sofa was very uncomfortable, but otherwise I liked the apartment! When the evening came, we went to the cinema in Bercy Village. We watched Seven Psychopats, which I had been looking forward to for years, and which I loved. The next day we went out walking again, to explore some of my favourite areas. A statue had a new hat to show for his adventures the night before! We ate delicious pies at La Maison des tartes, a teeny tiny place with eighteen seats in eight square metres. A little lady is the sole employee and makes everything herself, and she doesn’t even have a cash registry – she uses a calculator, writes out the cheque by hand and keeps the money in a plastic container. I can’t believe places like this still exist! I had a savoury & sweet combination; a vegetable pie and then a pear and chocolate dessert pie. Yum! I want to go back and taste everything! After this lovely meal we went back to mine and had some beers, after which we went out in the Oberkampf area. I didn’t take a single photo, as we were too busy chatting with friendly Frenchmen and drinking wine and spilling on the table. We took the last metro home and collapsed onto my bed. The next day Dag Robert flew home. Thanks again for visiting!

Springtime

Da jeg gikk til universitetet i morges, hadde det allerede begynt å lysne.

CIMG4188

For første gang siden i høst kunne jeg sitte på bussen og følge med på omgivelsene, uten å måtte anstrenge øynene i morgenmørket. For en start på dagen!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var veldig trøtt, og trengte en ekstra kaffekopp likevel. Helga har vært full av aktivitet og inntrykk, ettersom jeg har hatt besøk, og det er alltid litt tyngre å stå opp i en tom leilighet etter slike sosiale oppturer. Da hjelper det med nydelig vårvær!

Det er fortsatt kjølig i lufta, men sola varmer, og rundt skolebygget står buskene i blomst.

CIMG4199

I dag besto lunsjen min av en porsjonspai med grønnsaker, og jeg spiste den ute på en benk.

CIMG3816

I Parc de Belleville ser det slik ut…

CIMG3046

CIMG3057

…og hos den blide kjøpmannen i tverrgata ser det slik ut…

CIMG3793

…og i bakgården ser det slik ut.

CIMG3795

CIMG3796

Inne står det gule roser som lyser opp ytterligere.

CIMG4183

Jeg fant dessuten en firkløver i dag! Min første noensinne! Jeg la den i press med én gang jeg kom hjem, så jeg har ikke noe fotobevis ennå, men det er helt sant. Barnet i meg håper at den kan bringe lykke – om ikke til meg, så til noen som trenger det mer enn hva jeg gjør. Selv når starten på uka går litt trått, har jeg så mye å glede meg over.

Konklusjon: Det er vår i Paris. Jeg liker det.

– – – – –

In other words: When I took the bus to the university this morning, day was dawning. It’s been months since the last time we saw light at that time! It is always a little difficult to get up after having had visitors – this weekend has been full of activity and impressions, and my apartment feels empty after such a social boost, but with some extra coffee and some extra light, I got on well. Although the air temperature it still cool, the sun feels warm and the bushes around campus are already in bloom. I had lunch – a vegetable quiche – outside on a bench. Parc de Belleville boasts green bamboo and miniature flowers, and the smiling grocer around the corner sells all kinds of colourful berries, and sprouts are popping up in the back yard. I have yellow roses on my table to make the days even brighter, and I foun my first four leaf clover today! The child inside me hopes that it will bring good fortune – not necessarily to me, but to someone who needs it more than me. In conclusion: Spring has come to Paris. I like it.

Friperies and cake

Er du også litt rastløs? Skal vi finne på noe?

Jeg foreslår at vi tar en tur til Marais. Det ligger ikke langt unna leiligheten min, og det er et så sjarmerende område, som egner seg spesielt godt for å se på second hand/vintage og spise kake!

Husene i denne bydelen er eldgamle, og gjerne enorme og imponerende.

CIMG2563

Kontrasten til de rufsete bruktbutikkene blir ganske stor!

Her kalles de gjerne friperies (det franske slang-ordet fripe betyr bruktklær), og det kryr av dem i Paris. Det er virkelig over alt. Jeg har funnet mer enn tjue stykker så langt, og en stor andel av dem ligger her, innefor en radius på rundt fem hundre meter. (Jeg kommer til å lage en egen oversikt etterhvert!)

Mange av dem har glorete lys som en del av greia…

CIMG3583

…i hvert fall de tre Free’P’Star-butikkene, hvor disse bildene er tatt. De har stort utvalg som endrer seg hele tida, så det er bare å lete i vei, og de har gjerne både en klaustrofobisk kjeller og en vaklende hems! Man kan klatre opp en stige og titte videre, med utsikt over lokalet og de andre lykkejegerne. Gøy!

CIMG2236

CIMG2238

Hei fra hemsen!

Her må man være forberedt på mye folk, og man må tåle å grave litt etter godbitene – men man kan gjøre skikkelige kupp. Standardpris på en vintagekjole er ti euro. Åh, hvilken glede. Om man finner en i riktig størrelse og god stand, er det mange fine timer for under åtti kroner!

Slike forhold går på selvdisiplinen løs, det kan jeg love dere. Hittil har jeg likevel vært ganske motstandsdyktig (og tidvis veldig fattig, haha!), så det har gått bra. Siden jeg flyttet til Paris for mer enn fire måneder siden, har jeg gått til innkjøp av tre plagg: Et skjørt, en kjole og en genser. Alle er kjøpt i bruktbutikker, og alle gjør meg glad. Jeg har bestemt meg for at nesten gang jeg får lønn, skal jeg kjøpe en kjole til. Den perfekte vårkjolen. Det blir bra.

Så går man altså rundt og ser på fine, morsomme, gamle klær i fine, morsomme, gamle omgivelser.

CIMG1548

CIMG3753

Etterhvert blir man sulten. På lunsj, eller kanskje helst på kake? Uansett kan man gå til Rose Bakery.

CIMG3605

Dette stedet ble åpnet av briter, tror jeg, og nå har det åpnet flere av dem (men jeg finner ingen offisiell nettside). Rose Bakery har veldig avslappet presentasjon av bakervarene sine. I stedet for de knøttsmå, kunstferdige kreasjonene som franskmennene er så glade i, byr de på helt ordinært utseende formkaker, overdimensjonerte muffins og ganske stygge paier. De ser ut – og smaker! – som om man har laget dem selv. Ingen konditorfarge, ingen gullflak, ingen kandiserte greier ved siden av. Knallgode kaker, bare.

Lokalet ser ut som en blanding mellom et bakeri og et marked, og det er vel omtrent slik det fungerer.

CIMG3618

CIMG3622

Rustikk og industriell stil (eller bare sviktende budsjett, hoho) fra gulv…

CIMG3619

…til tak. Jeg liker hyllene for klær og bagasje, de får meg til å tenke på tog!

CIMG3620

Min favorittdel av lokalet er riktignok veggen i enden, som er laget av glass.

CIMG3607

CIMG3623

Vinduet slipper inn masse lys, og man får litt vinterhage-følelse. Det trekker mindre enn man skulle tro – heldigvis, ettersom det eneste ledige bordet var helt ytterst da jeg var innom sist! Dette er et populært sted. Jeg tok med meg to venninner og slo meg ned ved veggen.

CIMG3609

Vi bestilte te, kaffe og kake. Teen kom i fin kanne, og kakestykket til Mihye var digert.

CIMG3614

Husker du jeg hintet om overdimensjonerte muffins? Jeg valgte en med sitron og valmuefrø.

CIMG3612

I bakgrunnen sees sjokoladestykket til Banu. Alt var supergodt. Enkelt og greit.

Både friperies og kake kan anbefales hver for seg, så klart, men denne kombinasjonen er uslåelig!

– – – – –

In other words: Are you feeling a little restless? Me too. Fancy doing something fun? I suggest we go to the Marais. It’s such a charming part of Paris, and it’s close to my apartment, and it is the perfect place to shop for second hand/vintage and have cake! It has lots of old, impressive buildings, which contrast with the shabby shops. Here they are called friperies (used clothing is fripe in French), and Paris has so many of them. They are really everywhere. I have found more than twenty so far, and a large number is found in this area, within a radius of about five hundred metres. Glaring lights are often part of the package, at least in the three Free’P’Star shops. They also often have both a claustrophobic cellar and a little loft. You ascend a wobbly ladder and get a good look at the place and the other hopeful shoppers. Fun! See me in the mirror? Now, this is the kind of place where you must deal with a lot of people and a lot of digging, but you can find some real gems. The standard price for a vintage dress is ten euros. Oh, the joy! If you find one in the right size with no flaws, that is a low price to pay for many blissful hours! These conditions weight heavily on my self discipline, but so far I’ve been good (and sometimes very poor, haha), so I haven’t shopped much. Since I moved to Paris more than four months ago, I have bought three pieces of clothing: A dress, a skirt and a cardigan. They are all second hand and they all make me happy. Anyway, let’s say that you have been walking up and down these lovely streets for a while, and you feel like eating something – probably cake. Then you go to Rose Bakery. It was opened by brits, I believe, and now there are several of them in the city. They have a very relaxed presentation of their baked goods, far from the itsy-bitsy, artistic creations that the French love so dearly. This place serves sloppy slabs of cake, frightfully oversized muffins and rather ugly pies. They look – and taste! – like when you make them at home. The interior looks like a mix of a farmer’s market and a bakery, and I guess that’s what it is. The look is rustic and industrial. My favourite elements are the shelves for clothes and bags (they make me think of a train!) and the wall made entirely out of glass. It lets in lots of light and makes you feel like you’re inside and outside at once. I went to the Rose Bakery with two friends, Banu and Mihye. I ordered a monstrous muffin with lemon and poppy seeds, which was superb, and the other two were also very happy with their choices. Everything was simply delicious. Although friperies and cake are both recommended in their own right, nothing beats this combination!

Sunset on the Seine

Det regnet i morges. Det var småkaldt i formiddag. Det var grått ved lunsjtider. Vi fikk solgløtt utpå ettermiddagen. Fra klokka fire var himmelen knallblå, og klokka seks gikk sola ned over Seinen.

CIMG2467

CIMG2456

CIMG2461

CIMG2455

CIMG2465

Etter mer enn fire måneder er det fortsatt slik at jeg må klype meg i armen noen ganger.

Dette er Paris. Det er så pent her.

Helgefølelsen er på plass. Fredag var jeg hos frisøren, og det gikk bra (han snakket engelsk!), så jeg nyter følelsen av nyklippet og velpleid hår. Jeg har vært ute hele dagen, og nå blir det kosekveld.

På den annen side er det fastelavn denne søndagen, og det gjør meg egentlig bare trist, for det finnes ikke ordentlige boller i dette landet. Det finnes jo heller ikke stekeovn i leiligheten min, så jeg får ikke bakt… Krise! Heldigvis får jeg besøk på torsdag, og har bestilt boller hjemmefra, håhå. I mellomtiden synes jeg at alle som markerer fastelavn , skal spise en ekstra bolle for meg. Om du trenger inspirasjon, så lagde jeg et innlegg om den perfekte fastelavnsbollen i fjor, på den forrige bloggen! Bon appétit, heldiggriser.

Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This morning we had rain. The forenoon was chilly. It was still grey around lunch. We saw glimpses of sun in the early afternoon. By four o’clock the sky was all blue, and at six the sun went down over the Seine. After four months I still have to pinch my arm now and then. This is Paris. It is so pretty. I have enjoyed my weekend so far – yesterday I went to the hairdresser’s (which I had been nervous about). My guy turned out to speak good English, so it went very well, and I love the feeling of freshly cut, happy hair! On the other hand, tomorrow is fastelavn, a traditional Scandinavian way of celebrating the last Sunday before lent. We eat sticky buns, one of my favourite things in the entire universe, but they don’t exist here in France. Luckily, I have a friend coming to visit me on Thursday, and I have ordered baked goods from home! I attach a post from last year, when I shared my perfect sticky bun construction on my former blog. Unfortunately it has no translation, but bun, ice cream, chocolate, marzipan and powdered sugar is stacked and devoured. You get the idea. Happy weekend, everyone!