My phone and I

Postet den 14. november 2024 av Synne Cinnamon

Jeg har innsett at jeg nok er litt restriktiv på mobilfronten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor det er blitt slik, men jeg tror det har å gjøre med at jeg er såpass bevisst på hva jeg bruker tid på, også ellers; jeg hører ikke på kommersiell radio, jeg leser ikke tabloidaviser, jeg ser ikke på lineær-TV, jeg følger ikke med på det som ikke interesserer meg. Jeg har lyst til å ta aktive valg når jeg ser, hører eller leser noe, ikke bli fôret med sånt som tilfeldigvis dukker opp, eller sånt som andre (ofte diverse annonsører) har lyst til å prakke på meg. Det betyr selvfølgelig at jeg ikke har vært oppdatert på mange år, haha. Jeg får med meg de aller største nyhetene ved å høre på P2 ved frokosten, og så sjekker jeg NRK.no i løpet av dagen, og så leser jeg Morgenbladet. Alt annet går meg som regel hus forbi, og det lever jeg godt med. Det gjør meg ingenting at jeg ikke vet hvem noen er, selv om det kanskje er snakk om kjente programledere, store fotballspillere eller vinnere av realitykonkurranser. Angår det meg ikke, så er det helt greit – og angår det noen rundt meg, som vil snakke om sånt jeg ikke vet noe om, så spør jeg jo bare når jeg lurer på noe. Jeg klarer meg fint, liksom. Jeg luker vekk sånt som ikke er viktig for meg, sånt som jeg føler at jeg ikke får noe igjen for å bruke tid på, og slik får jeg mer tid til sånt som faktisk gir meg glede.

(Forresten: Dinosaur-dekselet på bildet er ikke mitt, for jeg har alltid sånne kjedelige og snusfornuftige flippdeksler, det var bare så fint at jeg måtte ta bilde av det!)

Her kommer ei liste over sånt jeg gjør for å tilpasse og begrense min egen mobilbruk, men først vil jeg si at jeg også har dager hvor selvdisiplinen svikter, hvor jeg er ekstra sliten og trøtt eller har ekstra stort behov for underholdende impulser, og dermed skeier ut med mobilen i hånd. Da får jeg riktignok en kjip følelse etterpå. På slike dager kan jeg iblant se på klokka, og så har det gått en hel time, og hva har jeg brukt den på? Kattevideoer? Altså, de gjør meg glad, men jeg kunne kanskje sett tre i stedet for å se tretti, og så brukt resten av den klokketimen på noe betydningsfullt, noe produktivt, noe ute i den virkelige verden? Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg ikke gir etter for presset, når jeg ikke slipper til tidstyvene, når jeg har et bevisst forhold til hvordan og hvor mye jeg bruker mobilen. Sånn er det kanskje for dere også? Her kommer derfor en oversikt over mine mobilvaner, i fall noen andre kan dra nytte av et punkt eller to.

– Jeg bruker ikke mobilen som ringeklokke. Jeg har den ikke på soverommet i det hele tatt. Det kommer stadig nye forskningsfunn som viser at søvnkvaliteten går ned når man har mobilen på nattbordet, sikkert fordi underbevisstheten vet at noe kan dukke opp? Søvn er viktig for meg, så jeg vil ikke risikere at lyd, vibrasjoner eller blinkende lys forstyrrer meg når jeg sover. (Ja, selvfølgelig vet jeg at man kan skru av alt sånt når man legger seg, men hva om man glemmer det, og det tikker inn ei melding fra en full venn klokka halv tre, og man ikke får sove igjen etterpå? Den sjansen tar jeg ikke, hoho.)

– Jeg har lyd på anrop, SMS og jobb-epost, og ellers skrur jeg av lyden på absolutt alt.

– Jeg flytter ikke mobilen med meg rundt, jeg har den ikke alltid ved siden av meg. Den «bor» på et fast sted i leiligheten, slik at jeg hører den, men ikke ser den. Sånn er det hele døgnet, fra jeg står opp om morgenen, gjennom arbeidsdagen og til jeg legger meg om kvelden.

– Jeg har slått av alt av notifications som ikke innebærer at noen faktisk tar direkte kontakt med meg. Tekstmeldinger, Messenger, Instagram, WhatsApp, SnapChat og epost får være igjen. Om det har dukket opp noe nytt et sted, eller om noen andre har delt noe eller likt noe inne i en app, så angår ikke det meg med mindre jeg velger å åpne den appen.

– Jeg har ikke mobilen liggende på bordet når jeg er sammen med noen – jeg tar de eventuelle bildene jeg skal ta, og så legger jeg den vekk. Ellers føler jeg liksom at man sender følgende signaler: «Jeg er her og fokuserer på deg, men bare fram til det skjer noe på mobilen.»

-Jeg knipser bildene først, og så sorterer og deler jeg dem etterpå, når jeg er alene. (Som hovedregel, altså, med noen unntak som har med tidsbegrensninger å gjøre. Det skjer iblant at jeg legger ut et bilde eller en story på Instagram mens noe pågår, fordi jeg vil tipse andre, for eksempel hvis jeg er på et marked som holder åpent i fire timer til.)

– Jeg sletter apper jeg ikke bruker jevnlig. I skrivende stund har jeg 41 apper på telefonen, og 80 % av dem har å gjøre med sånne praktiske, kjedelige greier som digital legitimasjon, værvarsel, nettbank, kollektivbilletter og fordelsklubber på matbutikker. Jeg har ingen mobilspill unntatt Wordle, for jeg vil at mobilen skal brukes som et verktøy, ikke til underholdning. (Jeg spiller jo dataspill gjennom hele året, så det er ikke det at jeg er imot digital underholdning, tvert imot. Jeg vil bare at spillingen skal være en egen aktivitet, noe jeg bestemmer meg for å bruke tid på, som når man setter seg ned for å lese i ei bok eller se en episode.)

– Jeg har mobildata avslått. Når jeg er hjemme og på wi-fi, så oppdateres selvfølgelig ting automatisk. Når jeg er ute i byen, derimot, så får jeg fortsatt anrop og SMS, men det dukker ikke opp uviktige ting på skjermen hele tida. Da følger jeg bedre med på bybildet rundt meg, og jeg kan ikke bare fiske fram og fjase med mobilen på ren refleks, jeg må helt bevisst slå på mobildata først.

– Jeg bruker Dark Mode, fordi jeg synes det er mest behagelig, og fordi jeg vet at blått lys kan tulle med døgnrytmen vår. Dessuten har jeg skrudd på den modusen som automatisk endrer varmen på lyset, og det skjer klokka sju hver kveld. Ellers har jeg satt min Screen Time-Out på 30 sekunder, sånn at mobilen ikke blir liggende og lyse unødvendig lenge.

– Jeg har veldig få apper på startskjermen – per nå er det bare kalender, notater og kamera, pluss WhatsApp, fordi jeg ikke alltid får notifications derfra, slik at jeg bør huske å stikke innom og sjekke den med jevne mellomrom.

– Jeg åpner ikke meldinger før jeg har tid til å svare på dem, for da blir de ikke glemt.

– Jeg har aldri på location. Altså, det skjer av og til – kanskje to ganger i året – at en viktig app trenger tilgang til min posisjon, for eksempel når jeg skal kjøre en leiebil. Ellers ser jeg ingen grunn til å utlevere noe mer informasjon enn nødvendig.

– Jeg går ut av rommet når jeg får en telefon, sånn at samtalen min ikke går utover de andre som er fysisk til stede. (Dette har forsåvidt mindre med skjermbruk å gjøre og mer med folkeskikk å gjøre, haha.)

– Jeg prøver å bruke mobilen minst mulig foran min lille niese på seks år. Jeg tar bilder med den, men har den ellers liggende i veska. Om jeg får en melding eller en epost jeg må svare på, gjør jeg det helst i et annet rom. Jeg vil at hun skal føle at jeg er ordentlig til stede når vi er sammen, og at hun betyr mye mer for meg enn det som måtte skje på skjermen, for det gjør hun jo. Jeg vil også gå foran med et godt eksempel, med tanke på hennes egne framtidige mobilvaner.

– Jeg bruker «Do Not Disturb»-funksjonen eller flymodusen når jeg holder på med noe ekstra viktig. Jeg behøver ikke å være tilgjengelig absolutt hele tida. Vi mennesker har tross alt klart oss ganske bra i flere tusen år uten wi-fi overalt. Jeg er gammel nok til å huske at folk kunne ingnorere fasttelefonen sin når de satt til bords med familien, og si: «Nei, når de ringer midt i middagen, så får de ringe opp igjen.» Jeg husker også at mobilene kom, og at det i starten ble ansett som pinlig og uforskammet når den lyste opp eller ga lyd fra seg i tide og utide. Nå er det ingen sperrer igjen, virker det som? Nå er det liksom mobilen som veier tyngst, samme hva slags situasjon man måtte være i? Jeg lengter tilbake. Jeg tror faktisk at det etterhvert vil komme en slags motreaksjon på det elleville mobilfokuset vi nå står midt oppi, for jeg er ganske sikker på at dette ikke er sunt for oss i lengden.

– Jeg bruker AdBlock Plus i nettleseren på mobilen også, selvfølgelig! Dette har jeg nevnt flere ganger her inne i årenes løp, så jeg vet at jeg gjentar meg selv nå, men hvis du går hit og laster ned denne geniale funksjonen, så bare forsvinner nettreklamen! Det er SÅ DIGG. Jeg har installert den i alle nettlesere både på mobilen, nettbrettet og datamaskinen, og aldri sett meg tilbake.

– Jeg prøver å ha et ryddig og avklart forhold til eposten min. Jeg har meldt meg av nesten alt av nyhetsbrev, og det er en lettelse, for nå mottar jeg utelukkende sånt jeg faktisk vil ha! Som frilanser kan man få tilbud om oppdrag når som helst, og i noen tilfeller må man være rask for å få jobben, og det er litt slitsomt. Nettopp derfor vil jeg at bare de viktige epostene skal slippe gjennom filteret, sånn at jeg ikke får notifications om en masse andre greier døgnet rundt. Jeg bruker Gmail, og der kan man fordele ting i ulike mapper i innboksen, etter prioriteringsgrad. Jeg har gjort det slik at bare jobb og annet viktig havner i den mappa som gjør at jeg får notifications. Når jeg mottar for eksempel en bestillingsbekreftelse, en invitasjon eller en undersøkelse, så haster det ikke, og jeg vil ikke høre en forstyrrende lyd midt i filmen… Hvis jeg får en notification på kveldstid om en epost som jeg ikke trenger å svare på med det samme, så fjerner jeg den bare, uten å åpne eposten, og lar den ligge over natta. Jeg har nemlig kontortid, må vite. Vi frilansere fortjener også å koble av om kvelden, og det er tross alt jeg som bestemmer! Jeg åpner ikke epost-appen etter klokka fem, for da er arbeidsdagen over, så da kommer jeg uansett ikke til å svare før neste dag.

– Jeg har avfulgt alt og alle på Facebook, for jeg liker ikke å få en masse greier rett i fjeset når jeg logger på, haha. Man kan altså avfølge folk og fortsatt være venn med dem, og avfølge sider og fortsatt like dem. Med andre ord har jeg fortsatt tilgang til alt, men heller enn at ting hopper opp og biter meg i nesa, kan jeg bare oppsøke profiler og sider når det er noe jeg vil vite. Jeg bruker nå Facebook nesten bare til å dele blogginnlegg, og til å holde styr på diverse arrangement, enten jeg blir invitert eller selv inviterer. Jeg har heller ikke Facebook-appen på mobilen, jeg logger inn i nettleseren, for da slipper jeg notifications.

– Jeg følger et ganske begrenset antall profiler på Instagram, for jeg klarer uansett ikke å holde meg oppdatert på alt. Har folk åpen profil, så kan jeg jo bare stikke innom når jeg lurer på om det har skjedd noe. Jeg bruker også en del lure funksjoner som Instagram tilbyr oss: Jeg endrer fra For You til Following helt øverst når jeg åpner appen, slik at jeg ser det jeg faktisk har valgt selv. Jeg bruker Snooze Suggested Posts-funksjonen for å slippe en masse tilfeldige greier i feeden. Jeg har skrudd på Quiet Mode om kvelden, slik at jeg ikke får notifications etter klokka ni. Jeg bruker Hidden Words for å hindre spam-meldinger som inneholder visse ord og uttrykk, som «you’ve won», «du har vunnet» og diverse annet som går igjen. Jeg har Like Count slått av. Jeg velger Mute Stories på alle jeg følger. Jeg har skrudd på den innebygde tidsbegrensningen for bruk, og satt den til en time om dagen. Akkurat nå ser jeg at jeg har et gjennomsnitt på 48 minutter, og det holder som regel for meg.

– Jeg prøver å tenke «hva vil jeg dele?» eller «hva vil jeg vite?» når jeg finner fram mobilen. Skal jeg sjekke åpningstidene på et sted, eller finne ut om noen er i byen? Skal jeg legge ut et bilde eller en videosnutt? Hvis ikke, så har jeg vel strengt tatt noe bedre å ta meg til? Iblant kan jeg for eksempel åpne Instagram helt uten å tenke, og så ta meg i det. Jeg vil helst at sosiale medier først og fremst skal være noe jeg bruker til å sende ting ut, ikke til å ta ting inn, for hvis jeg skulle fulgt med på og fått med meg alt andre deler, så måtte jeg jo vært pålogget hele tida? Jeg stoler på at venner og familie faktisk sender meg en melding eller ringer meg når det er noe viktig, liksom, og så gjør jeg det samme i gjengjeld.

Oi, det ble 20 punkter! Jeg hadde visst mer å si om dette enn jeg først trodde. La meg gjenta at jeg selv også går på en smell iblant, da. Det gjør vi alle. Samtidig er jeg nok kanskje over gjennomsnittlig bevisst på at tid er en begrenset ressurs, og opptatt av at den tida jeg har, den vil jeg bruke på folk, aktiviteter og inntrykk som jeg velger aktivt selv, og som gir meg noe. Jeg styrer mobilbruken min, ikke omvendt. Sånn har jeg det best, så dette fungerer for meg. Alle er forskjellige, naturligvis, så det er ikke sikkert at noe av dette ville fungere for andre, men nå vet dere i hvert fall hvordan jeg tenker og hvilke små triks jeg bruker, hoho. Vil man ha flere tips, så er dette ei fin liste – og har dere egne anbefalinger på lur, så kom gjerne med dem!

Det er en god følelse å finne en velfungerende balanse i hverdagen, synes jeg. Det fortjener vi, alle sammen.

– – – – –
In other words: My relationship with my phone, summed up in a list of bullet points. I try to limit the time I spend on screens and social media, simply because I feel better that way. For an English version, please use the translation widget!

Little things we can do to keep in touch with friends

Postet den 24. oktober 2024 av Synne Cinnamon

Når venner bor et stykke unna, eller er veldig travle, eller går gjennom en krevende periode, kan det være vanskelig å finne tid til å treffes. Når det ikke er så lett å møtes fysisk, er det fint å ha noen andre måter å vise at man bryr seg på! Jeg er så heldig at jeg har pådratt meg venner i diverse byer og land, og for meg er det viktig å prøve å bevare vennskap over tid, selv om man ikke har muligheten til å omgås aktivt. Her er tolv ting vi kan gjøre for å holde kontakten med venner vi ikke har sett på en stund.

– Hvis du kommer til å tenke på dem, så si ifra. Jeg liker å rapportere hvis noen dukker opp i drømmene mine, for eksempel («drømte at du og jeg red på elefanter i natt, haha»), eller hvis jeg ser en nyhetsoverskrift med navnet deres i, eller hvis jeg ser noen som minner om dem på gata. Det koster så lite å dele!

– Minn dem på noe hyggelig dere har gjort sammen – finn fram et gammelt bilde fra den middagen eller den hytteturen og send det til dem. «Her var vi for fem år siden!»

– Slå på tråden iblant, for eksempel når du er ute og går, bare for å veksle noen ord om løst og fast. Man trenger ikke ha noen grunn til å ringe!

– Send dumme memes og snaps – sånne tilfeldige, tullete greier som får deg til å stoppe opp og humre.

– Hold oversikt over bursdager. Jeg ser på det som en selvfølge at man gratulerer vennene sine når de har bursdag, og det er også hyggelig å kunne gratulere når barna deres fyller år. (Jeg skriver opp nye tilskudd i kalenderen min etterhvert som de dukker opp!)

– Send en melding når du bruker noe du har fått av dem, eller noe som minner deg om dem. Når du drikker den teen de liker så godt, når du har på deg det armbåndet de ga deg i bursdagsgave, når du hører på det bandet de introduserte deg for…

– Foreslå en digital drink. Det kan føles nesten umulig å få til et fysisk treff, men det kan være ganske enkelt å ta en skål på Facetime fra sofaen en onsdag etter at ungene har lagt seg.

– Tips dem om bøker, filmer, serier og musikk du tror de ville like. «Nå leser jeg [sett inn tittel her] og ler høyt på trikken! Denne ville nok slått an hos deg også, siden vi har samme humor!»

– Bruk Vipps til å overføre en tohundrelapp helt uten videre, og skriv at den er øremerket noe de ikke trenger, men har lyst på. En liten bonus, rett og slett.

– Send en kort melding som ikke krever svar, en sånn «her er jeg, og du er ikke glemt selv om vi ikke har sett hverandre siden i fjor». Eksempler: Ha en fin dag! God helg! Nyt vinterferien! Happy Halloween!

– Skriv julekort.

– Sørg for å invitere og inkludere dem, selv når du vet at de ikke kan komme. En symbolsk invitasjon til bursdagsfesten din, selv om noen kanskje bor i en annen by, er bare en annen måte å si «du er ønsket og savnet» på.

Enn når det butter imot, da? Livet består jo ikke bare av solskinnsdager, dessverre. Jeg synes generelt at vi bør dele både gleder og sorger med vennene våre, men det er ofte lettere å fortelle om sånt som er fint enn sånt som er fælt, naturlig nok. Likevel er det slik at de fleste gjerne vil bidra, hvis det er mulig, til at andre kan få det eller føle seg litt bedre. Her er seks ting man kan gjøre når noen går gjennom noe vanskelig og har det ekstra tungt:

– Bestill en morgenlevering til dem, så de kan våkne til en god frokost på døra.

– Spill inn en talebeskjed med en liten oppdatering fra din front. Det er ikke alltid man har tid eller overskudd til å snakke i telefonen, men det kan være fint å høre stemmen til vennene sine likevel, og hyggelig å høre om helt hverdagslige ting.

– Sett sammen en liten care package med sånt du tror de kan ha bruk for eller bli glade for, og send den i posten.

– Om du ikke vet hva du skal si eller skrive, så send et hjerte. Ord blir fattige når noen står oppi noe veldig vondt, og man kan bli redd for å trå feil, men det er som regel fint å vite at folk tenker på en, så det er bedre å gi lyd fra seg enn å ikke gjøre det.

– Spør om det er noe du kan bidra med eller om de trenger noen å snakke med, og minn dem på at du er glad i dem.

Har dere noe dere vil legge til? Noe annet dere gjør for å holde kontakten med venner, eller noe som kan hjelpe litt når tilværelsen er krevende? I så fall må dere gjerne dele i kommentarfeltet, for hele poenget med dette innlegget er jo at det er fint å høre fra folk, og at vi kan tilføre andre noe positivt.

Vennskap er noe av det fineste vi har! La oss prøve å ta vare på både oss selv og hverandre!

– – – – –
In other words: Some things I do to keep in touch with friends I don’t get to see very often, and some other things I try to do to help when friends are going though a tough time. Friendship makes life better, and even when life isn’t good, we’re all in this together!
For an English version, please use the translation widget.

10 x me, ten years ago

Postet den 9. august 2024 av Synne Cinnamon

Nå har jeg hatt problemer med Flickr, fototjenesten jeg bruker, i flere dager. Egentlig hadde jeg tenkt å vise dere fine ting fra sommerferien i år, men ettersom jeg ikke får delt noen nye bilder, så har jeg gravd fram noen gamle i stedet, fra august 2014! Hva foregikk, og hvordan så jeg ut, for ti år siden? Noen av disse bildene er delt på bloggen tidligere, men de fleste er ikke det – og man ser som regel tydelig hvorfor, haha!

Hjemme i leiligheten der vi bodde. Dette ble tatt med selvutløser for å vise fram kjolen, som jeg hadde kjøpt da jeg bodde i Paris året før.

På den årlige familieturen til Finnskogen, som i 2014 fikk et eget innlegg. Dette bildet tok Jonasflotte uten at jeg var klar over det, tror jeg.

Her ser vi det store speilreflekskameraet som jeg alltid hadde med meg, noe som er rart å tenke på nå. Jeg står på toalettet på Chateau Neuf, der Radio Nova holder til, for jeg var jo aktiv der i mange år. (Her er det denne kjolen som får svingt seg!)

Latterkrampe hos venner, haha. Dette er det også en snikfotograf som har tatt.

Dette også! Pannekakesteking! Det er morsomt å se det lille kjøkkenet vårt, som egentlig bare var en vegg i stua.

En øl med et vennepar i bakgården på Café Sara.

Engasjement på Teknisk museum! Denne kvelden kan man lese mer om i dette innlegget!

En annen kjole vises fram, for den skulle jeg presentere her!

Her er vi ute og feirer en 30-årsdag, og jeg tror det var den første i vennegjengen, så festen fikk sitt eget innlegg. Jeg brukte naturlig nok ikke dette bildet som Jonasflotte tok da jeg sjekket en melding, haha.

Et litt for mørkt bilde av et glass vin på en bar som ikke finnes lenger. Det må vel være en passende måte å avslutte en sånn mimrestund på?

Jeg er forhåpentlig snart tilbake med nye bilder, men jeg håper dere også synes det var litt gøy å se tilbake i tid, og dessuten ta en titt bak kulissene! Nå er det litt uvant å se meg selv uten briller, merker jeg, og på disse ti årene har jeg fått mer gratis glitter i form av flere grå hår, og vi har en større og finere leilighet, men ellers er faktisk ikke livet så annerledes i august 2024 enn det var i august 2014. Skikkelig fint, synes jeg!

– – – – –
In other words: My photo service isn’t working, so the new photos from this summer will have to wait, and I’m sharing ten photos from ten years ago instead! These are all from August 2024!

Constitution Day 2024

Postet den 21. juni 2024 av Synne Cinnamon

Håper dere er klare for et langt innlegg i rødt, hvitt og blått! Årets nasjonaldag ble ekstra spesiell, for denne gangen kom det altså en hel bataljon fra England for å ta del i feiringen. Vennene vi fikk i London hadde snakket om dette i årevis, at de hadde lyst til å oppleve en 17. mai her i Norge, og vi tipset dem allerede ved juletider om at datoen falt på en ekstra praktisk dag i 2024, hvis de faktisk mente alvor. Det gjorde de! En gjeng på hele ti stykker tok turen, og tilbragte ei langhelg i Oslo sammen med oss, og feiret som om de aldri hadde gjort annet. Det ble noen herlige dager, fulle av latter og takknemlighet, og nå tenkte jeg å dele litt av gleden med dere.

Det begynte allerede dagen før, 16. mai, med at vi troppet opp på flyplassen med flagg og boller. (Boller er blitt en favoritt hos flere etter at de var i bryllupet vårt, hoho!) På bussen til Gardermoen satt jeg og nøt lukta av bollene – fra selveste Bolleland på Espa, må vite – og gleeedet meg!

Det var så fint å se alle sammen igjen! De dukket opp litt etter litt, for typisk nok var det forsinkelser i passkontrollen, men etter en stund var hele gjengen på plass, og vi dro inn til byen sammen. Etter å ha satt fra seg bagasjen var de besøkende klare for en øl i sola – det var jo plutselig blitt 25 grader, det var helt absurd! Ekstra morsomt var det at de hadde reist fra femten grader og regn, så klart… Vi tok dem med til Mastermind, som har stor uteservering og hyggelige priser (greit å unngå bakoversveis første dagen, liksom). Der koste vi oss med å oppdatere hverandre på sånt som hadde skjedd siden sist, og med å legge planer for dagen etter. Noen var ekstra godt forberedt, med flaggnegler!

I det hele tatt ble vi så imponerte over engasjementet deres. Vi hadde gitt beskjed om at de måtte pynte seg, sånn ordentlig, og at de måtte stå opp tidlig, for vi skal ikke ha noe slinger i valsen på selveste grunnlovsdagen, hoho. De møtte opp presis klokka 09.00 på 17. mai med flotte dresser, kjoler, skjorter og slips, og med små detaljer som flaggnåler på jakkeslaget og flaggbånd i håret. Det var rent rørende!

Det var ikke manko på flaggpynt hjemme hos oss heller, da. Vi skulle være 19 stykker til frokost! Det har vi definitivt ikke plass til, haha, men der det er hjerterom, er det som kjent husrom. Vi hadde lånt bord, stoler, glass, bestikk og pynt fra flere kanter, og klarte å snekre sammen et langbord til dem som hadde reist lengst, og så fordelte vi andre oss rundt om i rommet.

Dette fungerte fint, for folk beveger seg jo uansett en del under en slik boblefrokost, og balkongen var også i spill, ettersom det var så sommerlig vær. Tenk at tidenes varmeste 17. mai skulle bli det året vi hadde storfint besøk!

Vi hadde skaffet håndflagg og sløyfer til alle de tilreisende, for vi ville at de skulle føle seg inkludert. (Jeg tror det er stor forskjell på å være ren turist i Norge på 17. mai, og se på feiringen utenfra, og det å faktisk delta i feiringen og oppleve den innenfra.) Vi gjorde tross alt akkurat det samme denne gangen som vi pleier å gjøre på nasjonaldagen, bare i ekstra stor skala!

Apropos stor skala, forresten…

Flaska helt til venstre har normal størrelse! Gjestene våre stilte med både crémant og champagne, og sistnevnte kom i magnumflaske, og så fikk Jonasflotte og jeg en perfekt anledning til å åpne den diiigre flaska helt til høyre. Denne årgangscavaen fikk vi i bryllupsgave, og det er en jéroboam som rommer tre liter, altså fire vanlige flasker. Den hadde ligget og godgjort seg i kjellerboden vår i halvannet år, og nå kunne vi endelig åpne den og dele den med alle gjestene våre. Det er ikke hver dag man kan skjenke opp 19 glass fra samme flaske!

Den var til og med nummerert…

…og alle glassene var merket med navn og pyntet med sløyfer.

Det ble en helt optimal velkomstdrink! Skåååål!

Så var det tid for mat. På menyen sto selvfølgelig det klassiske koldtbordet med blant annet potetsalat, eggerøre, en god salat og et realt ostefat, og vi klinket også til med en masse tradisjonskost, for eksempel røkelaks, fenalår, spekepølse med elg og reinsdyr, lefse, sild, seterrømme, brunost, tyttebærsyltetøy og multer. Dessuten bød vi på akevitt, så klart, i tillegg til rene bobler og mimosa. Heldigvis ble det nok mat, for det er alltid vertskapets mareritt at folk ikke blir mette, men her var det ingen fare. Tusen takk til de norske vennene våre, som alle bidro til serveringen!

Vi spiste og drakk og koste oss i to timer, og vi hadde 17. mai-sendingen til NRK på i bakgrunnen underveis, som seg hør og bør. Jeg sablerte også ei flaske sprudlevin, som en annen type underholdning, hoho. Til dessert ble det nystekte sjokoladekjeks, pluss kransekake! Denne rotnorske festvinneren falt veldig i smak!

Helt til slutt var det tid for kaffe og et fellesbilde. Vi forsøkte å ta det på flere måter, men grunnet ommøbleringen og lysforholdene, og fordi vi var såpass mange, endte vi faktisk opp med en selfie-variant. Det store, fårete gliset til fotografen viser omtrent akkurat hvor glad hun var!

(For en bukett med flotte folk! Føler meg så heldig!)

Klokka halv tolv var det på tide å bevege seg ut i byen, for vi skulle oppleve mylderet, se på barnetoget og vinke til kongefamilien! (Vanligvis venter vi med å dra ut i byen til toget er over, det er vel den eneste forskjellen på vår vanlige feiring og denne feiringen. Etter de første par årene som Osloborger får man liksom det man trenger av trengsel, haha, så som regel pleier vi å drøye frokosten til det har roet seg i sentrum. Nå, derimot, var trengselen litt av poenget!) Vi hadde satt av en time til å rusle opp Karl Johan fra Stortinget til Slottsplassen, for det er fint å ha god tid når man er mange, og når det er så mye å se på. Vi gledet oss over vaiende flagg, søte barn og både dyktige og skranglete korps, vi beundret drøssevis av bunader fra hele landet, vi tok pauser i skyggen og kom i snakk med blide fremmede (vi hadde lært britene å si «gratulerer med dagen» til alle de møtte <3 ), og vi fikk en real smak av folkefesten.

En 17. mai i Oslo vil jeg egentlig anbefale til alle nordmenn også! Det er liksom ekstra mye av alt!

Det ble sagt flere ganger at Norge føltes som et trygt og vennlig land, og det er det jo. Noen av britene stusset over sikkerhetstiltakene, eller den tilsynelatende mangelen på dem, rundt omkring i sentrum. Det er få piggtrådgjerder, lite skuddsikkert glass og stort sett ingen bevæpnede politifolk å se. Ikke engang ved viktige bygninger – hvis man vil, kan man gå bort og ta på veggen til Slottet, og inngangsdøra på Stortinget står som regel vid åpen. Selv på en dag med enormt mye folk i omløp, er bybildet preget av tillit. Det er skikkelig fint, faktisk.

(Det ble også snakk om hvor godt norsk kranvann smaker, og om hvor rent det var rundt omkring. Gatene får seg jo en vask i forkant av 17. mai, men vannet vårt er like godt hele året!)

En annen ting de lærte seg å si: «Kan vi få russekort?» Dette konseptet er ikke så lett å forklare på engelsk, haha, men selve kortene er enkle å forholde seg til, og det ble raskt konkurranse om å samle flest.

Vi lokale hjalp også til med jakten, og jeg gikk selv bort til flere små klynger av russ og forklarte situasjonen, og fikk kort som jeg kunne gi videre til våre britiske venner. Det toppet seg da jeg spurte noen tilfeldige blåruss som liksom hang i en lyktestolpe langs veien, og den ene jenta bare hadde ett kort igjen, som hun ga til meg. Jeg overleverte det til vår venn Paul uten å tenke noe mer over hva som faktisk sto på det, men snart ble det oppstuss blant de andre nordmennene i gruppa vår, for den jenta viste seg å være Leah Isadora Behn! Det blir liksom ekstra tydelig at det er trygt i gatene våre når et medlem av kongefamilien bare soser rundt med vennene sine på 17. mai, midt i folkehavet, og deler ut russekort på lik linje med de andre. Vi hadde faktisk snakket om det tidligere, at de kongelige barna i Norge går på offentlig skole som vanlige barn, og det er jo spesielt i seg selv. Plutselig sto vi der med et rojalt russekort, gitt. «I got the king’s granddaughter!»

Nå var vi passende nok framme på Slottsplassen, så gjengen på slottsbalkongen ble behørig vinket til og knipset bilder av. Vi sørget også for å forevige alle våre ti besøkende, pluss oss selv, foran slottet. Klassisk!

Nå var det på tide med en musikalsk pause og en pust i bakken! Først så vi studentorkesteret på jussen spille en liten konsert på Universitetsplassen, og så trakk vi sammen med dem inn i den grønne oasen på baksiden, slik vi pleier å gjøre på 17. mai. Det var så godt med litt skygge og litt mer armslag, etter en time med stekende varme og mye folk.

Her traff vi flere venner, og vi slo oss ned i en stor sirkel på gresset. Dette kunne egentlig ha vært parkheng på en hvilken som helst sommerdag, om vi ikke var så pene i tøyet, alle sammen!

Etter en god rast var det lunsjtid, og tradisjonen tro skulle det spises pølse i lompe! (Den beskjedne potetlompa er jo helt åpenbar for oss, men den er fremmed for dem…) Vi tok hele gjengen med til den nye pølsebua Fru Nilsen, som åpnet i fjor høst. De hadde dessverre ingen vegetarvarianter på menyen, så jeg skaffet meg mat et annet sted, men ellers tror jeg alle var veldig fornøyde.

Nå gikk vi videre til Luna Park, som vi ofte er innom på denne dagen, hvor enda flere venner kom til.

(Det er så kjekt med noen sånne litt bortgjemte favoritter midt i sentrum, noen litt roligere og mindre overprisede steder. Vi var faktisk tilbake på Luna Park nå nylig, på sommerfesten deres, og det var veldig trivelig.)

Her var det blitt tidlig kveld, men det var fortsatt strålende sol og deilig sommervarme. Det passet bra, for vi skulle selvfølgelig ha is også! Vi gikk til kiosken på Stortorvet og kjøpte noe å kjøle oss ned med, og så beveget vi oss østover i byen mens vi spiste isen, og så tok vi en øl til etterpå.

Vi avsluttet nasjonaldagen med indisk mat på Grünerløkka, for det har vært et fast innslag for min del helt siden jeg flyttet til Oslo. Det har vist seg å være veldig lurt å tenke litt utenfor boksen på denne datoen, for alle typiske steder er fullbooket lang tid i forveien, men på en indisk restaurant var det ikke noe problem å få bord, selv ikke for de femten menneskene vår gruppe nå besto av. Denne delen av dagen glemte jeg å fotografere, men i år spiste jeg faktisk 17. mai-middag på New Anarkali for 13. gang!

Til slutt ruslet Jonasflotte og jeg hjem rundt klokka ti, mens andre gikk videre til en bar og holdt det gående en stund til. Det ble i det hele tatt en lang og innholdsrik og veldig vellykket dag og feiring, og jeg sov som en stein den natta!

Den 18. mai var det godt å kunne hvile slitne føtter og ta det ganske med ro fra morgenen av. Gjengen delte seg opp litt, og noen av oss inntok parken med tepper, puter og kjeksrester fra dagen før – og kubb, naturligvis.

Et par stykker valgte å dra ut på øyene i Oslofjorden for å få litt ekstra sol og sjø i varmen, mens en annen tok seg en tur ut i Marka, og der lå det fortsatt snø. Store kontraster! Norge i et nøtteskall!

Det ble også tid til enkelte ordentlige turist-aktiviteter i løpet av oppholdet deres, altså. Noen besøkte Muchmuseet, noen var på Nasjonalmuseet, noen tråkket på operaen, noen besøkte Vår frelsers gravlund. Vi hadde litt uflaks med enkelte ting, for både Akerhus festning, rådhuset og Aker kirke var dekket til med stygg plast på grunn av renovering, men sånn er livet. Vi passet for øvrig på å velge de mest billedskjønne rutene da vi ledet gjestene våre fra ett sted til et annet. For eksempel gikk vi både Telthusbakken og Damstredet, og vi ruslet et stykke langs Akerselva for å få litt bru og foss i monitor, og i det hele tatt forsøkte vi å vise dem noen av de mer idylliske sidene ved Oslo sentrum. Alt blir ekstra fint når sola skinner, så været hjalp til med å gi dem et godt inntrykk.

Noen flere typisk norske godbiter klarte vi også å skvise inn, for vi var blant annet innom Haralds vaffel! Vaffelen i Norge skiller seg jo fra den belgiske og den amerikanske, for eksempel, ved at den er tynnere og mykere og kan være både mat og dessert. Nå ble det både vaffel med brunost, vaffel med kokos og sjokolade og vaffel med is og karamellsaus, og det slo an.

En annen super godbit i varmen, spesielt når man har kaffeinteressert besøk fra utlandet: iskaffe fra Tim Wendelboe, som tross alt er verdenskjent!

Skranglesjarmen skal man heller ikke undervurdere, så vi tok også en øl på kjempetrivelige St. Pauli, som ligger i samme område.

Da det ble middagstid igjen den 18. mai, hadde vi bestilt bord på Helt vilt, som holder til i Mathallen. Det var nemlig blitt ytret et ønske om å spise elgburger, og her har de flere å velge mellom, med spesialtilbehør som akevittsaus og tyttebærmajones. Det passet bra! Min vegetarburger var forresten skikkelig god, den også!

(Jeg drakk blåbærbrus til, slik at det ble et visst skogspreg også på mitt måltid, hoho.)

Vi avsluttet med et par mikrobrygg på vår evige yndling Schouskjelleren, der både smakene og atmosfæren gjør stedet verdt å vise fram, og så var nok en lang, sosial og veldig hyggelig dag ved veis ende. Med dette var også besøket over, så det ble store klemmer, mange takksigelser og løfter om at det ikke skal gå for lenge til vi sees igjen, og jeg tror alle – både lokale og tilreisende – var veldig fornøyde med helga.

Tidlig neste morgen dro gjengen hjem til England, og kjøpte med seg Kvikk-Lunsj på veien, og etterlot seg gode, varige minner. Årets 17. mai-feiring ble ekstra stor og ekstra nasjonalromantisk, haha, og rett og slett en av mine morsomste noensinne. Jeg gikk rundt og var sånn varm og myk i kroppen i flere dager etterpå, for jeg blir så intenst glad av godt selskap over lang tid, og det er en enorm luksus å ha så mange fine venner i inn- og utland. Hipp, hipp, hurra for det!

– – – – –
In other words: This year’s Constitution Day was extra special, since a big group of friends – ten lovely people! – came from England to celebrate with us! I have the best time in their company, and our 17th of May together was a really great one.
For an English version of the text, please open the desktop version of the blog and use the translation widget on the right!

A little list from a temporary home

Postet den 30. mai 2024 av Synne Cinnamon

Her kommer en stemningsrapport fra vår lille staycation! Som jeg nevnte i begynnelsen av måneden, og som noen kanskje har sett på Instagram, bor vi et annet sted i to uker mens vannrørene byttes ut i leiligheten vår. Vi måtte tømme gangen, badet og kjøkkenet (kjedeliiiiig) og plombere dørene inn til de andre rommene, og det er veldig godt å slippe å forholde seg til all støyen og alt støvet mens arbeidet pågår! Vårt midlertidige krypinn er en kjempekoselig loftsleilighet nederst på Grünerløkka, med alt vi trenger og mer til, hvor vi hygger oss veldig. Jeg har laget meg et lite arbeidshjørne, der jeg sitter akkurat nå, og jeg ser ut på takene og trærne langs Akerselva. Nå er jeg ferdig med dagens tekstejobb, og dermed er det listetid!

Ukens form: Altså, selvfølgelig kom forkjølelsen etter at vi hadde hatt besøk fra utlandet, slått på stortromma på 17. mai og så brukt tre dager på tømming og tildekking hjemme. Kroppen ga plutselig klar beskjed om at jeg måtte ta det med ro, så det har jeg gjort, og nå er jeg nesten heeeelt frisk igjen!

Ukens frilansjobb: Jeg tekster en japansk krimserie for Netflix for tida. (Nei, jeg kan ikke japansk i det hele tatt, haha, men heldigvis har jeg fått en engelsk oversettelse å forholde meg til. Jeg synes språket er veldig fint å høre på, og så gjør jeg mitt beste for å speile stemningen i scenene.) Serien er ganske spennende, så det er engasjerende arbeid!

Ukens innkjøp: Har vel foreløpig bare kjøpt påfyll av sånne! De er helt geniale for å unngå gnagsår om sommeren.

Ukens markering: I går var det 15 år siden Jonasflotte og jeg traff hverandre, så vi gikk ut og spiste middag på et relativt nytt sted i nabolaget, The Little Pickle. (Der var det lyst og fint, og de hadde skikkelig god mat!) Etterpå tok vi et glass vin – vi åpnet like gjerne en flaske med en av de fire vinene vi serverte i bryllupet vårt. Tenk om vi hadde visst den kvelden vi møttes at vi skulle ende opp som gift? Det er fortsatt nesten ikke til å tro, synes jeg!

Ukens idé: Via Ferrata. Har veldig lyst til å følge en slik i sommer! Lurer på hvor den nærmeste er?

Ukens au: Foruten hodepine og febersmerter de første dagene, har jeg hatt vondt her og der etter diverse ublide møter med skråtaket i låneleiligheten, hahahuff. Kløna!

Ukens te: Nyheten Tropicolada fra Palais des Thés! Jeg blir faktisk bare mer og mer glad i kokos.

Ukens guilty pleasure: Good Witch på Netflix. Når jeg er ekstra sliten eller syk, slik jeg har vært denne uka, trenger jeg lett underholdning som ikke krever noe som helst. Dette er en sånn typisk glansbildeserie der altfor attraktive folk bor i en altfor idyllisk småby og gjør altfor forutsigbare ting, hoho. Samtidig har den noen lure løsninger, noen artige bifigurer og noen morsomme og mystiske elementer – for eksempel er det ekstra mye fokus på Halloween, i form av doble temaepisoder i slutten av hver sesong. Det var slik jeg kom over den, som den Halloween-entusiasten jeg er! Hvis du vil ha noe som er pent å se på, sjarmerende og overfladisk, så passer den bra, men dette er definitivt en sånn serie man kan ha på i bakgrunnen mens man bretter klær, om du skjønner. Litt som Gilmore Girls med et hint av det overnaturlige!

Ukens savn: Dette kommer til å høres dumt ut, men vi pakket hver vår koffert før vi «flyttet», og det eneste jeg savner er mikrobølgeovnen vår, haha! Jeg bruker den stort sett hver hverdag, for når jeg skal spise lunsj, pleier jeg å varme opp middagsrester fra dagen før. (Hverdagsluksus på høyt nivå!) I disse dager spiser jeg i stedet kjøleskapskald pasta, for når man er vant til å gjøre noe på førti sekunder uten ekstra oppvask, blir terskelen for å bruke stekeovnen eller kokeplata fryktelig høy. Maken til latsabb…

Ukens lesestoff: For øyeblikket leser jeg ei Terry Prachett-bok som heter The Last Continent, og den er akkurat passe fjasete.

Ukens helgeplaner: Musikkfest Oslo! (Rasfare, bandet mannen min spiller i, står på programmet i år!) Jeg lader opp til konserten deres med en liten bursdagsskål i forkant, ettersom jeg fyller år noen dager senere, og uansett gjerne samler folk til et glass på lørdagen før eller etter. I år blir det altså en gøyal kombinasjon, med en fin gjeng, og jeg gleder meg!

Ukens ønsker: At aller siste rest av forkjølelse snart forsvinner, at plantene våre klarer seg der oppe på Carl Berner, at det blir slutt på grusomhetene i Gaza, at været stabiliserer seg igjen (selv om jeg koser meg med lyn og torden, muaha).

Håper dere har det bra, enten dere er borte eller hjemme eller litt begge deler, slik jeg er!

– – – – –
In other words: I’m reporting from new surroundings, since we’ve had to move out of our flat for two weeks while the water pipes are being replaced. This calls for a little list!
For an English version, please use the translation widget.

Towel Day x 15

Postet den 25. mai 2024 av Synne Cinnamon

Bildet er fra 2014, men vi skal enda lenger tilbake, hoho! Jeg har markert Towel Day hver 25. mai i minst femten år, så nå er det på tide med et ordentlig samleinnlegg.

Det er ekstra passende å reise i tid på akkurat denne dagen, ettersom utgangspunktet er forfatteren Douglas Adams, som skrev noen forrykende bøker om blant annet tidsreiser før han døde så altfor tidlig. Mest kjent er han for mesterverket The Hitchhikers Guide to the Galaxy, men jeg synes egentlig at alt han har skrevet er like morsomt? Jeg leste de to bøkene om Dirk Gently først i år, faktisk, og jeg lo mye og høyt av begge, og jeg kan også anbefale den Netflix-serien. (Selv om de har tatt seg veldig store friheter, slik at den er mer inspirert av enn basert på bøkene, så er den noe av det mest intense jeg har sett på TV.) Douglas Adams døde i mai 2001, før han rakk å fylle femti, og Towel Day ble markert som en minnedag allerede samme år, bare to uker etterpå. Siden da har mange, verden over, valgt å hedre Adams med håndklærne sine den 25. mai, og jeg er som kjent blant dem.

Greit, er dere klare? Da trykker jeg på den store, røde knappen (Don’t Panic) og starter opp tidsmaskinen, og så er det bare å holde seg godt fast.

I 2010 var jeg 21 år og helt fersk som blogger (Taran og jeg hadde startet Søstrene Suse bare tre måneder tidligere), og ettersom det var eksamenstid, rapporterte jeg fra hjemmelesefronten med dette innlegget. Teksten tyder på at jeg hadde markert Towel Day tidligere også, men dette var iden første som ble dokumentert for omverdenen!

I 2011 var jeg også midt i eksamensperioden, men jeg hadde mye å se fram til, slik jeg forklarte her.

I 2012 hadde jeg akkurat begynt å bruke Instagram, og jeg oppsummerte månedene der med såkalte lappetepper, og her er håndkleet med!

I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv», jeg hadde altså fortsatt å blogge på egenhånd her på Et dryss kanel, og så bodde jeg i Paris! Her fikk jeg en bekjent til å ta et bilde av meg og mitt matchende håndkle på Towel Day, som man ser i dette innlegget!

I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og det var mye å glede seg over i mai som passet meg og min nerdete natur, så det ble et eget innlegg med geeky goodies, og det øverste bildet er hentet derfra.

I 2015 regnet det visst mye i mai, ser jeg på Instagram-lappeteppet fra den måneden, og da så jeg slik ut på Towel Day.

I 2016 bodde vi i London! Vi benyttet også anledningen til å besøke noen andre steder i England, så den siste helga i mai var vi i Bath, og vi tok en dagstur til Stonehenge. Towel Day-bildet derfra, som vi finner i dette lappeteppe-innlegget, er definitivt det kuleste noensinne!

I 2017 bodde vi i Lillestrøm, mens vi prøvde å kjøpe oss et nytt, felles hjem i Oslo. Bildet av meg fra dette året er tatt i hagen utenfor huset vi bodde i, og jeg synes kanskje man ser i øynene mine at jeg ikke hadde så mye overskudd i denne perioden?

I 2018 hadde vi nettopp – endelig! – overtatt og flytttet inn i vårt nye hjem på Carl Berner, og den 25. mai falt på en fredag, og jeg var storfornøyd med tilværelsen igjen.

I 2019 var jeg tilfeldigvis på vintur til England i slutten av mai, så jeg var i Brighton på Towel Day. (Ja, selvfølgelig hadde jeg pakket med meg et håndkle hjemmefra kun for å kunne gå rundt med det denne dagen… Helt normal oppførsel, eller?)

I 2020 raste pandemien, men vi spiste is i parken på Towel Day, og jeg var sjeleglad for at noe føltes som vanlig!

I 2021 jobbet jeg på Palais des Thés, og ettersom jeg sto i butikken den 25. mai, fikk ikke dagen noe eget innlegg noe sted. Jeg hadde riktignok håndkleet mitt med meg, og foreviget det i en story fra bakrommet!

I 2022 tilbragte jeg også dagen på jobb i butikken, så det ble ikke noe eget innlegg da heller, men håndkleet ble dokumentert i en story da også.

I 2023 hadde jeg nylig blitt frilanser på heltid igjen, så jeg hadde tid til å dele et ordentlig bilde…

…og en småfjasete story i tillegg, høhø.

I 2024, altså i år, foregår Towel Day akkurat nå! Jeg har hatt håndkleet i beltet hele dagen, og jeg har nylig delt dette innlegget på Instagram, for det ble is i parken med venner i år også – pluss at jeg fikk bruk for håndkleet da det kom en regnskur på veien hjem. Full klaff!

Det ligger stor glede i små feiringer, i hvert fall for meg, og det er disse markeringene et godt eksempel på.

Da gjenstår det bare å si én ting: Happy Towel Day, alle sammen!

– – – – –
In other words: Towel Days through the years! (Do you know where your towel is?) For an English version, please use the translation widget! (Or your Babel fish, of course.)

Vintage til våren

Postet den 7. mai 2024 av Synne Cinnamon

Du vet de store, kommersielle bloggerne, som tjener penger på at folk kjøper ting via lenkene de deler? De pleier ofte å ha noen innlegg i året hvor de tipser om nye og trendy klær – og for meg er jo de to adjektivene nesten for skjellsord å regne, haha! Derfor tenkte jeg i dag å tipse om noen gamle, tidløse klær i stedet, noen pent brukte plagg med historie, sånn for å skape en liten motvekt! Hvis vi trenger noe, så sjekker vi jo om det finnes brukt før vi kjøper noe helt nytt, sant? I veldig mange tilfeller får man da tak i det man er ute etter, uten at man bidrar til videre etterspørsel og overforbruk ved å kjøpe noe nyprodusert. Vi får det vi har behov for eller lyst på, og så slipper vi å være en del av problemet. En god, gammeldags vinn-vinn!

Da ser vi litt på noen vintagevennlige nettbutikker jeg liker, og på noen utvalgte godbiter som jeg gjerne kunne møtt våren og sommeren i. Dette er altså ikke skjult reklame, det er helt vanlige, velmente tips, hoho. Alle bilder er lånt og linket til kildene sine.

Supergreen Vintage har veldig mange fine kjoler, altså. Se på denne, for eksempel:

Så har vi klassikeren Fretex, for nettbutikken deres er helt genial. Man kan velge kategori og størrelse, som vanlig, men man kan også sortere klær etter tidsepoke, og i mange tilfeller oppgir de eksakte mål. Her er vintagekjoleutvalget deres! Min favoritt nå er kanskje denne godbiten:

Fretex har også mange fine vintageskjørt. For øyeblikket liker jeg kanskje dette best:

Frøken Dianas Salonger har dessverre først og fremst nyproduserte klær i disse dager, men de spesialiserer seg fortsatt på vintagebluser, og det er så mange fine farger og motiv å velge blant!

Når det gjelder t-skjorter, er det Velouria Vintage som er den ubestridte kongen, og utvalget her er helt vanvittig. De har også massevis av morsomme og stilige skjorter, og her er vel egentlig alt unisex også?

Hos Livid har de en del shorts, for dem som foretrekker det, og jeg synes denne var ekstra fin:

(Ruter går igjen, sier du? Skulle tro jeg var litt ekstra glad i det, gitt!)

Hos Prisløs har de godt utvalg i tørklær, for dem som liker å ha noe rundt halsen i vårblesten, og Tidstypisk byr på fine smykker, for dem som vil glitre og skinne litt ekstra.

Ellers har vi Tise og Finn, så klart, men ettersom det er privatpersoner som selger, er det mange som bruker ordet «vintage» uten å vite hva det betyr. (Nei, det gjelder ikke for den Gina Tricot-toppen fra i fjor…) Med andre ord må man grave litt etter gullet, men det finnes! Se for eksempel bare på denne kjolen, denne toppen, dette skjørtet og denne kåpa på Finn, eller denne kjolen, denne toppen og dette skjørtet på Tise! Jeg synes for øvrig at Fargestift og Vintageliv har mye fint på Tise, og det har Retrolykke også.

Helt til sist: Vil du pynte opp på veggen hjemme heller enn å pynte deg selv, så anbefaler jeg en titt hos Fransk Bazar, for i denne bruktbutikken bugner det av gamle magasinforsider, reklameplakater, kart og plansjer – pluss noen Tintin-godbiter, for eksempel, som kunne fått flytte rett inn her hos meg.

Det var noen tips på rappen, og jeg gleder meg til å ta i bruk de mange vintageplaggene i vår- og sommergarderoben min i tida som ligger foran oss!

– – – – –
In other words: Some link love – these are a few of my online vintage favourites at the moment. For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Meta