I Paris er det spådd grått og vått vær hele denne uka. Vårregnet er her!
Jeg finner frem regnkåpe, rutete støvler og prikkete paraply, og så ser og hører jeg på denne.
Det går helt greit.
– – – – –
In other words: The weather in Paris is supposed to be grey and wet all week. The spring showers are here! I put on my rain coat and my tartan wellies and take out my polka dot umbrella, and I look at and listen to this little gem. No problem at all.
Her kommer andre del av kjærestehelga! Jeg beholder det drøye ordspillet i tittelen, så klart.
Det ble søndag, første påskedag. Vi sov lenge; ren luksus å sove sammen igjen etter nesten ni uker!
Så tok vi turen ut i Paris’ gater. Sola skinte, men det blåste kaldt fra nord, og jeg benyttet anledningen til å innvie en varm genser jeg fikk da Mor var på besøk i februar. Den har sløyfer i ryggen.
Vi gikk forbi mange fine hager og bakgårder, for de er jo overalt i Paris, og nå er de fulle av blomster.
Vi hadde et mål. Det gikk nemlig rykter om et relativt nyåpnet og nerdete spisested i det ellers ganske generiske området 1e arrondissement. Vi fant det. Denne fyren tok oss imot, og da visste vi at vi hadde kommet til riktig sted.
Ikke nok med at min kjære R2-D2 ønsket oss velkommen, men det var geeky effekter fra gulv til tak! For eksempel sto en Batmobile over døra, i tilfelle noen mini-mennesker trengte skyss.
Eventuelt kunne man velge The Millenium Falcon. Legg merke til toalett-anvisningen!
Vi fant oss et bord inne i lokalet. Langs veggene sto bokhyller fulle av bøker og brettspill, samt flere filmeffekter og andre rariterer. Jeg blir så veldig glad av slike steder.
En myk muppet og en røff Gremlin pyntet opp på bardisken. Dessuten kan man skimte en liten Totoro sammen med Kermit!
Vi bestilte en lett lunsj, som var ordentlig god, men jeg må nok spise cupcakes her neste gang!
Jeg må rett og slett si meg enig med Terminator, som hadde hengt igjen en lapp.
Le dernier bar avant la fin du monde anbefales for alle likesinnede!
På veien hjemover gikk vi forbi en stilig vegg…
…og så fikk vi så lyst på øl at vi datt innom en irsk pub og kjøpte hver vår Guinness.
Vi gikk forbi en lampe med en liten sjørøver inni (passende nok hadde vi smakt på rom kvelden før).
Vel hjemme snekret vi sammen to enkle omeletter med ost, paprika, purre og avocado, og så fortsatte vi med noen øl til – importerte pelikaner. Vi hadde jo ferie, begge to, og da kan man drikke øl på søndagskvelden!
Dessuten kan man se komiske kultfilmer, om man vil. Vi valgte oss The Toxic Avenger fra 1984, som ble laget av et lite og uavhengig selskap med glimt i øyet. Den var full av stereotypier og klisjéer, håpløs humor, dårlige effekter og overdreven vold. Veldig underholdende!
Dagen etter var mandag, andre påskedag, og det var min eneste dag med fri fra universitetet. Vi måtte gjøre det beste ut av den, så klart! Ettersom mye var stengt, gikk vi ut på tur igjen. Det er så godt å bare være sammen, og snakke om hva som helst, og oppdage fine gater og torg og fontener!
Vi stoppet på et åpent bakeri for å kjøpe kaffe og croissanter. Det bugnet av nybakte kaker og brød.
De hadde dessuten påskelilla stukkatur i taket og eget baguette-stativ. Herlig fransk!
Vi gikk videre og møtte noen Pacman-spøkelser! Også den siste dagen skulle få et lite nerdepreg.
Vi promenerte på lykke og fromme, hånd i hånd. Vi oppdaget en aldeles nydelig passasje i nabolaget, som noen ganger er stengt, men som jeg skal tilbake til når den blir enda grønnere.
Så slo vi oss ned i en park. Den var full av glade barn som lette etter påskeegg i buskene, og av foreldre med lure smil, så det var en koselig bonus! Påskeliljer, andedam og paviljong er heller ikke å forakte. Vi fant oss et hjørne med mye sol og fin utsikt.
Vi satt lenge og leste i hver vår bok på en benk i sola. Det er noe av det beste jeg vet.
En fugl landet i treet over oss, og en tørr kvast falt ned i fanget mitt, så jeg følte meg litt som Askepott.
Utpå ettermiddagen var det tid for sen lunsj på en bistro i nærheten.
Jeg valgte salat med tunfisk, egg, tomat, potet, løk, gulrot, agurk, oliven, rødbeter og balsamico. Kanskje den største og mest mettende salaten noensinne, faktisk.
Her gikk kjærestetida mot slutten, for flyet skulle ta fyren tilbake til Norge på mandag kveld.
Jeg fulgte Jonasflotte til bussen og felte noen tårer bak solbrillene. Vi sees igjen om tre uker, og da skal vi på en liten ferietur som jeg skal fortelle dere mer om etterhvert!
Mandagskvelden føltes som en søndagskveld. Jeg tilbragte den med skolebøker og en spiselig katt…
…og med et hjerte som kan leve lenge på gjensynet og alt det fine Jonas og jeg fylte påskehelga med.
De beste visittene er nok kanskje kjærestevisittene, altså.
– – – – –
In other words: Here’s the second part of my Easter weekend with my boyfriend! I’m keeping the goofy wordplay in the title, of course. We slept until late on Sunday, just because it’s such a luxury to sleep next to eachother after almost nine weeks apart. It was a windy, chilly day in Paris, so I wore a new jumper which has bows down the back. We went for a walk in the sunshine, past pretty gardens in bloom, and our goal was a geeky place called Le dernier bar avant la fin du monde. As you can see, it is full of nerdy goodies! After having had our lunch there, we walked on, passing a colourful wall, and when we suddenly felt like a beer we dropped in at an Irish bar for a pint. On our way home we saw a lamp with a little pirate on it (appropriately enough we had tasted rum the night before). Back at the apartment we whipped up two omelettes with cheese, bell pepper, leek and avocado, and we had some more beer to go with it. This time we opted for some imported pelicans. It was a holiday – it’s okay to drink beer on Sunday in those cases! It is also okay to watch cult films. We chose The Toxic Avenger from 1984, which was full of stereotypes, hopeless humour, lousy special effects and exaggerated violence. Very entertaining! The day after, Monday, was my only day off from university. We had to make the most of it! Many places were closed because of the bank holiday, but we went for another walk and found an impressive fountain. We stopped at a bakery for coffee and croissants, and they had pretty ceiling decor and a baguette stand. Oh-so French! We continued our promenade past some Pacman ghosts, which ensured a certain geek level on the last day as well. After exploring a beautiful backyard passage in the neighbourhood, we found a bench in a park. There were children searching for Easter eggs in the bushes, and parents watching them with clever smiles – a lovely bonus! I also liked the lilies, the little pond and the pavilion which made up our view from the bench. We sat in the sun reading together, and that really is one of my utmost favourite things to do. In the late afternoon we had huge salads for lunch, and then it was time to say goodbye again. I followed my boyfriend back to the bus stop and shed a few tears behind my sunglasses. We’ll see eachother in three weeks, and we have a fun trip planned, which I’ll tell ye more about. I spent my Monday evening – which felt more like a Sunday evening – with some school books and an edible cat, and my heart was happy from the reunion and all the things we had done over the last days. I must admit that my favourite visits are probably the boyfriend visits.
Nei, jeg kunne faktisk ikke dy meg hva angår overskriften… Jeg har hatt det så fint i helga, jeg. Det skulle bli en utrolig koselig og ganske så nerdete langhelg med påskefeiring og kjærestebesøk!
Etter åtte uker i hvert sitt land var to stykker veldig glade for å sees i Paris på torsdag kveld. Jeg dro til Denfert Rochereau for å møte den flotteste jeg vet om, for han kom med flybussen og skumringen. Jeg benyttet ventetida til å forevige den fine metroinngangen (legg merke til piksel-figuren!)…
…og til å beundre de knallgrønne skuddene i kveldssola. Ingenting er så grønt som blader om våren!
Så kom bussen, og ombord var gutten, og jenta tok ham imot, og de var så glade for å se hverandre, og og alle hjerter gledet seg. Vi tok metroen tilbake til leiligheten min og holdt hender hele veien.
Vel hjemme begynte vi med å drikke kaffe og spise Dinosaurkjeks. Slik starter ethvert kjærestebesøk, det er blitt vår tradisjon! Vi husker begge denne delikatessen fra oppveksten, men slike kjeks har jo forsvunnet fra det norske markedet av en eller annen underlig grunn, så jeg ble veldig glad da jeg fant dem her! Det er ett klistremerke i hver pakke. Denne gangen fikk vi et vi ikke har fått før, nemlig selveste Tyrannosaurus! Det tok vi som et godt tegn. Jeg laget dessuten en liste over alt vi hadde snakket om å gjøre sammen, og den var fin å titte på mens vi knasket dinosaurer.
På veggen over sofaen hang ordet «Easter». Enkelt og greit!
Selv om det begynte å bli sent, og selv om det var skjærtorsdag, tok vi turen ut for å spise. Franskmennene tar ikke helligdager så tungt, og er grunnleggende glade i skikkelig mat, så det er liksom alltid mulig å få seg et godt måltid i denne byen! Vi valgte oss en liten, familiedrevet restaurant rett rundt hjørnet, som tilfeldigvis lager vanvittig god pizza med perfekt bunn, og drakk vin til.
Vi skålte for oss selv, og for fire hele døgn som vil kunne fylle med kos. Finfin torsdagskveld!
På fredagen sto jeg opp klokka seks og dro til universitetet, mens Jonasflotte sov videre. Jeg skulle ha deleksamen i fransk muntlig forståelse, og jeg tror og håper at det gikk ganske greit, selv om det er ganske distraherende å endelig ha kjæresten i samme by!
Vi møttes til lunsj, og så tok vi toget ut av byen i det fine været, og så slo vi på stortromma ved å besøke Château de Versailles.
Jeg har vært der en gang før, men jeg tror at en slik visitt er like overveldende hver gang. Dere blir vel ikke overrasket når jeg sier at dette palasset får sitt eget innlegg etterhvert?
Vi ruslet rundt i ekstremt utsmykkede omgivelser i timevis, og så satte vi kursen mot sentrum igjen.
På veien stakk vi innom en chocolatier, for dagen etter var jo påskeaften! Da skal det letes etter egg, må vite. Vi tenkte å gjemme hvert vårt sjokoladeegg, og da Jeff de Bruges sin påskereklame så slik ut, var det ikke tvil om hvor vi skulle kjøpe dem.
Det franske ordet for påske er altså Pâques, og det uttales nesten som «pac» i Pacman! Kudos til denne sjokolademakeren for sin herlig nerdete retrokampanje!
Vi reiste hjem med hver vår pene pose med cellofan og silkepapir og forventninger oppi.
Fredagskvelden tilbragte vi hjemme, fulle av inntrykk etter dagens Versailles-utflukt. Vi lagde suveren middag med ferske pastaputer fra et annet lite sted som tilfeldigvis ligger rett rundt hjørnet. Håndlaget ravioli med hvitløk og persille, eller med ost og sitron, eller med eple og timian? Vel bekomme.
Med noen episoder av en skrudd, britisk serie og litt importert påskemarsipan på toppen av det hele, ble langfredagskvelden helt optimal!
Dagen etter kunne vi stå opp sammen og spise kosefrokost. Sånne småting blir jo en enorm luksus når man bor langt unna hverandre til daglig! Med ferskt brød, god ost, avocado, cherrytomater, kirsebæryoughurt og ikke minst kaffe i passende kopper var påskemorgenen et faktum.
Eggjakten fulgte. Jeg kan ikke annet enn krype til korset og tilstå at jeg måtte lete lengst – jeg holdt på i en hel time. I min egen, knøttlille leilighet. At det går an! Jonasflotte måtte gi meg flere hint før jeg endelig fant egget mitt. Den luringen hadde teipet det fast på baksiden av kjøleskapet. Livet er hardt, men sjokolade smaker aldri bedre enn når man har jobbet for den! Det ble offisielt påske i år også!
Nå var det tid for shopping. Ikke av den klassiske typen som innebærer klesplagg og skoesker, men av den nerdete typen! Pariserne er glade i dataspill, både nye, aktuelle spill og gamle, sjarmerende travere. Markedet er mye større enn i Norge, og det finnes mange uavhengige og spesialiserte spillforretninger her. Det er rene godtebutikker for geeks! Jonasflotte og jeg besøkte fem eller seks slike butikker på rad, og trivdes veldig godt blant mange hundre hyllemeter med nye og gamle spill. For øvrig fikk vi selskap av kjente motiver på gulv, i trapper og i tak…
…og av digre figurer i full strørrelse.
Forretninger som drives av og for entusiaster, med personlig preg: Jeg blir så glad av sånt, jeg!
Etter å ha gått fra butikk til butikk en god stund, var det tid for litt avveksling. Vi gikk innom et boulangerie og kjøpte med oss to terter – én med sitron og én med jordbær – og fant oss en park.
Vi slo oss ned på en benk under et tre med røde blader, og spiste bakervarene med stor iver.
Så ruslet vi litt til, blant annet gjennom en fin tunnell som jeg tror har pleid å være et elveleie.
Til slutt falt lørdagskvelden over byen. Den tilbragte vi hos fine Ida, sammen med det såkalte franskbeinet hennes, og dessuten vårt felles vennepar Anja og Magnus. Det var veldig koselig, og vi fikk smake på hjemmekrydret rom, og vi snakket om gamle reklamefilmer og byråkrati og slott og sjokolade. Jonasflotte og jeg rakk siste metro hjemover, og så var vi halvveis i kjærestebesøket, og godt fornøyde med alt vi hadde gjort så langt.
Del to av superhelga kommer etterhvert! Håper alle har hatt en strålende påskeferie!
– – – – –
In other words: Nope, I just couldn’t help myself regarding the title of this post. This is what the first part of my long, lovely and deliciously nerdy Easter weekend looked like! My boyfriend came to visit on Thursday, and I waited for him at the bus station where there were pixels on the wall and new leaves on the branches. The bus brought the boy, and the teary-eyed girl embraced him, and after more than eight weeks apart they were very happy to see eachother. We held hands all the way to my apartment, and we started off by having Dinosaur biscuits (can’t buy them in Norway anymore!) and made a list of everything we wanted to do. The Word of the Week above my sofa was Easter, quite simply! We went out to eat at a little Italian restaurant on Thursday night, and the morning after I got up at six to go to the university for a midterm exam. I think I did alright, although it is fairly distracting to know that your boyfriend is finally in the same city as you. We met for lunch and then took the train out the the Versailles Castle. I have been there once before, but that place is overwhelming, and deserves its own post! After walking around in the wondrous environment for hours on end, we went back to the centre of Paris. On the way back we bought Easter eggs at Jeff de Bruges – we needed something to hide on Saturday morning, and the choice was easy when we saw the retro, nerdy campaign! We spent the evening in with hand made pasta from another little place around the corner, and with a few episodes of a twisted British television show. When we woke up the day after, we could have breakfast together, and that is such a luxury when you live far apart! Fresh bread, good cheese, avocado, cherry tomatoes, yoghurt and black coffee from themed mugs made for the perfect way to start the day. In Norway we search for eggs on Saturday morning, and off we were! I must admit I took the longest – I needed an hour to find an egg in my own, tiny apartment! How’s that even possible? Well, my scheming boyfriend had taped in to the back of my refrigerator. It’s a hard-knock life, but chocolate tastes even better when you’ve had to work for it! After the egg hunt we went for a delightfully geeky shopping spree. We visited five or six gaming shops in a row, which had a great stock of old and new games, and which were personalised with colorful motifs and huge figurines. These stores, run by and for the fans, make me so happy! After a few hours in computer game mode, it was time for a new change. We bought two little tarts at a bakery and ate them in a park, on a bench under a red tree. We then went for a little walk, along something that probably used to be a river bed. When the evening fell, we were invited to Ida’s place, where we talked about all kinds of things and tasted home-made spiced rum. We caught the last metro home and were very happy with how the first two days turned out. The next part of the weekend is coming up! I hope ye all had a lovely Easter!
Yes, I do.
Det er fine, fargerike, personlige, søte sykler overalt i Paris! Nå som våren er her, er det ekstra mange av dem (selv om man kan sykle her året rundt, ettersom det ikke ligger snø gjennom vinteren). Jeg synes det er så hyggelig å se blide folk på sykler, og her er det mye mer utbredt enn i Norge, blant alle typer mennesker. Unge, gamle, damer, menn, forretningsfolk, studenter… Veldig mange tar sykkelen fatt, og det synes på bybildet.
Sykler er jo ikke bare fine å se på, de er miljøvennlige også. Paris sliter i perioder med mye luftforurensning, så det er kjempebra at folk velger å tråkke i stedet for å kjøre bil. Trafikksystemet er også godt tilpasset med egne filer, felt og lys for syklister. Kanskje en dag, Norge! Selv har jeg har ikke syklet her ennå, for det er ikke alltid så praktisk (les: sømmelig) å sykle når man sverger til skjørt og kjoler, men jeg har veldig lyst til å låne eller leie en sykkel og ta en tur på en solfylt dag!
Om det er for tidlig å finne frem sykkelen hjemme i gamlelandet, men man har lyst til å være litt miljøvennlig likevel: Slukk lyset denne lørdagskvelden! Jeg skal markere Earth Hour mellom 20.30 og 21.30, og jeg har oppfordret hele klassen vår til å gjøre det samme (det var overraskende få som kjente til fenomenet, så da kan man benytte anledningen til å spre budskapet!). Det koster så lite å tenne noen levende lys, slå av taklampene og ta del i denne verdensomspennende bevegelsen. Dessuten er det veldig stemningsfullt! For ikke å snakke om nerdete: Join the Dark Side, muahaha!
Forresten, dere: Tusen, tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått de siste dagene. På de åtte sannhetene, og særlig på antiteksten, som jeg var litt nervøs for å legge ut. Det betyr mye for meg! Jeg smiler hver eneste gang noen legger igjen en hilsen, og det er så godt å vite at jeg kan tillate meg (og tørre, hihi!) å være personlig. Dere gjør meg skikkelig glad.
Nyt helga!
– – – – –
In other words: Paris is full of cute, colourful bicycles! Now that spring is here, there are even more that usual. I love seeing smiley people riding bikes, and this is a more common sight here than in Norway, among all kinds of people. The old, the young, men, women, business people, students… There are many who choose to cycle, and that is clearly visible on the streets. Bikes aren’t only charming, they’re also good for the environment. Paris struggles with high air pollution, and it’s such a good thing if people go by bike instead of by car. The traffic system is well adapted with lanes, crossings and lights for cyclists. I myself haven’t cycled yet – it is not always practical (or appropriate) when you swear by skirts and dresses – but I’d like to borrow or rent a bike and go for a spin on a sunny day! If you want to do something for the environment, but you can’t go cycling: Turn off the lights this Saturday evening! I am taking part in Earth Hour between 20.30 and 21.30. It takes so little to light a few candles, switch off the lamps and participate in this global movement. What’s more, it’s very cozy, not to mention nerdy: Join the Dark Side, muahaha! Hey, I also want to say thanks for all the lovely comments I have received on my last posts. Especially this one, which I was nervous about. It really means a lot to me. I smile every time someone leaves a few words, and it feels so good that I can permit myself (and be brave enough!) to write in a personal way. Ye make me happy. Enjoy the weekend!
Jeg er blitt utfordret av Tine Katrine og Ragnhild, og serverer herved åtte sannheter om meg selv.
– Jeg har aldri prøvd å røyke eller snuse. Det har aldri fristet. Jeg skjønner ikke greia med tobakk.
– Jeg produserer melodier og tekster konstant. De bare dukker opp. Personer og steder som betyr mye for meg, får etterhvert sin egen melodi. Noen ganger hører teksten med, andre ikke. Så utbroderer jeg gjerne; jeg synger inn, skriver ned, finner annenstemmer, synger inn på nytt… Iblant lar jeg snuttene ligge en stund, og så tar jeg dem frem igjen. Jeg kunne sikkert lage fire album på rappen av alt det musikalske materialet jeg har liggende, haha. Det er likevel bare noe jeg gjør fordi det er gøy. Noe jeg gjør nettopp fordi det bare dukker opp.
– Jeg har aldri plukket et eneste øyenbryn. Jeg tenker heller ikke noe særlig over brynene til folk jeg møter, tror jeg. De bare er der, jo! Om folk ser på meg og tenker at jeg har uryddige, buskete bryn, synes jeg faktisk at det er deres problem i stedet for mitt.
– Jeg er egentlig ikke så glad i slike bloggfenomener som går fra person til person (men jeg byr på sannheter likevel, da!). Jeg har aldri fylt ut en sånn klassisk liste, for eksempel. Jeg tenkte å lage min egen liste etterhvert, for å se om det føles riktigere – jeg opplever det som litt lite kreativt, bare. For to uker siden fikk jeg en hyggelig utmerkelse av Tanketrollet, men det føles ikke riktig for meg å sette av et helt innlegg til et slikt kosept, så jeg benytter anledningen til å takke så mye her i stedet. Jeg må gjøre ting på min egen måte iblant, liksom, og lage blogginnlegg på mine egne premisser. Det bunner vel i at jeg er journalist, tenker jeg, for vi er jo opptatt av kildekritikk og eksklusivitet og en personlig stemme og sånt – og så handler det nok litt om at jeg er så egenrådig også, hoho!
– Jeg kan sjonglere. Med tre baller foreløpig, og med mål om fire etterhvert.
– Jeg er ikke spesielt begeistret for reality-TV, men jeg har en såkalt guilty pleasure. Den er så til de grader guilty, og den heter Say yes to the dress. Unnskyld uttrykket, folkens, men det er jo snakk om kjoleporno! Utrolige kreasjoner til svimlende priser, som de fleste bare kan drømme om. Jeg kommer nok aldri til å stå hvit brud, så da lever jeg like gjerne gjennom disse damene med vanvittige kjoler og enorme budsjett. Dessuten liker jeg å finne frem min dømmende side når jeg ser på; jeg tillater meg å le litt av de falske puppene og de pinlig tradisjonelle kjønnsrollene («ringer mannen gråtende og tigger om noen tusen dollar ekstra, jeg»). Fascinasjonen for kjoler, derimot, den er helt seriøs!
– Den tredje tåa på den høyre foten min er for lang. Latterlig lang, liksom. Den ødelegger den fine bueformen som foten egentlig skal ha, og gnager inni enkelte sko.
– Det er nå sju uker siden sist jeg så kjæresten min. Det er lenger tid enn noen gang før. Om under to uker kommer han på besøk igjen, og det blir så bra, for dette går på konsentrasjonen løs… Ikke bare føles det veldig lenge, det begynner å føles for lenge. Jeg savner ham sånn! I den forbindelse har jeg skrevet et innlegg som dukker opp om noen dager, som jeg er litt nervøs for å legge ut (har faktisk hatt det liggende i to uker allerede, hihi) – så jeg håper dere tar godt imot det.
Det var alle åtte! På dette tidspunktet virker det som at de aller fleste har fått denne utfordringen, men jeg sender den gjerne videre til dem som vil ha den! Fritt frem, fininger.
– – – – –
In other words: I was challenged to share eight truths about myself. Here we go: 1) I’ve never tried smoking. It has never been tempting, and I don’t get cigarettes at all. 2) I produce music and lyrics constantly. They just materialise in my head. Important people and places get their own melody after a while. Some times the notes come to me first, and other times there are words which I then find music for. I write it down, record it, find harmonies, record again… I could probably make four albums in a snap with all the musical material I have lying around, haha. It’s just something I do because I like it and because things just keep materialising. 3) I’ve never plucked an eyebrow. I never really think about what others’ look like either. They’re there, and that’s it, right? If someone thinks my eyebrows look bad, I actually think that’s their problem instead of mine. 4) I’m not really a fan of blog phenomena like this. For example, I’ve never filled out one of those classic lists. I just feel like it’s not creative enough, so I was thinking of making my own list some day soon. This aversion might have to do with the fact that I’m a journalist, and we’re very into good sources and exclusivity and personality and those things, but it might also just mean that I’m a little headstrong! 5) I can juggle. 6) I’m no fan of reality TV, but I do have a guilty pleasure which is very guilty indeed. It is called Say yes to the dress. Pardon my French, people, but we’re talking dress porn! Stunning creations with prices that are far beyond reach. I will probably never have a white wedding, so I like to live a little through those ladies with their huge budgets. I also like to let out my judgmental side, because I think it’s allowed to laugh a little at the brides’ huge, store bought boobs, or the embarrassing phone calls with the crying and the begging the husbands for more money. The fascination with dresses, however, is a serious matter. 7) My middle toe on my right foot is ridiculously long. It breaks the nice curve that feet are supposed to have. 8) I haven’t seen my boyfriend in seven weeks. That is longer than we’ve ever gone without seeing eachother. He’s coming to visit me in a little less than two weeks, and that’s a very good thing, as this is starting to get to me. A seven week period doesn’t only feel long, it feels too long. As a result I’ve written a post that I’ll publish in a few days, which I’m a little nervous about (it has in fact been done for a few weeks already). Be kind, won’t ye? There we go, that’s all eight! By the way, I know I’m way behind on this thing (and that has to do with point 4, ye know) – but if anyone else hasn’t done this yet, feel free to go ahead and consider this a challenge!
Happy Saint Patrick’s Day, alle sammen!
Flagget er heiset, ukens ord er «Paddy» og jeg hører på denne spillelisten for anledningen. Hurra!
17. mars er altså Irlands nasjonaldag, og jeg lengter alltid litt ekstra tilbake til Den grønne øya på denne dagen. Jeg har bodd der i et år, vet dere! Jeg elsker markeringer av alle slag, og hadde håpet at det var nok irer og andre entusiaster i Paris til at jeg kunne se en Paddy-parade i dag, men det er visst ikke noe opptog her. Da blir jeg inne og vifter med flagget for meg selv, haha.
Jeg inviterte i alle fall til en liten «apéro» i går kveld. Vi var til sammen ti stykker i min tjue kvadratmeter store lille leilighet. Intimt og veldig koselig! Jeg kan jo ikke bake her, ettersom jeg ikke har stekeovn, men vanligvis pleier jeg å invitere på scones (for det spiste jeg der hele tida, hoho) eller kake med grønn glasur. I år nøyde jeg med med å skaffe drikke, snop og snacks. Det skulle vise seg å være vanskelig å finne grønt godteri, men jeg lyktes til en viss grad!
Jeg iførte meg min kanskje aller fineste kjole. Grønn er jo favorittfargen min uansett, og jeg blir øyeblikkelig og inderlig glad når jeg setter på meg denne! Fine kjoler burde være tilgjengelig på resept.
Gjestene hadde også fått beskjed om å kle seg i grønt, og folk fulgte opp som best de kunne. Ida påsto i forkant at hun ikke hadde et eneste grønt plagg, men det viste seg å være løgn, så hun slapp inn. (Har dere besøkt den flotte bloggen hennes etter at hun pusset opp, eller? Anbefales!)
Etterhvert ble vi en variert gjeng fra landene Frankrike, Norge, Russland, Mexico, Tsjekkia og Sverige, som alle skålte sammen for å feire Irland. Noe så fint!
Vi var hos meg i fire timer før vi tok turen ut – da klokka slo midnatt, måtte vi jo være på en irsk pub!
Ahh, Guinness. Jeg blir ikke så veldig mye mer fornøyd enn jeg er på dette bildet.
Jeg nevnte at jeg fant en firkløver forleden, sant? Nå har den ligget i press en stund, og her er et bildebevis! Kløver, eller shamrock som den heter i Irland, er nasjonalsymbolet på dette nydelige landet. Ekstra passende å vise den frem på en dag som denne, altså!
Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre med den, men jeg føler på meg at den vil bringe lykke.
«Luck of the Irish» er et eget begrep. Kanskje litt av den har smittet over på meg? De føler seg så heldige der ute på den smaragdgrønne øya si, og det har de all grunn til. (Dessuten har de leprechauns som sørger for at ting går veien!) Jeg føler meg også veldig heldig som har fått bo der et år, og muligens blir det flere i framtida.
My beloved Isle of Éire, jeg savner deg. Gratulerer med dagen!
– – – – –
In other words: Happy Saint Patrick’s Day! The 17th of March is the national holiday of Ireland. As I’ve lived there for a year, this day is important to me. I love all kinds of celebrations, and I was disappointed to learn that there is no parade in Paris, but last night I invited friends over for an «apéro». Normally I bake something, like the type of scones I always ate when I lived there or a cake with a green glaze, but here in Paris I have no stove. The simple solution: Snacks and sweets! I put on my green dress, which always makes me instantly happy. Pretty dresses should be available on prescription! My guests also wore green (even Ida, who said in advance she had no green garments, found something!), and we listened to my playlist and had a good time. We represented many different countries (Norway, France, Russia, The Czech Republic, Sweden and Mexico), but we all came together to celebrate Ireland – how nice is that? Around midnight we went to an Irish pub in the neighbourhood, and I had Guinness, of course! I don’t get much happier than I am in the photo above. I’d also like to share the four leaf clover that I found recently! Good timing – the shamrock, as they call it in Ireland, is their national symbol. I’ve pressed and flattened it, and here’s proof! I’m not sure what to do with it as this point, to be honest, but I hope it will bring good fortune. «Luck of the Irish» is a whole thing, and maybe some of it rubbed off on me? The Irish are so happy and feel so blessed on their Emerald Isle, and for good reason. What’s more, they have leprechauns working in the shadows! I feel lucky to have lived there, and maybe I’ll do so again one day. My beloved Éire, I miss you. Congratulations on this happy day!
Været er omtrent like uforutsigbart som frilanserlivet! Jeg burde vært ute og kastet snøballer (vi har fått et nytt snøfall, håhå, så det er lyst og lunt og pent overalt!), men i stedet sitter jeg inne og jobber.
Jeg har heldigvis fine utklipp og annet inspirerende å se på, da!
En annonse med teksten «Happy is the new chic» (egentlig burde jeg bare streke over «the new», for etter min mening er et stort smil verdens fineste og mest tidløse tilbehør!). Et dramatisk, rotete svart/hvitt-trykk som jeg fikk på et lite galleri. En holdningskampanje for gjenvinning av lyspærer som spiller på Lucky Luke (jeg elsker at tegneserier er allemannseie her!). En liten bok full av gamle bilder og postkort fra Paris. En dobbelside fra en gratisavis med fine tegninger av forskjellige typer. En enkel og pen kjole (i en farge som jeg sikkert bare ville forsvinne i, men likevel!).
I dag startet jeg dagen med vaffelbrunsj, forresten, sammen med Ida og en ny venninne. Hadde ikke spist vafler på et halvt år! Det var supergodt! Nesten ingenting er som nystekt vaffel med brunost på.
– – – – –
In other words: The weather is as unpredictable as the work load of a freelancer! I am really busy at the moment, so even though I should be outside having fun in the snow (!) before it melts, I am inside working. Luckily I have some inspiration on hand! An advertisement which says «Happy is the new chic» (although I should just strike out «the new», because in my opinion a big smile is the prettiest and most timeless of accessories!). A dramatic, messy black and white print which I was given in a little gallery. A campaign for recycling light bulbs which is a reference to Lucky Luke (I love that cartoons are so generally appreciated here!). A little book full of old photos and post cards from Paris. A double spread in a free paper with cute drawings of different types of people. A simple, pretty dress (in a colour which would probably wash me out, but nonetheless!). By the way, my day began with waffles in the company of Ida and a new friend. I hadn’t had waffles in six months, and it was such a treat!
