Let’s go, Germany!

Nå tar jeg straks kofferten fatt, og neste gang vi snakkes, bor jeg i et annet land!

Travel / etdrysskanel.comJeg ser nok ikke akkurat sånn ut den dagen vi flytter, for dette bildet ble tatt sist jeg hadde pakket en koffert, et par uker tilbake. (Dette er altså et sånt forhåndsinnstilt innlegg som publiseres automagisk, ettersom alt står på hodet for tida.) Da skulle vi på overnattingsbesøk, midt i hetebølgen, etter en rask og behagelig togtur til Hamar. Denne gangen blir det nok mye mer bagasje og mye lavere glamourfaktor, om man kan si det slik… Jeg ser vel heller for meg at jeg kommer fram og har vondt i hender, føtter og rygg etter å ha drasset rundt på tre tunge kolli, at jeg er rød i øynene etter flere sene kvelder og tidlige morgener (og kanskje til og med noen tårer), at jeg har skrubbsår og blåmerker både her og der, og at jeg har flekker på skjørtet etter å ha sølt sjokolade på flyet, muaha.

Poenget er i hvert fall at jeg bare trenger litt tid på å fullføre dette Oslo-kapittelet og starte på München-kapittelet, og så høres vi igjen når Jonasflotte og jeg har fått det grunnleggende på plass i vårt nye hjem. Ønsk oss lykke til! Auf Wiedersehen!

– – – –
In other words: Our move is happening, so this is one of those pre-planned posts, and I definitely don’t think I’ll look anything like this on the day, haha. (The photo was taken a few weeks ago, on a breezy overnight stay with wonderful weather.) Anyway, now I just need some time to close this Oslo chapter and start the Munich chapter, and then get the basics up and running in our new home. The next time you hear from me, we’ll be living in a different country! Wish us luck!

My August

Weekend
August
Bloppis
Moving / etdrysskanel.com

Vet dere, årets sommerferie ble akkurat det jeg ønsket meg, så nå føler jeg meg klar for nye utfordringer, og det er nettopp denslags denne måneden kommer til å by på. Det nederste bildet er fra en annen flytteprosess som pågikk i august, men denne gangen kommer vi til å ha møbler både der vi flytter ut og der vi flytter inn, så det er en oppgradering! Ellers er tida framover preget av mye usikkerhet, men noen konkrete planer har jeg likevel.

Jeg ser for meg å…

– Gå til frisøren og få skikk på det viltre sommerhåret mitt.

– Se Happy Gilmore-oppfølgeren som har dukket opp på Netflix, sånn for nostalgiens skyld. De fleste som på noe tidspunkt har spilt golf, slik jeg gjorde i ungdommen, har et forhold til den første filmen!

– Tilbringe denne helga på Finnskogen med storfamilien, som alltid. (De som har hengt med lenge her inne, husker kanskje denne tradisjonen, og den har fått egne innlegg blant annet her og her!) Det blir ekstra fint å treffe alle sammen før vi reiser, og vi tar bussen om en time.

– Ha min siste Lunsj med Synne-sending. Jeg avslutter dette prosjektet etter to år, med episode nummer 100! Det føles fint å kunne runde av med et realt jubileum, hoho. Bli gjerne med på mandag klokka tolv, om du har tid og lyst!

– Pakke og donere og kaste og vaske og jobbe meg gjennom alskens lister, og være litt snill med meg selv mellom slagene, som seg hør og bør.

– Sjekke ut de nye sesongene av Wednesday (Netflix), The Bear og It’s Always Sunny in Philadelphia (Disney+).

– Dele ei flaske champagne med han jeg liker aller best, for å feire alt vi har fått til og alt som ligger foran oss.

– FLYTTE TIL UTLANDET IGJEN, BARE SÅNN FORDI, SAMMEN MED MIN KJÆRE. Fy søren, dette føles helt uvirkelig, men det skjer i neste uke! Vi har kjøpt oss énveisbilletter, og vi flyr avsted med 70 kilo bagasje hver, og det neste året blir hverdagen vår en helt annen. München, nå kommer vi snart!

– Bo meg til i en ny leilighet, utforske et ukjent nabolag, skaffe basisvarer til matskapet, lære meg linjenummer på trikk, buss og bane, fylle ut skjemaer og møte opp til timesavtaler, bli kjempesliten og sannsynligvis kjempeforkjølet, få meg lånekort på biblioteket, lete i bruktbutikker etter vinglass og grytekluter, finne ut hvilken lokal kneipe som blir vårt nye stamsted, gå meg bort, smake meg fram til den beste kaffen og prøve å henge med på tysken jeg hører rundt meg. Det blir så utrolig spennende, alt sammen.

Håper dere også får en fin august, enten det er små eller store eventyr som venter!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this very unpredictable and very different August!

Throwback Tuesday

Takk for fine tilbakemeldinger på Instagram og Facebook etter forrige ukes store, gledelige nyheter! Det føles enormt bra å endelig kunne snakke høyt om flytteplanene våre!

Dette blir fjerde gangen jeg bor et år utenlands, og jeg kom til å tenke på den aller første, så jeg har lett litt i arkivene og funnet et 20 (!) år gammelt bilde fra mitt utvekslingsår i Irland. Dette var i 2004/2005, og jeg var 17 da jeg flyttet dit, og rakk akkurat å bli 18 før jeg flyttet tilbake. Jeg hadde med meg et lite digitalkamera, men på minnekortet var det ikke plass til så mange bilder, så jeg husker at jeg tenkte nøye over hva jeg ville forevige. Jeg hadde ingen tilgang til datamaskin der jeg bodde, men jeg fikk delt noen bilder med familien hjemme i Norge ved å reservere tid på datarommet på skolen, slik at jeg kunne sende e-poster hvor jeg viste og fortalte hvordan hverdagen min var.

«Her bor jeg! Her er huset vårt og bilen vår!»

Jeg gikk på videregående, på en ren jenteskole. Den var katolsk, med kors i alle rom og sånne små fonter med holy water ved alle ingangsdører, og i friminuttene kunne man iblant se gamle, strenge nonner holde oppsyn fra vinduet. Dette var skoleuniformen vår, med hvit skjorte, svart genser, rutete skjørt, svarte knestrømper og svarte sko. Jeg husker at genseren irriterte meg skikkelig, for det var mye ull i den, så den klødde, og vi fikk ikke ta den av med mindre det var over 18 grader ute. Likevel har jeg både genseren og skjørtet ennå, og sistnevnte er fortsatt i jevnlig bruk, to tiår etter! Jeg er ganske sikker på at jeg ba ei klassevenninne om å ta dette bildet, så jeg vil gjette på at vi var ferdige på skolen for dagen, og at vi kanskje skulle ut på kafé og gjøre lekser sammen etterpå.

Det var ukens lille minne, hoho. Jeg synes det er morsomt å kunne se tilbake på de ulike kapitlene i livet, fordi tilværelsen min har vært så totalt forskjellig på ulike steder. (Utvekslingsåret i Irland foregikk jo en stund før jeg begynte å blogge, men om noen har lyst på en oppsummering av de siste 15 årene, med to andre utenlandsopphold, så har vi dette innlegget fra bloggbursdagen i februar.)

Etter sommerfeien gleder jeg meg til å ta fatt på vårt neste kapittel, som også blir noe helt nytt og annerledes, og som jeg forhåpentlig en dag vil minnes med like stor glede!

– – – – –
In other words: Now that it’s official that we’re moving abroad again, I came to think about my other years in other countries. I dug up a photo from my first one, 20 (!) years ago, when I was an exchange student i Ireland. This was in 2004/2005, and I was 17 when I moved there and 18 when I moved back. This is a picture I had a friend take of the house I lived in and me in my school uniform.
For an English version, please use the translation widget!

Big news!

Dette har jeg gledet meg til, dere. Endelig kan jeg dele noe som jeg har hatt lyst til å fortelle lenge. Som jeg har nevnt her inne tidligere, så har dette vært en spesielt stressende vår, og det er det flere grunner til, men det finnes én hovedårsak. Jonasflotte og jeg har nemlig jobbet med noe bak kulissene i mer enn seks måneder, noe som vi har tenkt på i flere år. Endelig kan vi sette en stor, ny og spennende plan ut i livet!

Her skal dere få noen hint:

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Nå er vi klare for vårt neste krumspring, et nytt årsopphold i utlandet. Nå skal vi ut på eventyr igjen, og i august flytter vi til München!

Jeg er så spent og så klar. For kontinental sjarm, for fargerike vindusskodder og bugnende blomsterkasser, for vaiende flagg og vimpler i Bayerns blått og hvitt, for et skikkelig miljøskifte.

Hvorfor flytter vi, spør du? Hvorfor ikke, sier jeg! Vi har snakket lenge om et nytt år utenlands, og vi stortrivdes i München da vi var der på besøk for noen år siden. Nå har vi funnet en leilighet der, og så har vi funnet leietagere som skal bo her mens vi er borte. Selv kan jeg jo frilanse hvor som helst, og Jonasflotte har skaffet seg studiepermisjon fra jobben sin, så han tar et år med nettstudier, og så håper vi begge å kunne lære en del tysk. Resten av tida skal brukes på utforskning og livsnyteri, hoho!

Jeg ser sånn fram til det bayerske dagliglivet. Til å kjøpe fersk brezel hos bakeren. Til å oppleve stemningen under oktoberfest. Til å se alpene i høstfarger. Til å besøke de verdenskjente tyske julemarkedene – det finnes tjue stykker bare i München! Til å drikke glüwein og spise stollen, og til å skåle i sekt for det nye året. Til å sitte ved peisen på ei kneipe på kalde vinterdager. Til alskens oppdagelsesferder, både i vår egen by og i andre deler av Tyskland. Til å finne de beste uteserveringene når sola så smått begynner å varme igjen i februar. Til å fråtse i hvit spargel når den sesongen starter. Til å glede meg over vårblomster som ikke vokser her til lands. Til å bade i Isar-elva når sommeren kommer tilbake. Til et år med hverdager der det ordinære føles ekstraordinært.

Det blir riktignok ikke bare sus og dus, det blir også hardt arbeid og språkforvirring og savn. Det blir frustrasjon over manglende ordforråd og sviktende forståelse, over forvirrende regler og tungrodd byråkrati, over ugunstige valutakurser, over ting man går glipp av her og ting man ikke får tak i der, over at det tar tid å bli kjent med folk på et nytt sted, over at man har valgt å utsette seg selv for dette igjen, helt frivillig. Det blir en utfordring, en læringsprosess, noe vi vokser på. Samtidig kommer det til å være så veldig verdt det. Store omveltninger og tilpasninger gir stor mestringsfølelse. Slikt er ordentlig sunt, mener jeg.

Jeg gleder meg sånn. Til å gjøre nok en drøm til virkelighet. Til den aldeles unike, rent berusende følelsen man får av å bygge opp en tilværelse fra bunnen av, på et helt annet sted, og så plutselig en dag kjenne at man hører til der, at man er hjemme. Til å tilegne meg en ny, stor, eventyrlig erfaring sammen med ektemannen min.

Så heldige vi er som kan gjøre dette, og så modige vi er som tør å gjøre det, og så flinke vi er som får det til å skje, og så glad jeg er for å kunne dele denne store nyheten med dere.

Om to måneder bor jeg i et annet land igjen, sammen med han jeg liker aller best! Hurra for alt sammen!

– – – – –
In other words: We are ready for a change, for a challenge, for a new year abroad. In August my husband and I are moving to Munich, and I am so excited!
For an English version, please use the translation widget.

All the feels

March / etdrysskanel.com

Jeg er jo en sånn type som stort sett smiler, men som dere vet, er det ofte ganske mange følelser i spill hos meg…

Jeg føler meg dum når jeg glemmer navnet til noen jeg nettopp har hilst på.

Jeg føler meg lur når jeg skjønner hvordan noe henger sammen før løsningen på mysteriet blir avslørt.

Jeg føler meg heldig når trikken runder hjørnet idet jeg ankommer stoppet.

Jeg føler meg smålig når det er lite igjen i flaska med skikkelig god vin, og jeg i hemmelighet tenker at jeg bør få litt mer enn de andre, fordi sommelieren setter aller mest pris på den.

Jeg føler meg flink når jeg husker å ta med søppelposen, panten eller pappen på vei ut.

Jeg føler meg lat, og som en slubbert, når jeg dypper potetgullet rett i rømmeboksen istedenfor å helle rømmen over i ei skål.

Jeg føler meg fin i kjoler med sjarm og historie – og særlig vintagekjoler, så klart.

Jeg føler meg gammel når jeg ser at folk som er født etter år 2000, nå får kjøre bil og stemme og sånt – hvordan er det mulig, når de alle er fjortiser?

Jeg føler meg skjør når jeg har lest, hørt eller sett for mye nyheter, når jeg har tatt inn så mye av andres virkelighet at jeg må verne om min egen.

Jeg føler meg sterk når jeg kan hjelpe noen som trenger det.

Jeg føler meg alene når jeg tar hensyn og er den eneste, for eksempel når alle andre presser seg fram for å komme inn på t-banen før folk rekker å gå av, og det virker litt som at fellesskapet er i ferd med å forsvinne.

Jeg føler meg betrygget når jeg mister noe på gulvet og fremmede hjelper meg med å ta det opp. (I mars mistet jeg en vante på vei ut av en butikk, og da var det tre forskjellige personer som signaliserte for at den ikke skulle bli liggende igjen, og jeg ble varm om hjertet.)

Jeg føler meg rik når jeg tenker på alle de fine folka jeg har samlet på meg i løpet av livet.

Jeg føler meg liten når jeg ser opp på stjernehimmelen i klarvær.

Jeg føler meg stor når jeg kan svare på noe som min sju år gamle niese spør om, og når hun tar hånda mi før vi skal krysse veien.

Jeg føler meg motløs når jeg tenker på klimakrisen og alle dem som ikke forstår, eller som ikke bryr seg om, at hele kloden går til helvete.

Jeg føler meg oppløftet når jeg så tenker på alt vi har fått til hittil, vi mennesker, og på at vitenskapen og verdenshistorien er full av eksempler på at det kan gå bra mot alle odds.

Jeg føler meg verdsatt når jeg kommer inn i et rom og får smil, klemmer og gode ord fra kjente jeg ikke har sett på en stund.

Jeg føler meg nyttig når jeg har bakt noe som faller i smak hos mange.

Jeg føler meg trist når jeg tenker på dem som fortsatt burde vært her, men som ikke er det lenger.

Jeg føler meg bedre når jeg kjenner at jeg fortsatt har dem med meg.

Jeg føler meg sett når rollefigurer i filmer, serier, spill og bøker sier sånt som jeg kunne sagt selv, men ikke trodde at andre også tenkte.

Jeg føler meg ubrukelig når jeg går for å handle og lar lista ligge igjen på kommoden i gangen.

Jeg føler meg kapabel når jeg finner de rette ordene i jobbsammenheng, når jeg oversetter ting på en treffende måte og skaper flyt i teksten på skjermen, og kjenner at jeg yter originalen rettferdighet.

Jeg føler meg uovervinnelig når jeg har på meg oppvaskhansker eller arbeidshansker. (Jeg har såpass lett for å brenne meg eller få skrammer på hendene, at når jeg først kan håndtere alt mulig uten å tenke, er det som om jeg kan takle hva som helst. Faktisk skal jeg delta på dugnad i blokka nå i kveld, og jeg har hanskene klare!)

Håper dere føler dere bra i dag, mine venner!

– – – – –
In other words: All kinds of feelings I might go through in a day, and what triggers them. For an English version, please use the translation widget.

A spring selfie

Ja, folkens, i dag byr jeg på noe så sjeldent som en tilfeldig, forblåst og smårufsete selfie fra mobilen, bare for å minne meg selv og alle andre på at det alltid hjelper å stikke ut og kjøpe seg en liten godbit. Nesten uansett hva som står på, vil jeg si.

I dette tilfellet, på en fin vårdag: En kort luftetur, litt sol i fjeset, en pinneis i hånda.

Spring / etdrysskanel.comDet skal ikke mer til, faktisk. De små gledene kan være de største, liksom?

Alt godt til alle!

– – – – –
In other words: Today I’m sharing a rarity, a random cellphone selfie, from a slightly rough and windy day, just to remind myself and everyone else that going outside and having a little treat always helps. No matter what is going on, you’ll feel a bit better. The small things are the biggest things sometimes, right?

Made me smile # 31

Om jeg skal være helt ærlig, dere, så er jeg nå inne i en noe slitsom og tung periode, av flere grunner. Jeg har litt lite overskudd både av tid og energi akkurat nå, men da er det fint med noen doser virkelighetsflukt og noen småting som får en til å smile! Dessuten er våren her, og i takt med temperaturen stiger optimismen, sant? Selv om jeg nå iblant må sette meg ned og bare puste litt, så minner jeg meg selv på at ingen er glade absolutt hele tida, og at nattesøvnen kommer tilbake når hodet slutter å kverne, og at stresset som sitter i kroppen, vil løse seg opp når ting roer seg ned. Ikke minst er det greit å huske på at mine slitsomme saker som regel stammer fra sånt jeg har valgt selv, og at andres liv kan være preget av mye større begrensninger enn mitt, og at jeg egentlig har det veldig bra også når jeg ikke har det så bra, hvis dere skjønner? Denne typen rasjonalisering pleier å hjelpe for meg, for når vi zoomer ut, blir det meste overkommelig, også sånt som føles helt overveldende når man står midt oppi det. Jeg vet jo egentlig akkurat hvor heldig jeg er, og det er derfor jeg bruker takknemlighet som et grunnleggende verktøy i hverdagen, hele året rundt. Vi har alltid drøssevis av greier å være takknemlige for, og hvis vi fokuserer på det vi har istedenfor det vi ikke har, så kommer gleden og sjelefreden snikende av seg selv. Akkurat nå er det mye jeg ikke rår over, så da må jeg bare konsentrere meg om det jeg faktisk får gjort innenfor de rammene som gjelder, og gjøre det beste ut av situasjonen inntil videre. Det går seg til!

Greit, dette ble en lang og kanskje helt unødvendig introduksjon, men her kommer noen godbiter jeg har snublet over i det siste!

Vi har vel alle hatt noen sånne øyeblikk der vi innså at foreldrene våre hadde rett hele veien? Her er en fin samling med gode råd fra andres mødre, som kanskje kan gi gjenklang hos oss også.

Selvfølgelig finnes The Encyclopedia of Science Fiction, og selvfølgelig er det et gjennomført, inspirerende sted der man kan tilbringe en del tid. Man kan begynne med en yndlingsfilm, en favorittforfatter eller et konsept man synes er ekstra spennende, og så bare klikke seg rundt og kose seg!

Science fiction / etdrysskanel.comPå snakk om dette med takknemlighet: Jeg ser meg nødt til å tipse om mitt eget fotoalbum på Flickr, det som heter Timeless. Jeg opprettet det i fjor, og tanken var å samle illustrasjonsbilder til bloggen, noe som forklarer tittelen. Så viste det seg at jeg skulle bli rent rørt av å se så mange gode minner og fine ting samlet på ett sted, hoho, og at jeg synes det er hyggelig bare å rulle litt rundt der inne i blant. Albumet inneholder nemlig mer enn elleve hundre bilder, så det er mye fint å hvile øynene på. Fy søren, for et fargerikt og variert og privilegert liv jeg lever!

Youtuberen Hannah Alonzo er kjent for grundig research og kritisk refleksjon. Hun har en serie som heter Influencer Insanity, hvor hun ser nærmere på noe av det som skjer bak kulissene hos diverse influensere, og hvor hun legger en del trender under lupen. Det er så mye lureri der ute! Når det føles som at bruken av sosiale medier er i ferd med å gå helt av hengslene, er det godt å høre noen sette ord på det en selv tenker, så dette er ordentlig underholdende, synes jeg!

Fordi vi må være litt ekstra overbærende både med oss selv og med andre i perioder, og fordi Seinfeld-referansen «Serenity Now» gjorde meg glad: How to Shake Off a Super Rude Interaction With a Stranger.

Har dere sett Letterkenny på Netflix? Jeg vet jeg har nevnt serien før, for jeg fikk i oppdrag å tekste den siste sesongen uten å ha hørt om den i det hele tatt, men siden da har Jonasflotte og jeg sett hele greia. Det er så sært, haha! Jeg liker absurd humor og språklig humor, og selv om jeg ikke er så glad i grov humor, så er det mer enn nok av de to førstenevnte til å veie opp for det sistnevnte. Dialogen går i en rasende fart og er på skyhøyt nivå, den er full av referanser, vitser, slang, ordtak, bokstavrim og ordspill – noe som gjorde denne serien eksepsjonelt vanskelig å tekste, så klart! Jeg er faktisk skikkelig stolt av den innsatsen jeg la ned for å yte den siste sesongen rettferdighet, og selv om det var veldig utfordrende, var det også veldig morsomt. I den ene episoden lager de for eksempel en parodi på country-sjangeren, i form av ei låt og en musikkvideo som begge er stappfulle av det de på nedlatende vis kaller «hick shit«, som jeg oversatte til «bondeknøleri», haha. Hele dette handlingsforløpet var gøy å tekste, og siden den ferdige låta spilles av i episoden, endte jeg opp med å måtte gjendikte en hel sangtekst. Det verste er at låta er skikkelig fengende, så selv om det er tull fra ende til annen, har jeg hatt den på hjernen i det siste! Egentlig bør man se hele episoden (S12E2) for å få fullt utbytte, men om man ikke har en halvtime å avse, så ligger «Sun Darts»-musikkvideoen her!

På snakk om ordspill: Pearls Before Swine er vår mest «punny» tegneserie, eller? Serieskaper Stephan Pastis tar ofte for seg ord og uttrykk, og ofte får han selv gjennomgå i akkurat de stripene, haha. Se bare på denne, denne eller denne! (Jeg måtte faktisk le høyt av den siste der.)

Man kan si hva man vil om moderne arkitektur, men dette var kult! Hele boligkomplekset ser ut som at det smuldrer opp, liksom! Dette er Valley Towers utenfor Amsterdam, og her kan man se flere bilder og lese mer.

Nå husker jeg ikke hvorfor vi tok utgangspunkt i et tilfeldig innlegg her på bloggen, men forleden dag ble det snakk om AI-oversettelse. Her inne har jeg en såkalt widget man kan bruke for å oversette all teksten med Google Translate, for enkelte klikker seg jo inn fra andre land, og dette er noe jeg ble spurt om jeg kunne bygge inn på et tidspunkt. Siden da har jeg ikke tenkt så mye over den, for som regel er resultatet greit nok, man skjønner tegninga, og det holder. Samtidig er det sånn at hvis GT støter på noe uvant, så kapitulerer den bare, og så limer den inn noe helt uten sammenheng! Se bare på originalen og oversettelsen her, fra et tidligere månedsinnlegg, nærmere bestemt fra våren 2022:
-Kanskje drikke utepils allerede denne måneden, hvis været tillater det? Tenk at vi muligens får en ordentlig utepilssesong for første gang på to år!
-Maybe drink outdoor beer already this month, if the weather allows it? Imagine for a second you were transposed into the karmic driven world of Earl.
Altså, den andre setningen er jo fullstendig malplassert! Den er bare hentet inn fra hvorsomhelst på det store internettet, og har ingenting med bloggen å gjøre, så det meste hadde vært bedre enn det der.
(Snodig nok tror jeg det refereres til den ganske geniale serien My Name is Earl, som jeg faktisk så alt av i sin tid, og som er nevnt her inne tre ganger, så kanskje det er derfor. Etter fire sesonger ble den dessverre kansellert uten videre, med en «to be continued» i siste episode, så det kom overraskende på alle. Lurer på om det noensinne kommer en avslutning.)

Vi kjører på med litt kiling i magen til slutt! Verdens lengste berg- og dalbane finnes selvfølgelig i Japan, og den er nesten 2,5 km lang. Med en høyde på 97 meter og en toppfart på over 150 km/t er den også blant de høyeste og raskeste som finnes. Her kan man ta en digital tur med Steel Dragon 2000! Noe så deilig.

Stå på, mine venner, og så gjør jeg det samme. Alt godt for siste del av mars!

– – – – –
In other words: I’m going through a little bit of a rough time at the moment, but here are some things that I’ve enjoyed online lately! For an English version, please use the translation widget.