Kategoriarkiv: Inspiration

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Selv takk

Postet den av

Jeg tror de fleste vet at det franske ordet merci betyr «takk», men det er også navnet på en kjent parisisk forretning. Dette stedet ligger ikke langt unna min del av byen (jeg kan gå dit på under en halvtime, og det er ingenting i Paris-sammenheng!), og det er nevnt på alle blogger og i alle bøker, så jeg gledet meg til å utforske det nærmere. Jeg visste ikke helt hva slags butikk det var, og det er heller ikke så lett å si i ettertid, for her selges omtrent alt du kan tenke deg. Jeg vet riktignok ikke om man kan kjøpe Merci-bilen, som er blitt varemerket deres og som passer på inngangen. For en sjarmør!

Lokalene er luftige og har tre etasjer, og man finner morsomme detaljer og fine farger over alt.

Jeg fant en supersøt tegneseriestol om jeg helst ville ha med meg hjem, men som jeg ikke har hverken plass eller råd til. Merci kan ha ganske stive priser, men jeg synes gjerne at det er spennende å kikke likevel, særlig på sånt som denne!

Merci har også ikke mindre enn tre tilhørende spisesteder. Sånt liker jeg! Greit å kunne ta handlepauser og få i seg litt næring, hoho. Det ligger én kafé på den ene siden, med filmtema…

(det var her jeg tok en kopp med Johanne, Johanne og Julie, og det gikk Audrey-film på veggen!)

…og en annen kafé på den andre siden, som er stappfull av bøker…

…og en restaurant i kjelleren i tillegg.

Når man kan se på fine ting på et stilig sted som dessuten lukter av kaffe og bakst, da blir jeg glad.

Jeg gikk fra Merci med en papirpose, men jeg kan ikke vise frem innholdet, for det er en gave til han jeg liker aller best. Han hadde nemlig bursdag i går, og i morgen formiddag kommer han hit til meg! Jeg kan nesten ikke vente.

God helg! Det fortjener dere, hver og én!

——-

In other words: I visited Merci, a Parisian department store which is always mentioned on blogs and in guide books. It is found not far from my home (a thirty minute walk is nothing in this city!) and they sell all kinds of things. There is a cute car which guards the entrance, and there are three floors to explore, with lots of fun, colourful details everywhere. I found a delightful cartoon chair! Also, Merci has two cafés (one with a film theme where they show Audrey Hepburn classics on the wall, and one which is full of books) and a restaurant. I love looking at pretty things in places like this, where the smell of fresh coffee is in the air! I left with a paper bag which contains a present for my favourite person. His birthday was yesterday, you see, and tomorrow he comes to visit me. Have a nice weekend, everyone! I know I will!

Søndagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Dinosaurer, prikker, en kunstnerisk kjole (jeg vil også se ut som et maleriiiii!), Star Wars-figurer, gamle biler og enda eldre gulvklokker (alltid!), samt et fargerikt fyrverkeri av en stol. God søndag!

——

In other words: These things inspire me at the moment. Dinosaurs, polka dots, an artsy dress (I would love to look like a painting!), Star Wars figurines, old cars and even older grandfather clocks (always!) and a very colourful chair.

Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!

Turist-o-rama, andre del

Postet den av

Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!

Turist-o-rama, første del

Postet den av

Da Jonasflotte og jeg skulle være turister i egen by, ville vi gjøre det ordentlig. Han hadde ferie, og jeg var ferdig med flere frilansoppdrag, så vi valgte oss ut en intetanende torsdag og stappet den full av fine opplevelser. Vi la en plan på forhånd for å få mest mulig ut av dagen, slik vi ville gjort om vi var i en annen by enn vår egen hjemby, og stilte vekkerklokkene våre på 07.00.

Klokka ni åpner Kon-Tiki-museet på Bygdøy. Da var vi på plass! Vi hadde spist en god frokost sammen, så vi hadde mye å gå på, og jeg hadde puttet et par ekstra sko i veska, så jeg hadde nye å gå på, og vi hadde tatt bussen ut dit gjennom et solfylt landskap. Ja, for vi fikk fint vær! For en bonus, særlig etter alt regnet som har falt denne sommeren!

Jeg har besøkt dette museet én gang før, men da var jeg ganske ung, og Jonasflotte hadde ikke vært der. Ekspedisjoner og oppdagelsesferder er alltid spennende, synes jeg, og senere i augst kommer jo en ny film om akkurat Kon-Tiki, så dette passet bra. Museet er kompakt og ordentlig interessant, med en god variasjon mellom små detaljer og store linjer, og fine lokaler fulle av virkningsfullt lys og stemningsskapende lyd.

Thor Heyerdahl virker å ha vært en morsom mann, altså. Man blir ydmyk av tanken på at denne flåten og disse menneskene la ut på et så stort eventyr! Jeg synes alltid det er gøy å se ting og tang fra slike turer, og er generelt fascinert av gamle ting og maritime elementer.

Man kommer heller ikke utenom Påskeøya på snakk om Heyerdahl. Maken til spennende sted!

I kjelleren på museet får man se undersiden av flåten (det var jo litt av en konstruksjon!), omgitt av flotte vannvesener. Det største av dem er en hvalhai, som spiller en rolle i filmen som kommer, hehe.

Dessuten har de bygget huler i kjelleren! Jeg går i barndommen i slike omgivelser! Heyerdahl gjorde oppsiktsvekkende oppdagelser i huler rundt omkring, og på museet kan man gjøre det samme. Jeg snek meg rundt med et stort smil, og utforsket over alt. På bildet under kan man skimte en lav, bekmørk åpning i veggen. Jeg tok mot til meg, bøyde meg ned, listet meg inn – og kom snart stormende ut av en annen åpning, omtrent fire meter unna, med et hyl som må ha fått hele museet til å undre. Unntatt de ansatte, kanskje. Det vet jo hva som finnes der inne.

Etter to timer med historie, oppdagelser og inspirasjon, gikk vi ut i solen igjen. Bygdøy er et flott sted.

Staselige skuter og søte ender! Sånt gjør meg så glad!

I stedet for å ta bussen tilbake til byen, bestemte vi oss for å ta ferje, slik ekte turister gjerne gjør. Herlig med vind i håret! Vi forventet en sånn kjedelig, industriell sak som kjører ut til øyene hele sommeren, men i stedet var det et skikkelig sjarmtroll som la til ved siden av oss.

Vi slo oss ned sammen med en tilfeldig forsamling som snakket minst fire ulike språk i køen, og gledet oss over det gammeldagse fartøyet, den hyggelige putringen fra motoren og den blå himmelen.

Etterhvert nærmet vi oss Aker brygge, og beundret Akershus festning på vei forbi.

Så var vi fremme ved brygga, og knipset de obligatoriske turistbildene av Rådhuset…

…før vi tok trikken østover. Jeg sa at jeg syntes det var eksotisk å kjøre trikk, for før jeg flyttet til Oslo (og i en god stund etterpå!) syntes jeg jo det. Vi var hadde flaks, for vi fikk sitte på med den fine miljøtrikken som har gress, blomster og sommerfugler utenpå.

Vi gikk av midt på Grünerløkka, for vi skulle spise lunsj. Vi hadde bestemt oss for at vi bare skulle spise og drikke på sånne steder som vi tror at turister får anbefalt når de kommer hit, og første stopp ble The Nighthawk Diner. Jeg hadde ikke spist der før, bare vært innom, så det passet bra. Dette stedet har veldig gjennomført amerikansk retrostil, og sånt er alltid festlig.

Vi slo oss ned ved et blankpusset bord og bestilte fra en servitrise i klassisk uniform med skjørt og sløyfe, og jeg så meg litt rundt mens vi ventet på maten. Lokalene har sennepsgule stoler og sofaer, speil på veggene, ruter på gulvet og vifter i taket. Alle som har vært på en klassisk diner i Statene, kjenner seg igjen!

Mitt favorittelement er nok jukebox’en. En slik skulle jeg gjerne hatt hjemme!

Vi fikk etterhvert hver vår store kaffekopp og hver vår enorme lunsj. Jonas spiste en trippel sandwich, og jeg spiste gresk omelett med fetaost og spinat. Nam!

Etter å ha spist oss veldig mette, var vi klare for neste etappe i vår turiststafett. Den følger i neste del!

Ønsker for august

Postet den av

Årets åttende måned er i gang, og jeg håper den blir fin! Gjerne litt slik som dette.

Alle bildene er lisensiert, lånt og linket. Selvfølgelig.

Min august bringer med seg blant annet en tur til skogs, fine frokoster, masse frilansjobbing, is i solskinnet, konsert med et yndlingsband, radioproduksjon, kinobesøk, rusling i regnvær, brevskriving, kjolehandel (jeg skal feire meg selv etter første lønning i ny jobb, og kjolen skal være grønn!), kald øl, varme tekopper og mange klemmer. Tror og håper jeg.

Hva er dine ønsker for august?