Graphic USA

Postet den 17. februar 2014 av Synne Cinnamon

Aller først må jeg takke så mye for de mange fine tilbakemeldingene på det forrige innlegget.
Her i kommentarfeltet, Facebook, på Twitter… Takk! Jeg setter så stor pris på dere som leser.

Nå skal dere få et lite boktips! (Mammutsalget begynner jo passende nok i dag!)

Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities er den fineste reisehåndboka jeg har sett.

Cicada har samlet et kreativt kollektiv bestående av kunstnere og designere, og de har fått presentere og illustrere hver sin by. Resultatet er personlig, fargerikt, variert og veldig inspirerende.

Graphic USA har alt man forventer av en reisehåndbok – lokalkunnskap og tips om overnatting, restauranter, kaféer, markeder, muséer, parker og annet interessant, pakket inn på en helt spesiell måte. Jeg har alltid likt reiselitteratur, og denne boka gir meg ekstra lyst til å dra på eventyr!

Jeg ga denne boka til kjæresten min. Vi har allerede reist ganske mye sammen, blant annet til New York, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi utforsker Amerika.

Anbefales for de som liker å reise, de som liker å drømme seg vekk og de som liker visuelt godteri.

– – – – –
In other words: I’d like to start by saying my sincere thanks for all the kind feedback on this post. Here’s a tip in return! This beautiful book is called Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities and was published by Cicada. It is the prettiest travel handbook I have ever seen! A creative collective of artists and designers were given a city each to present and illustrate, and the result is personal, colourful, varied and truly inspiring. I love daydreaming about my next adventure by reading travel literature, and this book is such a boost. I gave it to my boyfriend, as we have already travelled together quite a lot and visited New York once, and I wrote on the first page that I hope to explore more of the US with him. This guide is highly recommended for everyone who likes travelling and visual treats.

Encore: Det magiske drivhuset

Postet den 3. februar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg holder på å gjøre meg kjent med det nye kameraet mitt. Det er som å komme til et annet land!

Min nye følgesvenn er avansert og oppdatert og full av innstillinger, og dermed krevende å bruke for en glad amatør som meg. Min nye følgesvenn kan knipse helt rå bilder når jeg bruker det riktig, og jeg prøver å lære meg hvordan jeg kan utnytte potensialet best mulig. Min nye følgesvenn kommer nok til å sette sitt preg på bloggen med tida, etterhvert som vi blir fortolige med hverandre.

Jeg beholder det lille, lilla kompaktkameraet mitt. Det har bidratt trofast i mer enn tre år, og det er fortsatt i orden, og i enkelte situasjoner kan det være praktisk med et kamera som er lite og lydløst. Dessuten har det hjulpet meg med å forevige mange fine øyeblikk, blant annet det som følger her.

Dette innlegget kommer fra den forrige bloggen, og ble publisert i september 2011. Jeg kom til å tenke på det i dag, og legger det frem på nytt nå, til ære for min forrige følgesvenn. Som en påminnelse om at man ikke trenger store, kostbare kamera og dyre redigeringsprogrammer for å formidle en stemning.

Til glede for nye lesere, som man sier, og kanskje også for gamle.

– – – – – –

Det magiske drivhuset

Noen ganger er bare bildet der – alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene.

Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe – jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

– – – – –

Dette bildet er fortsatt blant favorittene mine, mer enn to år senere. Lyset var så nydelig.

Jeg redigerer ikke bildene mine. Jeg synes verdenen som omgir oss er inspirerende nok i seg selv. Dessuten vil jeg være flink til å tilpasse meg omgivelsene og fange øyeblikkene, ikke til å endre dem i etterkant. Det er nok journalisten i meg som gjør at jeg er så prinsippfast – jeg ønsker ikke å forandre på virkeligheten, men å dokumentere den slik den er.

Kanskje får jeg en ny slik fotomulighet en dag. Da vil jeg være klar. Sammen med min nye følgesvenn.

Jeg vil fortsette å more meg med bilder, og med å dele dem med dere her inne. Det ser jeg frem til!

– – – – –

In other words: I’m slowly getting to know my new DSLR camera. It’s a whole new world! My new companion has all kinds of complex settings which I wish to learn how to make the most of. My new companion can do very cool things when I get it right. My new companion is probably going to have a certain effect on this blog as we get acquainted with eachother. I’m still going to keep my old compact camera, though. It’s a tiny and purple thing, but it has been faithful for more than three years, and it has allowed me to capture moments like this one. After a look in the archives I decided to repost it today. As a tribute to my former companion, and for new readers to see. I took this photo in my grandfather’s garden two years ago, and the deserted, overgrown greenhouse looked exactly like this. The photo has not been edited or enhanced or otherwise changed in any way. I just saw the light, pointed my little camera, and pressed the button. It was a magical sight, and I think it’s quite a magical photo. It just goes to show that you don’t really need fancy equipment or expensive editing programs to convey an atmosphere. That being said, I’m really looking forward to using my new, advanced camera to capture future moments – but I won’t edit my photos. I stand by that. Maybe it’s my journalistic education that makes this important for me. I want to learn how to adapt to the circumstances, and I want to be able to capture them then and there, not change them afterwards. I want to document reality. It is more than enough to inspire me all on its own.

Literary love

Postet den 30. januar 2014 av Synne Cinnamon

Denne uka fikk jeg en bok jeg har ønsket meg. Den kom i posten. Pakkepost og gode bøker er to av tingene jeg liker aller best, og dette var attpåtil en overraskelse fra kjæresten min, så det sier seg selv at jeg ble kjempeglad!

Nå ligger boka på nattbordet mitt, når jeg ikke går rundt med den i veska eller sitter med den oppslått i lenestolen, på trikken eller på kafé. Jeg leser stort sett alltid på et eller annet, og føler meg liksom ensom uten en litterær følgesvenn.

Jeg snublet over et gammelt intervju med en av mine yndlingsforfattere. Det var The Guardian som publiserte saken, men det var barn som stilte spørsmålene. Man kan lese hele hyggeligheten her, men jeg har klippet ut det jeg synes er aller finest, fordi jeg ville dele det med dere.

Luke, 13: Why do you think it’s so important that young people read?

Philip Pullman: For the same reason that I think it’s important that they breathe, eat, drink, sleep, run about, fool around, and have people who love and look after them. It’s part of what makes us fully human. Some people manage to get through life without reading; but I know that if I’d had to do that, an enormous part of my mind, or my soul if you like, would be missing. No one should be without the chance to let their soul grow.

Fint, sant? Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg synes forsåvidt at det gjelder uansett alder, alt sammen! Lesing er en kilde til underholdning, inspirasjon, kunnskap, refleksjon og virkelighetsflukt om hverandre. Det har vi så godt av. Store og små leseropplevelser tilfører oss noe viktig.

Jeg er så glad for at jeg leste masse som barn, og jeg er så glad for at jeg har holdt fast ved fantasien og lesegleden, og jeg kommer til å fortsette å kose meg med god litteratur så lenge jeg lever.

Var bare det, dere.

– – – – –

In other words: I recently received a book in the post. I love books as much as I love post, and I had been wanting to read it for some time, and it was a surprise from my boyfriend – obviously I was thrilled! Now the book sits on my nightstand, or hangs out in my handbag, or makes me smile while I read it in the armchair, on the tram or in cafés. I pretty much always have a book on hand, and it feels kind of lonely when I don’t have a literary companion. I love this extract from an old interview with one of my favourite authors, Philip Pullman. I could not agree more! If anything, I think this applies to all ages. Reading is a source of inspiration, entertainment, enlightenment and reflection, as well as an escape from reality. We need it. It is so rewarding. I’m so glad I read loads as a child, and I’m so happy that I’ve kept my imagination and my joy of reading. I intend to continue enjoying good literature for as long as I live. That’s all I wanted to share with ye today.

Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie

Postet den 25. januar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg klarer ikke begrense meg. Jeg tror det er grunnen til at det har tatt meg mer enn et halvt år å dele disse bildene, selv om jeg har gledet meg til å vise dem til dere, fordi jeg egentlig kanskje burde halvert mengden. Noen ting er bare for fete til at man kan utelate noe særlig.

La oss gå på museum i Paris igjen! Vi har jo utforsket flere slike sammen tidligere, som her og her. Nå har turen kommet til mitt absolutte favorittmuseum. En supersamling som ligger i Botanisk hage.

Vi besøker Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie, altså galleriet for sammenlignende anatomi og paleontologi. Muséet er blitt en bloggfavoritt (for eksempel har Elsa, Sandra og Louise vist det frem), og det er ikke rart, for tøffere omgivelser må man lete lenge etter.

Hvis du ikke er så glad i døde ting, skal du få slippe å være med. Jeg, derimot, som liker sånt som er mørkt og mystisk og skrudd, synes dette stedet er supert. Et morbid skattkammer!

Man kommer inn i et enorm, lys sal med fine art nouveau-detaljer, og det er fint i seg selv, men i tillegg er det fyllt til randen av skjeletter. Hvite knokler så langt du ser. Alskens vesener er representert, og de stirrer på deg med tomme øyehuler fra alle kanter av rommet.

Man kan bruke lang tid på å studere de forhenværende dyrene og se hvordan de er satt sammen.

Langs veggene står glasskap med mindre skapninger og skjøre hodeskaller.

De ulike artene er merket med latinske navn, skrevet på gulnede lapper med sirlig håndskrift.

Noen eksemplarer skiller seg ut, slik at de ikke er helt sikre på hva det har vært!

I andre skap står alle slags organer som er lagt på sprit. Hjerner på glass er ikke hverdagskost.

Katter! Jeg liker dem best i live, men lar meg likevel fascinere av disse groteske versjonene.

Tenk å jobbe her, da. Jeg tipper man blir ganske miljøskadd av å skjære katter og mennesker i to.

I den ene enden av salen finnes et utvalg anatomiske sjeldenheter, som de ganske enkelt kaller monstre. For eksempel kan man se en enøyd katt og en kalv med to sammenvokste hoder.

Jeg synes likevel at det er aller mest interessant å bare vandre omkring og ta meg god tid til å betrakte de ulike dyrene, de helt vanlige utgavene, for de er mer enn fascinerende nok i seg selv.

Elefant.

Elg.

Slange. Se på det stilige skjelettet!

Hval.

For et lekeland, dere!

Det er flere etasjer i bygget, og nå er det på tide å gå fra første til andre. Trappa mellom dem kunne vært hentet rett ut av huset til The Addams Family. Slike detaljer er alltid en bonus.

Fra andre etasje får man fin utsikt…

…og så kan man gå inn i et rom med et overveldende antall skuffer med håndskrevne etiketter.

Her oppe finner vi den prehistoriske avdelingen, med mammuter og sabeltanntigre og annet kult.

Samt dinosaurer!

DINOSAURER, dere.

Vi ser oss litt rundt! Jeg hviner og hopper litt innimellom, men det er bare fordi jeg er opprømt.

At det går an! Noe så fett.

Blir man litt overveldet, kan man slå seg ned på en benk for å fordøye inntrykkene.

Jeg tok med dinosaurkjeks til oss, for her i Paris er de fortsatt i handelen.

Passende proviant er prikken over i’en på et vellykket museumsbesøk, hoho.

Håper dere liker dette stedet nesten like godt som hva jeg gjør!

Jeg er glad for å kunne dele det med dere!

– – – – –

In other words: We have visited several Parisian museums together already (here and here, for instance), and now it’s time to explore my absolute favourite. The Galeries d’Anatomie comparée et de Paléontologie is a wonderful place filled with skeletons. Delightfully morbid and incredibly interesting! All kinds of creatures are represented; their white knuckles gleam in the light from the huge windows, and their empty eye sockets stare at you from every corner of the big room. Glass cabinets hold little animals and delicate skulls. Jars contain brains and other organs. Imagine working here, I bet you can develop some odd traits if you get used to cutting kittens and human heads in half… There are some anatomical rarities on display, like a one-eyed cat and a two-headed calf. Still I think the ordinary skeletons are the most fascinating, it’s just so cool to see how animals are constructed. Now, when we’ve had a good look around on the ground floor, we walk up the stairs that look like they came from the Addams Family home. (Details like these are always a bonus.) On the first floor there are prehistoric animals, like mammoths and sable tooth tigers. And dinosaurs. DINOSAURS! Let’s look around among these extinct giants! I can’t contain my excitement up there, I’m all giggly. Oh, and I brought dino biscuits for us. I hope you like this place almost as much as I do!

Paris on paper

Postet den 12. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger har man flaks.

Jeg savner Paris litt ekstra etter restaurantbesøket i forrige innlegg, og passende nok snublet jeg nylig over en samling nydelige tegninger av Lysets by fra slutten av 1800-tallet.

De er hentet herfra!

Bloggen BibliOdyssey er en variert og tilsynelatende uutømmelig kilde til visuell inspirasjon.

Disse stedene ser selvfølgelig ganske anneredes ut nå, men mange av fasadene har overlevd, slik at en gjenkjenner dem. Jeg er fast bestemt på å reise tilbake og gå disse gatene igjen i løpet av 2014.

I mellomtiden har jeg disse tegningene å drømme meg vekk i!

– – – – –

In other words: Sometimes the timing is lucky. I miss Paris more than usual after visiting this restaurant, and I just discovered these beautiful illustrations from late 18th century Paris. Perfect day dreaming material! They’re from here. (The blog BibliOdyssey is a great, varied, apparently inexhaustible source of visual inspiration.) Some of these places look different today, but many of the buildings have survived, so that one can recognise the streets. I am determined to walk along them again some time during 2014. Until then I’m enjoying these!

Pin-ups

Postet den 29. november 2013 av Synne Cinnamon

Jeg er glad for å leve i det tjueførste århundre, men jeg liker gamle og gammeldagse greier.

Jeg liker lyden av nummerskiva som snurrer rundt på gamle fasttelefoner, jeg liker store radioapparater med trepanel, jeg liker veteranbiler med dyp motordur, jeg liker den varme lyden på analogt innspilte plater. Mest av alt liker jeg klesstilen slik den var på femti- og sekstitallet!

Derfor liker jeg også gode, gamle pin-ups. (Ikke de mest utfordrende, riktignok – de må være påkledd, slik at jeg kan beundre antrekkene deres!) Jeg liker den freidige sjarmen.

Her følger seks elegante, sunne, smilende, livsglade piker med glimt i øyet.

Er de ikke flotte?

Det er så fint å tenke på at dette var drømmedamene for noen tiår siden. Når nåtidas kroppsfokus, slankehysteri og kjendissladder sniker seg inn i bevisstheten, selv om jeg gjør mitt beste for å unngå sånt til daglig, er det kjekt å kunne hente inspirasjon hos fortidas glade frøkner.

Dessuten elsker jeg bilder som disse, som viser inspirasjonen og den ferdige tegningen!

Alle bilder er lånt og linket / All photos are loaned and linked

Hot stuff, hoho.

Disse flotte jentene og jeg ønsker alle en god helg!

– – – – –

In other words: I’m quite happy about living now in the 21st century, but I really like old and old fashioned stuff. I like the sound an old land line phone makes when you pull the numbered wheel round. I like old radios with wooden panels. I like veteran cars with a deep motor I like the warm sound of analogue records. Most of all I like the clothing style of the fifties and sixties, which I why I also like good ol’ pin-ups! (The ones with proper outfits to admire, that is!) I think they look healthy and happy and elegant and that they have lots of charm. When today’s dieting, unhealthy body image and celebrity hysteria makes me fell bad, even though these are things I try to avoid in my everyday life, I like looking at these smiling ladies from a while back. Hot stuff, hoho! These gorgeous girls and I wish you a great weekend!

A surprising and sunny plan

Postet den 20. november 2013 av Synne Cinnamon

Jeg har ganske nylig kjøpt noen flybilletter. Jeg skal endelig ut på en ordentlig reise igjen, og denne gangen blir det et større og mer eksotisk eventyr enn på lenge! Åh, jeg kjenner reiselysten boble.

Dette visste jeg ikke for to uker siden, men nå er det helt sikkert:
Jeg skal til Thailand, og jeg blir borte i nesten to uker, fra 2. til 14. desember.

Oi!

Denne turen kom brått på, og det er ikke lenge til jeg drar, og jeg går glipp av halve advent, og jeg må ofre mesteparten av sparepengene mine, men jeg fikk en mulighet jeg ikke kunne gå fra meg. Jeg vet at jeg ville angret veldig om jeg ikke tok sjansen da den bød seg, så jeg grep den.

Hurra, jeg skal til Smilets land!

Det føles uvirkelig, men jeg reiser altså allerede om halvannen uke. Nå er det håndbøker og vaksiner og veksling og denslags som fyller tankene mine. Planen er å tilbringe tre døgn i Bangkok, og resten av tida skal brukes på øyhopping langs sørvestkysten av landet. Som jeg gleder meg!

Ettersom jeg aldri har vært i Thailand før, blir jeg kjempeglad for tips og innspill!

Gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet dersom dere har noe slikt å dele med meg. Jeg skal selvfølgelig dele masser av solfylte opplevelser med dere når jeg kommer tilbake!

Inntil videre koser jeg meg med en sniktitt på hva jeg kanskje har i vente.

Alle bildene er lånt og linket/All phots are borrowed and linked

Dette blir så spennende!

– – – – –

In other words: I’m going on a trip! A rather big and exotic one! It has recently been established that I’m going to spend the first half of December – from the 2nd to the 14th – in Thailand. This is a recent development which is unlike me, but when I suddenly had the chance to go, I had no choice but to seize it. I’m staying in Bangkok for three days, and the rest of the time will be spent island hopping along the southwestern coast. I have never been to Thailand, and this whole thing is so sudden, so if anyone out there has hints or tips, please share! For now I’m just looking at photos and trying to get my head around the fact that I’m off in a week and a half. Can’t wait!