Så var den her. Datoen som aldri blir den samme, ett år etter.
Bare én topp og én type blomst duger på denne dagen.
Alt godt til de etterlatte.
Jeg skrev noen innlegg om terroren i fjor, på den forrige bloggen. Om hvordan det var å være i sentrum da bomben sprang, før vi visste hvordan det skulle utvikle seg videre (her). Om tankene og tårene som kom da det gikk opp for oss hva som egentlig hadde skjedd (her). Om hvordan jeg relaterte til ungdommene på Utøya og hvordan den horrible helgen kunne oppsummeres (her). Jeg hadde tenkt å begrense meg til de tre innleggene, men det dukket likevel opp en og annen trist oppdatering utover sommeren 2011 – det skulle bare mangle. Jeg sørget lenge. Det føles uvirkelig å lese mine egne ord på nytt i dag.
Jeg holder meg unna minnesendinger og sånt, for jeg har nok med meg selv på slike dager. Jeg har tatt det rolig og hatt det hyggelig hittil, selv om jeg gråter litt innimellom. Jeg har spist kosefrokost med speilegg og scones, og drukket kaffe fra Mummikopp med et kakestykke til, og klemt mye på Jonasflotte. I kveld skal jeg på minnekonsert på Rådhusplassen – ikke nødvendigvis fordi jeg har veldig lyst til å være der, men fordi jeg ikke har lyst til å ikke være der, om det i det hele tatt gir mening. Vi står sammen nå som vi gjorde da.
Ha en god dag etter forholdene! Ta vare på hverandre!
Et dryss kanel 
Klemmer til deg på denne vanskelige dagen…. <3
LikerLiker
Sukk. Jeg sitter på jobb og prøver å være så hyggelig som mulig mot gjestene, men streamer NRK i bakgrunnen. Vanskelig, men det er det jeg trenger. Heldigvis har jeg også noen tente lys her jeg sitter, og får fine kommentarer på det av enkelte av de norske turistene. Takk for at du skriver så fint om slike vanskelige ting! Håper minnekonserten blir en aller mest positiv opplevelse, Synne :)
LikerLiker
Utrolig spesielt å lese innleggene dine for et år siden. Jeg er glad jeg gjorde det igjen. Det er som noe av det uskyldige, forsvarsløse og naive ble borte den dagen. Jeg har tent lys og hørt på radioen i nesten hele dag. Til slutt orket jeg ikke mer og måtte ut og gå en tur. Blir så opprørt og matt samtidig.
Ta vare på deg selv! Klem
LikerLiker
gripe hender til snappe ut hender , er her en» métaphisik» til naer mennesker:her , er veien i tenkning og oppfatte folsomhet. ikke stoppe»seg selv» makt, for a overskride seg selv.. bruno
LikerLiker
After all, there is optimism in your message! They talked about the concert here in France … and I just watched the Bruce S part (YouTube).
LikerLiker
Takk for gode ord og tanker, alle sammen! Det var godt å være på Rådhusplassen og føle at folk fortsatt står sammen, og godt å fokusere på det positive oppi det hele. Klemmer til dere!
LikerLiker