Dette har jeg gledet meg til, dere. Endelig kan jeg dele noe som jeg har hatt lyst til å fortelle lenge. Som jeg har nevnt her inne tidligere, så har dette vært en spesielt stressende vår, og det er det flere grunner til, men det finnes én hovedårsak. Jonasflotte og jeg har nemlig jobbet med noe bak kulissene i mer enn seks måneder, noe som vi har tenkt på i flere år. Endelig kan vi sette en stor, ny og spennende plan ut i livet!
Her skal dere få noen hint:
Nå er vi klare for vårt neste krumspring, et nytt årsopphold i utlandet. Nå skal vi ut på eventyr igjen, og i august flytter vi til München!
Jeg er så spent og så klar. For kontinental sjarm, for fargerike vindusskodder og bugnende blomsterkasser, for vaiende flagg og vimpler i Bayerns blått og hvitt, for et skikkelig miljøskifte.
Hvorfor flytter vi, spør du? Hvorfor ikke, sier jeg! Vi har snakket lenge om et nytt år utenlands, og vi stortrivdes i München da vi var der på besøk for noen år siden. Nå har vi funnet en leilighet der, og så har vi funnet leietagere som skal bo her mens vi er borte. Selv kan jeg jo frilanse hvor som helst, og Jonasflotte har skaffet seg studiepermisjon fra jobben sin, så han tar et år med nettstudier, og så håper vi begge å kunne lære en del tysk. Resten av tida skal brukes på utforskning og livsnyteri, hoho!
Jeg ser sånn fram til det bayerske dagliglivet. Til å kjøpe fersk brezel hos bakeren. Til å oppleve stemningen under oktoberfest. Til å se alpene i høstfarger. Til å besøke de verdenskjente tyske julemarkedene – det finnes tjue stykker bare i München! Til å drikke glüwein og spise stollen, og til å skåle i sekt for det nye året. Til å sitte ved peisen på ei kneipe på kalde vinterdager. Til alskens oppdagelsesferder, både i vår egen by og i andre deler av Tyskland. Til å finne de beste uteserveringene når sola så smått begynner å varme igjen i februar. Til å fråtse i hvit spargel når den sesongen starter. Til å glede meg over vårblomster som ikke vokser her til lands. Til å bade i Isar-elva når sommeren kommer tilbake. Til et år med hverdager der det ordinære føles ekstraordinært.
Det blir riktignok ikke bare sus og dus, det blir også hardt arbeid og språkforvirring og savn. Det blir frustrasjon over manglende ordforråd og sviktende forståelse, over forvirrende regler og tungrodd byråkrati, over ugunstige valutakurser, over ting man går glipp av her og ting man ikke får tak i der, over at det tar tid å bli kjent med folk på et nytt sted, over at man har valgt å utsette seg selv for dette igjen, helt frivillig. Det blir en utfordring, en læringsprosess, noe vi vokser på. Samtidig kommer det til å være så veldig verdt det. Store omveltninger og tilpasninger gir stor mestringsfølelse. Slikt er ordentlig sunt, mener jeg.
Jeg gleder meg sånn. Til å gjøre nok en drøm til virkelighet. Til den aldeles unike, rent berusende følelsen man får av å bygge opp en tilværelse fra bunnen av, på et helt annet sted, og så plutselig en dag kjenne at man hører til der, at man er hjemme. Til å tilegne meg en ny, stor, eventyrlig erfaring sammen med ektemannen min.
Så heldige vi er som kan gjøre dette, og så modige vi er som tør å gjøre det, og så flinke vi er som får det til å skje, og så glad jeg er for å kunne dele denne store nyheten med dere.
Om to måneder bor jeg i et annet land igjen, sammen med han jeg liker aller best! Hurra for alt sammen!
– – – – –
In other words: We are ready for a change, for a challenge, for a new year abroad. In August my husband and I are moving to Munich, and I am so excited!
For an English version, please use the translation widget.
