Postkasseluksus

Jeg blir like begeistret hver gang det ligger noe og venter på meg i postkassen, og jeg vil gjerne vise dere noen forsendelser fra den siste tiden. Jeg har tenkt en hel del på Posten etter at jeg sluttet som lørdagsbud i enden av juni (men jeg må innrømme at jeg ikke savner å måtte gå tidlig hjem på fredager og stå tidlig opp på lørdager, da!), så det er ekstra hyggelig å sende og motta egen post denne sommeren.

Jeg har forresten midlertidig adresse for øyeblikket, så den er ikke å finne på bloggen. Så snart jeg flytter til et mer permanent tilholdssted, skal jeg dele adressen med dere igjen.

Vi kan jo begynne med noen pene og morsomme postkort fra fjern og nær. Nærmere bestemt fra Geiranger, Trondheim, Oslo (hei, Tine Katrine!), Skåne og Dublin. Takk, alle sammen!

Jeg fikk også en vattert konvolutt forleden, med et tegneseriefrimerke på.

Den kom fra Ina, og inneholdt fire fargerike teposer og en bille! Takk, så morsomt og snilt!

Anhenget minner veldig om en annen seksbeint fyr fra dette innlegget på den forrige bloggen, hihi.

Så til sommerens absolutte post-overraskelse. Plutselig kom en stor, hvit bobleplastkonvolutt fra uventet hold og bragte med seg min nyeste favoritt.

Iiiih, en egen ordbok full av sånne ord som jeg elsker! Med rygg som får den til å se eldgammel ut…

…og med forfatterens signatur inni, som om ikke boken var nok i seg selv.

Når man blar i den, hopper det frem en mengde morsomme ord og uttrykk som bør holdes i hevd.

De er forklart på festlig vis, og gjerne illustrert med bisarre bilder.

Jeg leser og ler og koser meg veldig. Det finnes også en mindre uskyldig seksjon, som er forselglet og utstyrt med aldersgrense og advarsel – og som jeg ærlig talt ikke har åpnet ennå, hoho.

Her må jeg nok stålsette meg!

Hele boken bærer preg av mye humor og stor interesse for språk. Helt midt i blinken for slike som meg, og optimalt, lett lesestoff til regntunge sommerkvelder etter lange arbeidsdager. Fra en leser som trodde den ville gjøre meg glad. Det gjorde den virkelig! Tusen takk, gamle bardun!

Herlighet, så heldig jeg er.

Dere, i dag er det én måned siden jeg flyttet fra Søstrene Suse til Et dryss kanel. Det var litt skummelt, og det er fortsatt småting jeg vil endre på og utvikle, men alt i alt er jeg godt fornøyd med den første tiden. Jeg har funnet meg til rette; jeg trives her inne. Jeg håper det samme gjelder dere, og jeg synes det er så hyggelig at dere blir med videre på ferden! Jeg ser frem til en spennende høst, og til å dele mine gleder med dere. God søndag til alle!

Onsdagsrapport og alenekino

Oi, det er kveld allerede! Jeg jobber mest mulig for tiden, og dagen går så fort! Hjemmekontor er virkelig noe for meg; jeg kan kjøpe knallgule roser som lyser opp på bordet, og legge inn pauser med Gilmore Girls-epoisoder eller Mummi-lektyre, og sette opp vinduene så det blir sommerlig gjennomtrekk i hele leiligheten, og møte venner ute til lunsj, og drikke så mye lakriste jeg vil, og ta en joggetur når jeg blir rastløs. Hverdagsluksus, alt sammen.

Dessuten har jeg belønnet meg selv med en kinotur i dag, helt alene. Jeg synes det er så fint med kinobesøk på egenhånd! Da kan man velge film uten å måtte ha hensyn til andres preferanser og timeplaner, og drømme seg helt og holdent vekk i mørket, og spise opp alt snopet selv… Jeg pleier å gå på kino omtrent en gang i uken. Jeg veksler gjerne mellom å se storfilmene sammen med venner, og å se mindre og mer sære ting alene. I kveld så jeg Hva gjør vi nå?, som jeg fikk anbefalt av en venninne. Den var både morsom, sterk og rørende, og jeg anbefaler den herved videre til dere.

Jeg elsker at foajéen på Klingenberg kino minner meg om et grelt og gammeldags sirkus.

Ved kiosken kan man slå seg ned på myke sofaer – ikke harde benker som på de nyere kinoene, men ordentlige sofaer – slik at man slipper å stå i kø med hendene fulle av snacks.

I trappen ned til underetasjen henger lampetter som kaster fine skygger.

Inne i selve salen har setene den karakteristiske kinofargen. Dyprød og full av forventning.

Her så jeg en fransk-libanesisk-egyptisk-italiensk film som inneholdt en kirke, en moské, mange høner og geiter, en gruppe magedansere, flere sangsekvenser og en stor mengde hasj. Ja, det går an.

Slik var altså kvelden min. Håper alle hadde en fin onsdag, og at torsdagen blir like bra!

Hva var det siste du så på kino?

Kjoledager

Jeg frilanser og drikker kaffe på balkongen for tiden. Riktig fint. Tenk at det bare er en uke igjen av juli!

Min blåblomstrende nye venn fikk bli med hjem fra Paris i vår, og kommer til sin rett nå. Selv om solen ikke skinner hele tiden, så er det varmt nok til at man kan bruke sommerkjolene!

I dag er Jonasflotte og jeg turister i egen by (dette ganske ambisiøse prosjektet skal jeg fortelle mer om senere), og i kveld skal vi på kino med et par venner. Vi skal se The Dark Knight Rises, så klart. I storsalen på Colosseum, så klart. Jeg gleder meg max, så klart.

Ha en fin torsdag, dere!

Selvsagt på en dag som denne

Så var den her. Datoen som aldri blir den samme, ett år etter.

Bare én topp og én type blomst duger på denne dagen.

Alt godt til de etterlatte.

Jeg skrev noen innlegg om terroren i fjor, på den forrige bloggen. Om hvordan det var å være i sentrum da bomben sprang, før vi visste hvordan det skulle utvikle seg videre (her). Om tankene og tårene som kom da det gikk opp for oss hva som egentlig hadde skjedd (her). Om hvordan jeg relaterte til ungdommene på Utøya og hvordan den horrible helgen kunne oppsummeres (her). Jeg hadde tenkt å begrense meg til de tre innleggene, men det dukket likevel opp en og annen trist oppdatering utover sommeren 2011 – det skulle bare mangle. Jeg sørget lenge. Det føles uvirkelig å lese mine egne ord på nytt i dag.

Jeg holder meg unna minnesendinger og sånt, for jeg har nok med meg selv på slike dager. Jeg har tatt det rolig og hatt det hyggelig hittil, selv om jeg gråter litt innimellom. Jeg har spist kosefrokost med speilegg og scones, og drukket kaffe fra Mummikopp med et kakestykke til, og klemt mye på Jonasflotte. I kveld skal jeg på minnekonsert på Rådhusplassen – ikke nødvendigvis fordi jeg har veldig lyst til å være der, men fordi jeg ikke har lyst til å ikke være der, om det i det hele tatt gir mening. Vi står sammen nå som vi gjorde da.

Ha en god dag etter forholdene! Ta vare på hverandre!

Instagram: Første lappeteppe på ny blogg

La oss ta en kvadratisk oppsummering av den siste tiden! Bildene blir litt mindre her inne enn på den forrige bloggen, er jeg redd, men jeg skal se om jeg kan endre det før neste telefonrapport. De tre tidligere lappeteppene mine kan man forresten finne her, her og her!

Mater (fra Disneyfilmen Biler) i selvbygget legoversjon, en skål med pene drops, en dramatisk himmel.

Et nydelig modellskip, en sniktitt på blomstene på nabobalkongen, en nerdete topp jeg er glad i.

En nydelig pai med sitronkrem og pinjekjerner, en morsom jordbruksmaskin (jeg vet ikke hva det er eller hva den brukes til, men den ser tøff ut!), begredelige værvarseler i lokalavisene.

Sommersnacks i form av kirsebær, en magisk virvel i bakebollen, et brevskriververksted.

Morsomme menyer, en hjerteformet green på golfbanen, en overdådig rose i nabolaget.

Iste med fersken, en kattedør (jeg savner så sårt å ha katt!) og merkingen i en av toppene jeg kjøpte meg i Kina. På beste ChinEnglish står det «Kesittered trademark, I stabthned 1991». Sjarm!

Pinup-mønster på en favorittveske, nye venner i kjøkkenskapet og utsikt over en øl på rockabilly-bar.

I dag har jeg ligget og lest på takterrassen i det fine været, så det gjør meg ingenting at det nå har begynt å regne igjen. Jeg gruer meg til i morgen og har gjort det lenge, men jeg er glad for å tilbringe disse dagene i Oslo. Tenk at det har gått et år.

Fortsatt god helg, alle sammen!

Sommerregn

La oss sette stemningen, som et eksperiment!

Klikk på spilleren for å høre lyden av sommerregnet på balkongen. Jeg kunne ikke annet enn fiske frem opptakeren, nemlig.

Et lite minutt med tett og tungt regn, mumlingen fra noens vaskemaskin, plasking fra de oversvømte takrennene og ringlingen av ekstra store regndråper som treffer gelenderet.

Det er på dager som disse, når himmelen er grå og luftfuktigheten gjør håret totalt uregjerlig og vannet trenger gjennom paraplyen hvis man sniker seg ut, at det er viktig å kunne kose seg innendørs. Man kan slå opp dører og vinduer og slippe den fine lyden inn, og man kan tenne lys, og man kan sette seg i en god stol og lese i en god bok. Eventuelt kan man spille nostalgiske dataspill eller se en film man har sett tretten ganger tidligere, men som fortsatt får en til å le. Ikke minst bør man følge regnværsreglene og drikke kakao, eller aller helst varm sjokolade, hvis man har lyst til å lage den fra bunnen. Da må man kanskje løpe bort på butikken, med en fuktig femtilapp i den ene jakkelommen, og skaffe en melkekartong til. Det lukter friskt ute, av vann og våt jord, hvis man tar seg tid til å trekke inn duften før en bil raser forbi og lager flekker på skjørtet. Det har dukket opp flere blomster siden sist, en hel eng, som man også rekker å registrere før regnet finner veien ned i nakken.

Jeg jobber på datamaskinen, med trommingen fra balkongen som et lydteppe i bakgrunnen, og tar jevnlige pauser.  Kullsvart kaffe og krydret te passer på dager som disse – man kan jo ikke drikke bare flytende sjokolade, sånn i lengden – og jeg har blomster på bordet og fransk ost i kjøleskapet. Myke, mørke sjokoladekjeks (nå er det tilbud på dem hos 7/11, i hvert fall her i hovedstaden!) og blanke kirsebær inviterer til livsnyteri.

Det er like lyst og like mørkt ute hele dagen, så timene flyter i hverandre, og plutselig er det tid for å legge seg. Så avslutter man én sommerdag, og ser frem til den neste. Meterologene mener det blir vått i morgen også, og dagen etter, og trolig også dagen etter den.

Sommer er det uansett. Det er varmt ute, så man kan putte bare ben rett i støvlene.

Jeg omfavner sommerregnet.