Kategoriarkiv: Culture

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

Selv takk

Postet den av

Jeg tror de fleste vet at det franske ordet merci betyr «takk», men det er også navnet på en kjent parisisk forretning. Dette stedet ligger ikke langt unna min del av byen (jeg kan gå dit på under en halvtime, og det er ingenting i Paris-sammenheng!), og det er nevnt på alle blogger og i alle bøker, så jeg gledet meg til å utforske det nærmere. Jeg visste ikke helt hva slags butikk det var, og det er heller ikke så lett å si i ettertid, for her selges omtrent alt du kan tenke deg. Jeg vet riktignok ikke om man kan kjøpe Merci-bilen, som er blitt varemerket deres og som passer på inngangen. For en sjarmør!

Lokalene er luftige og har tre etasjer, og man finner morsomme detaljer og fine farger over alt.

Jeg fant en supersøt tegneseriestol om jeg helst ville ha med meg hjem, men som jeg ikke har hverken plass eller råd til. Merci kan ha ganske stive priser, men jeg synes gjerne at det er spennende å kikke likevel, særlig på sånt som denne!

Merci har også ikke mindre enn tre tilhørende spisesteder. Sånt liker jeg! Greit å kunne ta handlepauser og få i seg litt næring, hoho. Det ligger én kafé på den ene siden, med filmtema…

(det var her jeg tok en kopp med Johanne, Johanne og Julie, og det gikk Audrey-film på veggen!)

…og en annen kafé på den andre siden, som er stappfull av bøker…

…og en restaurant i kjelleren i tillegg.

Når man kan se på fine ting på et stilig sted som dessuten lukter av kaffe og bakst, da blir jeg glad.

Jeg gikk fra Merci med en papirpose, men jeg kan ikke vise frem innholdet, for det er en gave til han jeg liker aller best. Han hadde nemlig bursdag i går, og i morgen formiddag kommer han hit til meg! Jeg kan nesten ikke vente.

God helg! Det fortjener dere, hver og én!

——-

In other words: I visited Merci, a Parisian department store which is always mentioned on blogs and in guide books. It is found not far from my home (a thirty minute walk is nothing in this city!) and they sell all kinds of things. There is a cute car which guards the entrance, and there are three floors to explore, with lots of fun, colourful details everywhere. I found a delightful cartoon chair! Also, Merci has two cafés (one with a film theme where they show Audrey Hepburn classics on the wall, and one which is full of books) and a restaurant. I love looking at pretty things in places like this, where the smell of fresh coffee is in the air! I left with a paper bag which contains a present for my favourite person. His birthday was yesterday, you see, and tomorrow he comes to visit me. Have a nice weekend, everyone! I know I will!

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!

Kunsten å være syk

Postet den av

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt privilegert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!

Turist-o-rama, andre del

Postet den av

Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!