I siste del av forrige uke hadde jeg en av mine eldste og nærmeste venninner på besøk. Vi har kjent hverandre så lenge jeg kan huske! Den slags vennskap, om man tar vare på det, forandrer seg aldri. Det blir noe som ligger i bunnen hele tida, liksom, uavhengig av hvor man bor og hvor lang tid det går mellom hver gang man ser hverandre. Jeg er så heldig å ha en hel del slike venner – venner som alltid har vært der og som alltid vil være der. Dessuten har jeg jo fått mange nye venner på veien til 2013, fordelt på ulike miljøer, som på forskjellige måter beriker livet mitt. Jeg blir glad av å tenke på dem.

Gode venner er virkelig noe av det beste som finnes, og å være langt unna dem er virkelig noe av det verste ved å bo i utlandet. Derfor er det så superkoselig når venner kommer på visitt!

Når jeg får besøkende som ikke har vært i Paris før, slik tilfellet var denne gangen, er det enkelte utflukter og aktiviteter som blir selvfølgelige. Han eller hun bør jo få følelsen av at de faktisk er i Paris, men uten at man må gå i kø blant turistfellene. Jeg synes vi fant en fin balanse mellom typiske ting og mer autentiske, hverdagslige sysler.

Venninnebesøk kan bety…

– Å fjase som småjenter på metroen, og se at folk sender rare blikk, og ikke bry seg det grann.

– Å snakke om ALT, fra de store og tunge tingene til de små smilegrunnene i hverdagen.

– Å trenge seg sammen i prøverom for å hjelpe hverandre med gildelåsen (hun fant fire kjoler!).

– Å smake på den mest spennende isen på den beste isbaren på den fineste øya.

– Å ta en titt på Notre Dame og snakke om Disney-filmen og høre de nye klokkene ringe.

– Å dele drømmer og fundere på hvor vi ender opp i framtida.

– Å ha pyntet veggen med en nygammel kjole som har ruter og knapper, og med vårglede.

– Å spise store lunsjer, med både vin og dessert, og bli sittende leeeeenge.

– Å glede seg sammen over blomstring og fint vær.

– Å savne hver sin kjæreste, og være enige om hvor heldige man er som får mulighet til det.

– Å drikke utepils i sola på en tilfeldig fortauskafé langs en tilfeldig boulevard.

– Å dele en stor crêpe med Nutella.

– Å stikke bortom tårnet når skumringen begynner og folk slapper av på plenen.

– Å bli liggende og småsnakke etter at man har slukket lyset om kvelden.

– Å rusle oppover Champs-Élysées for å se på Trimfbuen og spise makroner på veien.

– Å bruke en litt sliten kveld på å vise hverandre sine fineste kjoler og drikke rødvin til.

– Å rusle rundt på måfå i pene nabolag.

– Å gå til et fromagerie og smake seg fram til de beste ostene hun kan kjøpe med seg hjem.

– Å avslutte besøket med å nyte utsikten over byen fra trappa på toppen av Montmartre.

– Å ha stort underskudd på søvn og stort overskudd på klemmer når visitten er over.

– Å føle at man egentlig ikke fikk nok tid sammen, og glede seg allerede nå til man sees igjen.

For øyeblikket føles leiligheten min litt tom og stille, som alltid etter at jeg har hatt besøk, men heldigvis får jeg selskap igjen allerede på fredag. Da kommer den flotte kjæresten min, og vi skal faktisk ut på en liten ferietur! Det kommer jeg snart tilbake til.

Håper dere har hatt en fin start på uka!

– – – – –
In other words: One of my oldest and best friends came to visit me! We have been friends for as long as I can remember. That kind of friendship, if you take care of it, never fades. It lies underneath everyday life, no matter how far apart you live and how many months fly by between each time you meet. I love that. I am lucky enough to have quite a few friends of this kind, which have always been there and always will, and of course I’ve met lots of new friends over the years. They enrich my life, and just thinking about them makes me happy! Not seeing your friends is one of the worst parts of living abroad, but that makes it all the more magical when they come to see you. I got to spend this weekend with one of the best girls I know. She had never been to Paris before, so we had to do some classic tourist things, but I think we managed to balance it out with more authentic stuff. Our three days together included, among other nice things, the following: Talking about absolutely everything, laughing out loud and receiving strange looks on the metro, helping eachother with the zipper in tiny dressing rooms (she found no less than four dresses, and I had put one of my new, old ones up on my wall), having the best ice cream in town on the island in the river, hearing the new bells of Notre Dame announce the time, missing one boyfriend each and feeling lucky to do so, having big lunches with wine and dessert and staying at the table for hours, blossoming trees and sunshine, pints of beer in the sun at random sidewalk cafés, walking up the Champs-Élysées to see l’Arc de Triomphe and buy macaroons on the way, staying up talking for too long after we turned out the lights at night, sharing a huge crêpe with Nutella, strolling aroung in pretty parts of town, dropping by to say «hi» to the tower in the twilight, staying in one evening to try on dresses and drink red wine, visiting the fromagerie to taste cheeses for her to take home, enjoying the view from the stairs at Montmartre. I’m already looking forward to seeing her again this summer! At the moment my apartment feels a little empty, like it always does when I’ve had someone staying with me. As luck would have it I get more company on Friday! My beloved boyfriend comes to see me, and we are actually going to take a little trip together, which I’ll tell ye more about soon.